Prop. 10 L (2019–2020)

Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2019)

Til innholdsfortegnelse

6 Heving av botidskravet for rett til visse trygdeytelser

6.1 Innledning

Medlemskap i folketrygden er et grunnvilkår for rett til folketrygdens ytelser. Det er imidlertid ikke i alle tilfeller tilstrekkelig å være medlem i folketrygden. Man må for å få rett til ytelser også fylle de aktuelle ytelsesspesifikke vilkårene, herunder eventuelle botidskrav, altså krav om en viss opptjeningsperiode.

Departementet foreslår å heve botidskravet for rett til alderspensjon, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, ytelser til tidligere familiepleier og stønad til enslig mor eller far fra tre til fem år.

6.2 Gjeldende rett

De av folketrygdens ytelser som det oppstilles botidskrav for i dag, har alle krav om tre års botid. Dette gjelder arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, stønad til enslig mor eller far, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon og alderspensjon, jf. hhv. folketrygdloven §§ 11-2, 12-2, 15-2, 16-2, 17-3, 18-2, 19-2 og 20-10.

6.3 Vurderinger og forslag

Trygdesystemet bør innrettes slik at det stimulerer innvandrere til arbeid og aktivitet, da dette er viktig for integreringen. Med dagens botidskrav på tre år, vil personer med relativt kort botid i Norge kunne få relativt generøse og varige ytelser. Det kan ta tid å opparbeide seg kompetanse og/eller tilknytning til det ordinære arbeidsmarkedet for personer som flytter til Norge. Kombinasjonen kort botid og lav kompetanse kan gi insentiver til å forsøke å få rett til en trygdeytelse før alle muligheter til å komme seg i arbeid er uttømt.

Det er fornuftig at vilkårene for rett til trygdeytelser ikke er lempeligere i Norge enn i andre, sammenlignbare land.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at botidskravet for de aktuelle ytelsene heves fra tre til fem år.

De foreslåtte endringene ble lagt frem for Stortinget våren 2017, jf. Prop. 85 L (2016–2017). Ved Stortingets behandling 8. juli 2017 oppnådde ikke forslagene flertall. Det ble imidlertid vedtatt å innføre et botidskrav på fem år for rett til kontantstøtte.

Departementet viser til Prop. 85 L (2016–2017) for en nærmere omtale av forslaget, og til lovforslaget, folketrygdloven §§ 11-2, 12-2, 15-2, 16-2, 17-3, 18-2, 19-2 og 20-10

6.4 Ikraftsetting. Overgangsbestemmelser

Se kapittel 7.4.

6.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Anslagene i punktet her forutsetter at særreglene for flyktninger samtidig oppheves. Dersom botidskravene hadde blitt hevet uten at disse særreglene fjernes, ville hevingen bare fått betydning for personer som ikke er flyktninger, og da i stor utstrekning bare for personer som ikke kan påberope seg en av de trygdeavtalene Norge er bundet av.

Det vil ta flere år før man får full effekt av å skjerpe botidskravene. Arbeids- og velferdsdirektoratet antar at den fulle effekten for de fleste av ytelsene først vil ha inntruffet i 2060. Tiltaket er anslått å ha en førsteårseffekt som gir en innsparing på om lag 5 millioner kroner, dersom ikrafttredelse 1. oktober legges til grunn og forutsatt at de særskilte bestemmelsene for flyktninger ikke videreføres. Grove anslag viser at ved full effekt i 2060 vil tiltaket kunne gi en innsparing på om lag 440 millioner kroner.

Det er stor usikkerhet knyttet til spørsmålet om hvordan utbetalingene av økonomisk sosialhjelp vil påvirkes av tiltakene. Hvorvidt tiltakene vil medføre høyere utbetaling av økonomisk sosialhjelp, vil avhenge av om de berørte stønadsmottakerne har andre inntekter og av om de har en ektefelle eller samboer som er i arbeid eller har andre inntekter.

Økte botidskrav for alderspensjon og uføretrygd antas i liten eller ingen grad å medføre merutgifter til økonomisk sosialhjelp. Årsaken er at de som blir rammet i stor grad vil få supplerende stønad som sikkerhetsnett i stedet.

For stønad til enslige foreldre, og til dels også arbeidsavklaringspenger, kan tiltakene over tid ventes å gi økte kostnader til økonomisk sosialhjelp i kommunene. Arbeids- og sosialdepartementet har derfor, sammen med Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samarbeidet med kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon, KS, for å se nærmere på konsekvensene for kommunesektoren med hensyn til tiltakene for disse ytelsene, jf. nærmere omtale i Prop. 85 L (2016–2017).

For de øvrige ytelsene antas det at merutgiftene til økonomisk sosialhjelp vil bli beskjedne.

Regjeringen vil i forbindelse med Statsbudsjettet 2021 komme tilbake til Stortinget med anslag på merutgifter i kommunene som følge av tiltakene, og forslag til eventuell kompensasjon.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har uttalt at tiltaket i seg selv ikke vil føre til merarbeid for Arbeids- og velferdsetaten, ut over nødvendige endringer i rutiner, rundskriv, vedtaksbrev mv. Endringen vil medføre behov for justeringer i IKT-systemene.

Til dokumentets forside