Prop. 10 L (2019–2020)

Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2019)

Til innholdsfortegnelse

2 Opphør av visse formål med grunnstønadsordningen

2.1 Innledning

Det kan tilstås grunnstønad til medlem som etter hensiktsmessig behandling fortsatt har varig sykdom, skade eller lyte, og som derfor har nødvendige ekstrautgifter. Det foreslås å oppheve rett til grunnstønad for støtte til teksttelefon og i særlige tilfeller til vanlig telefon etter folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav d, for nye tilfeller. Departementet foreslår også, i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet, å fjerne rett til grunnstønad ved bruk av proteser, støttebandasje o.l., jf. folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav e. Endringen vil medføre at utgifter til anskaffelse av støttestrømper/bandasjer ikke lenger dekkes etter denne bestemmelsen. Noen av utgiftene vil bli dekket av § 6-3 første ledd bokstav g som følge av slitasje på klær og sengetøy. Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for behandlingshjelpemidler. Avgrensingen av grunnstønadens område mot behandlingshjelpemidler innebærer at grunnstønad ikke skal gjelde for hjelpemidler som brukes til behandling. Forslaget om å fjerne grunnstønad til anskaffelse av kompresjonsstrømper/støttebandasjer vil dermed samsvare med dette prinsippet.

2.2 Gjeldende rett

Stønad til drift av telefon, folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav d

Grunnstønad kan ytes til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter til teksttelefon og i særlige tilfeller til vanlig telefon, jf. folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav d. Stønad til drift av telefon, herunder vanlig telefon, mobiltelefon og teksttelefon, er i praksis avviklet, dvs. at det ikke lenger gis stønad til drift av mobiltelefon og teksttelefon for nye tilfeller. Stønad til drift av vanlig telefon er i praksis også bortfalt, men det finnes en meget snever unntaksregel for fortsatt å kunne tilstå dette. Stønad til drift av vanlig telefon tilstås fra 1. januar 2000 bare i særlige tilfeller. Særlige tilfeller vurderes strengt. Dette innebærer at stønaden bare innvilges i tilfeller der en bruker både er særlig avhengig av telefon for å kunne kommunisere med omverdenen og har dårlig økonomi. Stønad til drift av mobiltelefon ble avviklet i 2001. I praksis er det ingen utgifter som dekkes i dag som ikke alle har. Brukere som er tilstått stønad til vanlig telefon (fasttelefon) i særlige tilfeller kan ha ekstrautgifter knyttet til denne. De aller fleste brukere har imidlertid i dag mobiltelefon, som gjør at det da ikke vil være nødvendig med fasttelefon (vanlig telefon).

Teksttelefon er et hjelpemiddel personer som er døve/hørselshemmede kan få låne fra hjelpemiddelsentralene. Det produseres ikke lenger teksttelefoner, men det foretas fortsatt noe reparasjon av de få som finnes. Denne brukergruppen kommuniserer med hverandre på en annen måte i dag. De døve kommuniserer seg imellom f.eks. via Skype. De kommuniserer med andre via SMS, e-post m.m. Antallet brukere av teksttelefon har dermed gått ned de siste årene. De fleste brukere er eldre som har mistet hørsel i godt voksen alder og ikke bruker tegnspråk. Skype o.l. er derfor ikke aktuelt for denne gruppen. Stønad til teksttelefon skal dekke nødvendige ekstrautgifter knyttet til denne. Dette vil kunne omfatte løpende driftsutgifter både til abonnement og vedlikehold. For å kunne bruke teksttelefon må man enten være tilknyttet mobil eller PC. En kan legge til grunn at tilnærmet alle har internettilgang i dag. En prissjekk som Arbeids- og velferdsdirektoratet har utført, tyder på at prisene knyttet til abonnement for teksttelefon (mobilabonnement eller internettilgang knyttet til PC) og vanlig telefon (abonnement av fasttelefon) er tilnærmet like.

Stønad til bruk av proteser, støttebandasjer o.l., folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav e

Grunnstønad kan ytes til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter ved bruk av proteser, støttebandasjer o.l., jf. folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav e. § 6-3 første ledd bokstav e praktiseres slik at den i enkelte tilfeller også kan dekke anskaffelser av støttestrømper/-bandasjer.

I dag gis det grunnstønad etter bokstav e til anskaffelser av støttestrømper/-bandasjer knyttet til posttrombotisk syndrom og senskade etter polio. Anskaffelser knyttet til lymfødembehandling har ikke blitt dekket på flere år. Det har ikke vært nye tilfeller av polio de siste årene.

De regionale helseforetakene har ansvar for spesialisthelsetjenester til befolkningen, herunder behandlingshjelpemidler dersom dette er nødvendig som en del av et aktivt medisinsk behandlingsopplegg som tilbys av spesialisthelsetjenesten. Behandlingshjelpemidler som for eksempel kompresjonsplagg, er medisinsk utstyr og forbruksmateriell som benyttes utenfor sykehus, oftest i hjemmet. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å låne ut behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell.

Grunnstønad etter § 6-3 første ledd bokstav g dekker utgifter til ekstraordinær slitasje på klær eller sengetøy, enten som følge av uvanlig ofte vasking eller at selve bruken medfører ekstra slitasje.

I følge tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet var det totalt antall 179 nye saker i 2018 registrert etter bokstav e. I 2017 var det 155 nye saker, og i 2016 157 nye saker. Det er ut fra tilgjengelig informasjon ikke mulig å få ut statistikk over antall saker etter bokstav e som gjelder støttestrømper/-bandasjer til personer med posttrombotisk syndrom.

2.3 Vurderinger og forslag

Departementet mener at stønad til drift av telefon bør avvikles på grunn av den teknologiske utviklingen. I 2017 er det kun registrert ett nytt tilfelle med stønad til telefon som hovedformål.

Det foreslås imidlertid at stønaden ikke avvikles for løpende/eksisterende tilfeller, all den tid dette er personer, i hovedsak eldre, som rent faktisk har denne utgiften og som neppe i særlig grad vil orientere seg mot andre kommunikasjonsplattformer.

Departementet foreslår at grunnstønad til drift av teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon avvikles for nye tilfeller.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått at antallet av nye saker knyttet til posttrombotisk syndrom er svært lite, under fem saker per år. Det store flertallet av slike saker, får imidlertid dekket sine utgifter over folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav g, dvs. slitasje på klær, sko og sengetøy. Det er hensiktsmessig å samle alle ekstrautgifter som følge av slitasje på klær, sko og sengetøy under § 6-3 første ledd bokstav g. En oppheving av bokstav e for nye tilfeller vil medføre at utgifter til anskaffelse av støttestrømper/bandasjer ikke lenger dekkes av grunnstønad. Dette innebærer at de fleste av brukerne fortsatt vil kunne søke om grunnstønad, men i stedet etter § 6-3 første ledd bokstav g. Folketrygdens område, herunder bestemmelsene om grunnstønad i § 6-3, er blant annet avgrenset mot behandlingshjelpemidler (spesialisthelsetjenesteloven). Dette innebærer at grunnstønad ikke skal gjelde for hjelpemidler som brukes til behandling. Forslaget om å fjerne grunnstønad til anskaffelse av kompresjonsstrømper/støttebandasjer vil samsvare med dette prinsippet.

Departementet foreslår på bakgrunn av dette at § 6-3 første ledd bokstav e fjernes for nye tilfeller slik at det ikke lenger gis stønad i folketrygden til bruk av proteser, støttebandasjer og lignende, og at endringen trer i kraft 1. januar 2020.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 6-3.

2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Ettersom det er veldig få tilfeller av grunnstønad etter formål bokstav d (i 2017 er det kun registrert ett nytt tilfelle med stønad til telefon som hovedformål), anslås det ikke å være noen innsparingseffekt som følge av dette. Tiltaket har dermed en anslått budsjetteffekt på om lag 0 kroner i 2020.

Både mindreutgifter i folketrygden og merutgifter i spesialisthelsetjenesten av en fjerning av bokstav e antas å være minimale. Tiltaket vil trolig ikke ha netto innsparing av betydning, men vil rydde i ansvarsforholdet mellom Arbeids- og velferdsetaten og spesialisthelsetjenesten. Å oppheve bokstav e vil derfor ikke ha særlig materiell betydning. I og med at de fleste tilfellene under e gjelder klesslitasje, vil mindreutgiftene ved opphør av formålet medføre tilsvarende merutgifter under formål g. Antallet saker som gjelder støttestrømper/-bandasjer til personer med posttrombotisk syndrom er svært lite, og eventuelle mindreutgifter til støttestrømper/-bandasjer i folketrygden vil i utgangspunktet oppveies av merutgifter i spesialisthelsetjenesten, dvs. at det kan legges til grunn at endringen i sum medfører uendrede kostnader.

Til dokumentets forside