Prop. 10 L (2019–2020)

Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2019)

Til innholdsfortegnelse

9 Endringer i trygderettsloven

9.1 Innledning

Trygderetten har siden 1997 hatt tre ledernivåer – leder, nestleder og avdelingsleder. Nestleder har også fungert som avdelingsleder. Utover å være avdelingsleder, har nestleder ikke hatt andre funksjoner enn å være leders stedfortreder. Organiseringen er modellert etter de ordinære domstoler, nærmere bestemt Oslo tingrett. Oslo tingrett avviklet nestlederordningen for mange år siden.

Departementet foreslår å ta ut bestemmelsen i § 3 om at Trygderetten skal ha en nestleder fra loven.

Departementet mener at Trygderettens organisering bør være opp til Trygderetten selv å bestemme, herunder hvor mange avdelinger det bør være.

Departementet foreslår å ta ut bestemmelsen i § 4 om at Kongen kan bestemme at Trygderetten skal deles i avdelinger.

Trygderetten vil i nærmeste framtid gå over fra papirbasert saksbehandling til elektronisk saksbehandling. Det er i dag flere bestemmelser hvor det forutsettes at dokumenter undertegnes på papir. Som eksempel kan nevnes lovens § 11, tredje ledd hvor det står «Erklæringen om anke må være underskrevet» og til lovens § 22 andre ledd hvor det bestemmes at «En kjennelse er avsagt når den er underskrevet av rettens medlemmer».

Det er derfor behov for å ta inn en bestemmelse om digital signatur i trygderettsloven. Når det gjelder ordet «underskrevet» i denne sammenheng, vises det til forarbeidene til lovendring på bakgrunn av tilsvarende problemstilling i domstolsloven, Prop. 62 L (2017–2018) hvorfra det siteres:

«Ettersom det ikke uttrykkelig er åpnet for elektroniske disposisjoner i prosesslovgivningen, gir ikke e-signaturloven § 6 adgang til å anvende elektronisk signatur i kommunikasjon med og i domstolene. Prosesslovgivningens krav til underskrift, slik disse kravene er formulert i dag, må gjennomgående tolkes som krav til signatur på papir påført for hånd».

Domstolsloven § 197 a ble på denne bakgrunn endret ved lov 22. juni 2018 med ikrafttredelse 1. september 2018.

9.2 Gjeldende rett

Det fremgår av trygderettsloven § 3 at Trygderetten skal ha en leder og en nestleder.

Det fremgår av § 4 at Kongen kan bestemme at Trygderetten kan deles i avdelinger. Ved kongelig resolusjon (1. november 1996 nr. 102) er denne myndigheten delegert til departementet. Spørsmålet om hvordan Trygderetten skal organiseres, herunder hvor mange avdelinger det skal være, er således lagt til departementet.

I dag inneholder trygderettsloven flere bestemmelser hvor dokumenter må undertegnes på papir, jf. § 11 hvor det står «Erklæringen om anke må være underskrevet» og § 22 hvor det står at «En kjennelse er avsagt når den er underskrevet av rettens medlemmer». Dette er til hinder for en heldigital saksbehandling.

9.3 Vurderinger og forslag

Trygderettens organisering er som det fremgår ovenfor modellert etter de ordinære domstoler. Dagens organisering med en leder, en nestleder og avdelingsledere har ikke vært endret siden 1997. Så vidt departementet kjenner til, har ingen av de større tingrettene nestleder i dag.

Departementet mener at spørsmålet om hvordan Trygderetten skal være organisert i større grad bør være opptil Trygderetten selv å bestemme. Det er etter vår vurdering ikke hensiktsmessig at departementet er gitt myndigheten til å bestemme hvor mange avdelinger Trygderetten skal ha.

Det foreslås på denne bakgrunn at lovfestingen av at Trygderetten skal ha en nestleder tas ut av § 3. Videre foreslås det at hjemmelen til å bestemme at Trygderetten skal deles i avdelinger tas ut av § 4.

Underskrift på papir påført for hånd er til hinder for en heldigital saksbehandling. Domstolsloven § 197 a ble på denne bakgrunn endret ved lov 22. juni 2018. Tilsvarende gjelder øvrige domstoler. § 197 a annet ledd lyder nå: «Kreves det med hjemmel i lov underskrift på dokumenter som skal kommuniseres elektronisk, er elektronisk signering likestilt med underskrift når den tekniske løsningen som benyttes sikrer notoritet for signaturen. Det samme gjelder der det med hjemmel i lov kreves underskrift på rettens skriftlige avgjørelser.»

Arbeids- og sosialdepartementet har vurdert forskjellige lovtekniske måter for å innarbeide en tilsvarende hjemmel for Trygderetten til elektronisk signatur av kjennelser, ankeerklæringer mv. Etter departementets vurdering er den beste løsningen å ta inn hele teksten inn i trygderettsloven i stedet for en eller flere henvisninger til domstolsloven, for å være uavhengig av eventuelle senere endringer i domstolsloven. For rettsanvender vil det også være bedre å finne alt i en lov framfor å måtte søke i flere lover. Dette er spesielt viktig i en lov som også leses av medlemmer i folketrygden uten juridisk eller annen form for spesialkompetanse.

Departementet mener at den mest oversiktlige, enkleste og beste løsningen er at en tilsvarende ordlyd som i dag er inntatt i domstolsloven § 197 a annet ledd tas inn som et nytt fjerde ledd i trygderettsloven § 31 Melding om kjennelse mv. Meningsinnholdet i trygderettslovens bestemmelser skal, så langt det passer, være det samme.

Departementet foreslår at de tre endringene trer i kraft 1. januar 2020.

Departementet viser til lovforslaget, trygderettsloven §§ 3, 4 og 31.

9.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene har ytterst begrensede økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget om elektronisk signatur vil kunne føre til bedre saksbehandling for Trygderetten, og kan på sikt gi reduserte utgifter.

Til dokumentets forside