10 Billedkunst som ikke er vernet av opphavsrett

10.1 Gjeldende rett

Åndsverkloven har ingen særskilt regulering av vern for eksemplarfremstillinger av billedkunstverk som har falt i det fri etter loven.

Åndsverk er «litterære eller kunstneriske verk av enhver art, som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats», jf. § 2 andre ledd. At åndsverk skal være uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats, omtales som kravet til «verkshøyde». Fotografiske verk og «malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst» er eksempler på åndsverk, jf. § 2 andre ledd bokstav f og g.

Opphaver har enerett til eksemplarfremstilling av verket, jf. § 3, jf. § 2. Eksemplarfremstillingsbegrepet skal tolkes vidt. Det foreligger en eksemplarfremstilling uavhengig av på hvilken måte eller i hvilken form dette skjer, blant annet direkte, indirekte, hel eller delvis. Eksemplarfremstilling omfatter også overføring av verket til innretninger som kan gjengi det, jf. Prop. 104 L (2016–2017) side 34.

Et åndsverk er i utgangspunktet vernet i 70 år etter utløpet av opphavers dødsår, jf. § 11 bokstav a. Når vernetiden er utløpt, har verket falt i det fri, og det kan brukes fritt. De ideelle rettighetene i § 5 kan likevel gjøres gjeldende, jf. § 108. Vernetiden for nærstående rettigheter fremgår av de enkelte bestemmelsene i kapittel 2.

Hvorvidt en eksemplarfremstilling av et åndsverk som har falt i det fri, skal ha vern, beror på om eksemplarfremstillingen gir uttrykk for ny original og individuell skapende åndsinnsats, jf. § 6, jf. § 2. Det gir ikke opphavsrett å reprodusere noe eller gjengi noe andre har laget, jf. Prop. 104 L (2016–2017) side 26.

I § 23 er det gitt en nærstående rettighet til frembringere av fotografiske bilder som supplerer vernet for fotografiske verk. Beskyttelsen følger tekniske kriterier og forutsetter ikke oppfyllelse av noe originalitetskrav. Med fotografisk bilde menes bilde frembrakt ved bruk av kamera eller ved annen teknikk som kan likestilles med fotografering, jf. § 23 første ledd.

10.2 Digitalmarkedsdirektivet

Artikkel 14 fastsetter at når vernetiden for et billedkunstverk er utløpt, skal alt materiale som følger av eksemplarfremstilling av dette verket, ikke være omfattet av opphavsrett eller nærstående rettigheter. Dette gjelder med mindre materialet fra eksemplarfremstillingen er originalt i den forstand at det er opphaverens egen intellektuelle frembringelse.

Det fremgår av fortalen punkt 53 at et verk har falt i det fri når vernetiden er utløpt og opphavsrettighetene til verket opphører. Spredning av tro eksemplarfremstillinger av billedkunstverk som har falt i det fri, bidrar til tilgang til og fremme av kultur samt tilgang til kulturarv.

Ifølge fortalen anses opphavsrettslig vern av slike eksemplarfremstillinger i det digitale miljøet som uforenelig med utløpet av den opphavsrettslige vernetiden for det avbildede verket. Forskjeller i nasjonal regulering av vernet for slike eksemplarfremstillinger skaper rettslig usikkerhet og påvirker muligheten for spredning over landegrensene av billedkunst som har falt i det fri. Visse eksemplarfremstillinger av billedkunst som har falt i det fri, bør derfor ikke være vernet av opphavsrett eller nærstående rettigheter. Dette skal imidlertid ikke være til hinder for at kulturarvinstitusjoner selger eksemplarfremstillinger av slik billedkunst, for eksempel postkort.

10.3 Andre nordiske land

I Danmark er artikkel 14 gjennomført i ophavsretsloven § 70 om enerett for fotografiske bilder. Det er tatt inn et nytt fjerde ledd i bestemmelsen som fastslår at eneretten til fotografiske bilder ikke skal gjelde hvis hovedmotivet er et billedkunstverk hvor vernetiden er utløpt. Ifølge forarbeidene (Lovforslag nr. L 125 (2022–23) side 29–30) vil fotografi med verkshøyde nyte ordinært vern etter ophavsretsloven § 1 også når de gjengir billedkunstverk hvor vernetiden er utløpt. Billedkunstverk er med i eksemplifiseringen av beskyttede verk i § 1. Forarbeidene nevner malerier, tegninger, skulpturer mv. som eksempler på billedkunstverk.

I Sverige er artikkel 14 gjennomført ved en endring i upphovsrättslagen 49 a § om enerett for fotografiske bilder. Her er det tatt inn en bestemmelse som fastslår at eneretten ikke skal gjelde for fotografiske bilder hvor hovedmotivet er et kunstverk med utløpt vernetid. Det fremgår av forarbeidene (Prop. 2021/22:278 side 86–87) at begrepet «bildkonst» anses å omfatte fotografier, malerier, skulpturer, grafikk, gjenstander som mynter og medaljer i relieff, samt tekstiltrykk, vevde verk og mosaikkverk som glass og keramikkarbeider som kan betraktes som billedkunstverk. I tillegg omfatter bestemmelsen bygningskunst og brukskunst.

I Finland er artikkel 14 gjennomført i upphovsrättslagen 49 a § om enerett for fotografiske bilder. I bestemmelsen er det lagt til et nytt fjerde ledd som fastslår at eneretten ikke gjelder for fotografier av billedkunstverk hvor vernetiden er utløpt. Som billedkunstverk skal ifølge forarbeidene (RP 43/2022 rd side 108–109) minst regnes fotografiske verk, malerier, skulpturer, grafiske verk og relieffer som medaljer og mynter, samt tekstiltrykk, vevde verk og mosaikkverk som glass og keramikkarbeider som kan betraktes som billedkunstverk.

10.4 Høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å gjennomføre artikkel 14 i femte ledd i åndsverkloven § 23 om fotografiske bilder. Den nye bestemmelsen begrenser eneretten til fotografiske bilder, slik at en fotograf ikke kan få rettigheter knyttet til fotografier som utelukkende gjengir billedkunst som har falt i det fri. Videre redegjorde departementet for begrepet «billedkunstverk», og viste til at begrepet i denne sammenhengen minst bør dekke oppregningen i § 59. I lovteksten ble det foreslått å benytte betegnelsen «ren avbildning», istedenfor «tro eksemplarfremstilling», som benyttes i direktivets fortale. Departementet la til grunn at «ren avbildning» innebærer at billedkunstverket må være hovedmotivet for eksemplarfremstillingen, og at formålet må være å gjengi billedkunstverket. Bestemmelsen omfatter ikke tilfeller der billedkunstverket utgjør en underordnet eller tilfeldig del av motivet.

I tillegg ba departementet om høringsinstansenes syn på om vernet for fotografiske bilder bør begrenses mer generelt, slik at rene avbildninger av alle former for åndsverk som har falt i det fri, unntas vern etter loven.

10.5 Høringen

Advokatforeningen, Kunstnernettverket (med støtte fra Grafill, Norsk Jazzforum og Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU)), Norsk Bibliotekforening, Norsk Redaktørforening og NRK støtter departementets forslag om å gjennomføre artikkel 14 i § 23 om enerett til fotografiske bilder. Norsk Redaktørforening viser til at forslaget også vil bidra til at de redaktørstyrte mediene i større grad kan formidle kunnskap om billedkunstverk og bruke dem i ulike sammenhenger.

Advokatforeningen støtter også departementets vurdering av hvilke verk som naturlig faller inn under begrepet «billedkunstverk» i artikkel 14, samtidig som de viser til at det nærmere innholdet i begrepet må avklares av EU-domstolen.

BONO og Norges Fotografforbund understreker i sine uttalelser at det er viktig at artikkel 14 ikke gjennomføres slik at unntaket blir vanskelig å håndtere i praksis, noe som vil kunne medføre en risiko for at fotografers vern svekkes unødvendig. Videre har BONO merknader til departementets tolkning av begrepet «ren avbildning».

BONO og Norges Fotografforbund mener også at bestemmelsen må avgrenses mot avfotografering av tredimensjonale verk, og at § 2 andre ledd bokstav g i tilstrekkelig grad klargjør begrepet.

Institusjonsfotografene (IFF) mener at det er viktig å tydeliggjøre forskjellen mellom det å bare ta bilde av et verk og det å skape en reproduksjon av høy kvalitet.

Kunstnernettverket mener bestemmelsens hovedvekt bør ligge på todimensjonale verkstyper, men at en normal språklig forståelse av begrepet billedkunst også kan omfatte tredimensjonale verkstyper som skulpturer. Kunstnernettverket viser til at dette sammenfaller med opplistingen i kunstavgiftloven § 1 og definisjonen av «opphavsrettslig vernet kunstverk» i åndsverkloven § 59.

Munchmuseet og Nasjonalmuseet viser til at rene avbildninger av verk i museum ofte innebærer at fotografen foretar frie og kreative valg som tilsier at fotografiet har verkshøyde.

Videre mener Munchmuseet og Nasjonalmuseet at siden utkastet til femte ledd kun viser til paragrafens første ledd, er det uklart om de øvrige rettighetene i § 23 fjerde ledd, herunder de ideelle rettighetene til navngivelse og vern mot krenkende bruk, gjelder for de rene avbildningene av verk med utløpt vernetid.

Advokatforeningen støtter departementets forslag om å begrense vernet for fotografiske bilder mer generelt, slik at rene avbildninger av alle former for åndsverk som har falt i det fri, omfattes. NRK støtter også en slik utvidelse, da de ikke kan se at det skal være noen beskyttelsesverdig interesse i at det oppstår vern for bilder av verk som er falt i det fri.

BONO, Institusjonsfotografene, Kunstnernettverket og Norges Fotografforbund ser ikke behov for å begrense vernet for fotografiske bilder mer generelt, ut over det som følger av direktivforpliktelsen.

10.6 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om å gjennomføre artikkel 14 ved at det inntas et unntak fra vernet for fotografiske bilder i § 23. Det er foretatt enkelte språklige justeringer i forslaget.

Etter forslaget er rene avbildninger av billedkunstverk som er falt i det fri, uten vern, såfremt eksemplarfremstillingen ikke er et nytt og selvstendig verk. Departementet mener det er hensiktsmessig å benytte betegnelsen «ren avbildning» i loven og legger til grunn at dette har samme meningsinnhold som «tro eksemplarfremstilling» i fortalen punkt 53. Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot dette i høringen.

Betegnelsen «tro eksemplarfremstilling» i fortalen må antas å omfatte rene en-til-en-eksemplarfremstillinger hvor det ikke gjøres særskilte valg og hvor kravet til verkshøyde ikke er oppfylt. Dette kan for eksempel være fotokopier, rene avfotograferinger og den type digitalisering for bevaring som skjer i kulturarvsektoren. Det er i utgangspunktet slike eksemplarfremstillinger den nye bestemmelsen tar sikte på.

I høringen mener BONO at betegnelsen «rene avbildninger» utelukkende er ment å dekke fotografier hvor hele bildeflaten består av hele det ikke-vernede verket som avbildes. Etter departementets syn blir en slik tolkning for snever. Også eksemplarfremstillinger hvor det er foretatt visse valg, slik at det er tale om noe mer enn en ren en-til-en-gjengivelse, kan omfattes av det nye unntaket. Billedkunstverket må imidlertid være hovedmotivet for eksemplarfremstillingen, og formålet må være å gjengi billedkunstverket. Den samme vurderingen er lagt til grunn i de svenske og danske forarbeidene. Dersom billedkunstverket er en underordnet eller tilfeldig del av motivet, vil eksemplarfremstillingen følgelig ikke omfattes av bestemmelsen. Et fotografi av et rom med flere kunstverk som har falt i det fri, og mennesker som studerer kunsten, vil fortsatt ha vern som fotografisk bilde eller verk. Det nye unntaket er ikke ment å svekke vernet til fotografiske verk. Om en avbildning oppfyller kravet til verkshøyde, må uansett vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

Direktivet definerer ikke billedkunstverk. I Sverige og Finland er det lagt til grunn at «billedkunstverk» minst omfatter fotografiske verk, malerier, skulpturer, grafiske verk og relieffer som medaljer og mynter, samt tekstiltrykk, vevde verk og mosaikkverk som glass og keramikkarbeider. I Sverige omfatter bestemmelsen i tillegg bygningskunst og brukskunst.

Denne forståelsen av begrepet sammenfaller i stor grad med definisjonen av «opphavsrettslig vernede kunstverk» i § 59. I bestemmelsen er malerier, kollasjer, tegninger, stikk, trykk, litografier, skulpturer, billedtepper, keramikk, glasskunst og fotografiske verk angitt som eksempler på «opphavsrettslig vernede kunstverk». Bestemmelsen gjelder ikke byggverk. Tilsvarende definisjon følger av kunstavgiftsloven § 1.

I Danmark er det lagt til grunn at billedkunstbegrepet skal ha samme innhold som etter ophavsretsloven § 1. Det skal dekke malerier, tegninger og skulpturer m.m.

Etter departementets syn bør begrepet billedkunst i denne sammenhengen minst dekke oppregningen i åndsverkloven § 59. BONO og Norges Fotografforbund viser til praktiske utfordringer av å la billedkunstdefinisjonen omfatte tredimensjonale verk, men departementet foreslår likevel ikke å unnta slike verk. Formålet med bestemmelsen er at tilgangen til verk med utløpt vernetid ikke igjen skal begrenses ved at det gis vern for fremstilte eksemplar av dem. Dette hensynet vil være gjeldende også for tredimensjonale verk med utløpt vernetid, selv om departementet erkjenner at det kan bli mer krevende å trekke opp grensen mellom en ren avbildning og en avbildning med verkshøyde i slike situasjoner. Departementet mener videre at det ikke bør ha noen betydning om billedkunsten også kan regnes som brukskunst. Når det gjelder bygningskunst, regnes det normalt som noe annet enn billedkunst. Bygningskunst foreslås derfor ikke omfattet av billedkunstbegrepet i den nye bestemmelsen.

Brukt i sammenheng med artikkel 14 er «billedkunst» et EU-autonomt begrep og meningsinnholdet vil kunne defineres nærmere gjennom praksis fra EU-domstolen. Etter departementets vurdering er det hensiktsmessig å ikke definere begrepet nærmere i lovteksten, for blant annet å gi rom for etterfølgende praksis fra EU-domstolen.

Departementet ba i høringsnotatet om synspunkter på om vernet for fotografiske bilder bør begrenses mer generelt, slik at rene avbildninger av alle typer åndsverk med utløpt vernetid omfattes. Departementet deler oppfatningen til blant andre Advokatforeningen og NRK om at hensynene bak artikkel 14 også gjør seg gjeldede for rene avbildninger av andre verkstyper enn billedkunstverk. Konsekvensene av en slik utvidelse av bestemmelsen er imidlertid ikke blitt utredet i særlig grad. Direktivets fortale gir liten veiledning, og det er få høringsuttalelser som berører dette. Departementet foreslår derfor ikke i denne omgang å utvide virkeområdet til å omfatte rene avbildninger av alle verkstyper.

Til spørsmålet om rene avbildninger av fotografiske bilder skal omfattes av bestemmelsen, viser departementet til at det i forarbeidene til § 23 er lagt til grunn at slike ikke har vern, jf. Prop. 104 L (2016–2017) side 99. Det fremgår av forarbeidene at ren reproduksjon og digitalisering av eksisterende fotografi ikke er grunnlag for et nytt fotografisk bilde med eget vern. Etter departementets syn er det hensiktsmessig at dette kommer klart frem av loven. Departementet viderefører derfor forslaget fra høringsnotatet om å lovfeste at rene avbildninger av fotografiske bilder ikke har vern etter loven, uavhengig av om det avbildede fotografiet fremdeles er vernet eller har falt i det fri.

Hvorvidt et fotografi er vernet som fotografisk bilde etter § 23 eller som et fotografisk verk etter § 2 andre ledd bokstav f, vil bero på om fotografiet har verkshøyde. Vurderingen av verkshøyde vil avhenge av i hvilken grad fotografen har utnyttet valgmuligheter ved frembringelse av fotografiet. Dette kan være valg knyttet til kameravinkel, utsnitt, belysning, farger, kontraster mv., slik at fotografiet er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats.

Munchmuseet og Nasjonalmuseet uttaler at det er uklart om de øvrige rettighetene i § 23 fjerde ledd, herunder de ideelle rettighetene til navngivelse og vern mot krenkende bruk, får anvendelse på rene avbildninger av verk med utløpt vernetid. Etter departementets vurdering innebærer artikkel 14 at alt materiale som følger av eksemplarfremstilling av billedkunstverk med utløpt vernetid, er unntatt fra vern som fotografisk bilde. Det innebærer at ideelle rettigheter, som navngivningsrett, heller ikke kan knyttes til en ren avbildning. Dette er likevel ikke til hinder for at kulturarvinstitusjonene selv kan oppgi institusjonens eller fotografens navn ved for eksempel tilgjengeliggjøring på nett. Derimot kan verken institusjonen eller fotografen kreve kreditering ved videre bruk av avbildningen.

Unntaket fra vern for ren avbildning av billedkunst som ikke er vernet av opphavsrett, foreslås tatt inn i § 23 femte ledd. Gjeldende femte ledd blir nytt sjette ledd.