7 Felles bestemmelser for de nye avgrensnings-bestemmelsene

7.1 Gjeldende rett

I åndsverkloven kapittel 3 er bestemmelsene om avgrensning av den opphavsrettslige eneretten og bestemmelsene om forvaltning av rettigheter ved avtalelisens mv. samlet. Kapittelet inneholder blant annet regler om kopiering til privat bruk (§ 26), bruk av datamaskinprogram og databaser (§§ 41 og 42), bruk av verk i undervisningsvirksomhet (§§ 43 til 46) og bruk av verk i arkiv, bibliotek og museum (§§ 47 til 54).

Kun i bestemmelsene om rett til endringer i datamaskinprogram og databaser, samt omvendt utvikling av datamaskinprogram, fremgår det eksplisitt at de ikke kan fravikes ved avtale, jf. §§ 41 og 42. De andre avgrensningsbestemmelsene inneholder ikke regler om at avtalevilkår som innskrenker bruksrettighetene ikke kan gjøres gjeldende. I norsk rett har det vært lagt til grunn at avtalevilkår som begrenser bruk etter avgrensningsbestemmelser i åndsverkloven, har avtalerettslig, men ikke opphavsrettslig virkning, se blant annet Ot.prp. nr. 15 (1994–95) side 85. Det innebærer at sanksjonsreglene i åndsverkloven ikke kommer til anvendelse der slik bruk er i strid med begrensningene i en avtale. Bruken kan likevel bli sett på som avtalebrudd, hvis det foreligger en gyldig avtale.

Åndsverkloven kapittel 7 inneholder bestemmelser om tekniske beskyttelsessystemer og elektronisk rettighetsinformasjon. Det følger av § 100 første ledd at den som har lovlig tilgang til et vernet verk i visse tilfeller, uten hinder av effektive tekniske beskyttelsessystemer, kan gjøre bruk av verket, herunder fremstille nye eksemplar av det. Dette gjelder bruk etter avgrensningsbestemmelsene i §§ 32 til 34, 40, 43, 45, 48, 49, 55, 56, 56 a og 58. Retten til omgåelse av tekniske beskyttelsessystemer gjelder likevel ikke der et vernet verk på avtalte vilkår ved overføring stilles til rådighet for allmennheten på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket, jf. § 100 fjerde ledd. Retten til omgåelse gjelder heller ikke for datamaskinprogrammer, jf. femte ledd.

Alle unntak og avgrensninger i den opphavsrettslige eneretten må være i samsvar med den såkalte tretrinnstesten. Det innebærer at de kun får anvendelse i visse spesielle tilfeller som ikke skader den normale utnyttelsen av et verk eller vernet arbeid, og ikke på urimelig måte tilsidesetter rettighetshaverens legitime interesser. Tretrinnstesten er nedfelt blant annet i Bernkonvensjonen artikkel 9 nr. 2, TRIPS-avtalen artikkel 13 og opphavsrettsdirektivet (2001/29/EF) artikkel 5 nr. 5, men er ikke lovfestet i åndsverkloven.

I Ot.prp. nr. 46 (2004–2005) er det redegjort for tretrinnstesten og betydningen av denne på side 29–30:

«I tillegg har opphavsrettsdirektivet inntatt tretrinnstesten som en generell ramme for alle de unntak som direktivet i utgangspunktet hjemler gjennom artikkel 5.5. Det betyr bl.a. at selv om et vidtgående unntak etter ordlyden i artikkel 5.2. eller 5.3. i opphavsrettsdirektivet synes å være mulig for nasjonal lovgiver, må det prøves mot tretrinnstesten. I direktivet fortalen (44) er det bl.a. presisert at nye digitale utnyttingsmåter kan innebære at tradisjonelt aksepterte unntak vil være for vidtgående i forhold til digital bruk pga. den økte økonomiske betydning slik digital utnyttelse kan ha i forhold til tidligere analog bruk.

Tretrinnstesten inngår derfor i dag som en internasjonalt anerkjent ramme for nasjonal handlefrihet når det gjelder adgangen til å gjøre unntak fra eneretten. Tretrinnstesten er som navnet tilsier et prinsipp alle nasjonale unntak skal kunne testes mot.»

7.2 Digitalmarkedsdirektivet

Artikkel 7 inneholder fellesbestemmelser som gjelder for flere av unntakene eller avgrensningsbestemmelsene i direktivet avdeling II. I artikkel 7 nr. 1 fremgår det at alle kontraktsbestemmelser som er i strid med unntakene fastsatt i artikkel 3 (tekst- og datautvinning til forskningsformål), 5 (bruk av verk og andre beskyttede arbeider i digital og grensekryssende opplæringsvirksomhet) og 6 (bevaring av kulturarv), ikke kan håndheves.

Etter artikkel 7 nr. 2 første punktum gjelder opphavsrettsdirektivet (2001/29/EF) artikkel 5 nr. 5 også for unntakene og avgrensningene fastsatt i digitalmarkedsdirektivet avdeling II. Det betyr at unntakene og avgrensningene bare kan gjøres gjeldende i visse spesielle tilfeller som ikke skader den normale utnyttelsen av et verk eller andre vernede arbeider, og som ikke fører til urimelig skade for rettighetshavernes interesser. Unntakene må altså oppfylle tretrinnstesten.

Det følger av artikkel 7 nr. 2 andre punktum at opphavsrettsdirektivet artikkel 6 nr. 4 første, tredje og femte ledd får anvendelse på digitalmarkedsdirektivet artikkel 3, 5 og 6. Opphavsrettsdirektivet artikkel 6 gjelder tekniske beskyttelsessystemer og når disse ikke skal hindre lovlig bruk av verket. Henvisningen fra digitalmarkedsdirektivet innebærer at de nye avgrensningene for tekst- og datautvinning til forskningsformål, undervisning og bevaring av kulturarv skal kunne benyttes, selv om verk eller arbeider er beskyttet av effektive tekniske beskyttelsessystemer. Betydningen av at det ikke henvises til fjerde ledd, er at bruk etter artikkel 3, 5 og 6 også skal kunne skje når tilgang gis gjennom en på forespørsel-tjeneste.

7.3 Andre nordiske land

Danmark har gjennomført artikkel 7 ved å innta bestemmelser i ophavsretsloven § 11 c stk. 3 (tekst- og datautvinning med henblikk på vitenskapelig forskning), § 13 a stk. 2 (bruk av verk i undervisningsaktiviteter) og i § 16 stk. 2 (bevaring av kulturarv), som fastslår at disse avgrensningsbestemmelsene ikke kan fravikes ved avtale. Videre er § 75 d stk. 1 endret, slik at retten til omgåelse av tekniske beskyttelsessystemer også omfatter avgrensningsbestemmelsene om tekst- og datautvinning til forskningsformål. Bestemmelsen gjaldt, også før gjennomføringen, for bruk av verk i opplæringsvirksomhet og eksemplarfremstilling til bevaring av kulturarv.

I Sverige er artikkel 7 nr. 1 gjennomført i bestemmelsene om undervisning i upphovsrättslagen 13 § tredje ledd, tekst- og datautvinning i 15 b § tredje ledd og bevaring av kulturarv i 16 § første ledd andre punktum.

Upphovsrättslagen inneholdt allerede før gjennomføringen en rett til å omgå tekniske beskyttelsessystemer for handlinger som omfattes av avgrensningene i 16 § til bibliotek og arkivformål, jf. 52 f §. Etter lovendringen er retten utvidet til å gjelde omgåelse av tekniske beskyttelsessystemer for å muliggjøre bruk etter de nye avgrensningsbestemmelsene i 15 b § om tekst- og datautvinning til forskningsformål og 13 § om bruk av verk i opplæringsvirksomhet. I tillegg skal retten til omgåelse ikke begrenses for verk eller arbeider hvor allmennheten etter avtale kan velge tid og sted for tilgangen, jf. 52 f § tredje ledd.

I Finland er artikkel 7 gjennomført i bestemmelsene om datautvinning for vitenskapelig forskning i upphovsrättslagen 13 b § og bestemmelsen om bruk av verk til illustrasjonsformål i undervisning i 14 a §. Det er ikke gjort endringer i 16 § om bevaring av kulturarv, og det er derfor heller tatt inn en eksplisitt bestemmelse om at denne paragrafen ikke kan fravikes ved avtale.

Artikkel 7 nr. 2 er gjennomført på tilsvarende måte som i Sverige. I upphovsrättslagen 50 c § om adgang til verk som er beskyttet med tekniske beskyttelsessystemer, er det tatt inn henvisning til de nye avgrensningsbestemmelsene som gjennomfører artikkel 3, 5 og 6.

7.4 Høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at det lovfestes i §§ 43 sjuende ledd og 50 f femte ledd at avtalevilkår som innskrenker retten til å utnytte verk eller arbeider etter de nye avgrensningsbestemmelsene, ikke kan gjøres gjeldende og dermed ikke håndheves. Tilsvarende presisering ble foreslått inntatt i forskrift til åndsverkloven § 3.

Departementet mente videre at begrensningen i åndsverkloven § 100 fjerde ledd – som innebærer at adgangen til å bruke verk beskyttet av effektive tekniske beskyttelsessystemer ikke gjelder for på forespørsel-tjenester – ikke er i samsvar med artikkel 7. Begrunnelsen er at det fremgår av fortalen punkt 7 at bruken av slike tekniske beskyttelsessystemer ikke må hindre utnyttelsen av de nye avgrensningene.

Departementet foreslo derfor at § 100 fjerde ledd endres, slik at det fremkommer at denne begrensningen ikke gjelder for § 43 andre ledd (fri bruk av verk ved undervisningsvirksomhet), § 49 (bruk av verk i arkiv, bibliotek, museer mv.) og § 50 f (tekst- og datautvinning til forskningsformål).

Departementet vurderte også om tretrinnstesten skulle lovfestes eller videreføres som et ulovfestet prinsipp, og konkluderte med at testen i utgangspunktet er et verktøy for lovgiver. Dette innebærer at departementet må vurdere forslag til ny lovgivning opp mot tretrinnstesten. Departementet foreslo derfor ikke en lovfesting av prinsippet.

7.5 Høringen

BONO er i hovedsak enig i forslagene, men har enkelte kommentarer til forholdet mellom tekniske beskyttelsessystemer og tekst- og datautvinning:

«BONO ber om at det understrekes at rettighetshavernes plikt iht. åvl. § 100 til å sikre adgangen til å bruke verk til tekst- og datautvinning innenfor åvl. § 50 f, under ingen omstendighet kan tolkes slik at det blir vanskeligere for rettighetshaverne å implementere tekniske beskyttelsessystemer for å forhindre bruk av egne verk til tekst- og datautvinning innenfor åvl. § 50 e.»

Norsk Bibliotekforening (NBF) mener avveiningen opp mot tretrinnstesten allerede er gjort av EU-lovgiver:

«Unntakene som følger av digitalmarkedsdirektivet er klart formulert, og det kan da ikke være opp til forskere og andre lovlige anvendere av unntaksbestemmelsene å gjøre nye konkrete vurderinger basert på tretrinnstesten av virkningene av den planlagte anvendelsen. Det ville vanskeliggjøre bruken. Derfor er vi svært glade for at departementet konkluderer med at det ikke er hensiktsmessig å lovfeste prinsippet om tretrinnstesten i forbindelse med gjennomføring av artikkel 7.»

Den norske Forleggerforening, Kopinor og Norsk Oversetterforening er uenige i departementets forslag om å ikke lovfeste tretrinnstesten. Disse høringsinstansene mener en lovfesting av prinsippet er viktig, slik at fribruksreglene tolkes korrekt. Kopinor viser til en svensk offentlig utredning (SOU 2024: 4) som foreslår å lovfeste prinsippet.

BONO, Dramatikerforbundet, IFPI Norge, Norwaco, Kopinor og Norges Fotografforbund mener tretrinnstesten også skal benyttes av domstolene ved vurdering av om en konkret bruk anses for å oppfylle vilkårene, og at dette derfor bør presiseres i forarbeidene.

7.6 Departementets vurderinger

7.6.1 Innskrenkende avtalevilkår og tekniske beskyttelsessystemer

Direktivet artikkel 7 nr. 1 skal sikre at den tillatte bruken av verk og vernede arbeider etter artikkel 3, 5 og 6 ikke kan tilsidesettes eller begrenses ved avtale. Departementet foreslår å lovfeste dette i § 43 sjette ledd (fri bruk av verk ved undervisningsvirksomhet), og § 50 f fjerde ledd (tekst- og datautvinning til forskningsformål). For bevaring av kulturarv etter artikkel 6 vil det reguleres i forskrift at det ikke kan avtales innskrenkninger i retten til slik bruk av verk i arkiv, bibliotek og museer.

Det er få høringsinstanser som uttaler seg om dette forslaget i høringen.

Etter departementets vurdering vil forslaget sikre retten til å benytte verk og arbeider til tekst- og datautvinning i forskningssammenheng, bruk av verk i undervisning og adgangen til eksemplarfremstilling for bevaring av kulturarv. Samtidig understreker departementet at lovfestingen ikke er ment å endre innholdet i de øvrige avgrensningsbestemmelsene i åndsverkloven.

Forbudet mot innskrenkende avtalevilkår omfatter ikke forslag til § 50 e (den generelle avgrensningen av eneretten for tekst- og datautvinningsformål). Årsaken er at eksemplarfremstilling etter denne bestemmelsen forutsetter at rettighetshaver ikke har motsatt seg en slik bruk, se omtale i punkt 4.6.6. Bruken av verk etter § 50 e kan dermed begrenses ved avtale.

Etter departementets vurdering er det også behov for justeringer i loven for å sikre at de nye avgrensningsbestemmelsene kan benyttes uavhengig av tekniske beskyttelsessystemer. Åndsverkloven § 100 første ledd om adgang til bruk av verk når det er anvendt effektive tekniske beskyttelsessystemer, inneholder allerede en henvisning til § 43 om fri bruk av verk i undervisningsvirksomhet og til § 49 om bruk av verk i arkiv, bibliotek og museer. Det bør etter departementets vurdering i tillegg tas inn en henvisning i § 100 til den nye bestemmelsen om tekst- og datautvinning for vitenskapelig forskning. Til BONOs uttalelse om forholdet mellom tekniske beskyttelsessystemer og tekst- og datautvinning, bemerker departementet at hensikten med forslaget ikke er å gjøre det vanskeligere å reservere seg mot tekst- og datautvinning etter § 50 e. Begrensningen i gjeldende § 100 fjerde ledd, som innebærer at adgangen til bruk av verk beskyttet av effektive tekniske beskyttelsessystemer ikke gjelder for på forespørsel-tjenester, er etter departementets vurdering ikke i samsvar med artikkel 7. Fortalen punkt 7 presiserer at tekniske beskyttelsessystemer ikke må hindre utnyttelse av de nye unntakene og avgrensningene. Dette gjelder også dersom verk og vernede arbeider er gjort tilgjengelig for offentligheten gjennom bestillingstjenester. Departementet foreslår derfor at § 100 fjerde ledd endres, slik at begrensningen ikke gjelder bestemmelsene som gjennomfører artikkel 3, 5 og 6, jf. forslaget § 43, gjeldende § 49 og forslaget § 50 f.

7.6.2 Tretrinnstesten

Departementet anser tretrinnstesten primært som et verktøy for lovgiver. Dette innebærer at departementet må vurdere forslag til ny lovgivning opp mot tretrinnstesten. Ved tilslutning til Bernkonvensjonen og TRIPS-avtalen har det tidligere ikke vært aktuelt å lovfeste selve tretrinnstesten.

Departementet legger til grunn at videreføringen av avtalelisensbestemmelsene innebærer at en lovfesting av prinsippet vil ha liten praktisk betydning for områder som reguleres av slike avtaler. En avtalelisensavtale fremforhandles og sikrer rettighetshavere vederlag, og kan derfor antas å ikke skade den normale utnyttelsen av verkene. Utnyttelsen på slike områder vil da heller ikke være til urimelig skade for rettighetshavernes interesser. For eksempel må forslaget §§ 50 e til 50 f om tekst- og datautvinning og § 43 om bruk av verk i undervisningsvirksomhet vurderes opp mot tretrinnstesten. Dette er bestemmelser som det er obligatorisk å gjennomføre.

Flere aktører fra rettighetshaversiden hevder at særlig tekst- og datautvinningsbestemmelsene, som følge av den teknologiske utviklingen og bruk av verk til å trene KI-systemer, ikke lenger består testen. Departementet mener at tretrinnstesten er oppfylt, men har foreslått å gjennomføre bestemmelsene direktivnært og vil følge utviklingen nøye, se vurderingen av dette i punkt 4.7.4.

Departementet merker seg at Norwaco mener at tretrinnstesten også skal benyttes som skranke for domstolene, når disse vurderer saker om rekkevidden av avgrensningsbestemmelsene i åndsverkloven. Som beskrevet ovenfor er tretrinnstesten et verktøy for lovgiver, herunder et prinsipp alle nasjonale unntak skal testes mot. Tretrinnstesten gir ikke brukerrettigheter i seg selv, men forplikter medlemsstatene til ikke å begrense eneretten utover den rammen testen gir (se Ot.prp. nr. 46 (2004–2005) punkt 3.4.1.2). Departementet utelukker imidlertid ikke at tretrinnstesten i visse tilfeller kan bidra som et overordnet tolkningsmoment for norske domstolers forståelse og praktisering av blant annet tekst- og datautvinningsbestemmelsene.

En lovfesting av prinsippet reiser imidlertid flere spørsmål, både knyttet til den konkrete utformingen og til hvordan prinsippet skal anvendes og vektes opp mot andre lovfestede bruksbestemmelser i loven. Etter departementets vurdering bør en eventuell lovfesting av prinsippet utredes nærmere og et konkret lovforslag høres før det er aktuelt å innføre en ny bestemmelse om dette. Departementet er klar over at det er en diskusjon i de andre nordiske landene knyttet til lovfesting av tretrinnstesten, og at det foreligger en anbefaling om å gjøre dette i den svenske utredningen SOU 2024: 4 Inskränkningarna i upphovsrätten. Forslagene i utredningen er foreløpig ikke fulgt opp.

Etter departementets vurdering er det derfor ikke hensiktsmessig å lovfeste tretrinnstesten i denne forbindelse. Departementet følger utviklingen i de andre nordiske landene tett og utelukker ikke at det kan være aktuelt å foreslå en lovfesting på et senere tidspunkt.