Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Status for oppfølging av strategi mot arbeidslivskriminalitet

Oppdatert pr. 1. januar 2016

Regjeringen la fram strategien mot arbeidslivslivskriminalitet 13. januar 2015. Strategien er utarbeidet etter dialog med hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Denne rapporten gir en oversikt over status for gjennomføringen av tiltakene i strategien. Rapporten er oppdatert pr. 1. januar 2016.

Innledning

Tilbakemeldinger fra etatene som samarbeider om å bekjempe arbeidslivskriminalitet tyder på at dette fortsatt er en stor utfordring. Tilsynsetatenes erfaring er at kriminaliteten fremstår som mer og bedre organisert enn tidligere. I mange tilfeller framstår lovbruddene som systematiske, godt planlagte og mer profesjonelt utført enn tidligere med tildekking av de reelle forholdene med bruk av falske dokumenter og opplysninger. 

Det er nødvendig med et bredt og vedvarende samarbeid i arbeidslivet for å bekjempe kriminalitet og useriøse arbeidsforhold. 

Styrket samarbeid mellom offentlige etater er en sentral del av regjeringens strategi. I 2015 ble det opprettet tre enheter mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Stavanger og Bergen. Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og NAV Kontroll er samlokalisert. Kemneren og Tolletaten inngår også i samarbeidet. I 2016 opprettes det to nye enheter. Regjeringen har bedt etatene om å etablere og formalisere et konkret, praktisk og operativt samarbeid på lokalt nivå. Videre arbeides det med konkrete tiltak for å styrke samarbeid om analyse og etterretning og deling av informasjon mellom etatene. 

Strategien mot arbeidslivskriminalitet skal også fange opp nye utfordringer. Regjeringen ønsker å drøfte utfordringer og mulige tiltak med partene i arbeidslivet. Det er invitert til toppmøte om arbeidslivskriminalitet 27. januar 2016. 

I årene som kommer blir det viktig å sikre en god integrering av asylsøkere og flyktninger som har fått opphold i Norge. Det er viktig å finne løsninger som kan inkludere flest mulig i arbeidslivet, og unngå at personer blir utnyttet av aktører som opererer utenfor det legale arbeidsmarkedet. 

Det er viktig å fortsette arbeidet med forebygging og holdningsskapende tiltak, blant annet ved informasjon som kan bevisstgjøre forbrukerne på at kjøp av svarte varer og tjenester er ulovlig og innebærer støtte til kriminell virksomhet. Det er viktig å gjøre det lettere for innkjøpere av tjenestene å finne fram til de seriøse aktørene. 

Det offentlige må gjennom sine anskaffelser gå foran i arbeidet med å fremme et seriøst arbeidsliv. Flere tiltak er under gjennomføring på dette området. Det er også satt i gang utredning av om systemet med skatteattest kan bedres, slik at skatteattestene blir gyldige i sanntid. Det er tatt opp et ønske om at det skal etableres en nasjonal database over fagutdanning og svennebrev. Dette skal vurderes nærmere av myndighetene i samarbeid med partene  i byggenæringen. 

Arbeidslivskriminalitet er grenseoverskridende. Styrket internasjonalt samarbeid om håndheving av regelverk er en viktig del av strategien mot arbeidslivskriminalitet. Forslag om gjennomføring av håndhevingsdirektivet er sendt på høring. Det foreslås blant annet å innføre krav om at utenlandske virksomheter på  oppdrag i Norge skal ha plikt til utstede lønnsslipp og oppbevare eller gjøre tilgjengelig arbeidsavtaler, timelister og lønnsslipper på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Dette vil bidra til mer effektivt tilsyn. Myndighetssamarbeidet mellom land skal styrkes. Det inkluderer også innkreving av administrative økonomiske sanksjoner over landegrensene. Regjeringen har tatt initiativ til nærmere kontroll- og tilsynssamarbeidet med offentlige myndigheter i de landene som sender mange arbeidstakere til Norge. Norske myndigheter vil delta aktivt i de europeisk samarbeidsarenaer som etableres for å bekjempe kriminalitet i arbeidslivet og ta i bruk de mulighetene EØS-avtalen gir for å etablere nærmere samarbeid. Det skal også settes i gang en utredning av en registreringsordning for utenlandske tjenesteytere som utfører oppdrag i Norge. 

Gjennomføring av tiltak

Samarbeid med partene i arbeidslivet

1. Strategisk samarbeid mot arbeidslivskriminalitet

Ansvarlig departement: Statsministerens kontor og Arbeids- og sosialdepartementet

Regjeringen vil samarbeide med partene i arbeidslivet om en bred og vedvarende innsats mot arbeidslivskriminalitet. Det skal rapporteres til partene om gjennomføring av strategien.  Den første statusrapporten ble lagt fram i august 2015. Den andre statusrapporten legges fram i januar 2016. Statsministeren holdt toppmøte om arbeidslivskriminalitet i september 2014. Det holdes nytt toppmøte 27. januar 2016. 

2. Videreutvikle treparts bransjesamarbeid i utsatte bransjer

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Det er etablert treparts bransjeprogram i samarbeid mellom myndighetene og partene innen renhold, uteliv og deler av transportbransjen. Formålet med bransjeprogrammene er å fremme seriøse og trygge arbeidsforhold i særlig utsatte bransjer. Det holdes halvårlige møter mellom statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet og bransjeprogrammene for å drøfte saker som krever politisk oppfølging. 

Myndighetene ved Arbeidstilsynet har etablert et samarbeid med byggenæringen om reduksjon av skader og ulykker. Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) la i oktober fram den første av det som skal bli årlige rapporter om utviklingen av skader og yrkesrelatert sykdom i bygg og anlegg.

Flere offentlige etater deltar i byggenæringens seriøsitetsforum, etablert av Byggenæringens Landsforening. Det er et tett samarbeid om å bekjempe arbeidslivskriminalitet mellom myndighetene og partene i byggenæringen, jf. omtale av tiltak 13-16 i strategien. 

Kontroll og oppfølging

3. Utvide det regionale og lokale samarbeidet mellom etatene

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet koordinerer

Det skal legges til rette for et utvidet operativt samarbeid mellom etatene på regionalt og lokalt nivå slik at dette blir mer forpliktende. I tildelingsbrevene for 2016 gis det felles føringer for styrket samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Det skal etableres og formaliseres et konkret, praktisk og operativt samarbeid mellom etatene på lokalt nivå, for eksempel gjennom samarbeidsavtaler, eller tidfestes en plan for etablering av slikt samarbeid. Etatene skal også for 2016 utarbeide en felles forpliktende handlingsplan for styrket innsats mot arbeidslivskriminalitet. Det skal utarbeides en felles rapport om samarbeidet.

I 2015 er det opprettet samlokaliserte enheter mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Bergen og Stavanger. I dette samarbeidet deltar politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og NAV Kontroll. I tillegg er Tolletaten og Kemneren (kommunene) knyttet til samarbeidt. I 2016 skal det opprettes to nye samlokaliserte enheter mot arbeidslivskriminalitet. Sentrene skal lokaliseres dit hvor det etter etatenes vurdering vil ha størst effekt. Det er satt i gang en ekstern kartlegging og evaluering av det lokale samarbeidet mellom etatene. Dette arbeidet skal avsluttes innen utgangen av mai 2016. 

4. Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet

Det skal legges til rette for at politiet og kontrolletatene kan utnytte etterretningsinformasjon samlet for å utvikle en mer effektiv, slagkraftig og treffsikker kriminalitetsbekjempelse. Politidirektoratet og Skattedirektoratet har gjennomført en felles utredning av et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter mot økonomisk kriminalitet for politiet og kontrolletatene. NAV, Arbeidstilsynet og Tolletaten har også deltatt i arbeidet. Saken følges nå opp av berørte departementer. Det tas sikte på at sentret skal være etablert og i drift i første kvartal 2016. 

5. Styrket informasjonsdeling mellom kontrolletatene og mellom kontrolletatene og politiet

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer

Informasjonsdeling er et av de viktigste premissene for å få til et effektivt tverretatlig samarbeid mellom kontrolletatene og politiet. Politidirektoratet, i samarbeid med kontrolletatene, ble gitt i oppdrag å sette ned en tverretatlig arbeidsgruppe for å utarbeide en nasjonal veileder for informasjonsdeling og kartlegge om det finnes svakheter i dagens regelverk som hindrer en effektiv kriminalitetsbekjempelse, herunder kort skissere forslag til eventuelle lovendringer. ØKOKRIM ledet arbeidsgruppen med representanter fra politiet, Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet, Tolletaten, Kemneren Oslo kommune og Finans Norge. Det er utarbeidet en nasjonal veileder om informasjonsdeling som kan tas i bruk av etatene. Veilederen inneholder en gjennomgang av hva slags informasjon som kan deles, og forslag til hvordan en kan gå fram for å vurdere om informasjon kan deles. Det er utarbeidet en rapport med konkrete forslag til hvilke lover som bør gjennomgås og vurderes med tanke på å legge til rette for økt utveksling av informasjon mellom etatene. Rapporten vil bli presentert på toppmøtet 27. januar.  

6. Mer effektiv sanksjonering av lovbrudd innen økonomisk kriminalitet

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet 

En effektiv sanksjonering av lovbrudd innen økonomisk kriminalitet er et viktig bidrag for å sikre etterlevelse av regelverket. Regjeringen ønsker et sanksjonssystem hvor risikoen for å bli tatt øker, samtidig som ressursene i kontrolletatene og politi- og påtalemyndighet utnyttes på en bedre måte. Justis- og beredskapsdepartementet vil legge fram et lovforslag om et nytt kapittel i forvaltningsloven for å styrke rettssikkerheten ved ileggelse av administrative sanksjoner. Justis- og beredskapsdepartementet har samtidig startet kartlegging av politiets saksportefølje innen utvalgte områder. Det er avholdt møter med Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet for å drøfte hvilke sakstyper som bør flyttes fra straffesakskjeden til kontrollkjeden for administrativ sanksjonering. Videre oppfølging vil ses i sammenheng med de foreslåtte endringene i forvaltningsloven. 

Finansdepartementet har i Prop. 38 L (2015-2016) fremmet lovforslag om ny skatteforvaltningslov, herunder kapittel om felles sanksjonsregler for skatte- og avgiftsområdet. Ved brudd på regelverket er det foreslått tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Stortinget har vedtatt nytt regelverk for kassasystemer fremmet av Finansdepartementet i Prop. 120 LS (2014-2015). Regelverket vil gjøre det vanskeligere å skjule kontantomsetning gjennom manipulasjon av kassasystem og vil bidra til at færre blir avlønnet svart. Ved brudd på regelverket er det foreslått tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Regelverket trer i kraft 1. januar 2017 for leverandører av kassasystem og 1. januar 2019 for bokføringspliktige. 

Arbeidstilsynet har hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr, i tillegg til eksisterende virkemidler. Det tas sikte på å øke bruken av overtredelsesgebyr framover. 

7. Bokoordinatorer i politiet

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen vil styrke arbeidet mot konkurskriminalitet og konkursgjengangere. Det skal etableres bokoordinatorer i de største politidistriktene etter mønster av «Oslomodellen». Bokoordinatorer vil bidra til en raskere oppfølging av saker hvor det er mistanke om konkurskriminalitet. Oppdraget er satt ut til Politidirektoratet, som har bedt ØKOKRIM lede en arbeidsgruppe med representanter for politiet og Konkursrådet. Arbeidsgruppen har foreslått at det i første omgang opprettes tre nye stillinger som bokoordinatorer ved henholdsvis nye Sør-Vest, Vest og Trøndelag politidistrikt. Politidirektoratet har støttet forslaget og bedt om at stillingene etableres og besettes innen 31. desember 2016. Arbeidsgruppen vil utarbeide nasjonale standarder for anmeldelser fra bostyrere og samarbeidsrutiner mellom politiet, bostyrerne og tingrettene, samt nasjonale standarder for påtalepraksis i konkurssaker. 

8. Næringslivskontakter i politidistriktene

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Politidistriktsstrukturen er under endring med sammenslåing av 27 politidistrikter til 12. De nye politidistriktene vil formelt være etablert fra 1. januar 2016. I 2016 skal det etableres næringslivskontakter i de nye politidistriktene etter mønster av stillingen som næringslivskontakt ved Kripos. Politidirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre tiltaket. Næringslivskontaktene skal sikre et godt lokalt samarbeid mellom politiet, næringslivet, relevante organisasjoner og andre aktører i det sivile samfunn. 

Innkjøp

9. Innføre en hjemmel i regelverket for offentlige anskaffelser for å kunne begrense antallet kontraktsledd i bransjer der det er særskilte utfordringer

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

En lovhjemmel for å kunne stille krav om maksimalt antall ledd i kontraktskjeden ved offentlige anskaffelser i bransjer der det er særskilte utfordringer vil utarbeides og fremmes for Stortinget i januar 2016. Forskrift er sendt på høring med frist 22. januar 2016. Det foreslås at bestemmelsen om å kunne begrense antall ledd i leverandørkjeden skal gjelde når oppdragsgivere inngår bygge- og anleggskontrakter og kontrakter om renholdstjenester. Det foreslås at oppdragsgiver skal stille krav om maksimalt tre ledd i leverandørkjeden. Det vil si en hovedleverandør med maksimalt to ledd under seg. Det tas sikte på ikrafttredelse sommeren 2016. 

10. Innføre et krav i regelverket for offentlige anskaffelser om at virksomhetene har lærlinger på de områder hvor det er særlig behov

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet

En bestemmelse i regelverket for offentlige anskaffelser som pålegger oppdragsgivere å stille krav om bruk av lærlinger har vært på høring i forbindelse med endringer i lov om offentlige anskaffelser. Kunnskapsdepartementet skal, i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, utarbeide ny forskrift, og skal utarbeide dokumentasjon på de områder hvor det er behov for lærlinger. Det tas sikte på ikrafttredelse av lovbestemmelse og ny forskrift sommeren 2016. 

I påvente av ny forskrift har dagens forskrift blitt endret med virkning fra juli 2015. Det fremgår nå at kravet kan gjelde både norske og utenlandske leverandører, og at det også skal stilles krav om bruk av lærling(er) på den konkrete kontrakten når det stilles krav om tilknytning til lærlingordning. 

11. Etablere ordning som gjør det lettere å kontrollere om leverandører er seriøse

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

I september 2015 startes et arbeid med sikte på å etablere en ordning som gjør det lettere å kontrollere om leverandører er seriøse. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Brønnøysundregistrene er gitt i oppdrag å planlegge prosjektet. Det skal etableres en "anskaffelsesdatabase" eller "anskaffelsesattest" som skal fungere som dokumentasjon for at leverandører tilfredsstiller kravene til å være leverandør til det offentlige. Denne databasen/attesten legger blant annet til rette for at oppdragsgiver får tilgang til ulike registre. 

12. Veileder om beste praksis for etterlevelse av forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet 

En veileder om beste praksis for etterlevelse av forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser er blitt utarbeidet av Difi, i samarbeid med partene i bransjene bygg og anlegg og renhold og store offentlige byggherrer. Veilederen ble offentliggjort i mars 2015 og inneholder forslag til kontrollpunkter og maler som kan benyttes av alle som har ansvar for anskaffelser. Arbeidet følges opp gjennom avtale mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Difi om tiltak for informasjon og veiledning om forskriften.

Difi har i samarbeid med KS, Fellesforbundet og Byggenæringens landsforening utviklet en standard for seriøsitetskrav ved inngåelse av bygge- og anleggskontrakter.

Kunnskap

13. Godkjenning av utenlandsk fagutdanning

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Det skal etableres en nasjonal godkjenningsordning for utenlandsk fagutdanning på nivå med norsk videregående opplæring. I statsbudsjettet for 2016 er det bevilget 17 mill. kroner til tiltaket. Et forslag har vært på høring med frist 14. desember 2015. Det vil bli fremmet forslag til lovendring i løpet av første kvartal 2016. Kunnskapsdepartementet er i kontakt med NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) om hvordan ordningen skal organiseres. 

14. Videreutvikle ordningen med sentral godkjenning for foretak i bygge- og anleggsnæringen, og utrede mulige modeller for registre eller godkjenningsordninger som synliggjør om foretak følger regelverket

Ansvarlig departement: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Med virkning fra 1. januar 2016 utvides ordningen med sentral godkjenning for foretak i bygge- og anleggsnæringen. Det stilles krav til sentralt godkjente foretak om at skatter og avgifter skal være betalt, opplysninger om hvor mange ansatte som er meldt inn til offentlige registre og at foretaket kan levere HMS-erklæring for sin ansatte, i tillegg til kvalifikasjonskrav. Det vil også bli mulig å synliggjøre om foretaket er godkjent som opplæringsbedrift, og om foretaket har yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring.  Opplysningene innhentes elektronisk. Det innføres et nytt merke for sentralt godkjente bedrifter. Direktoratet for Byggkvalitet har ansvar for ordningen. Det er etablert en database over godkjente foretak. 

I samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gitt Forbrukerrådet i oppdrag å utvikle en ny markedsportal for håndverkertjenester. Portalen skal være i drift fra og med 2017. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har videre under utredning andre tiltak som skal bidra til at foretak i bygg- og anleggsnæringen kan synliggjøre seriøsitet.

15. Forbedre ordningen med HMS-kort i bygg og anlegg og renhold

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Ordningen med HMS-kort i bygg og anlegg og renhold skaper bedre oversikt over aktørene i bransjene, og dette bidrar til mer effektivt tilsyn. Endring av navn på ordningen fra id-kort til HMS-kort ble fastsatt i forskrift sommeren 2015.

Partene i byggenæringen ønsker en ordning som gjør det mulig å kontrollere om kortene er gyldige basert på informasjon i sanntid. Det er etablert en ordning som sikrer opplysninger i sanntid gjennom en web-løsning. 

Forslag om å motvirke misbruk og bedre kontrollen med bruken av kortene har vært på høring med frist 11. desember 2015. I høringen ble det blant annet foreslått å utvide adgangen til å kontrollere HMS-kortenes gyldighet gjennom at virksomhetene kan utføre kontroll i sanntid, slik at det kan sjekkes mot registrene at kortene fortsatt er gyldige. Arbeids- og sosialdepartementet gjennomgår høringsinnspillene og vil fastsette endringer i forskriftene. 

16. Presisere byggherreforskriften – krav om elektroniske oversiktslister og fødselsnummer

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Det skal presiseres i byggherreforskriften at oversiktslisten over alle som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplasser skal føres elektronisk og inneholde fødselsnummer, i tråd med kravene til personallister etter bokføringsloven. Forslag har vært på høring med frist 11. desember 2015. Arbeids- og sosialdepartementet vil fastsette endringer i forskriften. 

17. Evaluere tiltak som er satt i gang for å motvirke sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Regjeringen vil evaluere tiltakene mot uakseptable lønns- og arbeidsvilkår som hittil er satt i verk. Flere tiltak er evaluert, og det gjennomføres nye evalueringer som grunnlag for helhetsvurderinger. En analyse av allmenngjøringsordningens effekt på lønnsdannelsen og arbeidsmarkedet ble lagt fram i oktober 2015. Arbeids- og sosialdepartementet har kartlagt hvilke erfaringer partene i arbeidslivet har med ordningen med regionale verneombud innen hotell, restaurant og renhold. Det er satt i gang en evaluering av godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter som skal være ferdig i løpet av mai 2016. Riksrevisjonen gjennomfører forvaltningsrevisjon knyttet til bruken og etterlevelsen av forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Rapporten oversendes Stortinget våren 2016. Det gjennomføres også kartlegging av samarbeidet mellom offentlige etater, jf. tiltak nr. 3. Det gjennomføres en utredning om hvordan likebehandlingsreglene i vikarbyrådirektivet etterleves, jf. tiltak nr. 18. 

18. Kartlegge utleie av arbeidskraft

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Det gjennomføres en utredning om hvordan likebehandlingsreglene i vikarbyrådirektivet etterleves. Utredningen vil være ferdig i april 2016.

Det skal ses på behovet for bedre statistikk og kunnskap om utleie av arbeidskraft. Det er i gang et flerårig forskningsprosjekt (2014–2018) om utviklingen av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet, som for eksempel midlertidig ansettelse, innleie, bruk av selvstendige oppdragstakere og entreprise. Prosjektet gjennomføres av Fafo og SNF. Arbeids- og sosialdepartementet følger opp arbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet. Utviklingstrekkene er blitt drøftet med partene i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd og på eget fagseminar i november 2015.

19. Kartlegge omfanget av den svarte økonomien

Ansvarlig departement: Finansdepartementet

Skatteetaten har satt i gang et arbeid for å vurdere muligheten til å beregne skattegapet i Norge. Det finnes ingen internasjonal definisjon av hva skattegap er, slik at størrelsen på skattegapet kan være vanskelig å sammenligne mellom land. Felles for alle som kartlegger skattegapet er likevel at man ønsker å beregne forskjellen mellom de skatter og avgifter som skulle ha blitt betalt dersom alle skattytere har full etterlevelse, og hvor mye skatter og avgifter som man faktisk får inn. Arbeidet vil blant annet bygge på nyere forskning, og internasjonale erfaringer med tilsvarende beregninger. Skattedirektoratet har som målsetting at en skattegapsanalyse også gir rom for å analysere skattegapet i enkeltsektorer. Etatens arbeid med analyse av skattegapet vil på sikt bidra i kartleggingen av omfanget av den svarte økonomien. Etaten skal legge fram en plan for departementet om videre arbeid innen 1. april 2016. 

Informasjon

20. Utvide informasjonstilbudet til utenlandske arbeidstakere i Norge

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet koordinerer

Arbeidstilsynet har gjennomført en kartlegging av informasjonstilbudet til utenlandske arbeidstakere i Norge og hvilke kontaktpunkter som kan benyttes for å nå fram med god og målrettet informasjon om den enkeltes rettigheter. Det er særlig sett på utfordringene for utenlandske arbeidstakere som er sendt ut fra virksomhet i hjemlandet i forbindelse med tjenesteyting. Det foreslås blant annet å videreutvikle den tverretatlige nettveiviseren www.workinnorway.no. Det foreslås også flere tiltak for å gjøre informasjonstilbudet bedre kjent. Arbeidet følges opp av Arbeids- og sosialdepartementet, bl.a. i tilknytning til arbeidet med å gjennomføre håndhevingsdirektivet.

Internasjonalt samarbeid

21. Forsterke samarbeidet med tilsynsmyndigheter i andre land – oppfølging av EUs innsats mot arbeid som ikke innrapporteres til myndighetene

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet koordinerer

EU har besluttet å etablere en plattform mot svart/uformelt arbeid. Plattformen ventes etablert i løpet av 2016. EØS-landene kan delta som observatører.

Det skal pekes ut et nasjonalt kontaktpunkt for oppfølging av plattformen.

Regjeringen har tatt initiativ til styrket samarbeid med tilsynsmyndigheter i land som sender mange arbeidstakere til Norge. Dette følges opp av Arbeidstilsynet.

22. Gjennomføre håndhevingsdirektivet til utsendingsdirektivet i norsk rett

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Håndhevingsdirektivet ble vedtatt i EU i 2014, og har til formål å sikre at arbeidstakere som er utsendt i forbindelse med tjenesteyting i andre medlemsland får den beskyttelsen de har krav på i henhold til utsendingsdirektivet. Håndhevingsdirektivet skal gjennomføres i norsk rett. Forslag til gjennomføring av håndhevingsdirektivet ble sendt på høring i januar 2016.