St.meld. nr. 7 (2001-2002)

Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten

Til innholdsfortegnelse

6 Stortingsproposisjoner, stortingsmeldinger, utredninger, kommisjoner med mer, som berører HMS-området

6.1 Dykkernes vilkår i petroleumsvirksomheten

Dykkevirksomheten på norsk kontinentalsokkel er et område som har hatt karakter av å være ekstrem og banebrytende. Dykking har vært nødvendig for å kunne gjennomføre petroleumsvirksomheten på sokkelen og har derfor vært en viktig forutsetning for verdiskapningen for samfunnet.

I den første tiden, perioden fra 1965 og frem til 1990, også omtalt som pionertiden, var dykkeaktivitetene lite regulert, samtidig som kunnskap, utstyr og metoder ikke var så gode som i dag.

6.1.1 Etablering av en kompensasjonsordning for tidligere nordsjødykkere

Med virkning fra 1. juli 2000 er det blitt iverksatt en ordning med å gi særskilt kompensasjon for Nordsjødykkere som har pådratt seg varig helsesvikt med reduksjon av inntektsevnen til følge. Ordningen innebar imidlertid ikke at det ble tatt standpunkt til, eller utelukket, eventuelle vanlige sivilrettslige erstatningskrav.

Ordningen har et skjæringstidspunkt som er satt til 1990, slik at de som arbeidet som dykkere i petroleumsvirksomheten før dette tidspunktet vil kunne søke om særskilt kompensasjon. Personer som har vært i arbeid etter dette tidspunkt, vil i større grad være omfattet av ordninger som gir økonomisk trygghet ved frafall fra arbeidslivet.

Kompensasjonen til aktuelle personer ble foreslått gitt som et engangsbeløp på inntil 200 000 kroner.

6.1.2 Uavhengig granskingskommisjon i tilknytning til dykking

En uavhengig granskingskommisjon som skal gjennomføre en granskning av alle forhold i tilknytning til dykkingen i forbindelse med oljevirksomheten i Nordsjøen i pionertiden, ble opprettet 2. mars 2001. Kommisjonen skal kartlegge ansvars­forhold, kompetanse om den fare dykkingen medførte og de skadevirkninger dykkevirksomheten kan ha påført pionerdykkerne.

Dersom kommisjonen under arbeidet finner grunnlag for å hevde at det er oppstått skader som følge av dykkingen i pionertiden, skal kommisjonen vurdere om noen kan klandres for dette, herunder om det foreligger et rettslig ansvarsgrunnlag for myndighetene eller andre aktører.

Ved oppnevnelsen ble det forutsatt at kommisjonen skulle benytte seg av resultater fra pågående helseundersøkelser av dykkere på Haukeland sykehus i Bergen. Det ble videre forutsatt at kommisjonen også skulle innhente opplysninger på annen måte, blant annet gjennom høringer med dykkerne, myndighetene og andre aktuelle aktører på sokkelen.

Etter vedtak i Stortinget 11. juni 2001 er granskingskommisjonen utvidet med et medlem som innehar dykkefaglig kompetanse. Granskingskommisjonens mandat er også endret slik at kommisjonen skal vurdere alle forhold knyttet til pionerdykkingen i Nordsjøen helt frem til 1990. Videre er Nordsjødykker Alliansen gitt observatørstatus i kommisjonen.

Kommisjonens rapport vil ikke foreligge før til sommeren 2002.

6.2 St.meld. nr. 8 (1999–2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (miljømeldingen)

Miljømeldingen presenterer utviklingen på området ytre miljø og hovedpunktene i miljøvernpolitikken. Sammenhengen mellom utviklingen av ytre miljø, de faktorene som påvirker miljøet og viktige utviklingstrekk i samfunnet analyseres og forventet utvikling beskrives.

Miljømeldingen setter nye mål for oljeforurensning og akutt forurensning som innebærer at oljeutslippene ikke skal medføre uakseptabel helse- og miljøskade.

Meldingen er behandlet.

6.3 St.meld. nr. 44 (2000–2001) ­Redningshelikoptertjenesten i fremtiden

Stortingsmeldingen om redningshelikoptertjenesten i fremtiden ble lagt frem 11. mai 2001. Meldingen tar utgangspunkt i Fostervollutvalgets rapport (NOU 1997: 3) og redegjør for hvilke forslag til tiltak som er iverksatt, og hvilke som gjenstår.

Av forhold som i særlig grad berører sikkerhet og beredskap på sokkelen, blir det foreslått etablert en døgnkontinuerlig tilstedevakt ved samtlige baser på fastlandet. Det blir videre foreslått å videreføre dagens etablerte baser, samt å etablere en redningshelikopterberedskap for Nordvestlandet, med base i Florø. De fremtidige redningshelikopterne foreslås å ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne ta opp 20 nødstedte.

Meldingen peker på at det er viktig å stadig vurdere samordningen av statlige og private helikopterressurser. Meldingen peker videre på at det til enhver tid må være en prioritert oppgave å utvikle og videreutvikle samarbeid med operatører av andre helikopterressurser for å oppnå en for alle parter mest mulig effektiv utnyttelse av de totale ressursene. I denne sammenheng viser meldingen til muligheten for å samordne eller supplere redningshelikopterberedskapen med helikoptre som brukes i petroleumsvirksomheten. I meldingen legges det til grunn, som en forutsetning, at en slik eventuell samordning ikke skal gå på bekostning av de beredskapsoppgaver helikoptrene som er plassert på sokkelen, er forutsatt å ivareta.

Meldingen er til behandling.

6.4 St.meld. nr. 54 (2000–2001) Norsk klimapolitikk (klimameldingen)

Klimameldingen presenterer en nasjonal plan for å oppfylle de samlede forpliktelser under Kyotoprotokollen og peker på petroleumssektoren som et viktig område i den sammenheng. Fra Kyotoprotokollens forpliktelsesperiodes start i 2008 foreslås et bredt kvotesystem som også vil omfatte sokkelen.

Meldingen peker på muligheten til å ivareta miljøhensyn på sokkelen gjennom godkjenningsprosedyrene knyttet til oljeselskapenes planer for utbygging og drift av felt, og planer for anlegg og drift av rørledninger.

Meldingen peker videre på at det vil være nødvendig kontinuerlig å vurdere bruk av virkemidler i petroleumssektoren, herunder hvordan teknologiutvikling kan stimuleres ytterligere.

Meldingen er til behandling. Regjeringen Bondevik har varslet en tilleggsmelding våren 2003 som vil komme med en mer offensiv klimapolitikk, herunder innføring av et nasjonalt kvotesystem fra 2005.

6.5 NOU 2000: 27 Sykefravær og ­uførepensjonering – Et ­inkluderende arbeidsliv

Et partsammensatt utvalg, nedsatt 9. april 1999, (Sandmanutvalget), har utredet årsaker til økningen i sykefraværet og tilgang til uførepensjon i næringslivet generelt. Utvalget foreslo tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet og uføretilgangen.

Sandmanutvalgets innstilling, NOU 2000: 27 Sykefravær og uførepensjonering – Et inkluderende arbeidsliv, ble lagt frem 15. september 2000.

Sandmanutvalget utredet blant annet bakgrunnen for den sterke økningen i sykefravær og uførepensjonering. Utvalget pekte på at denne utviklingen for en stor del skyldes muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser. Utvalget viste til omfattende dokumentasjon på at både fysiske, psykiske og organisatoriske forhold på arbeidsplassen har betydning for utstøtning fra arbeidslivet. Høye krav og mangel på egenkontroll i arbeidet kan føre til høyt sykefravær.

Utvalget fant få indikasjoner på at det fysiske arbeidsmiljøet har forverret seg de siste årene. Derimot var det tegn på at flere opplever arbeidssituasjonen som stressende. Dette kan være en medvirkende årsak til at det har vært en økning i sykefravær på bakgrunn av psykiske lidelser, men har antakelig også en kobling mot den høye andelen av muskel- og skjelettlidelser. Kravene til omstilling i «det nye arbeidslivet» bidrar, etter utvalgets vurdering, til å presse arbeidstakere med helseproblemer ut av arbeidslivet. Særlig gjelder dette eldre arbeidstakere. Videre pekte utvalget på at det økende antall arbeidstakere med såkalt «relasjonelt» arbeid, ofte føler seg mentalt slitne og tenker mye på arbeidet i fritiden. Begrepet utbrenthet knyttes ofte til denne type problemer.

Utvalget understreket at den videre oppfølging i stor grad må rettes mot forhold i arbeidslivet og på arbeidsplassene som bidrar til utstøting. Utvalget pekte på at det er behov for nye grep og økt innsats for å påvirke virksomhetene til å forebygge sykdom og til bedre å ivareta de som er blitt syke.

6.6 NOU 2000: 24 Et sårbart samfunn

Sårbarhetsutvalget avgav 4. juli 2000 sin innstilling NOU 2000: 24 Et sårbart samfunn, Utfordringer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet, til Justis- og politidepartementet.

Utvalget drøfter i sin innstilling en rekke overordnede, sektorovergripende problemstillinger knyttet til arbeidet med sårbarhet og sikkerhet sentrale prinsipper for forebygging mot mulige scenarier basert på en «føre-var»-tankegang og kommer med forslag til endringer. Et hovedpoeng er at statens arbeid med skadeforebygging og beredskap i langt større grad enn i dag bør samles og samordnes.

Sårbarhetsutvalget så vel som St.meld. nr. 25 (1997–98) Hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tiden 1999–2002, peker på at samfunnsutviklingen fører til at vi blir mer sårbare på mange områder. Typiske sårbare områder er kraftforsyning, informasjonsteknologi, varehandel, tilgang på medisiner og medisinsk teknologi og andre vesentlige varer. Petroleumsvirksomheten både til havs og på land blir vurdert som sårbar både ut fra sikkerhets- og forurensningsaspektet. Dessuten kan svikt i leveranser få svært alvorlige samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Sårbarhetsutvalget har i samsvar med mandatet begrenset seg til å utrede ulykker og kriser som kan oppstå raskt, har betydning for samfunnet, truer vesentlige verdier og krever iverksettelse av ekstraordinære tiltak. Utvalgets rapport har fokus på beredskapsmessige tiltak i sikkerhetspolitiske krisesituasjoner og krigs- og krisesituasjoner, og mindre fokus på det arbeidet og de ressursene som allerede brukes i forebyggende arbeid i fredstid.

Utvalget peker på en rekke prinsipper knyttet til bruk av «føre-var»-prinsipper, forebyggende sikkerhets- og beredskapsarbeid, skille av ansvar mellom næringsinteresser og tilsyn, og samling av regelverks- og tilsynsansvar. Utvalget mener at ansvaret for sikkerhet og beredskap må ligge hos den som er ansvarlig for virksomheten for øvrig.

Dette er anerkjente prinsipper i petroleumsvirksomheten på sokkelen.

6.7 NOU 2001: 4 Helseopplysninger i arbeidslivet

Breisteinutvalget ble oppnevnt 25. juni 1999 for å utrede behovet for lovregulering av biologisk prøvetaking i arbeidslivet. Utvalgets mandat ble senere utvidet til å omfatte bruk av helseopplysninger, herunder bruk av helseundersøkelser av arbeidstakere og arbeidssøkere.

Utvalget leverte sin innstilling NOU 2001: 4 Helseopplysninger i arbeidslivet, 12. desember 2000.

Breisteinutvalgets hovedmålsetting var å gjennomgå praksis og regelverk for forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker med hensyn til rettigheter og plikter i forbindelse med krav om helseundersøkelser samt innhenting og bruk av helseopplysninger.

I forhold til rusmiddelkontroll mener utvalgets flertall at det er fastslått at hjemmelsgrunnlaget for rusmiddeltesting i arbeidslivet er mangelfullt og uklart. Det foreslås derfor at rusmiddeltesting bare skal skje i tilfeller der det er bestemt i lov eller forskrift, i tilfeller der det er enighet om at stillingen kan medføre særlig sikkerhetsrisiko, eller i tilfeller der det er skjellig grunn til mistanke og det er fare for noens liv eller helse.

Høringen av NOUen ble avsluttet i september 2001. Høringskommentarene er under bearbeiding i Sosial- og helsedepartementet.

6.8 NOU 2001: 21 ­Helikoptersikkerheten på norsk kontinentalsokkel

Samferdselsdepartementet nedsatte 24. juli 2000 et bredt sammensatt utvalg for å utrede ulike aspekter knyttet til bruk av helikopter i petroleumsvirksomheten.

Mandatet for utvalget ble delt i to deler, der utvalget først ble bedt om å utrede organiseringen av det offentliges engasjement i tilknytning til helikoptertrafikken på den norske kontinentalsokkelen og i andre del utrede sikkerheten i tilknytning til helikoptervirksomheten.

I delutredning nr. 1 – «Organisering av det offentliges engasjement i forbindelse med helikopterflygingen på kontinentalsokkelen» datert 21. juni 2001, foreslår utvalget blant annet at Luftfartstilsynet gis utvidet myndighet på området og dermed får et hovedansvar for alle forhold som påvirker flyoperasjonen fra avgang til landing på helikopterdekket på permanent plasserte og flyttbare innretninger. Utvalget foreslår også at Arbeids- og administrasjonsdepartementet vurderer å gjøre arbeidsmiljøloven gjeldende for helikopterpassasjerer på vei til eller fra arbeid på norsk sokkel.

NOUen er på høring.

6.9 St.prp. nr. 45 (2000–2001) ­Omlegging av forsvaret i perioden 2002–2005

Formålet med proposisjonen var å anbefale konkrete rammer og vedtak som kan legge til rette for en rask og effektiv omlegging av forsvaret i perioden 2002–2005.

I proposisjonen foreslås det at det blir opprettet en nasjonal sikkerhetsmyndighet som eget direktorat, direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Direktoratet foreslås benevnt Direktoratet for forebyggende sikkerhet.

Stortingsproposisjonen peker blant annet på at den forebyggende sikkerhetstjenesten i Norge i årene som kommer vil stå overfor en rekke nye oppgaver og utfordringer. Dette skyldes flere forhold, herunder den samfunnsmessige, sikkerhetspolitiske og teknologiske utvikling, men i særlig grad tjenestens utvidede ansvar og oppgaver i den sivile del av forvaltningen.

Meldingen er behandlet.

6.10 Utvalg som skal gjennomgå arbeidsmiljøloven

Arbeidslivet preges av store endringer som gjør det nødvendig å vurdere forbedringer både i lov og bruk av virkemidler. I lys av dette er det satt ned et offentlig utvalg for å se på revisjon og videreutvikling av arbeidsmiljøloven. Et hovedmål for arbeidet er å få til en videreutvikling av arbeidsmiljøloven som bidrar til et arbeidsliv med plass for alle, bedre tilpasning av loven til utviklingen innen arbeidslivet og et enklere regelverk.

Utvalget er sammensatt av representanter fra arbeidslivets parter, myndigheter og eksperter.

Utvalget skal særlig drøfte tema innenfor hovedbolkene utstøting, omstillinger, arbeidstid/fleksibilitet og fornying/forenkling. Utvalget skal i henhold til mandatet blant annet vurdere:

  • reglene om informasjons og medbestemmelse,

  • forbedringer av det forebyggende arbeidsmiljøet,

  • bedriftshelsetjenestens rolle i det lokale arbeidsmiljøet,

  • arbeidstid,

  • reguleringen av ikke-diskriminering,

  • arbeidsgiver- og arbeidstakerbegrepet,

  • behovet for lovregulering av kontroll og overvåking i arbeidslivet,

  • virksomhetsoverdragelse,

  • andre virkemidler enn regelverk i arbeidsmiljøpolitikken.

Utvalget skal levere sin rapport innen desember 2003.

Til forsiden