St.prp. nr. 1 (2007-2008)

FOR BUDSJETTÅRET 2008 Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Til innholdsfortegnelse

5 Fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2008

5.1 Innledning

Regjeringen ønsker å motvirke store forskjeller i inntekt og forbruksmuligheter. De med høye inntekter og store formuer bør bidra mer til fellesskapet gjennom skattesystemet.

Skatt er ett av flere virkemidler for å utjevne inntektsforskjeller og bedre situasjonen for dem med lave inntekter. Bruken av skattesystemet i fordelingspolitikken må ses i sammenheng med innsatsen på andre områder. Direkte støtteordninger er ofte mer målrettede enn skattesystemet for å tilgodese bestemte vanskeligstilte grupper (lavinntektsgrupper, uføre, enslige forsørgere mv.) eller husholdninger som befinner seg i bestemte livsfaser (småbarnsfamilier, studenter, pensjonister mv.).

En effektiv omfordeling av inntekt via skattesystemet forutsetter at alle inntekter skattlegges. Dersom skattepliktig inntekt ikke samsvarer med faktisk inntekt, svekkes den reelle omfordelingen av inntekt mellom personer på ulike inntektsnivåer. Svakt begrunnede fradragsordninger, særregler og mangelfulle skattegrunnlag vil i mange tilfeller begunstige grupper med høye inntekter.

Den progressive skattleggingen av arbeids- og pensjonsinntekter gjennom toppskatt og bunnfradrag bidrar til omfordeling av inntekt. I kapitalbeskatningen av personer er det lagt vekt på at alle kapitalinntekter skal være skattepliktige uten spesielle fradrag. Kapitalbeskatningen har likevel et progressivt element i formuesskatten, som både har bunnfradrag og en progressiv satsstruktur. Formuesskatten virker også inntektsomfordelende i den forstand at det er sterk samvariasjon mellom formue, herunder boligformue, og inntekt.

Fordelingspolitikk via avgiftssystemet vil normalt være mindre treffsikkert enn via direkte skatter. Det er vanligvis bedre å rette fordelingspolitikken direkte mot forskjeller i inntekt enn mot forbruk av spesielle varer og tjenester. Avgiftssystemet har derfor en mindre sentral rolle i fordelingspolitikken enn de direkte skattene.

I avsnitt 5.2 presenteres statistikk over inntekts- og formuesfordelingen samt progressiviteten i dagens skattesystem. I avsnitt 5.3 presenteres fordelingsvirkninger av Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2008. I avsnitt 5.4 gjøres det rede for hvordan forslaget til skatte- og avgiftsendringer for 2008 slår ut i levekår og forbruksmuligheter.

5.2 Inntekts- og formuesfordelingen og skattesystemets progressivitet

Som følge av at ulike inntektsarter og formuesobjekter skattlegges ulikt, har sammensetningen av inntekt og formue i befolkningen betydning for hvordan endringer i skattesystemet påvirker fordelingen.

Figur 5.1 viser hvordan ulike inntektsarter i gjennomsnitt fordeler seg etter bruttoinntekt. Tallene er basert på selvangivelsesstatistikken for 2005. Sammensetningen av inntekt er vesentlig annerledes for personer med over 1 mill. kroner i bruttoinntekt enn for personer med lavere inntekter. Mens personer med lavere inntekter først og fremst har lønns- og pensjonsinntekt, domineres de høyere inntektene av nærings- og kapitalinntekter og særlig aksjeinntekter. Dette bildet er trolig noe forsterket av de store utbyttene i 2005 som følge av tilpasninger til skattereformen.

Figur 5.1 Inntektsarter fordelt etter bruttoinntekt. 2005. Tusen kroner

Figur 5.1 Inntektsarter fordelt etter bruttoinntekt. 2005. Tusen kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå (selvangivelsesstatistikken 2005) og Finansdepartementet.

Det er skjevfordelingen av formue som gir opphav til de største inntektsforskjellene. Figur 5.2 viser hvordan ligningsverdien av ulike formueskomponenter fordeler seg etter bruttoinntekt. Figuren viser at det er sterk samvariasjon mellom skattemessig bruttoformue og bruttoinntekt. Bruken av skattemessige verdier gjør imidlertid at formuen undervurderes i figuren ettersom enkelte formuesobjekter verdsettes vesentlig lavere enn reelle verdier. Særlig er ligningsverdiene av bolig fastsatt langt lavere enn markedsverdiene, og avviket mellom ligningsverdi og markedsverdi er i gjennomsnitt størst for boliger med høye markedsverdier.

Figur 5.2 Ligningsverdier av formuesobjekter fordelt etter bruttoinntekt. 2005. Mill. kroner

Figur 5.2 Ligningsverdier av formuesobjekter fordelt etter bruttoinntekt. 2005. Mill. kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå (selvangivelsesstatistikken 2005) og Finansdepartementet.

Figur 5.3 gir et bilde på hvordan skattebyrden (skatt som andel av bruttoinntekt) er fordelt mellom personer på ulike inntektsnivå. Figuren viser at skattesystemet er progressivt, dvs. at gjennomsnittsskatten øker med inntekten. Progressiviteten er sterkere for lavinntektsgrupper enn for høyinntektsgrupper.

Figur 5.3 Skatt som andel av bruttoinntekt, lønnsjusterte 2007-regler. Prosent

Figur 5.3 Skatt som andel av bruttoinntekt, lønnsjusterte 2007-regler. Prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

5.3 Fordelingsvirkninger av skatteopplegget for 2008

Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2008 vil styrke omfordelingen og bidra til at de med størst skatteevne betaler mer til fellesskapet. Dette skyldes at de foreslåtte lettelsene treffer bredt, mens skatteskjerpelsene i hovedsak vil berøre få personer med relativt høy skatteevne. Spesielt gjelder dette endringene i formuesskatten.

Formuesskattens fordelingsegenskaper er i dag svekket fordi formuesobjekter verdsettes ulikt. Regjeringen foreslår derfor å fjerne aksjerabatten. Det foreslås også å øke ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom utenom landbrukseiendom og kraftverk for å ta hensyn til siste års prisstigning, jf. avsnitt 2.2.4. Provenyet benyttes til å øke bunnfradraget i formuesskatten med 130 000 kroner til 350 000 kroner for enslige og med 260 000 kroner til 700 000 kroner for ektepar. Regjeringen har dermed økt bunnfradraget samlet med om lag 200 000 kroner for enslige og 400 000 kroner for ektepar siden 2005.

Boks 5.1 Skattemodellene LOTTE og LOTTE-Konsum

Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE, tar utgangspunkt i et representativt utvalg selvangivelser for personlige skattytere. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2005 (IF-05). Tidligere omfattet inntekts- og formuesundersøkelsen kun et utvalg av befolkningen, men fra og med 2005 er undersøkelsen fulltallig. Dette har gjort det mulig å utvide utvalget i LOTTE betydelig. Materialet er framskrevet til 2008 ved at de fleste inntekts- og fradragsposter er justert med anslått lønnsvekst pr. normalårsverk i perioden. Antallet lønnstakere og selvstendig næringsdrivende er oppjustert fra 2005 til 2008 med anslått økning i antall normalårsverk. Alle grenser og fradrag for 2007 er justert med en anslått lønnsvekst på 5,0 pst.

I inntektsstatistikken for husholdninger inngår opplysninger om skattefrie inntekter som stipend, bostøtte og sosialhjelp. I tillegg foreligger det opplysninger om husholdningssammensetning. En husholdning omfatter her alle personer som bor og spiser minst ett måltid om dagen sammen (kosthusholdning).

I LOTTE-Konsum kan en beregne hvordan husholdningene påvirkes av avgiftene. Modellen beregner forbruksmønster, prisindekser og levestandard for husholdningene, og kan eksempelvis anslå fordelingsvirkningen av å endre merverdiavgiften. Gjeldende avgiftssatser er justert med anslått prisvekst fra 2007 til 2008 på 2,6 pst.

Beregningene i LOTTE og LOTTE-Konsum er usikre, bl.a. som følge av at de bygger på utvalg, at datamaterialet skjønnsmessig er framskrevet til 2008, og at de bygger på usikre beregninger av prisvirkningene. Modellene er statiske, dvs. at de ikke tar hensyn til eventuelle tilpasninger over tid som følge av forslagene til regelendringer. Ikke alle inntekter og andre kilder til forbruk fanges opp av selvangivelsene som ligger til grunn for beregningene. Det kan derfor være avvik mellom en persons faktiske forbruksmuligheter og det statistikken gir uttrykk for.

Tabell 5.1 viser gjennomsnittlig endring i skatt som følge av Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2008, fordelt etter bruttoinntekt. Enkelte av de foreslåtte endringene er ikke inkludert i tabellen, jf. senere omtale.

Beregningene viser at fordelingsprofilen er styrket med forslaget til skatteopplegg for 2008 sammenliknet med lønnsjusterte 2007-regler. De med bruttoinntekt under 1 mill. kroner får i gjennomsnitt uendret eller redusert skatt, mens personer med over 1 mill. kroner i bruttoinntekt i gjennomsnitt får en betydelig skjerpelse.

Den tydelige fordelingsprofilen av forslaget skyldes først og fremst endringene i formuesskatten. Personer med lave og midlere bruttoinntekter får i gjennomsnitt redusert eller om lag uendret formuesskatt, mens de med høyere inntekter får en skjerpelse. Dette skyldes at fjerningen av aksjerabatten først og fremst rammer personer med høy inntekt, mens en økning i bunnfradraget kommer alle med skattepliktige formuer til gode. Mange med relativt små skattepliktige formuer, herunder pensjonister som i stor grad har formuen plassert i bankinnskudd, vil slippe formuesskatt. Om lag 180 000 (16 pst.) færre personer vil betale formuesskatt med forslaget, herunder om lag 90 000 pensjonister.

I tabellen er endringen i formuesskatt fordelt på alle personer. Om lag to tredeler av skattyterne betaler i dag ikke formuesskatt. Dersom man ser på endringen i formuesskatt kun for dem som blir berørt, innebærer forslaget i gjennomsnitt en lettelse på mellom 300 og 600 kroner for personer med bruttoinntekt under 600 000 kroner. For formuesskattytere med bruttoinntekt i intervallet 600 000-750 000 kroner innebærer forslaget i gjennomsnitt om lag uendret formuesskatt, mens de med bruttoinntekt mellom 750 000 kroner og 1 mill. kroner i gjennomsnitt får en skjerpelse på 500 kroner. Formuesskattytere med bruttoinntekt i intervallene 1-2 mill. kroner, 2-3 mill. kroner og over 3 mill. kroner, får en gjennomsnittlig skatteøkning på hhv. om lag 2 500 kroner, 8 200 kroner og 32 600 kroner.

I tillegg til endringene i formuesskatten foreslår Regjeringen også andre endringer som i gjennomsnitt gir netto lettelser på de fleste inntektsnivåene. Dette gjelder bl.a. økt foreldrefradrag, økt fradrag for fagforeningskontingent og innføringen av en ny individuell pensjonsordning.

Tabell 5.1 Gjennomsnittlig endring i skatt i ulike intervaller for bruttoinntekt.1 Skatteopplegget for 2008 sammenliknet med lønnsjusterte 2007-regler (referansesystemet). Alle personer 17 år og eldre. Kroner

Bruttoinntekt (tusen kroner) Antall personer Gjennomsnittlig skatt i referansesystemet for 2008 Endring i skatt Herav endring i formuesskatt2 Gjennomsnittlig skatt med forslaget. Prosent Endring i gjennomsnittlig skatt. Prosentpoeng
0-150 745 000 5 700 0 -100 6,9 0,0
150-200 398 000 19 200 -100 -200 10,9 -0,1
200-250 387 000 34 200 -200 -200 15,1 -0,1
250-300 387 000 51 700 -300 -200 18,7 -0,1
300-350 404 000 68 300 -300 -200 20,9 -0,1
350-400 374 000 84 600 -300 -100 22,5 -0,1
400-450 295 000 100 700 -300 -100 23,7 -0,1
450-500 207 000 120 300 -400 -100 25,3 -0,1
500-600 234 000 148 200 -400 -100 27,2 -0,1
600-750 151 000 196 600 -300 0 29,5 0,0
750-1000 100 000 273 700 -200 200 32,1 0,0
1000-2000 67 000 441 800 900 1 400 34,2 0,1
2000-3000 9 000 803 700 5 800 6 200 33,6 0,2
Over 3000 10 000 2 301 500 27 100 27 700 31,4 0,4
Alle 3 768 000 82 300 -100 0 23,6 0,0

1 Omfatter ikke avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste 100 kroner.

2 For ektefeller, som lignes felles for formue og får doble bunnfradrag, blir formuesskatteendringen fordelt etter ektefellenes andel av samlet formue.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabellene 5.2-5.4 illustrerer fordelingsvirkningene av forslaget for de sosioøkonomiske gruppene lønnstakere, trygdede og selvstendig næringsdrivende. Noe forenklet kan man si at alle personer over 17 år er plassert i en sosioøkonomisk gruppe avhengig av om hovedinntekten består av hhv. lønn, trygd eller næringsinntekt.

Lønnstakere er den klart største sosioøkonomiske gruppen og utgjør nesten 55 pst. av alle personer over 17 år, jf. tabell 5.2. Fordelingsvirkningene for lønnstakere er forholdsvis lik som for hele befolkningen, med uendret eller redusert skatt i gjennomsnitt for dem med bruttoinntekt under 1 mill. kroner, og betydelige skjerpelser for dem med høyere inntekt.

Trygdede utgjør om lag 28 pst. av befolkningen (17 år og eldre), jf. tabell 5.3. Denne gruppen omfatter bl.a. alders- og uførepensjonister samt enslige forsørgere med overgangsstønad. Det store flertallet av trygdede får lettelser med Regjeringens forslag. Dette skyldes i stor grad at mange pensjonister betaler formuesskatt, og at økningen i bunnfradraget i formuesskatten får større betydning for denne gruppen enn de foreslåtte grunnlagsutvidelsene. Antallet pensjonister som betaler formuesskatt, anslås å gå ned med 20 pst. Samlet reduseres formuesskatten for pensjonister med om lag 230 mill. kroner. Utover endringene i formuesskatten gir Regjeringens forslag enkelte skjerpelser for denne gruppen. Dette skyldes at særfradraget for alder og uførhet holdes nominelt uendret, og at formuestillegget i skattebegrensningsregelen øker. Formuestillegget i skattebegrensningsregelen øker fordi nedre grense holdes nominelt uendret samtidig som formuesskattegrunnlaget utvides.

Selvstendig næringsdrivende utgjør om lag 4 pst. av befolkningen (17 år og eldre), jf. tabell 5.4. Forslaget innebærer i gjennomsnitt uendret eller redusert skatt for selvstendig næringsdrivende med bruttoinntekt under 500 000 kroner, og økt skatt for dem med høyere inntekter. Selvstendig næringsdrivende med middels høye inntekter får gjennomgående noe større skjerpelser enn andre personer på samme inntektsnivå. Dette skyldes bl.a. den foreslåtte økningen i trygdeavgiften for næringsinntekt utenom primærnæring, som må ses i sammenheng med de bedrede trygderettighetene for denne gruppen. Økt nedre grense i jordbruksfradraget vil gi lettelser til dem med lave inntekter.

Tabell 5.2 Gjennomsnittlig endring i skatt for lønnstakere i ulike intervaller for bruttoinntekt.1 Skatteopplegget for 2008 sammenliknet med lønnsjusterte 2007-regler (referansesystemet). Alle personer 17 år og eldre. Kroner

Bruttoinntekt (tusen kroner) Antall personer Gjennomsnittlig skatt i referansesystemet for 2008 Endring i skatt Herav endring i formuesskatt2 Gjennomsnittlig skatt med forslaget. Prosent Endring i gjennomsnittlig skatt. Prosentpoeng
0-150 27 000 21 200 0 0 15,3 0,0
150-200 107 000 27 500 -100 0 15,5 -0,1
200-250 152 000 39 900 -200 -100 17,6 -0,1
250-300 221 000 54 900 -300 -100 19,7 -0,1
300-350 305 000 69 600 -300 -100 21,3 -0,1
350-400 314 000 84 800 -400 -100 22,5 -0,1
400-450 258 000 100 700 -400 -100 23,7 -0,1
450-500 183 000 120 100 -400 -100 25,3 -0,1
500-600 205 000 148 600 -500 -100 27,2 -0,1
600-750 131 000 197 800 -500 0 29,7 -0,1
750-1000 84 000 276 400 -400 200 32,4 -0,1
1000-2000 52 000 447 800 500 1 300 35,0 0,0
2000-3000 6 000 847 000 5 400 6 400 35,6 0,2
Over 3000 5 000 2 378 500 31 400 32 500 34,2 0,4
Alle 2 049 000 115 400 -200 100 25,8 -0,1

1 Omfatter ikke avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste 100 kroner.

2 For ektefeller, som lignes felles for formue og får doble bunnfradrag, blir formuesskatteendringen fordelt etter ektefellenes andel av samlet formue.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 5.3 Gjennomsnittlig endring i skatt for trygdede i ulike intervaller for bruttoinntekt.1 Skatteopplegget for 2008 sammenliknet med lønnsjusterte 2007-regler (referansesystemet). Alle personer 17 år og eldre. Kroner

Bruttoinntekt (tusen kroner) Antall personer Gjennomsnittlig skatt i referansesystemet for 2008 Endring i skatt Herav endring i formuesskatt2 Gjennomsnittlig skatt med forslaget. Prosent Endring i gjennomsnittlig skatt. Prosentpoeng
0-150 230 000 7 700 -100 -200 6,2 -0,1
150-200 256 000 15 600 -200 -300 8,8 -0,1
200-250 217 000 29 600 -200 -300 13,1 -0,1
250-300 150 000 46 200 -300 -400 16,8 -0,1
300-350 84 000 62 300 -300 -400 19,2 -0,1
350-400 47 000 80 200 -300 -400 21,4 -0,1
400-450 26 000 97 200 -300 -400 22,9 -0,1
450-500 15 000 115 600 -200 -300 24,4 0,0
500-600 15 000 140 700 -200 -200 25,9 0,0
600-750 9 000 181 100 200 300 27,4 0,0
750-1000 5 000 248 700 700 700 29,2 0,1
Over 1000 6 000 789 700 10 200 10 100 30,8 0,4
Alle 1 059 000 39 800 -100 -200 16,2 -0,1

1 Omfatter ikke avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste 100 kroner.

2 For ektefeller, som lignes felles for formue og får doble bunnfradrag, blir formuesskatteendringen fordelt etter ektefellenes andel av samlet formue.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 5.4 Gjennomsnittlig endring i skatt for selvstendig næringsdrivende i ulike intervaller for bruttoinntekt.1 Skatteopplegget for 2008 sammenliknet med lønnsjusterte 2007-regler (referansesystemet). Alle personer 17 år og eldre. Kroner

Bruttoinntekt (tusen kroner) Antall personer Gjennomsnittlig skatt i referansesystemet for 2008 Endring i skatt Herav endring i formuesskatt2 Gjennomsnittlig skatt med forslaget. Prosent Endring i gjennomsnittlig skatt. Prosentpoeng
0-150 6 000 20 400 -200 -200 16,9 -0,2
150-200 12 000 33 700 -200 -200 19,1 -0,1
200-250 14 000 47 500 -200 -200 21,0 -0,1
250-300 14 000 63 000 -200 -100 22,9 -0,1
300-350 14 000 77 900 -200 -300 23,9 -0,1
350-400 13 000 95 200 -100 -200 25,4 0,0
400-450 10 000 109 900 0 -200 25,9 0,0
450-500 9 000 130 000 0 -200 27,4 0,0
500-600 13 000 152 000 200 -200 27,8 0,0
600-750 11 000 195 800 300 -100 29,4 0,0
750-1000 10 000 265 700 500 0 31,0 0,1
1000-2000 10 000 432 100 1 200 600 32,4 0,1
2000-3000 2 000 709 500 2 300 1 600 29,7 0,1
Over 3000 3 000 2 118 900 12 200 12 300 28,3 0,2
Alle 143 000 187 000 400 200 28,0 0,1

1 Omfatter ikke avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste 100 kroner.

2 For ektefeller, som lignes felles for formue og får doble bunnfradrag, blir formuesskatteendringen fordelt etter ektefellenes andel av samlet formue.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Beregningene knyttet til de samlede skatteendringene er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE. Modellen er basert på et utvalg skattytere fra Inntektsstatistikken for husholdninger for 2005, framført til 2008. Dette innebærer at beregningene er usikre, jf. boks 5.1 for en nærmere beskrivelse av LOTTE-modellen.

Regjeringen foreslår også enkelte skatteendringer som ikke kan analyseres i LOTTE-modellen. Dette gjelder bl.a. forslagene om innstramming i 80-prosentregelen og endringer i rederibeskatningen. Begge forslagene vil berøre relativt få, svært velstående skattytere.

Innstrammingen i 80-prosentregelen vil ha svært gode fordelingsvirkninger. Selv en person med svært lav alminnelig inntekt, må i dag ha en betydelig formue for å få nedsatt skatt med 80-prosentregelen. Eksempelvis må en enslig minstepensjonist uten andre inntekter ha en skattepliktig nettoformue på om lag 7 mill. kroner før 80-prosentregelen slår inn. Forslaget vil derfor først og fremst berøre dem med størst formuer.

De foreslåtte endringene i rederibeskatningen vil innebære at 2/3 av opparbeidede skatteforpliktelser i selskapene på anslagsvis 21 mrd. kroner gradvis kommer til beskatning. Økningen i bokførte skatteinntekter anslås til 1,4 mrd. kroner i 2008. Det er normalt inntekter på personnivå som er interessante i et fordelingsperspektiv, og det er ikke vanlig å tillegge endringer i selskapsbeskatningen fordelingsmessig betydning. Det er vanskelig å fastlå hvordan endringer i selskapsbeskatningen slår ut i inntektsfordelingen for personer. Når det gjelder rederinæringen, er det likevel liten tvil om at kapitaleierne i denne næringen i gjennomsnitt befinner seg svært høyt i inntekts- og formuesfordelingen. En eventuell ettergivelse av den opparbeidede skatteforpliktelsen på 21 mrd. kroner ville derfor hatt svært uheldige fordelingsvirkninger.

Boks 5.2 Fordelingsvirkninger - endringer i forbruksmuligheter og velferd

I beregningsmetoden som er brukt i avsnitt 5.3, benyttes skattepliktig bruttoinntekt som inntektsbegrep og grunnlag for inndeling i inntektsgrupper. Det gir ikke nødvendigvis et fullstendig uttrykk for hvordan skatteendringene slår ut i endrede forbruksmuligheter og velferd. Personer som bor sammen, kan dele på faste kostnader, for eksempel til bolig, bil og strøm, mens personer uten egen inntekt kan ha forbruksmuligheter ved å tilhøre en husholdning hvor andre har inntekter. I avsnitt 5.4 presenteres beregninger som tar hensyn til dette.

For å ta hensyn til stordriftsfordeler og forsørgeransvar tilordnes hvert medlem av husholdningen en såkalt ekvivalentinntekt. Ekvivalentinntekten skal i prinsippet uttrykke inntekten et husholdningsmedlem måtte hatt som enslig for å ha samme forbruksmuligheter som et medlem av en større husholdning. I fordelingsberegningene rangeres så alle personer etter sin ekvivalentinntekt.

For å beregne ekvivalentinntekten benyttes ulike ekvivalensskalaer. Felles for de fleste ekvivalensskalaer er at ekvivalentinntekten uttrykkes ved EI = HI/PßEI, der HI er husholdningens samlede inntekt og PßEI er antall personer opphøyd i en faktor ßEI som ligger mellom 0 og 1. Høy ßEI angir små stordriftsfordeler (ßEI = 1 gir ingen stordriftsfordeler). I beregningene i dette kapitlet benyttes den såkalte kvadratrotskalaen. Kvadratrotskalaen har vært mye brukt, blant annet i en rekke offentlige utredninger. Hver person i husholdningen tilordnes en forbruksvekt tilsvarende kvadratroten av antall personer i husholdningen, dvs. at ßEI = 0,5. Det innebærer f.eks. at en husholdning på fire personer bare trenger dobbel så høy inntekt som en énpersonshusholdning for å ha like forbruksmuligheter.

Eksemplene i tabell 5.5 viser beregnet ekvivalentinntekt for hhv. en husholdning på fire og en husholdning på to.

Tabell 5.5 Eksempler på beregnet ekvivalentinntekt for hhv. en husholdning på fire og to

Eksempel 1: Par med to barn Eksempel 2: Par uten barn
Inntekt (kroner) Inntekt (kroner)
Voksen med inntekt 450 000 Voksen med inntekt 450 000
Voksen med inntekt 350 000 Voksen med inntekt 350 000
Barn 0
Barn 0
Sum 800 000 Sum 800 000
Ekvivalentinntekt pr. person (800 000/√4 ) 400 000 Ekvivalentinntekt pr. person (800 000/√2) 565 685

Figur 5.4 viser det samlede nivåetpå skatter og avgifter pr. person med dagens regler, målt i pst. av ekvivalentinntekten og fordelt på ulike inntektsgrupper. Befolkningen er rangert etter stigende ekvivalentinntekt i ti like store grupper (inntektsdesiler). Husholdningsmedlemmene i eksempel 1 ovenfor vil f.eks. havne i inntektsgruppe 7, og husholdningsmedlemmene i eksempel 2 vil havne i inntektsgruppe 9. Figuren viser at personer med lave forbruksmuligheter (lav ekvivalentinntekt) også har lavere skatte- og avgiftsbelastning enn personer med høye forbruksmuligheter. Mens figur 5.3 illustrerer progressiviten i skattesystemet som skatt i prosent av skattbar bruttoinntekt, illustrerer figur 5.4 skatt og avgift i forhold til ekvivalentinntekten, som altså i større grad er ment å gi et bilde av en persons forbruksmuligheter.

Som det framgår av figuren, bidrar avgiftene til å svekke progressiviteten. Dette skyldes delvis at bruttoinntekt benyttes som inntektsbegrep i beregningene. Personer med høy bruttoinntekt betaler en større andel av bruttoinntekten i skatt enn personer med lav bruttoinntekt, og har dermed en mindre andel disponibelt til forbruk. Det er inntekten etter skatt (og sparing) som kan forbrukes, og dermed belastes med avgifter. For en person med høy bruttoinntekt vil dermed avgiftene utgjøre en mindre andel av bruttoinntekten enn for en person med lav bruttoinntekt. Dersom beregningene var basert på inntekt etter skatt (disponibel inntekt), ville avgiftsbelastningen fordelt seg forholdsvis likt i de ulike inntektsgruppene.

Beregningene er statiske og fanger dermed ikke opp utviklingen over tid. Studier viser at livsinntekten er mye jevnere fordelt enn årsinntekten, og at antall personer med særlig lav inntekt et enkelt år er langt høyere enn antall personer med særlig lav inntekt over flere år.

Figur 5.4 Skatt og avgift pr. person i prosent av ekvivalentinntekt. Lønns- og prisjusterte 2007-regler. Prosent

Figur 5.4 Skatt og avgift pr. person i prosent av ekvivalentinntekt. Lønns- og prisjusterte 2007-regler. Prosent

5.4 Betydningen av skatte- og avgiftsopplegget for husholdningenes velferd

I dette avsnittet presenteres beregninger som også tar hensyn til størrelsen på husholdningen og den samlede husholdningsinntekten. Videre tas det hensyn til at også avgiftsendringer påvirker konsummulighetene.

Husholdninger med flere personer trenger som regel lavere inntekt pr. person for å ha samme konsummuligheter som en énpersonhusholdning. Dette har sammenheng med at det er stordriftsfordeler knyttet til en rekke utgifter i husholdninger, for eksempel lys og oppvarming, hvite- og brunevarer, kommunale avgifter m.m. Samtidig vil konsummulighetene pr. person bli lavere når én eller flere av medlemmene i husholdningen er uten inntekt. I de følgende beregningene tas det hensyn til dette ved å korrigere for antallet personer i husholdningene. Beregningene tar også hensyn til stordriftsfordeler i husholdninger med flere personer ved å beregne en persons ekvivalentinntekt, jf. boks 5.2. Dette inntektsbegrepet er ment å gi uttrykk for en persons forbruksmuligheter. En person kan eksempelvis ha lav ekvivalentinntekt fordi hennes egen bruttoinntekt er lav, eller fordi hun har forsørgeransvar for andre medlemmer av husholdningen som ikke har inntekt.

Figur 5.5 viser endring i skatt og avgift pr. person i prosent av ekvivalentinntekten, fordelt på inntektsgrupper. I figuren er befolkningen rangert etter stigende ekvivalentinntekt i ti like store grupper (inntektsdesiler). Inntektsgruppe 1 representerer de 10 pst. med lavest forbruksmuligheter, mens inntektsgruppe 10 representerer de 10 pst. med høyest forbruksmuligheter.

Figur 5.5 Gjennomsnittlig endring i skatt og avgift pr. person i prosent av ekvivalentinntekt. 2008-opplegget sammenliknet med lønns- og prisjusterte 2007-regler. Prosent

Figur 5.5 Gjennomsnittlig endring i skatt og avgift pr. person i prosent av ekvivalentinntekt. 2008-opplegget sammenliknet med lønns- og prisjusterte 2007-regler. Prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Figuren viser at forslaget innebærer netto skatte- og avgiftslettelser for inntektsgruppene 1-9, mens den øverste inntektsgruppen vil få en netto skjerpelse. Inntektsgruppe 2 får den største lettelsen.

De fleste skatte- og avgiftsforslagene som direkte berører husholdningene, er innarbeidet i beregningene. Avgiftsforslagene omfatter husholdningenes andel av økt grunnavgift på fyringsolje, miljødifferensieringen av årsavgiften, avgiftsøkningen på autodiesel, reduksjonen i passgebyret, samt avgiftsøkningen på snus og mindre endringer i engangsavgiften. Samlet sett gir disse endringene små utslag på forbruksutgiftene i alle inntektsgrupper. Det er betydelig usikkerhet knyttet til å beregne fordelingsvirkninger av avgiftsendringer. En slik analyse krever at det tas hensyn til virkningen av avgiftene på priser på ulike forbruksvarer, hvordan forbruket er sammensatt for husholdninger på ulike inntektsnivåer og eventuelle endringer i forbruksmønsteret som følge av prisendringer.

Til dokumentets forside