Konstitusjonell ordbok

Gi en person fullmakt til å være på et spesielt sted eller til å ha en spesiell stilling. 

Et lands representasjon i et annet land med en ambassadør som leder. 

Tenestemann ved ein ambassade, med rang nest etter ambassadøren.

Diplomatisk utsending av høgste rang 

Bindande tilbod om levering av ein vare, ei tjeneste eller utføring av eit oppdrag på vilkår som er sett opp av den som ønsker å få tenesta utført. 

Klage på ein dom eller ei avgjerd til ein høgre rettsinstans. 

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern 

Fristed (i framandt land) for ein flyktning. 

Person som søker fristed/ opphold i et land som beskyttelse mot forfølgelse. 

Person i utenrikstjenesten; person som er knyttet til en legasjon eller ambassade, ofte for å ta seg av et særområde 

Beløp som betales til stat eller kommune i forbindelse med salg, bruk eller forbruk av noe. 

Stille økonomiske midler til rådighet; økonomiske midler som blir stilt til rådighet. (Nynorsk: løyving) 

Tosidig, som gjeld eller forpliktar to partar. 

Hjelp, støtte. 

Konferanse der regjeringa jobbar med statsbudsjettet. 

En byråkrat er en ikke-politisk fagperson som jobber i det offentlige. 

Utvikling som gir økonomisk vekst og bedre livsvilkår for menneskene uten å ødelegge naturressursene og -miljøet for fremtidige generasjoner. 

Utsendinger med fullmakt til å føre forhandlinger på vegne av en organisasjon, stat eller lignende. 

Det å overlate til ein annan å utføre å treffe avgjerder på sine vegne, ved avtaleinngåing, instruks eller forvaltningsvedtak. 

Styreform der fleirtalet av folket har den avgjerande makta; folkestyre. 

Del av regjeringsadministrasjonen som blir styrt av et regjeringsmedlem/en statsråd. 

Øverste ikke-politiske leder av et departement. 

Erklæring som regulerer innsynsadgangen til dokumentet som er levert til oppbevaring hos Riksarkivet. 

Person som representerer et land i et annet land. 

Statleg verksemd underlagd eit departement. 

Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) består av de fire medlemsstatene Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. Norge forhandler i hovedsak om frihandelsavtaler sammen med de andre EFTA-statene. 

Avdelingssjef i eit departement. 

En høyere stilling i statstjenesten. Den som innehar stillingen utnevnes av Kongen i statsråd. 

I Norge er embetsmann eller embetskvinne en statstjenesteperson som er utnevnt av Kongen i statsråd. 

Den europeiske union. 

Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. EØS-avtalen er hovedfundamentet i Norges samarbeid med EU. Den sikrer fri bevegelse for personer, varer, tjenester og kapital. 

Budsjettforslag for kvart einskilt departement. Prop. 1 S. 

Øverste ikke-politiske leder av Finansdepartementet. 

Finansministerens tale til Stortinget, med en redegjørelse om hvordan regjeringen ønsker å løse viktige utfordringer gjennom prioriteringer og tiltak i statsbudsjettet. 

En regjering som har flertall på Stortinget. 

Person på flukt som tilfredstiller krav til flyktningstatus. 

Forente nasjoner. 

Offentlig støtteordning som gir økonomisk utbetaling ved oppnådd alder, arbeidsløshet,
sykdom m.m. 

Grunnleggende rettsregler for hvordan en stat skal styres. Kan bestå av skrevne regler (Grunnloven) og uskrevne regler (konstitusjonell sedvanerett). 

Når statsministeren har levert sin avskjedssøknad, ber Kongen regjeringen ivareta de «løpende forretninger» inntil en ny regjering er på plass. I denne perioden kalles sittende regjering for et forretningsministerium.  

Generell bestemmelse om borgernes rettigheter eller plikter. Blir fastsatt av forvaltningsmyndighetene som ledd i utøving av offentlig myndighet.

Administrasjonen av stat, fylke og kommune. Til dømes arbeidet som departementa gjer for regjeringa. 

Et organ for stat eller kommune som utøver offentlig myndighet. 

Organisasjon som ikke er opprettet av det offentlige. Det er frivillig å bli medlem, og medlemmene kan melde seg ut når de ønsker. 

Regionalt, folkevalgt, offentlig styringsvirksomhet. 

Norsk embetsmann som utøver den øverste sivile forvaltningsmyndighet i fylket. 

Val av representantar til fylkestinget. 

En stats stedlige representant i et fremmed land, som ivaretar et lands og dets borgeres
interesser i utlandet. En generalkonsul leder et generalkonsulat. 

En stats representasjon i et fremmed land ledet av fagtjenestemann (ambassadør, ministerråd, ambassaderåd, ambassadesekretær eller attaché). 

Skrevne regler om hvordan et land skal styres og hvordan makten skal fordeles.
Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge.  

Endringer av Grunnloven må fremsettes i løpet av de tre første årene i en stortingsperiode, og må behandles i første, andre eller tredje året i neste periode. Dermed vil det alltid være et stortingsvalg mellom forslag og vedtak, slik at velgerne får anledning til å uttale seg. 

Regjeringa sitt forslag til statsbudsjett. Prop. 1 S 

Den øverste domstolen i Noreg. 

Leiar av Høgsterett. 

Prosess der departementene ber om uttalelser fra berørte parter til et forslag som de arbeider med. 

Brev som departementene sender ut til berørte parter i forbindelse med behandling av politiske saker. Det inneholder informasjon om saken, og oppfordrer berørte til å komme med en uttalelse om saken. 

Uttalelser som kommer til en høringssak. Kalles også høringssvar.  

Før 1. januar 2008 betegnelse på Høyesteretts ankeutvalg. 

Utvalg under Høyesterett. Utvalet avgjør anker over kjennelser og beslutninger i lagmannsrettene. Gjennomgår også anker over dommer, og skal nekte anken fremmet til behandling hvis ikke saken er svært viktig eller prinsipiell. Før 1. januar 2008 Høyesteretts kjæremålsutvalg. 

Mottakar av høyringsbrev. Andre enn høyringsinstansane kan óg gi innspel til ei høyringssak. 

Når en stortingskomité har drøftet en sak, avgis en skriftlig innstilling. Den gir uttrykk for komiteens syn, og forslag til vedtak. Innstillingen blir deretter behandlet i Stortinget. 

Den enkeltes rett til å gjøre seg kjent med opplysninger i offentlige og private dokumenter og arkiver. 

Adgang til opplysninger i offentlige og private dokumenter og arkiver. 

Organisasjon som har til formål å arbeide for egne medlemmers interesser. 

Spørsmål frå eit medlem av Stortinget til regjeringa eller ein statsråd som er meir omfattande enn eit spørjetimespørsmål. Gjeld ofte større og politisk viktigare saker. 

Overordna styringsdokument frå departementa til underliggande etatar for ein bestemt periode. 

Erklæring fra regjeringen eller en eller flere statsråder om at de vil gå av dersom de får flertallet i Stortinget mot seg. 

Val av representantar til menighetsråd og bispedømmeråd i Den norske kyrkja. 

Tidligere betegnelse på rettsmiddel mot domstolsavgjørelser som ikke var gjenstand for anke. 

Samarbeid. For eksempel mellom politiske partier for å danne regjering 

Et geografisk avgrenset område eller fellesskap med ansvar for lokal forvaltning og tjenesteyting. 

Valg av representanter til kommunestyret. 

Beslutning av Kongen i statsråd. En beslutning truffet av Regjeringen i formelt møte og i bestemte former med Kongen til stede. 

Norges statsoverhode når dette er en mann. Brukes av og til i lover eller forskrifter som kortform for begrepet "Kongen i statsråd". 

Når Regjeringen fatter beslutninger samlet, skjer det i Statsråd. Statsrådet ledes av Kongen, og beslutningene formuleres dermed som fattet av ”Kongen i statsråd” 

Tillatelse eller bevilling. For eksempel tillatelse fra offentlig myndighet til å drive økonomisk virksomhet. 

Stortinget trer sammen den første hverdagen i oktober. Når Stortinget har valgt sin president og de fem visepresidentene, erklærer presidenten Stortinget for lovlig konstituert (åpnet). 

Rettslig ordning som danner grunnlaget for hvordan en stat skal styres. Også brukt om et lands grunnlov. 

Som gjelder eller er i samsvar med konstitusjonen, det vil si landets forfatning eller grunnlov. 

Tjenestemann som ivaretar et lands og dets borgeres interesser i utlandet. En konsul kan være utsendt fagtjenestemann ved et generalkonsulat i utenrikstjenesten eller valgkonsul (honorær). En honorær generalkonsul/konsul er ulønnet og fastboende på stedet 

En stats offisielle representasjon i en by/distrikt i en annen stat, enten ledet av utsendt fagtjenestemann eller lokalt ansatt, honorær generalkonsul eller konsul. 

Utvalg som kontrollerer et forvaltningsorgan eller en organisasjon. 

Domstol som har domsmyndighet både i straffesaker og i sivile saker. I domstolshierarkiet befinner lagmannsrettene seg på nivået over tingrettene, men under Høyesterett. 

Ein firedel av stortingsrepresentantane blei valde til Lagtinget. I Lagtinget blei alle lovsaker behandla for andre gong. Avvikla 1. oktober 2009. 

Politisk aktivitet for å påvirke politikere i en sak ved å ta direkte kontakt. 

Stiftelse med formål å opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon. 

Offentleg nettstad som inneheld gjeldande norske lovar og reglar. 

Stille økonomiske middel til rådigheit; økonomiske middel som blir stilt til rådigheit. (Bokmål: bevilgning)   

Oppdrag eller fullmakt. I Stortinget er et mandat retten til å innta en plass i Stortinget (en stortingsplass). Det er 169 mandater. 

En orientering fra regjeringen til Stortinget om ulike saker som regjeringen ønsker å få drøftet i Stortinget.  

Regjering som ikke har flertall i Stortinget. 

Regjeringsmedlem. Leder som oftest et departement. 

Møte mellom ministere fra flere land. For eksempel Nordisk ministerråd. Ministerråd er også stillingskoden for nestsjef ved norske ambassader. 

Når en gruppe foreslår et vedtak om at de ikke lenger har tillit til den valgte ledelsen. Særlig viktig er mistillitsforslag i forholdet mellom regjering og nasjonalforsamling i parlamentariske stater. 

Lov om målbruk i offentleg teneste regulerer bruken av bokmål og nynorsk i staten. 

Budsjettert overslag over de viktigste postene i nasjonalregnskapet for året som kommer. Utarbeides av Finansdepartementet. Meld. St. 1 er nasjonalbudsjettet, som er en del av statsbudsjettet. 

NAV er arbeids- og velferdsforvaltninga. 

Norad er direktoratet for utviklingssamarbeid, og skal sikre kvalitet i norsk bistand. 

Også kalt NOU. En serie med utredninger av ulike forhold i samfunnet. De er utarbeidet av utvalg eller arbeidsgrupper nedsatt av regjeringen eller et departement. 

Bestod av 3/4 av Stortingets medlemmer. Odelstinget behandlet først alle lovforslag, og oversendte sin beslutning til Lagtinget, som bestod av de resterende 1/4 av Stortinget. Avviklet i 2009. 

Melding fra regjeringen om tilbaketrekking av et lovforslag. Odelstingsmelding er nå erstattet av melding til Stortinget (Meld. St.). Melding til Stortinget blir også brukt når regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten forslag til vedtak. 

Lovforslag som kom fra regjeringen og ble oversendt Odelstinget til behandling. Er nå erstattet av proposisjon til Stortinget (lovvedtak) (Prop. L). 

Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. 

Politisk gruppering som står i motsetning til regjeringen. 

Politisk styreform. Regjeringen sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen (Stortinget) tillater. Norge har parlamentarisme som styreform. 

Politisk parti. Gruppe av personer som har sluttet seg sammen ut fra politiske holdninger og idéer. 

På Stortinget tilhører representantene fra samme politiske parti en partigruppe. 

Uønsket person (lat. 'ikke kjær person'). 

Stillingsbetegnelse for en nær, rådgivende og fortrolig medarbeider til ledende politikere. Ansatt på politisk grunnlag. 

Stillingsbetegnelse for en nær, rådgivende og fortrolig medarbeider til ledende politikere. Ansatt på politisk grunnlag. 

Forslag fra regjeringen til Stortinget. Det kan være lovforslag, alminnelige saker og budsjettsaker. 

Midlertidig bestemmelse som gjelder som lov. Kan etter Grunnlovens § 17 fattes av Kongen (regjeringen) dersom det angår «handel, toll, næringsveier og offentlig forvaltning og regulering», og bare dersom Stortinget ikke er samlet. 

Å avgi en uttalelse, innberetning, melding eller redegjørelse. 

Regjeringen har den utøvende makt. I Grunnloven står det at regjeringen skal bestå av statsministeren og minst syv andre medlemmer (statsråder). 

Statens advokatkontor i sivile saker. 

Møte mellom statsministeren og ministrene/statsrådene. Her blir viktige politiske spørsmål drøftet. Hyppigheten varierer fra regjering til regjering, men er normalt 1-2 ganger per uke. 

Område i Oslo med mange regjeringsbygg. 

Notat utarbeid av statsråd/minister til en regjeringskonferanse. 

Øverste administrative sjef for Statsministerens kontor, leder for Statsrådets og Regjeringens sekretariat og Regjeringens fremste rådgiver. Ikke en politisk stilling. Den øverste stillingen i embetsverket, og har dermed koordinerende rolle overfor øvrige departementsråder. 

Beslutning vedtatt av Kongen i statsråd (kongelig resolusjon) eller en beslutning vedtatt av regjeringen under kongens fravær. 

Beskrivelse på hvilke mål en prosess eller et prosjekt skal oppnå. 

En oppdatering av Nasjonalbudsjettet. Beskriver bla. hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen og den økonomiske politikken. Kalles også Meld. St. 2. 

Den samlete tilstanden, på alle områder, i hele kongeriket Norge. Brukes som regel om meldingen Regjeringen legger fram ved Stortingets åpning. 

Kontrollerer at regjeringen styrer slilk Stortinget har bestemt og er underlagt Stortinget. 

Forkortelse for regjeringsnotat. Notatet er utarbeidet av en statsråd til en regjeringskonferanse. Det inneholder saker vedkommende ønsker å drøfte. 

Særlig brukt om skriv fra en overordnet myndighet til flere underordnede. 

I statsforfatningsretten brukes sanksjon om godkjenning eller stadfesting, der statsoverhodet godkjenner lov eller vedtak av nasjonalforsamlingen.
I folkeretten brukes sanksjon først og fremst om straffetiltak overfor en stat. 

Stedfortreder for statsråd. Dersom statsråden som er ansvarlig for en sak er inhabil, blir en annen statsråd oppnevnt som settestatsråd. 

Stortingsoppnevnt ombud som har til oppgave å passe på at den offentlige forvaltning ikke gjør urett mot den enkelte borger. 

Avgift eller ytelse, i penger, til stat og kommune. 

Møte i Stortinget der stortingsrepresentantene kan stille spørsmål til statsrådene. 

Budsjett over statens inntekter og utgifter for det kommende året. Vedtas i Stortinget i slutten av hver høstsesjon. 

Leder for en regjering. 

Bistår statsministeren i å lede og samordne arbeidet i Regjeringen. 

Medlem av regjeringen, også kalt minister.
Brukes også om regjeringsmøte ledet av Kongen. Her fatter regjeringen offisielle beslutninger. 

Ansatt på politisk grunnlag som rangerer nest etter statsråden i departementene. 

Norges folkevalgte nasjonalforsamling. Stortingets viktigste oppgaver er å vedta lover, bestemme statens budsjett og å kontrollere regjeringen. 

Melding til Stortinget fra Regjeringen om en sak. Fra 1.oktober 2009 brukes den nye betegnelsen "melding til Stortinget". 

Stortingspresidenten leder møtene i Stortinget, leder presidentskapet i Stortinget, og innehar det høyeste offentlige verv i Norge etter Kongen. 

Forslag til vedtak om ulike saker fra regjeringen til Stortinget. Fra 1. oktober 2009 brukes den nye betegnelsen "proposisjon til Stortinget". 

Person som er valgt inn på Stortinget for å representere et parti og et distrikt. 

Valg av representanter til Stortinget. 

Beslutning Stortinget tar, som ikke er et lovvedtak.  

Overføringer som er knyttet til næringsvirksomhet. Tilsvarende ytelser til private husholdninger kalles stønader.  

Brev fra et departement til departementets underliggende virksomheter. Skisserer økonomiske rammer og beskriver prioriteringer, resultatmål og rapporteringskrav. 

Kontroll, overvåking. 

Et offentlig organ som har til oppgave å påse at lover og forskrifter følges. 

Erklæring som den nye regjeringen lager ved et regjeringsskifte om hovedlinjene i politikken den vil føre. Erklæringen blir lagt fram for Stortinget. 

Politisk debatt i Stortinget basert på Trontalen. 

Tale som leses opp av Kongen ved Stortingets høytidelige åpning. Talen legger frem regjeringens politikk og program for tiden fremover, og er sammen med beretningen om rikets tilstand grunnlaget for trontaledebatten i Stortinget. 

Offentleglova gir mulighet til å unnta dokumenter fra offentligheten. Da har ikke offentligheten rett til innsyn i disse dokumentene.  

Utenriks betegner noe som foregår utenfor Norges grenser, eller som gjelder forhold utenfor riket. 

Departement som har ansvaret for Norges forhold til andre land og internasjonale organisasjoner og arbeider for Norges interesser internasjonalt. 

Utenriksdepartementets sjef. Kontrasignerer alle avtaler med fremmede stater som blir undertegnet av Kongen. 

Øverste ikke-politiske leder i Utenriksdepartementet. Tilsvarer departementsråd i de andre departementene. 

Har som oppgave å ivareta Norges interesser i forhold til utlandet og gi råd og hjelp til nordmenn i forhold til utenlandske myndigheter, personer og institusjoner. Består av Utenriksdepartementet i Norge og utenriksstasjonene utenfor Norge. 

En undersøkelse for å bringe klarhet rundt et spørsmål. 

En oppnevnt komité. 

Økonomisk eller annen hjelp til utviklingsland, nå ofte kalt utviklingssamarbeid.

Økonomisk eller annen hjelp til utviklingsland. 

Avstemning for å peke ut ledere eller representanter. 

En beslutning. 

Land hvor myndighetene har ansvar for innbyggernes sosiale velferd. Velferdsordningene kan være overføringer (trygdeordninger) eller tjenester (for eksempel sykehus og utdanning).