Nordsjødykkerne

Tidligere pionerdykkere har gjennom flere runder gått til sak mot staten og krevet erstatning for skader som følge av dykking i Nordsjøen. Saken fikk sin endelige politiske avslutning i 2014. Her er en oppsummering.

Forholdene rundt dykkingen i Nordsjøen i pionertiden (1965 – 1990) er godt belyst, bl.a. gjennom NOU 2003: 5 ”Pionerdykkerne i Nordsjøen”. Saken ble lagt frem for Stortinget i St.meld. nr. 47 (2002 – 2003). I meldingen ble det lagt til grunn at det ikke foreligger et rettslig ansvar for staten. Uavhengig av dette opplevde regjeringen en særskilt moralsk og politisk forpliktelse overfor pionerdykkerne:

”Oljeutvinningen i Nordsjøen er drevet frem av sterke politiske og samfunnsøkonomiske interesser. Staten har et helhetlig samfunnsansvar for petroleumsvirksomheten som grunneier av undersjøisk petroleum, og på bakgrunn av dette, betydelige inntekter fra denne virksomheten. Dykkeraktiviteten har vært nødvendig for gjennomføringen av virksomheten, og har vært med på å skape store verdier for samfunnet. I deler av pionertiden var dykkeraktiviteten lite regulert, og aktiviteten har hatt karakter av å være ekstrem og banebrytende. Samtidig var kunnskap om dykking, herunder om utstyr og metoder som ble brukt, heller ikke så god som i dag. Samlet sett mener Regjeringen derfor at staten må ta et politisk og moralsk ansvar for pionerdykkerne i Nordsjøen.”

På bakgrunn av dette foreslo regjeringen bl.a. å etablere en kompensasjonsordning for pionerdykkerne. Stortinget vedtok en kompensasjonsordning med en beløpsgrense på 40 G, og hvilke kriterier som skulle gjelde for ordningen. I tråd med Stortingets vedtak ble det i 2004 nedsatt en uavhengig nemnd som skulle behandle søknader om kompensasjon etter denne ordningen (pionerdykkernemnda). 

Behandling i rettssystemet

De juridiske sider ved dykkersaken har blitt behandlet i rettssystemet gjennom flere runder. Høyesterett ga i 2009 staten medhold i at staten ikke har et juridisk ansvar for dykkernes skader. I tråd med statens syn, la Høyesterett til grunn at staten ikke var ansvarlig ettersom det ikke forelå tilstrekkelig tilknytning mellom staten og dykkervirksomheten. Høyesterett viste til at staten verken har prøveboret etter olje, drevet petroleumsvirksomhet i egen regi eller vært arbeidsgiver eller oppdragsgiver i dykkervirksomheten. Videre fastslo Høyesterett at tilsynsmyndighetene ikke har handlet uaktsomt ved utøvelsen av sin kontroll- og tilsynsvirksomhet. Høyesterett vurderte også et eventuelt ansvar med grunnlag i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), og konkluderte med at heller ikke denne ga grunnlag for erstatning.

Syv tidligere dykkere klaget i 2009 og 2010 Norge inn for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) for brudd på menneskerettskonvensjonen. EMDs dom i saken forelå 5. desember 2013.  EMD la i dommen til grunn, med fem mot to stemmer, at Norge overfor dykkerne har brutt EMK art. 8 om retten til privatliv. På de øvrige punktene i saken ble staten enstemmig frikjent. Etter en helhetsvurdering la EMD til grunn at staten i begynnelsen av pionerdykkerperioden burde ha iverksatt tiltak for at dykkerselskapene offentliggjorde sine dykkertabeller. Dette kunne ha gjort det lettere for dykkerne å avdekke på et tidligere tidspunkt den potensielle risikoen ved bruk av raske dykkertabeller. Domstolen fant det ikke godtgjort at klagerne hadde krav på erstatning for økonomiske tap. De syv klagerne ble tilkjent en oppreisning på 8000 euro hver. Staten tok dommen til etterretning.  Staten mente at også dykkere som har befunnet seg i en tilsvarende situasjon som dykkerne i saken for EMD, vil ha rett til denne oppreisningen. Med ”tilsvarende situasjon” menes dykkere og etterlatte etter avdøde dykkere som har lidd reell overlast som følge av statens manglende informasjon om ulike dykkertabeller.

Endelig politisk avslutning

Regjeringens forslag til en endelig politisk avslutning av nordsjødykkersaken ble lagt frem for Stortinget i Prop. 88 S (2013 – 2014) – endringer i statsbudsjettet 2014 om oppfølging av tidligere nordsjødykkere. Regjeringen viste i proposisjonen til statens særskilte moralske og politiske ansvar overfor dykkerne og foreslo å tilby dykkerne ytterligere kompensasjon, i tillegg til enkelte andre tiltak. Et enstemmig Storting vedtok 16. juni 2014 at tidligere nordsjødykkere og etterlatte skal tilbys en ny kompensasjon med 25 G, det vil si ca. 2,2 millioner kroner. Dette tilbudet var den endelige politiske avslutningen av nordsjødykkersaken. Tilbudet er gitt til de som oppfyller kriteriene i kompensasjonsordningen som ble fastsatt av Stortinget i 2004. I tillegg har også barn av avdøde dykkere, uavhengig av alder, krav på kompensasjonen. Den enkelte dykker som har ønsket å ta imot statens tilbud, har forpliktet seg til ikke å gå videre med saken for domstolen, og avslutte eventuelle pågående rettsprosesser. Tilbudet stod ved lag i seks måneder etter at det er sendt ut. Ordningen er administrert av Arbeids- og velferdsetaten. De aller fleste dykkere og etterlatte har akseptert tilbudet om tilleggskompensasjon fra staten.   Pionerdykkernemnda ble lagt ned i januar 2015, og staten anser dykkersaken som endelig avsluttet.

Tiltak overfor pionerdykkerne

Følgende tiltak er iverksatt overfor pionerdykkerne:

  • Det ble i 1999 inngått en avtale med Haukeland sykehus om omfattende undersøkelser av pionerdykkerne.
  • Sosial- og helsedepartementet utbetalte i perioden fra 2000 til 2002 inntil 200 000 kroner til 123 pionerdykkere med varig helsesvikt og dermed redusert inntektsevne.
  • I påvente av Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2002 – 2003) ble det opprettet en strakshjelpordning som kunne utbetale inntil 300 000 kroner for å hjelpe pionerdykkere som da befant seg i en prekær og akutt økonomisk situasjon.
  • Dykkerkontakten ble opprettet i 2003. Dykkerkontakten er knyttet til Sjømannskirken og gir veiledning om gjeld, helse og sosiale spørsmål, og har en døgnåpen kontakttelefon.
  • Stortinget vedtok i 2004 en særskilt kompensasjonsordning som kan gi den enkelte pionerdykker utbetaling på inntil 40 G, og i tillegg en oppreisning på 200 000 kroner. Kompensasjonsordningen har så langt sikret nærmere 270 dykkere og pårørende rask utbetaling av kompensasjon, uten omfattende krav til dokumentasjon og bevis. Totalt er det pr. i dag gjennom kompensasjonsordningen utbetalt ca. 630 mill. kroner til dykkere og etterlatte.
  • Stortinget vedtok videre i 2014 en tilleggskompensasjon på 25 G. Denne kompensasjonen, ble tilbudt dykkere og etterlatte som fyller vilkårene etter 2004-ordningen, og i tillegg har også barn av avdøde dykkere, uavhengig av alder, krav på kompensasjonen. Aksept av tilbudet innebærer at den enkelte dykker/etterlatte har forpliktet seg til ikke å gå videre med saken i rettssystemet.   Innenfor denne ordningen er det utbetalt ca 575 mill kroner. Norsk Oljemuseum har innenfor en ramme på 10 millioner kroner dokumentert historien om pionerdykkerne gjennom en bok og en utstilling.
  • Det ble i november 2014 avdukket en minneplakett over nordsjødykkernes arbeid ved Norsk Oljemuseum.
  • Staten har utbetalt ca. 8,5 millioner kroner til de som har bistått pionerdykkerne med å fremme sin sak, i tillegg til dekning av saksomkostninger mv.

I tillegg kommer eventuelle forsikringsordninger, menerstatning ved yrkesskade samt kompensasjon fra Statoil. Dykkere som har fått fastslått sine skader etter 1990 får yrkesskadeerstatning.

Dokumenter

Nyheter og pressemeldinger

Offentlige dokumenter

Nyttige sider

Til toppen