Utvalgte hurtiglenker

    Energi

    Regjeringens strømtiltak

    Artikkel | Sist oppdatert: 05.11.2025 | Energidepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet

    Regjeringen har innført en rekke midlertidige støtteordninger som hjelp til å håndtere de rekordhøye strømprisene. Her får du en oversikt over alle støtteordningene og hvor mye som er bevilget.

    Mye tyder på at kraftprisene kan bli liggende på et høyt nivå fremover. For å bidra til forutsigbarhet har regjeringen forlenget flere av de midlertidige strømstøtteordningene.

    Husholdninger

    Ansvar: Energidepartementet. 

    Regjeringen har de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å skjerme husholdningene mot høye strømpriser og legge til rette for et mer forbrukervennlig strømmarked.

    Strømstønad til husholdningene

    Strømstønadsordningen har siden desember 2021 bidratt til å skjerme husholdninger mot ekstraordinært høye strømpriser. Ordningen gir forutsigbarhet og bidrar til å holde strømutgiftene til husholdningene nede. Når spotprisen i enkelttimer overstiger 75 øre/kWh eksklusive merverdiavgift, vil strømstønaden dekke 90 prosent av prisen over dette nivået. Husholdninger får stønad på strømforbruk på opptil 5 000 kWh per måned per målepunkt. Ordningen administreres gjennom husholdningenes lokale nettselskap og skjer gjennom et automatisk fratrekk på fakturaen for nettleie.

    Bevilgninger: 

    • 2022: Det ble utbetalt 26,4 milliarder kroner i strømstønad til husholdningene.
    • 2023: Det ble utbetalt 16,4 milliarder kroner i strømstønad til husholdningene.
    • 2024: Det ble utbetalt 3,7 milliarder kroner i til husholdningene.
    • 2025: Det er budsjettert om lag 4,8 milliarder kroner i strømstønad til husholdningene.  
    • 2026: Det er budsjettert om lag 1,9 milliarder Kroner i strømstønad til husholdningene.  

    Det er siden 2021 gjort flere endringer i strømstønadsordningen for å gjøre ordningen mer forutsigbar og treffsikker, samt inkludere flere grupper.

    Den største og mest vesentlige endringen var i september 2023. Da ble ordningen endret fra å basere seg på månedlig gjennomsnittlig strømpris (spotpris) til å basere seg på spotprisen time for time. Dette gjorde ordningen mer treffsikker og forutsigbar for husholdningene.  

    I tillegg til ordinære husholdningskunder, er også følgende forbruk omfattet av strømstønadsordningen for husholdninger:

    • Borettslag: Fellesmålt husholdningsforbruk i borettslag, eierseksjonssameier, boligaksjeselskap og ikke-seksjonerte boligsameier er omfattet.
    • Fritidsbolig: De som bor fast i fritidsbolig er omfattet. For å bli omfattet av ordningen, må nettkunden ha fritidsboligen som folkeregistrert adresse:
      Endring i strømstøtten til husholdninger som bor fast i fritidsbolig
    • Gårds- og grendenettverk: Husholdninger tilknyttet gårds- og grendeverk med privat strømnett er omfattet:Strømstønad til husholdninger tilknyttet gårds- og grendeverk 
    • Fjernevarmekunder: Husholdningskunder med fjernvarme får i dag en prisbeskyttelse tilsvarende strømstønad som følge av prisreguleringen på fjernvarme. Denne ordningen er planlagt erstattet med en statlig finansiert strømstønad til fjernvarmekunder i husholdningene 1. oktober 2025.
    • Nærvarmekunder: Regjeringen har etablert en søknadsbasert strømstønadsordning rettet mot husholdninger som bruker nærvarme. NVE forvalter ordningen. På nettsiden narvarmeordningen.no kan husholdningskunder og boligselskaper som er tilknyttet nærvarmeanlegg som baserer seg på strøm søke om å få utbetalt strømstønad for varmekjøp. Energidepartementet har foreslått at nærvarmeselskap skal få mulighet til å tilby Norgespris og strømstønad til sine kunder. Nærvarmeselskap vil da kunne videreformidle strømstønad til sine fjernvarmekunder på lik linje med fjernvarmeselskap med konsesjon.  Forskriftsforslag om dette er på høring

    Strømstønadsordningen for husholdninger er vedtatt å gjelde fram til 31. desember 2029.  

    Norgespris på strøm

    Norgespris er en statlig finansiert ordning som innebærer at husholdningene får tilbud om strøm til en fast pris per kilowattime. Norgespris skal etter planen innføres fra 1. oktober 2025.

    Fra 1. oktober 2025 til 31. desember 2026 er Norgesprisen 40 øre per kilowattime ekskl. mva. Kostnader til nettleie, avgifter og påslag fra kraftleverandøren kommer i tillegg. Norgespris er en valgfri ordning, og husholdningene som ønsker det må selv bestille Norgespris. Det tas sikte på at man kan bestille Norgespris i rimelig tid før 1. oktober.

    Ordningen omfatter husholdningenes boliger og fritidsboliger. For boliger er Norgespris et valgfritt alternativ til strømstønadsordningen. Husholdningene som ikke velger Norgespris for sin bolig, vil fortsatt få strømstønad.

    Ordningen administreres av de lokale nettselskapene, og kunder som ønsker Norgespris må aktivt velge dette overfor sitt nettselskap. Dersom man bestiller Norgespris for sin bolig, vil boligens målepunkt være bundet til Norgespris ut kalenderåret. For hvert årsskifte må alle som ønsker å fortsette med Norgespris aktivt velge dette på nytt. Dersom man bestiller Norgespris i perioden 1. oktober 2025 – 31. desember 2026, vil målepunktet være bundet ut 2026.  

    Norgespris gjelder for strømforbruk opp til 5 000 kilowattimer per måned per målepunkt for boliger. For fritidsboliger gjelder Norgespris for forbruk opp til 1 000 kilowattimer per måned per målepunkt.

    Lovforslaget med detaljer om hvordan Norgespris skal gjennomføres ble lagt frem for Stortinget 23. mai 2025. Loven ble vedtatt i Stortinget i juni 2025, med noen endringer fra det opprinnelige lovforslaget. I revidert nasjonalbudsjett for 2025 er det bevilget 1,2 milliarder kroner til Norgespris på strøm i 2025. Les mer om dette i pressemeldingen som ble lagt frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025: Norgespris på straum og fjernvarme.

    Forskrifter som regulerer Norgespris og strømstønadsordningen trer i kraft 15. september 2025. 

    Les mer om Norgespris på strøm i Spørsmål og svar om Norgespris

    Norgespris på fjernvarme  

    Norgespris på fjernvarme er en statlig finansiert ordning som innebærer at husholdningene får tilbud om strøm til en fast pris per kilowattime. Norgespris skal etter planen innføres fra 1. oktober 2025.

    Fra 1. oktober 2025 til 31. desember 2026 er Norgesprisen 40 øre per kilowattime ekskl. mva. Når månedlig gjennomsnittlig spotpris på strøm i fjernvarmekundens prisområde er høyere enn Norgesprisen, skal kunden motta en støtte lik differansen mellom Norgespris og gjennomsnittlig spotpris på strøm. Når månedlig gjennomsnittlig spotpris er lavere enn Norgesprisen vil kunden avregnes for differansen mellom Norgespris og gjennomsnittlig spotpris.

    Fjernvarmepris skal dekke kostnader knyttet til både varmeleveranse og til distribusjon (rørnett). Dette er forskjellig fra strømprisen som kun dekker strømleveransen, mens nettleien dekker distribusjonen av strøm. Endelig fjernvarmepris til kunden vil derfor normalt være høyere enn strømpris. Norgespris på fjernvarme er en valgfri ordning, og husholdningene som ønsker det må selv bestille Norgespris. Det tas sikte på at man kan bestille Norgespris i rimelig tid før 1. oktober.

    Ordningen omfatter husholdningenes boliger og fritidsboliger. For boliger er Norgespris på fjernvarme et valgfritt alternativ til strømstønadsordning til fjernvarme. Husholdningene som ikke velger Norgespris for sin bolig, vil få strømstønad til fjernvarme.

    Ordningen vil administreres av fjernvarmeselskapene, og kunder som ønsker Norgespris må aktivt velge dette overfor sitt fjernvarmeselskap. Dersom man bestiller Norgespris for sin bolig, vil boligens energimåler være bundet til Norgespris ut kalenderåret. For hvert årsskifte må alle som ønsker å fortsette med Norgespris aktivt velge dette på nytt. Dersom man bestiller Norgespris i perioden 1. oktober 2025 – 31. desember 2026, vil energimåleren være bundet ut 2026.  

    Norgespris gjelder for fjernvarmeforbruk opp til 4 500 kilowattimer per måned per energimåler for boliger. For fritidsboliger gjelder Norgespris for forbruk opp til 1 000 kilowattimer per måned per energimåler.

    Innretning på strømstønadsordningen de siste årene

    Siden strømstønadsordningen ble innført i desember 2021, er den blitt justert en rekke ganger. Under gis en kronologisk oversikt over innretningen av ordningen.

    Desember 2021
    Strømstønadsordningen innføres. Staten kompenserer 55 prosent av spotprisen over terskelverdien. Terskelverdien er 70 øre per kWh eksklusive merverdiavgift. Utbetalingen er basert på månedlig gjennomsnittlig spotpris.

    Januar 2022 – august 2022
    Staten kompenserer 80 prosent av spotprisen over terskelverdien. Terskelverdien er 70 øre per kWh eksklusive merverdiavgift. Utbetalingen er basert på månedlig gjennomsnittlig spotpris.

    September 2022 – mars 2023
    Staten kompenserer 90 prosent av spotprisen over terskelverdien. Terskelverdien er 70 øre per kWh eksklusive merverdiavgift. Utbetalingen er basert på månedlig gjennomsnittlig spotpris.

    April 2023 – mai 2023
    Staten kompenserer 80 prosent av spotprisen over terskelverdien. Terskelverdi på 70 øre per kWh eksklusive merverdiavgift. Utbetalingen er basert på månedlig gjennomsnittlig spotpris.

    Juni 2023 - august 2023
    Staten kompenserer 90 prosent av spotprisen over terskelverdien. Terskelverdi på 70 øre per kWh eksklusive merverdiavgift. Utbetalingen er basert på månedlig gjennomsnittlig spotpris.

    September 2023 – desember 2023
    Staten kompenserer 90 prosent av spotprisen over terskelverdien. Terskelverdi er 70 øre per kWh eksklusive merverdiavgift. Utbetalingen er basert på spotprisen time for time.

    Januar 2024 – desember 2024
    Staten kompenserer 90 prosent av spotprisen over terskelverdien. Terskelverdien er 73 øre per kWh eksklusive merverdiavgift. Utbetalingen er basert på spotprisen time for time.

    Januar 2025 – desember 2025
    Staten kompenserer 90 prosent av spotprisen over terskelverdien. Terskelverdien er 75 øre per kWh eksklusive merverdiavgift. Utbetalingen er basert på spotprisen time for time.

    Leveringspliktig kraftleveranse

    Ansvar: Energidepartementet

    Fra 1. juli 2024 ble det innført en ny, permanent ordning for prising av leveringspliktige kraftleveranser. Forskriftsendringene innebærer at påslaget settes til 5 øre per kWh eks. mva. de første seks ukene på leveringsplikt, for deretter å øke til 8 øre per kWh eks. mva. etter dette. Påslaget legges på spotprisen. Den nye reguleringen sikrer at forbrukere fortsatt har insentiver til å inngå en avtale med en kraftleverandør, samtidig som de kundene som er på leveringsplikt beskyttes mot urimelige høye priser.

    Lånegarantiordningen

    Ansvar:     Nærings- og fiskeridepartementet

    Regjeringen etablerte i november 2022 en lånegarantiordning for strømintensive bedrifter. Ordningen gjorde at banker fikk redusert risiko knyttet til utlån ved at Eksfin garanterte for opptil 90 prosent av lånebeløpet som bedriftene mottok. Dette bidro til at bedriftene fikk tak i lån de ellers ikke ville fått, eller som hadde vært mer kostbare enn uten garantien. Ordningen er ikke operativ fra 1. april 2023, men Eksfin skal følge opp utestående ansvar og forpliktelser under ordningen.

     


    Energitilskuddsordningen
    Bevilgning i 2022:     ca 3 milliarder kroner.

    Ansvar: Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet.

    Energitilskuddsordningen hadde søknadsfrist 11. november 2022. Omlag 3200 bedrifter har fått til sammen 2,8 milliarder kroner i støtte til energitiltak og støtte til å betale strømregningen. Energitiltakene kan gi besparelser tilsvarende strømforbruket til opp mot 30 000 husholdninger i året.

    Regjeringen har også oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår, ettersom det kan bidra til å fremme konkurranse i markedet i en usikker situasjon. Regjeringen oppfordret også til bruk av kontraktsstandarder og endringsklausuler.

    Regjeringa vil løyve 23 millionar kroner til ei mellombels, rammestyrt straumstøtte for Merkur-butikkar. Merkur-programmet er eit viktig distriktspolitisk verkemiddel, retta inn mot daglegvarebutikkar i dei minste bygdene. Den nye straumstøtteordninga er mynta på Merkur-butikkar som har hatt ekstraordinært høge straumkostnadar denne hausten.

    Ansvar: Finansdepartementet. 

    Grunnrenteskatten på vannkraft er endret slik at grunnrenteskatten for nærmere spesifiserte fastprisavtaler baseres på den faktiske inntekten til kraftprodusenten gjennom fastprisavtalen, og ikke spotmarkedspris, som er hovedregelen. Målet med endringen er å legge til rette for bedre fastprisavtaler på strøm til sluttbrukere. Forslaget er basert på innspill fra kraftbransjen og har vært på høring. Ordningen ble innført fra 1. januar 2023.

    Ansvar: Finansdepartementet. 

    For 2022 ble den alminnelige satsen elavgiften redusert med 8 øre per kWh for månedene januar til mars og med 1,5 øre per kWh for månedene april til desember, sammenliknet med prisjusterte 2021-satser. Dette var en reell avgiftsreduksjon på henholdsvis 47 prosent for vintermånedene og 9 prosent for resten av året. Satsreduksjonene ble for 2022 anslått å gi et provenytap på 2,9 milliarder kroner påløpt. For 2023 og 2024 ble satsene i elavgiften videreført reelt uendret. I Revidert nasjonalbudsjett for 2025 ble de to satsene i elavgiften redusert med 4,4 øre per kWh med virkning fra 1. oktober 2025, med en anslått samlet reduksjon i avgiften på 3,1 mrd. kroner. I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å slå sammen de to satsene i elavgiften, og redusere satsen ytterligere. Den nye satsen er 4,18 øre per kWh og gjelder for alle måneder i året. Forslaget er anslått å redusere den samlede avgiften med ytterligere 4 mrd. kroner.

    Frivillig sektor omfattes ikke av Norgespris. Regjeringen har siden desember 2021 hatt en strømstøtteordning for frivillig sektor og ordningen er forlenget ut 2025.

    Bevilgning:

    • Strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner er forlenget ut 2025. Det er bevilget 58,2 millioner kroner til formålet. Bevilgningen tar utgangspunkt i estimerte strømpriser for 2025 og historiske forbrukstall. Gjennom ordningen vil søkerne få dekket 90 prosent av prisforskjellen mellom 75 øre per kWt og timesprisene. Siden strømstøtten utbetales etterskuddsvis vil strømstøtte for fjerde kvartal av 2025 først bli utbetalt i 2026. Bevilgningen dekker derfor utgifter under ordningen for de tre første kvartalene av 2025.
    • Det er hittil utbetalt om lag 600 millioner kroner i strømstøtte til frivillige organisasjoner i perioden 2022-2025. 

    Ansvar: Kultur- og likestillingsdepartementet

    For forbruk fra og med 1. september 2023 legges ny beregningsmodell til grunn. Den justerte modellen tar bedre høyde for pris- og forbruksvariasjon, slik at støttenivået blir på om lag samme nivå som i strømstønadsordningen for husholdninger. Søkere som kvalifiserer til støtte får dekket 90 prosent av strømprisen per time som overstiger 75 øre per kWt. 

    Det er åpnes for søknader om strømstøtte for tredje kvartal 2025 onsdag 15. oktober. Søknadsfristen for denne perioden er 12. november 2025.  

    Fra og med april 2022 forvaltes tilskuddsordningen av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Det er kvartalsvise søknadsrunder. 


    Forskrift:

    Bevilgning for 2025: 29,1 millioner kroner

    Ansvar: Landbruks- og matdepartementet. 

    Primærprodusenter i jordbruket, veksthus og vanningslag fikk fra desember 2021 en midlertidig ordning med strømstøtte. Formålet med ordningen er å bidra til at norsk matproduksjon kan opprettholdes til tross for høye strømpriser. Regjeringen har forlenget ordningen slik at den vil gjelde ut 2029. Ordningen viderefører dagens beregningsmetode med gjennomsnittlig månedlig strømpris.

    For jordbruksnæringen er ordningen avgrenset til et maksimalt forbruk på 60 000 kWt/mnd. per foretak. Ordningen for veksthusforetak har ingen maksimalavgrensning på forbruk per foretak. 1. juli 2022 ble vanningslag innlemmet i ordningen på lik linje med veksthus.

    Landbruksdirektoratet forvalter ordningen og du kan registrere deg her:

    Ansvar: Barne- og familiedepartementet og Energidepartementet.

    Høsten 2022 ble det fastsatt nye og strengere regler for markedsføring av strømavtaler, samt nye krav til opplysninger som forbrukerne får ved inngåelse av strømavtaler. Forskriftsendringene har som formål å redusere informasjonsskjevhet og styrke forbrukernes mulighet til å sammenligne priser i markedet og ta informerte valg.

    1. juli 2024 ble det innført nye regler for å gjøre strømmarkedet mer oversiktlig og forbrukervennlig. Formålet med lov- og forskriftsendringene var å gjøre det enklere for forbrukere å orientere seg i strømmakredet, finne gode avtaler og komme seg ut av mindre gode avtaler. 

    Ansvar: Energidepartementet

    Fra 1. desember 2022 ble det innført en midlertidig endring i prising av leveringspliktige kraftleveranser. Formålet er å legge til rette for at forbrukere med betalingsproblemer som er på leveringspliktig kraftleveranse, ikke blir sittende med høyere regninger enn nødvendig i en periode med høye strømpriser. Endringen gjaldt i første omgang frem til 1. juli 2023, men er forlenget frem til 1. januar 2024.

     

    Ansvar: Energidepartementet.

    Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har på oppdrag fra Energidepartementet vurdert behov for ytterligere sanksjonsmuligheter for å sikre et velfungerende og effektivt sluttbrukermarked. RME foreslo i juni 2023 å styrke reaksjons- og sanksjonsmulighetene overfor strømleverandørene, samt stille strengere krav til å kunne selge strøm. 1. juli 2024 ble det innført nye regler som innebærer at strømleverandørene kan miste muligheten til å selge strøm dersom de ikke følger forbrukerreglene.

    Bevilgninger:

    • 2023: Regjeringen foreslo 50 mill. kroner til støtte til reduserte energipriser i Longyearbyen ifm. nysalderingen 2023. Stortinget sluttet seg til.
    • 2024: Regjeringen foreslo 125 mill. kroner til samme formål ifm. RNB 2024. Stortinget sluttet seg til.
    • 2025: Regjeringen foreslo 100 mill. kroner til samme formål ifm. Prop. 1 S (2024-2025) Svalbardbudsjettet. Stortinget sluttet seg til.

    Ansvar: Justis- og beredskapsdepartementet.

    Longyearbyen står overfor en krevende energiomstilling med utfasing av kullbasert strømproduksjon til fordel for fornybar energi. I en overgangsperiode benyttes dieselaggregat til strømproduksjon. Dieselprisen har økt siden 2022, og diverse utfall og ulykker ved energiproduksjonsanlegget har gitt økte kostnader til reparasjon samt avbøtende tiltak. Kraftproduksjonen har videre vist seg å være mindre effektiv enn tidligere lagt til grunn. For å forhindre at strømkundene Longyearbyens strømkunder må ta hele regningen, har regjeringen i flere omganger bevilget støtte til reduserte energipriser.

    Tidligere tiltak

    Bevilgning i 2022: 30 millioner kroner.

    Ansvar: Barne- og familiedepartementet.  

    Regjeringen bevilget en midlertidig tilskuddsordning på 30 millioner kroner i 2022 til kirkebygg i Den norske kirke. Målet var å bidra til at færre kirker redusererte aktiviteten i advents- og julehøytiden. 

    Bevilgning 2022: 100 millioner kroner.

    Ansvar: Klima- og miljødepartementet. 

    Regjeringen økte bevilgningen til Enova. 100 millioner ble i 2022 tildelt energitiltak i kommunalt eide utleieboliger som gir lavere strømregninger i kommunale boliger. Ordningen ble overført til Husbanken fra 2023.

    Bevilgning: 512 millioner kroner i 2022.

    Ansvar: Kunnskapsdepartementet. 

    Lånekassen tildelte gjennom to omganger i 2022 til sammen 512 millioner kroner i strømstøtte til studenter og voksne elever i videregående opplæring. Samlet utgjorde dette 4500 kroner i strømstøtte til studentene, som kom i tillegg til regjeringen sin ordinære strømstøtte til alle norske husholdninger. Strømstøtten til studenter og voksne elever gjaldt for dem som ikke bodde med foreldrene sine, og som kunne dokumentere at de hadde strømutgifter som ikke inngikk i husleien. Alle som oppfylte disse kriteriene, fikk strømstøtte uavhengig av hvor mye de betalte i strømutgifter.

    Bevilgning: 
    2023: 1,3 milliarder  kroner.
    2024: 787 millioner kroner. 

    Ansvar: Kommunal- og distriktsdepartementet. 

    Stortinget har for 2024 økt bevigningen til bostøtte med til sammen 787 millioner kroner for å avhjelpe situasjonen med høye strømutgifter. 

    Bostøtteordningen var midlertidig utvidet fra og med desember 2021 til og med mars 2024. Dette innebar at flere enn normalt mottok støtte. Bostøttemottakerne fikk også ekstra utbetalinger som hjelp til å dekke høye strømregninger i flere perioder i 2022 til 2024. I 2022 og 2023 fikk de ekstra utbetalinger i januar til og med juni, og i november og desember. I 2024 fikk de ekstra utbetalinger i januar til og med april. Det midlertidige regelverket og de ekstra utbetalingene utgjør til sammen 765 mill. kroner i 2024.

    Alders-, uføre- og etterlattepensjonister som ikke betaler for oppvarming gjennom husleie eller fellesutgifter får lagt til grunn 590 kroner ekstra i boutgifter hver måned som dekning for oppvarming ved beregning av bostøtte. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det vedtatt at dette skal gjelde for alle bostøttemottakere som ikke betaler for oppvarming gjennom husleie eller fellesutgifter. Tiltaket er iverksatt fra og med september 2024, med første utbetaling i oktober. Tiltaket utgjør 22 mill. kroner i 2024.

     

    Bevilgning: 

    2021: Rammetilskuddet økte med 100 millioner kroner
    2022: Rammetilskuddet økte med 300 millioner kroner

    Ansvar: Kommunal- og distriktsdepartementet. 

    Stortinget vedtok å øke rammetilskuddet til kommunene med 300 millioner kroner i 2022 og 100 millioner kroner i 2021 for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp som følge av høye strømpriser. Arbeids- og inkluderingsministeren sendte også brev til kommunene for å minne om at det ved utmåling av sosialhjelpen skal tas hensyn til strømutgifter.

    Til toppen