Hvordan kan vi tilpasse oss klimaendringene?

Klimaendringene merkes allerede i Norge. Vi opplever mer nedbør og kortere snøsesong, isbreer som krymper, at flommønstre endres og at havet stiger. Veier, hus og strømnett i Norge er bygget for det klimaet vi har vært vant til. Nå må vi forberede og tilpasse oss klimaendringene i måten vi innretter og bygger samfunnet på.

Isbre over vann
Svartisen og andre norske isbreer har krympet de siste tiårene fordi klimaet blir varmere. Foto: Snorre Tønset

Utslippene av klimagasser gjør at klimaet på jorden endres. Hvor omfattende klimaendringene blir, avhenger av hvor mye vi klarer å redusere utslippene. Selv om de menneskeskapte  klimautslippene skulle bli betydelig redusert de nærmeste tiårene, tar det tid før oppvarmingen snur. Derfor er det nødvendig å forberede seg på tiltakende klimaendringer.  Norge jobber aktivt for å følge opp Parisavtalen, som forplikter alle land til å begrense sine utslipp, og for å gjøre tiltak nasjonalt som reduserer Norges utslipp. Vi må både tilpasse oss klimaendringene og redusere klimautslippene og for å hindre alvorlige konsekvenser av klimaendringer.

Klimaendringene i Norge

Verdens fremste klimaforskere samarbeider i FNs klimapanel. Klimapanelets spesialrapport  om  konsekvensene av 1,5 graders global oppvarming ble publisert i 2018. Ytterligere to spesialrapporter om landarealer, og om hav og is ble ferdige i 2019.  Rapporten om landarealer viser hvordan naturen og økosystemene på land er viktige  både for å redusere utslippene og ta opp karbon fra atmosfæren.  Naturen er også viktig for å begrense skadevirkningene av klimaendringene, som skogen som står som karbonlager og våtmarker som kan dempe flommer. 

Rapporten om hav og is gir blant annet ny kunnskap om hvordan havnivået stiger stadig raskere og hvordan stormer og orkaner fører til stadig hyppigere stormflo med påfølgende oversvømmelser.   Den forteller om forsuring av havet, oksygentap og hetebølger i verdenshavene.  Den peker også på konsekvensene av isbreer som smelter og minkende snødekke.

Det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget viser at det er store fordeler forbundet med å redusere utslippene slik at klimaendringene ikke styter fart.  Samtidig må vi tilpasse oss et klima som vil fortsette å være i endring. En viktig del av klimatilpasningen er å bevare de naturlige funskjonene i natur og økosystemer.

Les mer om FNs klimapanels rapporter her.

Allerede i dag er klimaet i Norge merkbart mildere enn før. Vekstsesongen varer lenger og vinteren er blitt kortere mange steder. De fleste breene er nå mindre enn de har vært på flere hundre år, og for mange ser vi en markert raskere tilbakesmelting siden årtusenskiftet. 

Regn på en bilrute
Kraftige regnskyll blir mer og mer vanlige og skaper økt fare for lokale ødeleggende flommer og jordskred. Foto: Snorre Tønset

Styrtregn som forårsaker oversvømmelser og overvann  skjer hyppigere og er noe vi vil få mer av i framtiden.  Vi venter oftere nedbør og at det kommer mer nedbør når det regner.  Mye regnvann kan utløse flom og jordskred.  Slike hendelser kan utgjøre en fare for folk, bygninger, veger, bruer og annen infrastruktur.  I områder der vintersesongen nå er 2-3 måneder, kan vi ikke regne med snø i det hele tatt i år 2100.  I sommersesongen kan også tørkeperioder med flere skogbranner skje oftere ettersom klimaet blir varmere. 

Les mer om klimautviklingen i Norge i rapporten "Klima i Norge 2100".

Når det blir varmere påvirkes også dyre- og plantelivet.  Vi ser allerede at tregrensa er i ferd med å flytte seg høyere oppover på fjellet.  Fisk svømmer nordover til kaldere havområder når havet der de hører hjemme i varmes opp.  For fisk og dyr som allerede lever i de kalde havområdene utenfor norskekysten er det ikke mange kaldere steder å dra til.   På Svalbard og i Arktis ser vi allerede dramatiske endringer.  Ingen steder på kloden skjer oppvarmingen raskere enn her.

Les mer om oppvarmingen i Arktis i rapporten "Klima på Svalbard 2100"

Hvordan kan vi tilpasse oss klimaendringene?

Uansett om vi er flinke til å redusere utslippene nå, vil klimaet fortsette å endre seg.  Derfor er vi nødt til å forberede oss.  Husene og veiene vi bygger nå vil stå i tiår fremover.  Disse må derfor bygges slik at de tåler framtidens klima.  Dette innebærer blant annet å ikke bygge i områder som er spesielt utsatt for flom og skred, og vi må passe på at det vi bygger er robust nok.

Kommunene bestemmer blant annet hvor det er tillatt å bygge, og har slik et viktig ansvar for samfunnsplanleggingen innen sine områder.  For å styrke kommunenes arbeid er hensynet til klimatilpasning nylig innarbeidet i de statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Hensikten med retningslinjene er å sikre at kommunene, fylkeskommunene og staten gjennom sin planlegging bidrar til at samfunnet forberedes på og tilpasses et klima i endring, og planlegger for løsninger som både reduserer utslippene og reduserer risiko og sårbarhet for klimaendringer.  Kommunene må gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser i forbindelse med planleggingen sin, nettopp for å kartlegge hvor de bør eller ikke bør bygge.

Miljødirektoratet har laget en veileder til planretningslinjene som du kan lese på klimatilpasning.no.

Les mer om kommunenes planleggingsansvar hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Les om risiko- og sårbarhetsanalyser hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Klimatilpasning for planter og dyr

Dyre- og planteliv kan vi ikke planlegge på samme måte.  Da må vi sørge for å ha oversikt over naturmangfoldet, og passe på at vi tar hensyn til hele økosystemer i beslutninger om bruk av naturområder. Dette kaller vi en økosystembasert naturforvaltning. På den måten kan vi unngå å gjøre naturen enda mer sårbar i møte med klimaendringene.  Dessuten kan naturområder og økosystemer dempe negative effekter og konsekvenser av klimaendringer. Åpne bekker og våtmarksområder kan håndtere mer vann på kort tid enn rørledninger, mens solide rotsystemer i skogen kan motvirke jordskred. Naturbaserte løsninger kan også hindre klimagassutslipp, for eksempel ved at myrområder holdes intakte slik at de kan fortsette å binde store mengder klimagasser. 

To fugler på et vann
Toppdykkerne er noen av våre flotteste fugler. Klimaendringene kan være en trussel mot mange plante og dyrearter. Derfor er det viktig å vite hvordan vår bruk av naturen påvirker dyre- og plantelivet. Foto: Snorre Tønset

Les mer om forvaltning av naturmangfold her.

Les mer om naturbaserte løsninger for klimatilpasning her.

 

Klimatilpasningsarbeidet i Norge

Stortingsmeldingen Klimatilpasning i Norge beskriver den nasjonale strategien og gir føringer for arbeidet med klimatilpasning i Norge. Den slår fast at alle har et ansvar for å tilpasse seg klimaendringene, både enkeltindivider, næringsliv og myndigheter.  Klima- og miljødepartementet (KLD) legger til rette for regjeringens helhetlige arbeid på området. Miljødirektoratet koordinerer det nasjonale klimatilpasningsarbeidet på vegne av KLD. Direktoratet bistår departementet i oppfølging av stortingsmeldingen om klimatilpasning, bidrar til at regjeringens arbeid på området blir fulgt opp av forvaltningen og i samfunnet og støtter departementet i det internasjonale klimatilpasningsarbeidet, herunder i klimaforhandlingene. 

Les Stortingsmeldingen om klimatilpasning i Norge (Meld. St. 33 (2012-2013) her.

 

Vi sørger for mer kunnskap om klimaendringer og mulige tiltak

En forutsetning for at samfunnet skal kunne tilpasse seg klimaendringene, er at vi vet hvordan klimaendringene vil påvirke oss. Regjeringen vil sikre at alle, som kommuner, enkeltpersoner og aktører i næringslivet, har den informasjonen de trenger.

Klimaservicesenteret (KSS) har utarbeidet klimaframskrivinger for Norge frem mot 2100 og fylkesvise klimaprofiler for alle landets fylker og Longyearbyen. 

Forskningsrådet støtter en rekke forskningsprosjekter knyttet til klimaendringer og tilpasning. KLIMAFORSK er et tiårig program for klimaforskning (2014-2023) som blant annet skal gi økt kunnskap om hvordan samfunnet kan tilpasse seg klimaendringer. 

Som del av sitt oppdrag for nasjonal koordinering av klimatilpasningsarbeidet bidrar Miljødirektoratet til å skaffe og formidle ny kunnskap. På klimatilpasning.no samles kunnskap og veiledning om klimaendringer og klimatilpasning. Innholdet er spesielt rettet mot dem som veileder, planlegger og tar beslutninger lokalt og regionalt. Direktoratene bidrar med innhold på nettsiden innenfor sine ansvarsområder.  I tillegg informerer en rekke statlige etater kommuner og andre om hvordan de kan jobbe med klimatilpasning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har viktige oppgaver innen henholdsvis samfunnssikkerhet og beredskap og flom og skred.

I 2019 la Cicero og Vestlandsforskning, på oppdrag fra Miljødirektoratet, fram et oppdatert kunnskapsgrunnlag om konsekvenser av klimaendringer for Norge. Utredningen er en sammenstilling av eksisterende kunnskap om hvordan Norge kan bli påvirket av klimaendringene og hvordan forvaltningen og andre aktører jobber med klimatilpasning.

Les rapporten om konsekvenser av klimaendringer for Norge her.