Klimatilpasning

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Samfunnet må tilpasses et endret klima

Fordi mennesker slipper ut klimagasser, er vi i ferd med å endre klimaet på jorda. Forskere regner med at det vil bli mer ekstremvær i Norge, og at det vil bli varmere. Veier, hus og strømnett i Norge er bygget for det klimaet vi har vært vant til i alle år, men nå kommer det endringer, og da må vi også forandre måten vi bygger samfunnet på. Vi må tilpasse oss klimaendringene.

Utslipp av klimagasser er i ferd med å endre jordens klima. Hvor store klimaendringene vil bli, avhenger av hvor mye vi klarer å redusere utslippene. Norge jobber aktivt både for å følge opp Parisavtalen som forplikter alle til å redusere utslipp, og gjøre tiltak nasjonalt for å redusere Norges utslipp.

Klimaendringene i Norge

Mange av verdens fremste forskere på klima samarbeider i FNs klimapanel. I deres rapporter kan vi lese om hvordan menneskeskapte klimagassutslipp er i ferd med å endre klimaet på jorda. Les mer om FNs klimapanels rapport.

Vi forventer at klimaet i Norge vil bli mildere. Vi ser allerede at isbreer smelter raskere enn de har pleid. I områder der vintersesongen nå er 2-3 måneder, kan vi ikke regne med snø i det hele tatt i år 2100. Vi forventer også at det vil komme mer nedbør, og at det vil komme mye når det først kommer. Styrtregn som forårsaker oversvømmelser -overvann, er noe av det vi må forberede oss på at vi vil få mer av i framtiden. Mye regnvann kan også forårsake flommer og jordskred. Dette kan utgjøre en fare for bygninger og infrastruktur, men også for mennesker. Les mer om dette i rapporten "Klima i Norge 2100".

Når det blir varmere, påvirkes også dyre- og plantelivet. Vi ser allerede at tregrensa er i ferd med å flytte seg høyere oppover på fjellet. Fisk svømmer nordover til kaldere havområder når havet der de hører hjemme i varmes opp. For fisk og dyr som allerede lever i de kalde havområdene utenfor norskekysten, er det ikke mange kaldere steder å dra til. Isdekte områder i Arktis står i fare for å smelte.

Hvordan kan vi tilpasse oss klimaendringene?

For det første må vi forsøke å kutte i utslippene av klimagasser, slik at klimaendringene ikke blir enda større. Les mer om hva Stortinget vil gjøre for å redusere utslipp.

Uansett om vi er flinke til å redusere utslippene nå, vil vi få menneskeskapte klimaendringer. Vi er derfor nødt til å forberede oss på dette. Husene og veiene vi bygger nå vil stå i mange år fremover. Disse må derfor bygges slik at de tåler framtidens klima. Vi må passe på så vi ikke bygger i områder som er spesielt utsatt for flom og skred, og vi må passe på at det vi bygger er robust nok.

Dette handler om samfunnsplanlegging, noe kommunene har et viktig ansvar for innenfor sitt område. Les mer om kommunenes planleggingsansvar hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kommunene må gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser i forbindelse med planleggingen sin, nettopp for å kartlegge hvor de bør eller ikke bør bygge. Les om dette hos Justis- og beredskapsdepartementet.

Dyre- og planteliv kan vi ikke planlegge på samme måte. Det vi kan gjøre, er å ha oversikt over det biologiske mangfoldet, og passe på at vi tar hensyn til hele økosystemer når vi tar beslutninger om bruk av naturområder. Dette kaller vi en økosystembasert naturforvaltning. På den måten kan vi unngå å gjøre naturen enda mer sårbar i møte med klimaendringene. Les mer om naturforvaltning.

Klimatilpasningsarbeidet i Norge

Klimatilpasning er fortsatt et ganske nytt fagfelt, og mange land i verden er i ferd med å utvikle sine strategier for klimatilpasning. Norske myndigheter begynte å jobbe med dette i 2007.

Et ekspertutvalg la i 2010 fram NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring]. NOUen ble fulgt opp av en Stortingsmelding, Meld. St. 33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge. Stortingsmeldingen beskrev status for klimatilpasning i Norge, og sa hva regjeringen ønsket å gjøre videre på feltet.

Vi sørger for mer kunnskap om klimaendringer og mulige tiltak

En forutsetning for at kommunene og andre aktører skal kunne tilpasse seg klimaendringene, er at de vet hvordan klimaendringene vil påvirke dem. Regjeringen vil sikre at alle har den informasjonen de trenger blant annet ved å satse på klimaforskning. I langtidsplanen for forskning som vi la fram høsten 2014 er klima og klimatilpasning viktige satsningsområder. Vi har også et eget Klimaservicesenter som skal jobbe med å nedskalere klimadata slik at vi får vite hvordan FNs globale klimaprognoser vil se ut på lokalt nivå. Les mer om klimaprognoser for fylkene.

Mange statlige etater jobber med å informere kommuner og andre om hvordan de kan jobbe med klimatilpasning. Miljødirektoratet driver nettsiden klimatilpasning.no. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges Vassdrags- og energidirektorat] spiller viktige roller med tanke på hhv samfunnssikkerhet og beredskap og flom og skred.