Klima og natur henger sammen

FNs klimapanel og Naturpanelet har slått fast at vi har store utfordringer med å stanse både klimaendringene og tap av naturmangfoldet, altså planter, dyr og andre levende organismer. Hvordan vi bruker naturen påvirker klimaet samtidig som klimaendringene påvirker naturen. En velfungerende natur i god tilstand kan hjelpe oss å takle klimaendringer. Aldri før har mennesker påvirket jorda så mye som nå, og klimaendringene forsterker belastningene.

Det er plantene på jorda og i havet som har laget oksygenet vi puster inn. Ved hjelp av vann, CO2 og energi fra sollyset lager planter på land og alger i havet oksygen og sukker gjennom fotosyntesen . Sukkeret bruker de til å vokse og leve av. Oksygenet slipper de ut. Før algene og plantene utviklet seg fantes det nesten ikke oksygen i lufta på jorda. Nå består lufta vår av omtrent en femtedel oksygen. Alle dyr og mennesker trenger oksygen for å puste. Vi kan derfor takke algene og de andre plantene for at de har gjort det mulig for oss å leve.

Plantene har bidratt til dagens klima

Plantene har også bidratt til det klimaet vi har i dag. For omtrent 300 millioner år siden var det mye mer CO2 i atmosfæren enn nå. Temperaturen på jorda var omtrent 9 grader varmere. Det vokste store skoger de fleste steder og på bakken var det veldig vått. Trærne brukte energi fra solen og trakk CO2 ut fra atmosfæren. Med karbonet fra CO2 laget de stammer, blader og røtter, mens oksygen slapp ut i luften. Når trærne døde falt de over ende ned i de fuktige sumpene. Der var det så vått at det manglet oksygen og dyrene og mikroorganismene kunne ikke leve der og bryte ned trærne. Det ble stadig tykkere lag døde planterester. Med tiden ble trykket fra jord og sand som la seg oppå stort, og de døde trærne og planterestene ble presset sammen. Sakte ble de omdannet til kull. Algene som levde i havet, falt ned til bunnen når de døde. Der det var lite oksygen, ble heller ikke algene brutt ned. De ble liggende og dekket av nye sedimenter og presset sammen. Trykket ble etter hvert stort, og algene ble omdannet til olje og gass. Slik sank mengden CO2 i luften gradvis.

Fossile ressurser har vært levende

Kull, olje og gass kalles ofte fossile ressurser. De er dannet fra alger og landlevende planter som levde for 350-150 millioner år siden. Når vi brenner fossile ressurser kjører vi fotosyntesen i revers. Vi bruker oksygen, slipper ut CO2 og får frigjort energien plantene en gang fanget fra sola. Denne kan så brukes til for eksempel å drive motorer eller å varme vann.

200 millioner år

Det tok ca 200 millioner år for plantene og algene på jorda danne de fossile ressursene olje, gass og kull. Når vi nå tar dem ut og brenner dem, reverserer vi en slik prosess i løpet av omtrent 250 år. Det er 1/800 000 del av tiden det tok å danne dem.

CO2 konsentrasjon
Fig. 1. Variasjon i CO2 konsentrasjonen de siste 800 000 årene.

CO2 konsentrasjonen de siste 800 000 årene

Fig. 1. Variasjon i CO2 konsentrasjonen de siste 800 000 årene. For å se at dette faktisk er stabilt selv om grafen hopper opp og ned må man se et lengre tidsspenn, se for eksempel fig. 1 i Bruke et al. 2018 PNAS 115(52). Kilde: Bank of England

Drivhuseffekten og CO2

Før menneskene fant ut at man kunne bruke olje og gass til å drive maskiner, var konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren relativt stabil. Den varierte i sykluser på ca 40 000 år. Det skyldes at jordas bane rundt sola ikke alltid er helt rund. Den er noen ganger en avlang sirkel (elipse). Derfor er avstanden til sola noen ganger litt større om sommeren og det blir litt kaldere. Havet tar opp mer CO2 når det blir kaldere og slipper ut mer når det blir varmere. Havet og avstanden til sola har gjort at CO2 nivået har fulgt temperaturens svingninger – når lengre avstand til sola førte til at det ble kaldere tok havet opp mer CO2, det ga mindre CO2 i atmosfæren, som førte til mindre drivhuseffekt og enda lavere temperatur. Motsatt – når avstanden til sola minket ble det varmere, havet slapp ut CO2 og temperaturen steg igjen, se figur 1.

Klimaendringer og natur

Jordas utvikling er en langsom prosess. Det samme er utviklingen av planter og dyr. Evolusjonen med naturlig utvalg av de individene som klarer seg best, har gjort at de plantene, dyrene, soppene og mikroorganismene som lever på jorda i dag, er tilpasset det miljøet og den temperaturen vi har her nå. De har klart seg innenfor variasjonene med istider og varmere perioder ved å flytte seg geografisk mot varmere eller kaldere strøk. Dette har de klart fordi endringene har skjedd tilstrekkelig langsomt. Men de er ikke tilpasset en temperaturøkning som skjer veldig raskt. De har heller ikke samme mulighet som for 40 000 år siden til å flytte seg geografisk fordi vi mennesker bruker mye av jordens overflate til jordbruk, byer, veier og industri. Derfor påvirkes mange planter og dyr negativt av klimaendringer. Samtidig er det arealendringer - det at mennesker tar over og gjør om på de naturlige leveområdene – fremdeles den viktigste trusselen mot planter og dyr på jorda.

Hva kan vi gjøre?

To store utfordringer

Naturpanelet slår fast at menneskelig aktivitet hittil har endret naturen betydelig over hele kloden, inkludert 75 prosent av miljøet på land. Endringene har alvorlige konsekvenser for 66 prosent av det marine miljøet, og over 85 prosent av verdens våtmarksområder har gått tapt.

Landområder bidrar både til utslipp og opptak av CO2. Klimapanelet viser at rundt 23 % av de globale menneskeskapte klimagassutslippene kommer fra jordbruk, skogbruk og annen arealbruk. Klimaendringene har allerede ført til forørkning og erosjon, tap av vegetasjon, branner og tining av permafrost og påvirker landbaserte økosystem og sikker tilgang til mat. Naturpanelet anslår at åtte millioner arter av planter og dyr lever på kloden i dag, og én million av dem er truet av utryddelse. En halv million av artene på land er avhengige av at leveområdene deres restaureres hvis de ikke skal dø ut på sikt. I et felles arbeid mellom Naturpanelet og Klimapanelet har de funnet at naturmangfold og fungerende økosystemer gir svært viktige bidrag for å bekjempe klimaendringene. Men utslippsreduksjoner er avgjørende –naturen bidrar stort, men kan ikke løse klimakrisen alene. Vinn-vinn tiltak finnes, men det finnes også tiltak som er vinn-tap, altså tiltak som fokuserer ensidig på å bekjempe/tilpasse seg klimaendringer og med en negativ effekt på naturmangfold og økosystemtjenester. Politikk må sees i sammenheng og gjennomgripende samfunnsendringer er nødvendig.

Bruken av naturen påvirker klimaet

For å stanse klimaendringene må vi slutte å slippe ut klimagasser. Norge har som mål å redusere utslippet av klimagasser med minst 50 og opp mot  55 prosent innen 2030 (sammenliknet med 1990) og Regjeringen arbeider for å redusere utslipp i Norge. Hvordan vi forvalter arealene på land og i havet har betydning for klima. Arealbruksendringer som nedbygging av skog og myr til andre formål, fører til store årlige utslipp. Avskoging alene gir i Norge et årlig utslipp på rundt 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Grøfting og tørrlegging av myrer for å dyrke gress, eller bygge veier, hus eller hytter fører også til store utslipp.

Hvordan karbonrike arealer tas hensyn til i arealbruk og arealplanlegging, kan bidra til at utslipp fra arealbruksendringer blir redusert. Dette vil ha umiddelbar effekt og er derfor viktig for å oppnå Norges forpliktelse om netto null utslipp mot 2050. Stortingsmeldingen "Klimaplan for 2021-2030" viser hvordan Norge kan nå klimamålet for 2030. Den bygger på Miljødirektoratets Klimakur 2030. For å redusere utslipp fra nedbygging av grønne areal legger Klimaplanen opp til videre arbeid med at kommuner, fylkeskommuner og statlige etater skal få god veiledning og gode verktøy slik at de kan ta hensyn til karbonrike areal i arealplanleggingen. Kunnskapsgrunnlaget om arealbruksendringer skal bedres, og en skal arbeide for å redusere nedbyggingen av myr gjennom planlegging.

I tropiske land fører avskoging til store klimagassutslipp. Det internasjonale arbeidet for å få ned klimagassutslippene fra avskoging og skogforringelse i land med tropisk regnskog kan bidra med opptil 30 prosent av klimaløsningen verden trenger de neste 15 årene. Norge samarbeider med en rekke utviklingsland om å bevare regnskogen gjennom Klima- og skogsatsingen.

Klimaendringene påvirker naturen

I Norge er arter og naturtyper i fjellet og i Arktis spesielt sårbare for klimaendringene. Også i havet ser man at klimaendringer allerede har stor betydning. Vi forventer at klimaendringene vil påvirke alle økosystemer stadig mer. For naturmangfoldet, altså planter og dyr og andre levende organismer, er det viktigst at vi slutter å påvirke dem negativt på andre måter, slik at de kan konsentrere seg om å takle klimaendringene. For plantene og dyrene er det derfor viktig at de får beholde tilstrekkelig store leveområder, og at vi mennesker ikke bruker opp for mye av ressursene og arealene. Dessuten må de arealene vi bruker til jord- og skogbruk, byer og infrastruktur brukes slik at det blir plass til at mange av dyrene og plantene kan leve der samtidig. Til dette bidrar Naturmangfoldmeldingen fra 2015 og oppfølgingen av denne. I 2019 la Klima- og miljødepartementet fram en handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene der det å minimere de negative effektene av klimaendringer på verneverdiene er ett av temaene.

Noen handlinger er bra for både naturen og klimaet

Tropisk regnskog er det økosystemet i verden som har flest arter. Derfor er Klima- og skogsatsingens arbeid med å stanse ødeleggelsen av verdens regnskoger også veldig viktig for naturmangfoldet.

Det å ta vare på og restaurere økosystemer er bra for naturmangfoldet og kan bidra til å lagre karbon så det ikke slipper ut som CO2 i atmosfæren. I Norge restaurerer vi myrer og andre våtmarker som har blitt grøftet. Hittil har over 80 myrer blitt restaurert, de fleste i verneområder. Restaurering av myr er en av mange naturbaserte løsninger der man benytter kjente egenskaper ved natur til å løse utfordringer i samfunnet, samtidig som det gjør forholdene for naturen bedre. I arbeidet med å tilpasse samfunnet til et endret klima med mer ekstremvær, nedbør, tørke og vind, har man lenge drevet med naturbaserte løsninger. Åpne bekker og våtmarksområder kan håndtere mer vann på kort tid enn rørledninger, mens solide rotsystemer i skogen kan motvirke jordskred. Statlige planretningslinjer for klimatilpasning sier at bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger (slik som eksisterende våtmarker og naturlige bekker eller nye grønne tak og vegger, kunstige bekker og basseng mv.) bør vurderes. Les mer om naturbaserte løsninger for klimatilpasning her.

Miljødirektoratet har laget en oversikt over hva rapporter fra FNs klimapanel, naturpanelet og det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi har funnet at man kan gjøre som er bra for både naturmangfold og klima. Panelene sier at på verdensbasis må vi gjennomføre øyeblikkelige tiltak rettet mot både direkte og indirekte påvirkninger (drivere) for å bremse, stanse og reversere tap av naturmangfold, gjennom en koordinert kombinasjon av tiltak på land, i ferskvann og i havet.

Samtidig skal vi etterstrebe å begrense global oppvarming til 1,5 grader og tilpasse oss klimaendringene, i henhold til Parisavtalen1. Å bremse klimaendringene er avgjørende for å bevare naturmangfold, og velfungerende økosystemer er essensielt for å nå klimamålene. Vi må derfor løse disse problemene samlet.  

De globale målene for naturmangfold og klima, og vår fortsatte tilgang til naturens goder, er blant annet avhengig av at vi bremser indirekte drivere som: rask befolkningsvekst, og produksjon og konsum som ikke er bærekraftig, inkludert valg av energikilder2. Det er viktig å finne synergier og løsninger som er vinn-vinn for både klima og naturmangfold.

Dette er vinn-vinn løsninger for klima og naturmangfold på globalt nivå som vi vurderer også er relevante for Norge:

  • For å kunne stanse tap av naturmangfold og bekjempe klimaendringene, vil det være behov for raske, gjennomgripende samfunnsendringer, på tvers av økonomiske, sosiale, politiske og teknologiske områder. Det vil kreve endringer i verdisett og atferd, og både indirekte og direkte drivere må adresseres. Tverrsektorielt samarbeid og politikk, inkludering av ulike verdier og interessenter, kunnskapsbasert og tilpasningsdyktig forvaltning og omlegging av finansielle og økonomiske system er blant tiltakene som bidrar til bedre løsninger både for klima og naturmangfold.
  • Uttak av naturressurser fører til forurensning, tap av naturmangfold, belastning på vannressurser og store klimagassutslipp på globalt nivå. Overgang til sirkulær økonomi vil redusere forbruk av naturressurser og være bra for både naturmangfold og klima. Ettersom de fleste energibærere har mer eller mindre negativ påvirkning på klima og naturmangfold vil redusert energiforbruk, gjennom energieffektivisering, kunne være gunstig for både klima og naturen.
  • Å unngå nedbygging av økosystemer, spesielt karbonrike arealer, vil som regel være vinn-vinntiltak for klima og naturmangfold, med umiddelbar virkning for begge målområder. Restaurering av forringede økosystemer kan gi positive effekterfor både klima og naturmangfold, på noe lengre sikt. Bærekraftig bruk av arealer er viktig for både naturmangfold og klima, men bærekraftsbegrepet er ikke entydig definert, noe som er en utfordring.
  • Naturbaserte løsninger generelt kan være kostnadseffektive, og gi vinn-vinn-effekter for klima (inkludert klimatilpasning) og naturmangfold, men krever at det gjøres spesifikke vurderinger for å sikre begge målområder.
  • Bevaring av en rekke kystøkosystemer (blå skog) vil kunne være vinn-vinn for klima og naturmangfold, men det er behov for sikrere beregninger av karbonlagringskapasiteten og opptak/utslipp av klimagasser i tilknytning til slike kystøkosystem.

• Kostholdsendringer og redusert matsvinn kan gi betydelig gevinster for både klima, naturmangfold, arealbruk og andre miljøindikatorer og samtidig være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det finnes også ulikeformer for bærekraftig landbrukspraksis som kan begrense belastningen på naturen, binde karbon og redusere klimagassutslipp.

 

Noen aktiviteter er bra for klimaet og påvirker naturen lite

Det er forskjell på hvor mye man påvirker naturen når man lager fornybar energi. Solcellepanel på bygninger påvirker for eksempel ikke leveområdene til dyr og planter. Avfall og rester som uansett må håndteres, kan utnyttes til energiproduksjon.

Noen aktiviteter er bra for klimaet, men ikke for naturen

Når vi skal bytte ut energien vi får fra fossile ressurser med andre kilder, kan det lett bli konflikter med naturen fordi de arealene vi trenger til dette ikke er tomme. Det lever noen dyr og planter der allerede. Det skal være en god balanse mellom mer fornybar energi og miljøhensyn. Den statlige miljøforvaltningen skal bidra til at nasjonale og vesentlige regionale miljøverdier tas vare på. Norsk politikk for naturforvaltning og fornybar energi er lagt i stortingsmeldingene "Natur for livet",  "Kraft til endring" og "Vindkraft på land — Endringer i konsesjonsbehandlingen". Økt bruk av utslippsfrie energibærere som elektrisitet er et viktig bidrag til å oppfylle Klimaplan for 2021-2030. I stortingsmeldingen "Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser" la regjeringen fram en strategi for elektrifisering.

Les mer: