Klimaendringer og tap av naturmangfold henger sammen

Den globale naturkrisen utspiller seg nå.  FNs klimapanel og Naturpanelet har slått fast at vi har enorme utfordringer både med å stanse klimaendringene og med å stanse tap av naturmangfoldet, altså planter, dyr og alt av levende organismer. Bruken av naturen påvirker klimaet samtidig som klimaendringene påvirker naturen. Aldri før har mennesker påvirket jorda så mye som nå, og klimaendringene forsterker belastningene.

Det er plantene på jorda og i havet som har laget oksygenet vi puster inn. Ved hjelp av vann, CO2 og energi fra sollyset kan planter på land og alger i havet gjennom fotosyntesen danne oksygen og sukker. Sukkeret bruker de til å vokse og leve av. Før plantene utviklet seg fantes det nesten ikke oksygen i lufta på jorda. Nå består lufta vår av omtrent en femtedel oksygen. Alle dyr og mennesker trenger oksygen for å puste. Vi kan derfor takke algene og de andre plantene for at de har gjort det mulig for oss å leve.

Blomsten dragehode
Den svært sjeldne blomsten dragehode på Fornebu utenfor Oslo er et eksempel på truet artsmangfold og at planter dyr og klima henger sammen. Den finnes bare noen få steder i Oslo og Akershus, Bare på denne blomsten lever dragehodeglansbillen, som ikke er funnet noen andre steder i verden enn i Norge. Forsvinner blomsten forsvinner også billen. Foto: Snorre Tønset

Plantene har bidratt til dagens klima

Plantene har også bidratt til det klimaet vi har i dag. For omtrent 300 millioner år siden var det mye mer CO2 i atmosfæren enn nå. Temperaturen på jorda var omtrent 9 grader varmere. Det vokste store skoger de fleste steder og på bakken var det veldig vått. Trærne brukte energi fra solen og trakk CO2 ut fra atmosfæren. Dette omdannet de til organiske strukturer som ble lagret i stammen og i røttene, mens de samtidig produserte oksygen til luften. Når trærne døde falt de over ende ned i de fuktige sumpene. Der var det så vått at det manglet oksygen og dyrene og mikroorganismene kunne ikke leve der og bryte ned trærne. Det ble stadig tykkere lag døde planterester. Med tiden ble trykket fra jord og sand som la seg oppå stort, og de døde trærne og planterestene ble presset sammen. Sakte ble de omdannet til kull. Algene som levde i havet, falt ned til bunnen. Der det var lite oksygen, ble heller ikke algene brutt ned, men ble liggende og dekket av nye sedimenter og presset sammen. Trykket ble etter hvert stort, og algene ble omdannet til olje og gass. Og mengden CO2 i luften sank gradvis.

Fossile ressurser

Kull, olje og gass kalles ofte fossile ressurser. De er dannet fra alger og landlevende planter som levde for 350-150 millioner år siden. Når vi brenner fossile ressurser kjører vi fotosyntesen i revers. Vi bruker oksygen, slipper ut CO2 og får frigjort energien plantene en gang fanget fra sola. Denne kan så brukes til for eksempel å drive motorer eller varme vann.

Drivhuseffekten og CO2

Før menneskene fant ut at man kunne bruke olje og gass til å drive maskiner, var konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren relativt stabil. Den varierte i sykluser på ca 40 000 år. Det skyldes at jordas bane rundt sola ikke alltid er helt rund, den er noen ganger en avlang sirkel (elipse). Derfor er avstanden til sola noen ganger litt større om sommeren og det blir litt kaldere. Havet tar opp mer CO2 når det blir kaldere og slipper ut mer når det blir varmere. Havet og avstanden til sola har gjort at CO2 nivået har fulgt temperaturens svingninger – når lengre avstand til sola førte til at det ble kaldere tok havet opp mer CO2, det ga mindre CO2 i atmosfæren, som førte til mindre drivhuseffekt og enda lavere temperatur. Motsatt – når avstanden til sola minket ble det varmere, havet slapp ut CO2 og temperaturen steg igjen, se figur 1.

200 millioner år

Det tok ca 200 millioner år for plantene og algene på jorda danne de fossile ressursene olje, gass og kull. Når vi nå tar dem ut og brenner dem, reverserer vi en slik prosess i løpet av omtrent  250 år. Det er 1/800 000 del av tiden det tok å danne dem.

Klimaendringer og natur

Jordas utvikling er en langsom prosess. Det samme er utviklingen av planter og dyr. Evolusjonen med naturlig utvalg av de individene som klarer seg best, har gjort at de plantene, dyrene, soppene og mikroorganismene som lever på jorda i dag, er tilpasset det miljøet og den temperaturen vi har her nå. De har klart seg innenfor variasjonene med istider og varmere perioder ved å flytte seg geografisk mot varmere eller kaldere strøk. Dette har de klart fordi endringene har skjedd tilstrekkelig langsomt. Men de er ikke tilpasset en temperaturøkning som skjer veldig raskt. De har heller ikke samme mulighet som for 40 000 år siden til å flytte seg geografisk fordi vi mennesker bruker mye av jordens overflate til jordbruk, byer, veier og industri. Derfor påvirkes mange planter og dyr negativt av klimaendringer. Samtidig er det arealendringer - det at mennesker tar over og gjør om på de naturlige leveområdene – fremdeles den viktigste trusselen mot planter og dyr på jorda.

CO2 konsentrasjon
Fig. 1. Variasjon i CO2 konsentrasjonen de siste 800 000 årene. For å se at dette faktisk er stabilt selv om grafen hopper opp og ned må man se et lengre tidsspenn, se for eksempel fig. 1 i https://www.pnas.org/content/115/52/13288/tab-figures-data. Kilde: Bank of England

Hva kan vi gjøre?

To store utfordringer

FNs klimapanel og Naturpanelet har slått fast at vi har kjempeutfordringer både med å stanse klimaendringene og med å stanse tap av naturmangfoldet, altså planter og dyr.

Naturpanelet slår fast at menneskelig aktivitet hittil har endret naturen betydelig over hele kloden, inkludert 75 prosent av miljøet på land. Endringene har alvorlige konsekvenser for 66 prosent av det marine miljøet, og over 85 prosent av verdens våtmarksområder har gått tapt.

Landområder bidrar både til utslipp og opptak av CO2. Klimapanelet viser at rundt 23 % av de globale menneskeskapte klimagassutslippene kommer fra jordbruk, skogbruk og annen arealbruk. Klimaendringene har allerede ført til forørkning og erosjon, tap av vegetasjon, branner og tining av permafrost og påvirker landbaserte økosystem og sikker tilgang til mat. Naturpanelet anslår at åtte millioner arter av planter og dyr lever på kloden i dag, og én million av dem er truet av utryddelse. En halv million av artene på land er avhengige av at leveområdene deres restaureres hvis de ikke skal dø ut på sikt.

Bruken av naturen påvirker klimaet

For å stanse klimaendringene må vi slutte å slippe ut klimagasser. Norge har som mål å redusere utslippet av klimagasser med minst 40 prosent innen 2030 og Regjeringen arbeider for å redusere utslipp i Norge. Hvordan vi forvalter arealene på land og i havet har betydning for klima. Arealbruksendringer som nedbygging av skog og myr til andre formål, fører til store årlige utslipp. Avskoging alene gir i Norge et årlig utslipp på rundt 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Grøfting og tørrlegging av myrer for å dyrke gress, eller bygge veier, hus eller hytter fører også til store utslipp. Tydeligere signaler til beslutningstakere om hvordan karbonrike arealer bør tas hensyn til i arealbruk og arealplanlegging, kan bidra til at utslipp fra arealbruksendringer reduseres. Dette vil ha umiddelbar effekt og er derfor viktig for å oppnå Norges forpliktelse om netto null utslipp mot 2030 ifølge Miljødirektoratets Klimakur 2030. Klimakur 2030 er grunnlaget for en Stortingsmelding Klima- og miljødepartementet vil legge fram på vegne av regjeringen i løpet av 2020.

I tropiske land fører avskoging til store klimagassutslipp. Det internasjonale arbeidet for å få ned klimagassutslippene fra avskoging og skogforringelse i land med tropisk regnskog kan bidra med opptil 30 prosent av klimaløsningen verden trenger de neste 15 årene. Norge samarbeider med en rekke utviklingsland om å bevare regnskogen gjennom Klima- og skogsatsingen.

Klimaendringene påvirker naturen

I Norge er arter og naturtyper i fjellet og i Arktis spesielt sårbare for klimaendringene. Også i havet ser man at klimaendringer allerede har stor betydning. Vi forventer at klimaendringene vil påvirke alle økosystemer stadig mer. For naturmangfoldet, altså planter og dyr, er det viktigst at vi slutter å påvirke dem negativt på andre måter, slik at de kan konsentrere seg om å takle klimaendringene. Det betyr at vi må ha en bærekraftig forvaltning der vi ikke bruker mer av ressursene og arealene enn at det blir igjen store nok leveområder til plantene og dyrene. Dessuten må de arealene vi bruker til jord- og skogbruk, byer og infrastruktur brukes smartere slik at det blir plass til både at mange av dyrene og plantene kan leve der samtidig. Regjeringen jobber med dette gjennom oppfølging av Naturmangfoldmeldingen fra 2015. I 2019 la Klima- og miljødepartementet fram en handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene der det å minimere de negative effektene av klimaendringer på verneverdiene er ett av temaene.

Noen handlinger er bra for både naturen og klimaet

Tropisk regnskog er det økosystemet i verden som har flest arter. Derfor er Klima- og skogsatsingens arbeid med å stanse ødeleggelsen av verdens regnskoger også veldig viktig for naturmangfoldet.

Det å ta vare på og restaurere økosystemer er bra for naturmangfoldet og kan bidra til å lagre karbon så det ikke slipper ut som CO2 i atmosfæren. I Norge restaurerer vi myrer og ande våtmarker som har blitt grøftet. Hittil har over 60 myrer blitt restaurert, de fleste i verneområder. Restaurering av myr er en av mange naturbaserte løsninger der man benytter kjente egenskaper ved natur til å løse utfordringer i samfunnet, samtidig som det gjør forholdene for naturen bedre. I arbeidet med å tilpasse samfunnet til et endret klima med mer ekstremvær, nedbør, tørke og vind, har man lenge drevet med naturbaserte løsninger. Åpne bekker og våtmarksområder kan håndtere mer vann på kort tid enn rørledninger, mens solide rotsystemer i skogen kan motvirke jordskred. Statlige planretningslinjer for klimatilpasning sier at bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger (slik som eksisterende våtmarker og naturlige bekker eller nye grønne tak og vegger, kunstige bekker og basseng mv.) bør vurderes. Les mer om naturbaserte løsninger for klimatilpasning her.

Noen aktiviteter er bra for klimaet og påvirker naturen lite

Det er forskjell på hvor mye man påvirker naturen når man lager fornybar energi. Solcellepanel på bygninger påvirker for eksempel ikke leveområdene til dyr og planter. Biogass er ofte laget av avfall og rester som ellers kunne gitt problemer med forurensing.

Noen aktiviteter er bra for klimaet, men ikke for naturen

Når vi skal bytte ut energien vi får fra fossile ressurser med andre kilder, kan det lett bli konflikter med naturen fordi de arealene vi trenger til dette ikke er tomme. Det lever noen dyr og planter der allerede. Det skal være en god balanse mellom mer fornybar energi og miljøhensyn. Den statlige miljøforvaltningen skal bidra til at nasjonale og vesentlige regionale miljøverdier tas vare på. Norsk politikk for naturforvaltning og fornybar energi er lagt i stortingsmeldingene "Natur for livet" og "Kraft til endring".

Les mer: