Om regionalpolitikken

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å følgje opp dei regional- og distriktspolitiske måla, som Stortinget har vedteke.

Desse måla er:

  • Oppretthalde hovudtrekka i busettingsmønsteret
  • Nytte dei menneskelege og naturgjevne ressursane i heile landet for størst mogleg nasjonal verdiskaping
  • Sikre likeverdige levekår
  • Gje alle reelt høve til å busette seg der dei vil

Regionalpolitikk og distriktspolitikk

Det er vanleg å skilje mellom omgrepa distriktspolitikk og regionalpolitikk. Samtidig heng desse omgrepa i hop. Eintydige definisjonar finst ikkje, men distriktspolitikken tek sikte på å kompensere for ulikskapar som følgjer av låg folketalstettleik, store avstandar og små nærmarknader og andre føresetnader for vekst og utvikling enn meir sentrale. Det er viktige mål både å sikre ei jamnare fordeling av velferda og å uløyse verdiskapingspotensial i distriktsområde.


Regionalpolitikken dekker alle deler av landet, og skal vere med og skape både regional utvikling og regional fordeling. Distriktspolitikken er såleis ei del av regionalpolitikken. Ein viktig del av regionalpolitikken er at det må førast politikk som er tilpassa utfordringar og fortrinn i den einskilde region.

Innhaldet i politikken

Regional- og distriktspolitikk kan delast inn i to hovudkategoriar.

1. Den såkalla smale regional- og distriktspolitikken

Dette er knytt til dei særskilte distrikts- og regionalpolitiske utviklingsmidlane som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for. Dei skal mellom anna utløyse verdiskapingspotensialet i område der marknadsimperfeksjonar og geografiske/demografiske føresetnader gir utfordringar for vekst og utvikling.

Hovuddelen av midlane vert overførte til fylkeskommunane, som har ansvar for å fremme verdiskaping og regional utvikling i sine fylke. Viktige eksempel på smal regional- og distriktspolitikk er støtte til bedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet, tiltakssona for Nord-Noreg, internasjonalt samarbeid på regionalt nivå og innsats for å utvikle enda meir attraktive lokalsamfunn i alle delar av landet. Regjeringa legg vekt på at nærings- og verksemdsretta tiltak skal prioriterast.

2. Den såkalla breie regional- og distriktspolitikken

Denne handlar om politikken som til ei kvar tid blir ført på andre politikkområde. Slik politikk er ein del av regional- og distriktspolitikken dersom.

  •  Den har distriktspolitiske mål som grunngjeving
  • Medverkar til ei balansert utvikling i busetting og levekår i landet
  • Medverkar til å utløyse konkurransekrafta i ulike delar av landet.

Det største målretta verkemidlet på andre politikkområde er den geografisk differensierte arbeidsgjevaravgifta. Det kommunale inntektssystemet har også ein viktig verknad for å nå regional- og distriktspolitiske mål.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ei samordningsrolle. Departementet skal gjere sitt til at prioriteringane i dei ulike sektorane gir gode vilkår for regional og lokal utvikling. Ein viktig del av regionalpolitikken til regjeringa er å betre næringslivet sine generelle rammevilkår. Det skjer gjennom eit stabilt skattesystem, god infrastruktur, og tilgong på arbeidskraft med relevant kompetanse og på kapital. Fagdepartementa er ansvarlege for utvikling og gjennomføring av den nasjonale politikken på sin sektor. Kommunane har ansvar for å sikre eit likeverdig tenestetilbod lokalt.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har også ansvar for å følgje opp den statlege lokaliseringspolitikken. Eitt føremål med lokaliseringspolitikken er at statlege arbeidsplassar skal vere med på å utvikle robuste regionale arbeidsmarknader i alle delar av landet.