Klimatilpasning

Klimaendringer fører med seg blant annet økt risiko for flom, mer styrtregn og økt fare for skred. Arealplanlegging er et viktig verktøy for å forebygge skade fra, og tilpasse oss disse endringene. På denne siden finner du mer om hvordan arealplanlegging brukes til klimatilpasning.

Klimatilpasning handler om å tilpasse samfunnet til et endret klima. Det handler både om fysiske og samfunnsmessige tilpasninger. Med økt risiko for flom og skred må samfunnet bygges og sikres på en annen måte enn tidligere. Samtidig kan endringer i temperatur og nedbør bety at grunnlaget for natur- eller sesongbaserte næringer i noen kommuner forsvinner eller endres. Ved å planlegge og tilpasse oss, kan vi unngå mange av de negative konsekvensene av klimaendringene, og i noen tilfeller kan vi dra nytte av klimaendringene i positiv retning.

Arealplanlegging er det viktigste verktøyet vi har for klimatilpasning, og særlig fysisk klimatilpasning. Kommunene er planmyndighet, og har et stort ansvar for å sikre at kommunen utvikles og bygges på en måte som tåler framtidens klima. Dette krever gode prosesser og samordning mellom de ulike organisatoriske delene av kommunen, og god informasjon på alle plannivåer.

I en del tilfeller vil et virksomhetsområde i kommunen kunne være utsatt for klimarelaterte hendelser, uten å være den aktøren i kommunen som har ansvar for alle de relevante virkemidlene for å forebygge skader. Det er derfor avgjørende med helhetlig planlegging for klimatilpasning. Et eksempel er at utbygging på ett område i kommunen kan påvirke hvor mye vann bakken klarer å holde på i området, og endring i topografi eller overflate kan gjøre at vannet finner andre veier enn tidligere. Det kan gjøre at skolen, sykehjemmet eller boligene nedenfor blir utsatt for mer vann ved styrtregn. Hvis en kommune velger å la mye av regnvannet renne ned i kummer og inn i avløpssystemet, kan det overbelaste både ledningsnett og avløpsrenseanlegg, og føre til utslipp av urenset avløpsvann. Dette kan forebygges med god og helhetlig planlegging, der man for eksempel får inn naturbasert fordrøyning og absorpsjon av regnvann, unngår tette flater, kartlegger og tar hensyn til topografi, hydrologi og vannveier.

 

 

Veiledning og ressurser

Plan- og bygningsloven stiller krav om at kommunen skal planlegge for klimaendringer. Dette er nærmere utdypet i Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasing, som det også er utarbeidet veiledning til. 

Veilederen finner du på Miljødirektoratets nettsider:  Veileder: Hvordan ta hensyn til klimaendringer i plan?

Miljødirektoratets veileder til de statlige planretningslinjene har blitt utarbeidet i samarbeid med alle andre berørte statlige etater, og veilederen viser til andre etater med fagspesifikke veiledere der det er relevant. Miljødirektoratets veileder er derfor et godt utgangspunkt både for generell informasjon om klimatilpasning i plan, og lenker videre til andre veiledere og eksempler.

NVE har mye veiledning relevant for klimatilpasning på NVE sine nettsider om klima.

Kommunesektorens organisasjon (KS) har egne sider med veiledning og verktøy om klima.

 

 

Ansvar og rolle

Kommunene er etter plan- og bygningsloven ansvarlig for at naturfarer blir vurdert og tatt tilstrekkelig hensyn til i samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. Klimatilpasning skal være en integrert del av kommunens ansvarsområder. Kommunen må vurdere hvilke konsekvenser både dagens og framtidens klima kan få, og at dette hensynet vurderes på lik linje med andre hensyn som kommunen tar i planleggingen (universell utforming, folkehelse i plan etc.).

Kommunesektorens organisasjon (KS) har egne sider om klima.

 

Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har ansvar for utarbeidelse av regionale planer etter plan- og bygningsloven. Regional planstrategi redegjør for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurderer langsiktige utviklingsmuligheter og tar stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging.

Flere fylkeskommuner har laget egne planer for klima og klimatilpasning. Her kan de både stille et kunnskapsgrunnlag til rådighet for kommunene, og de kan analysere og foreslå tiltak på problemstillinger som går ut over grensene for den enkelte kommune.

Fylkeskommunene har også et ansvar for å veilede og bistå kommunene i planfaglige spørsmål. Dette innebærer blant annet å gi innspill om regionale interesser i planområdet, og veilede om prosesser og krav til plandokumenter. Med dette er fylkeskommunene en viktig veileder i kommunenes arbeid med klimatilpasning innenfor arealplanleggingen.

 

Klima- og miljødepartementet med underliggende etater

Faglig ansvar for kunnskap om klimaendringene, og samordning av det statlige klimatilpasningsarbeidet. Miljødirektoratet bistår Klima- og miljødepartementet i dette arbeidet.

Olje- og energidepartementet med underliggende etater

Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) er underlagt OED. NVE har ansvar for de statlige forvaltningsoppgavene innen forebygging av flomskader og skredulykker. NVE har også i oppgave å støtte kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og å gi veiledning til kommunal arealplanlegging.

Justis- og beredskapsdepartementet med underliggende etater

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. DSB har ansvar for nasjonal, regional og lokal sikkerhet og beredskap.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet forvalter plan- og bygningsloven (PBL). Det innebærer blant annet å utarbeide nasjonale mål og retningslinjer for arealplanleggingen i Norge. Gjennom dette har departementet også ansvar for veiledning av regionale og kommunale myndigheter i deres arbeid med å gjøre gode valg i klimatilpasningen gjennom planlegging ihht. pbl.

Samferdselsdepartementet med underliggende etater

Kraftig nedbør, svingninger i temperatur, og økt fare for flom, skred og stormflo vil gi ekstra utfordringer for infrastruktur i Norge.

Ansvaret for klimatilpasning ligger hos aktøren som har oppgaven eller funksjon som berøres av klimaendringer. Infrastruktur og samferdsel omfatter her veger, flyplasser, jernbaner, havner og kraftnett.

Statens vegvesen har ansvaret for at vegnettet tilpasses et endret klima.