Urbant landbruk i planlegging

Urbant landbruk omfatter et bredt spekter av private og offentlige aktiviteter knyttet til produksjon av mat, utvikling av grøntstruktur og sirkulær ressursbruk i byer og tettsteder. Urbant landbruk gir mer attraktive og levende byer og tettsteder med lokal aktivitet og nye sosiale møteplasser. Samtidig gir det urbane landbruket et mer variert og grønnere landskap, renere luft og mindre støy. Takflater kan både være oppholdsarealer og gi muligheter for dyrking.

FNs Agenda 2030, med de 17 bærekraftmålene, er den viktigste arbeidsplanen for å ta tak i vår tids største nasjonale og globale utfordringer. Mange av bærekraftmålene kan ikke nås uten lokal innsats. Med sin lokale forankring kan urbant landbruk bidra til at Norge når flere av målene.

Gjennom god planlegging kan grøntområder i bo- og nærmiljøer brukes til urbant landbruk. Da blir de tilgjengelige for flere, også funksjonshemmede, eldre og andre som av ulike grunner har vanskelig for å forflytte seg til andre grønne rekreasjonsområder. Det urbane landbruket kan styrke samhold og tilhørighet, og gi bedre fysisk og mental helse samt mindre transport.

Hvis vi legger til rette for urbant landbruk i planleggingen, skaper vi rom for både økt naturmangfold og bedre folkehelse. Det urbane landbruket gjør byene og tettstedene grønnere, triveligere og mer robuste i møte med klimaendringer og økt nedbør.

Andre drivkrefter er folks behov for kontakt med jorda og gleden ved å dyrke egen mat, i tillegg til at det vokser fram nye møteplasser. Det er også en styrke for samfunnet at flere får kunnskap om matproduksjon og bruk av lokale råvarer. Urbant landbruk gir i tillegg økt verdiskaping gjennom nye forretningsmodeller for gårdbrukere og andre produsenter.

 

 

Urbant landbruk i planlegging

I den regionale planleggingen behandles samferdselstiltak og infrastruktur, bolig- og næringsutvikling, undervisning, jordvern, markaområder, kystsone- og vassdragsforvaltning, grøntstruktur og gang- og sykkelveier som går på tvers av kommunene. Urbant landbruk kan være aktuelt innenfor flere av disse områdene.

 

I kommuneplanens samfunnsdel forankres politiske mål og utviklingstrekk. Drøfting om urbant landbruk kan inngå som en del av kommuneplanens samfunnsdel, der man diskuterer hvilke arealer som skal eller kan brukes til formålet.

Arealdelen følger opp dette gjennom bestemmelser som sier hva de ulike arealene i kommunen skal brukes til. Kommunen kan angi bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel for hvordan grønn infrastruktur og urbant landbruk kan innarbeides i enkeltprosjekter, ved fortetting, transformasjon og i nye utbyggingsområder.

Bestemmelsene i kommuneplanen skal følges i detaljplaner, slik at kommunen raskt og enkelt kan godta planer og fatte beslutninger i enkeltsaker. Kommunene former det fysiske miljøet gjennom planlegging og løsninger for lokalisering av parker, større og mindre grøntområder og boligområder med fellesarealer, og ved detaljutforming av gater, plasser, grøntområder og boligområder.

Hvilke bygninger, tak, byrom og arealer som egner seg for urbant landbruk, samt plasseringen og utformingen av tiltakene, må vurderes for det konkrete stedet og eventuelle hensyn i området. For eksempel er det viktig å ta hensyn til kulturminner og kulturmiljø, landskapsverdier eller naturverdier. Dette fordrer at kommunen har kompetanse på disse områdene.

Etablering av samarbeid på tvers av etater og sektorer i og utenfor kommunen er nyttig og kan bidra til å avklare interesser, eierskap til tomter, type regulering på ulike tomter, deltagere, roller, målsettinger, målgrupper og tidsplaner.

 

Bruk av utbyggingsavtaler mellom grunneier og kommunen kan være et virkemiddel for å fastsette konkret uteareal i nye byggeprosjekter angitt i plan til urbant landbruk, enten for permanent eller for midlertidig bruk.

 

 

Veiledning og ressurser

Veileder for urbant landbruk (pdf) fra 2020, utgitt av Fylkesmannen i Vestfold og Telemark.

Håndbok i parsellhagedrift, utarbeidet for Bergen kommune i 2020.

 

Nabolagshager (nabolagshager.no) jobber med grønt og sosialt entreprenørskap, og ser urbant landbruk som en sentral brikke i bærekraftsamfunnet. Gjennom lokale initiativer og internasjonale samarbeidsprosjekter utvikler de multifunksjonelle løsninger på urbane utfordringer – nedenfra og opp. Nabolagshager skaper grønne jobber for ungdom, etablerer og vedlikeholder takhager, integrerer utsatte grupper og øker biomangfoldet i byen. De etablerte blant annet det første taklandbruket i Oslo, Tak for Maten. Gjennom sitt ungdomsprosjekt Oslo Living Lab rekrutterer de ungdom til deltidsjobber i samarbeid med H20 videregående skole.

Ringsaker Bygdekvinnelags inkluderingsprosjekt Bæta’n – kvinnenettverk på åkeren (bygdekvinnelaget.no) omfatter kvinner fra elleve ulike nasjoner som dyrker grønnsaker i parseller. Målet med Bæta’n er å etablere et kvinnenettverk for å styrke alle kvinner, ikke minst innvandrerkvinners deltakelse i lokalsamfunnet. Grunneier Hans Frogner låner bort to mål jord til prosjektet. Prosjektet er en del av Norges Bygdekvinnelags Kvinner UT, som jobber for at alle bygdesamfunn skal være gode og trygge steder der alle kan føle seg inkludert og føle tilhørighet.

 

 

Ansvar og roller

Kommunen har, som planmyndighet, ansvar for å sikre arealer til urbant landbruk.

Videre har kommunen ansvar for å bidra med nødvendig kunnskap og kompetanse om matjordens egnethet, og eventuell forurensning.

Kommunen bør også bidra til at kommunale instanser og etater samarbeider om urbant landbruk, og se dette som en kilde i skolen, som arbeidsmarkedstiltak, og som inkluderingstiltak.

 

Fylkeskommunen har, som planmyndighet, ansvar for å bidra til urbant landbruk i kommunene, med plankompetanse, eventuelle midler og eventuelle felleskommunale arealer.

 

Staten kan som lovgivende myndighet bidra til at lover og forskrifter åpner for iverksetting av urbant landbruk.

 

Ulike lokallag, FAU-er, skoler, frivillige organisasjoner, forsikringsselskap som Sparebankstiftelsen og andre som har mulighet, midler og kompetanse, bør bidra til utstrakt bruk av urbant landbruk.