Urbant landbruk i planlegging
Artikkel | Sist oppdatert: 19.02.2024 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Urbant landbruk omfatter et bredt spekter av private og offentlige aktiviteter knyttet til produksjon av mat, utvikling av grøntstruktur og sirkulær ressursbruk i byer og tettsteder. Urbant landbruk gir mer attraktive og levende byer og tettsteder med lokal aktivitet og nye sosiale møteplasser. Samtidig gir det urbane landbruket et mer variert og grønnere landskap, renere luft og mindre støy. Takflater kan både være oppholdsarealer og gi muligheter for dyrking.
FNs Agenda 2030, med de 17 bærekraftmålene, er den viktigste arbeidsplanen for å ta tak i vår tids største nasjonale og globale utfordringer. Mange av bærekraftmålene kan ikke nås uten lokal innsats. Med sin lokale forankring kan urbant landbruk bidra til at Norge når flere av målene.
Gjennom god planlegging kan grøntområder i bo- og nærmiljøer brukes til urbant landbruk. Da blir de tilgjengelige for flere, også funksjonshemmede, eldre og andre som av ulike grunner har vanskelig for å forflytte seg til andre grønne rekreasjonsområder. Det urbane landbruket kan styrke samhold og tilhørighet, og gi bedre fysisk og mental helse samt mindre transport.
Hvis vi legger til rette for urbant landbruk i planleggingen, skaper vi rom for både økt naturmangfold og bedre folkehelse. Det urbane landbruket gjør byene og tettstedene grønnere, triveligere og mer robuste i møte med klimaendringer og økt nedbør.
Andre drivkrefter er folks behov for kontakt med jorda og gleden ved å dyrke egen mat, i tillegg til at det vokser fram nye møteplasser. Det er også en styrke for samfunnet at flere får kunnskap om matproduksjon og bruk av lokale råvarer. Urbant landbruk gir i tillegg økt verdiskaping gjennom nye forretningsmodeller for gårdbrukere og andre produsenter.
Urbant landbruk i planlegging
I den regionale planleggingen behandles samferdselstiltak og infrastruktur, bolig- og næringsutvikling, undervisning, jordvern, markaområder, kystsone- og vassdragsforvaltning, grøntstruktur og gang- og sykkelveier som går på tvers av kommunene. Urbant landbruk kan være aktuelt innenfor flere av disse områdene.
I kommuneplanens samfunnsdel forankres politiske mål og utviklingstrekk. Drøfting om urbant landbruk kan inngå som en del av kommuneplanens samfunnsdel, der man diskuterer hvilke arealer som skal eller kan brukes til formålet.
Arealdelen følger opp dette gjennom bestemmelser som sier hva de ulike arealene i kommunen skal brukes til. Kommunen kan angi bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel for hvordan grønn infrastruktur og urbant landbruk kan innarbeides i enkeltprosjekter, ved fortetting, transformasjon og i nye utbyggingsområder.
Bestemmelsene i kommuneplanen skal følges i detaljplaner, slik at kommunen raskt og enkelt kan godta planer og fatte beslutninger i enkeltsaker. Kommunene former det fysiske miljøet gjennom planlegging og løsninger for lokalisering av parker, større og mindre grøntområder og boligområder med fellesarealer, og ved detaljutforming av gater, plasser, grøntområder og boligområder.
Hvilke bygninger, tak, byrom og arealer som egner seg for urbant landbruk, samt plasseringen og utformingen av tiltakene, må vurderes for det konkrete stedet og eventuelle hensyn i området. For eksempel er det viktig å ta hensyn til kulturminner og kulturmiljø, landskapsverdier eller naturverdier. Dette fordrer at kommunen har kompetanse på disse områdene.
Etablering av samarbeid på tvers av etater og sektorer i og utenfor kommunen er nyttig og kan bidra til å avklare interesser, eierskap til tomter, type regulering på ulike tomter, deltagere, roller, målsettinger, målgrupper og tidsplaner.
Bruk av utbyggingsavtaler mellom grunneier og kommunen kan være et virkemiddel for å fastsette konkret uteareal i nye byggeprosjekter angitt i plan til urbant landbruk, enten for permanent eller for midlertidig bruk.
Veiledning og ressurser
Veileder for urbant landbruk (pdf) fra 2020, utgitt av Fylkesmannen i Vestfold og Telemark.
Håndbok i parsellhagedrift, utarbeidet for Bergen kommune i 2020.
En nabolagshage er et sosialt møtested der innbyggere kan komme sammen for å dyrke urter, grønnsaker, bær, frukt eller blomster.
Stavanger kommune ønsker å legge til rette for nabolagshager i friområdene fordi det kan være en lavterskel møteplass som skaper tettere bånd i et nabolag. Nabolagshagen kan også være en fin måte å lære om matproduksjon, skape respekt for maten og på den måten hindre matsvinn. Vi ønsker dessuten å være med på å gjøre grå områder triveligere og grønnere – både for mennesker, innsekter og dyr.
Ringsaker Bygdekvinnelags inkluderingsprosjekt Bæta’n – kvinnenettverk på åkeren (bygdekvinnelaget.no) omfatter kvinner fra elleve ulike nasjoner som dyrker grønnsaker i parseller. Målet med Bæta’n er å etablere et kvinnenettverk for å styrke alle kvinner, ikke minst innvandrerkvinners deltakelse i lokalsamfunnet. Grunneier Hans Frogner låner bort to mål jord til prosjektet. Prosjektet er en del av Norges Bygdekvinnelags Kvinner UT, som jobber for at alle bygdesamfunn skal være gode og trygge steder der alle kan føle seg inkludert og føle tilhørighet.
Departementenes Dyrk byer og tettsteder – Nasjonal strategi for urbant landbruk (pdf), 2021.
Masterutdanning i urbant landbruk på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Urbant landbruk – krever smarte løsninger og gir et sosialt aspekt (økologisk.no), 2021
Temaplan landbruk for Lørenskog kommune – handlingsdel 2017–2028 (pdf)
LMD har samlet lenker til kompetansemiljøer med relevans til urbant landbruk.
Andre strategier for urbant landbruk: Strategier for urbant landbruk - regjeringen.no.
Ansvar og roller
Kommunen har, som planmyndighet, ansvar for å sikre arealer til urbant landbruk.
Videre har kommunen ansvar for å bidra med nødvendig kunnskap og kompetanse om matjordens egnethet, og eventuell forurensning.
Kommunen bør også bidra til at kommunale instanser og etater samarbeider om urbant landbruk, og se dette som en kilde i skolen, som arbeidsmarkedstiltak, og som inkluderingstiltak.
Fylkeskommunen har, som planmyndighet, ansvar for å bidra til urbant landbruk i kommunene, med plankompetanse, eventuelle midler og eventuelle felleskommunale arealer.
Staten kan som lovgivende myndighet bidra til at lover og forskrifter åpner for iverksetting av urbant landbruk.
Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har blant annet ansvaret for plan- og bygningsloven. Urbant landbruk i planlegging kan bidra til at grøntområder i bo- og nærmiljøer skaper rom for både økt naturmangfold, kunnskap om matproduksjon, tilhørighet og bedre psykisk og fysisk folkehelse.
Landbruks- og matdepartementet (LMD) har hovedansvaret for mat- og landbrukspolitikken. Det omfatter arealforvaltning, jord- og skogbruk, husdyrhold, reindrift og utvikling av nye næringer med utgangspunkt i landbruket, også urbant landbruk.
Statsforvalterne
LMD samler nyheter fra statsforvaltere med eksempler fra urbant landbruk i sine fylker her Siste nytt om urbant landbruk. Alle Fylkesnytt finner du her.
Mer informasjon
LMD har samlet nettsider, veiledere, håndbøker, handlingsplaner og kompetansemiljøer her: Hvor finnes mer informasjon?
Klima- og miljødepartementet (KLD) har hovedansvaret for å ivareta helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk. En av mange tema KLD har ansvar for er friluftsliv i nærmiljøet som også kan handle om urbant landbruk.