Folkerett

Folkerett er rettsreglar som gjeld for det internasjonale samfunnet, og aktørane er først og fremst statar og internasjonale organisasjonar. Tradisjonelt har folkeretten regulert forholdet desse aktørane i mellom. Likevel har folkeretten i aukande grad òg fått noko å seie for enkeltpersonar rettar og pliktar. Menneskerettane er eit døme på slik regulering av individets rettar. Gjennom den internasjonale strafferetten er individ òg gjort til pliktsubjekt.

Både statar og internasjonale organisasjonar inngår òg avtalar av privatrettsleg art, til dømes gjennom innkjøp og anna handels- og næringsverksemd. Denne typen avtalar blir rekna normalt ikkje som ein del av folkeretten.

Folkeretten skil seg frå nasjonale rettssystem ved at det ikkje finst nokon sentral statsmakt med kompetanse til å vedta og handheve lover og reglar. Folkerettslege reglar oppstår som følgje av sedvane eller som følgje av ein folkerettsleg avtale, ofte kalla traktat. Innanfor folkeretten finst det heller inga obligatorisk tvisteløysing. Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) byggjer kompetansen sin på aksept frå partane, anten ved at partane ved særskild avtale viser ei konkret sak til domstolen eller at jurisdiksjon i visse typar saker på førehand er godkjende av partane gjennom ein konvensjon. Andre sentrale tvisteløysingsmekanismar er den internasjonale havrettsdomstolen (ITLOS) i Hamburg og WTOs system med panel for tvisteløysing for handelsrett.   

Sedvaneretten oppstår gjennom langvarig statspraksis og blir oppfatta som gjeldande rett (opinio juris). Denne sedvaneretten er i utgangspunktet bindande for alle statar.

Ein traktat er ein folkerettsleg avtale inngått mellom statar og regulert av folkeretten. Traktatar kan òg inngåast med internasjonale organisasjonar. Wien-konvensjonen om traktatretten av 23. mai 1969 regulerer dei folkerettslege sidene ved inngåing, tolking og opphøyr av folkerettslege avtalar. Wien-konvensjonen blir rekna i vesentleg grad å uttrykkje folkerettsleg sedvanerett.

FN-pakta er ei sentral rettskjelde i folkeretten, og inneheld mellom anna viktige reglar om forbod mot bruk av makt og respekt for andre statars suverenitet. Av FN-pakta følgjer òg at FNs tryggingsråd kan gjere vedtak som er bindande for alle FNs medlemsstatar.

I motsetnad til sedvaneretten er ein folkerettsleg avtale i utgangspunktet berre bindande for statar som erklærer seg villig til å bli bunde av han. Enkelte folkerettslege avtalar må likevel reknast som uttrykk for folkerettsleg sedvanerett og innhaldet er derfor bindande òg for statar som ikkje er part til avtalen.

Det skilst gjerne mellom alminneleg folkerett og spesiell folkerett. Alminneleg folkerett er reglar som gjeld alle område av folkeretten og omfattar mellom anna rettslege spørsmål knytt til skipinga og opphøyr av statar, inngåing og tolking av folkerettslege avtalar og statars generelle rettar og pliktar.

Den spesielle folkeretten er særreglar som gjeld for visse avgrensa fagområde. Fagdisiplinar som havrett, miljørett, EU/EØS-rett, handelsrett, menneskerettar, internasjonal strafferett og internasjonal humanitærrett er døme på rettsdisiplinar som ofte blir omtalte som spesiell folkerett.