Norges innsats for flyktninger og migranter

Rekordmange mennesker er på flukt fra krig og konflikt, eller forlater sitt land i håp om et bedre liv. Norge samarbeider med både FN og EU om ulike tiltak for å beskytte flyktninger og migranter, og for å gjøre noe med årsakene til migrasjon.

FNs høykommissær for flyktninger anslo i 2019 at det er ca. 70,8 millioner flyktninger og internt fordrevne i verden. I tillegg anslås antallet internasjonale migranter til over 250 millioner.

For å håndtere utfordringene og beskytte flyktninger og migranter bedre, har FNs medlemsland siden 2018 trappet opp samarbeidet gjennom FNs flyktningplattform og FNs migrasjonsplattform.

Nedenfor kan du lese mer om:

Bistand til Hellas gjennom EØS-midlene

Norge har over lang tid bistått særlig Hellas med å håndtere flyktninger og migranter. Enslige mindreårige og andre sårbare grupper er særlig prioritert. Gjennom EØS-midlene stilte Norge i perioden 2012-2017 24 millioner euro til rådighet for å styrke det greske asylsystemet og bedre forholdene i mottakene. I inneværende periode for EØS-midlene bidrar Norge med ytterligere 33 millioner euro.

For å sikre best mulig utnyttelse av støtten er både norske og internasjonale partnere involvert i samarbeidet, deriblant Utlendingsdirektoratet (UDI), Flyktninghjelpen (NRC), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Støtten går også til å styrke det greske sivilsamfunnets innsats og til å bedre samarbeidet mellom myndigheter og sivilsamfunn.

Les mer om støtten til Hellas i Fakta om Hellas og EØS-midlene.

Samarbeid med EU om migrasjon

De store ankomstene av flyktninger og migranter til Europa i 2015 og 2016 resulterte i krav om en samlet respons fra EU. Ankomster til Europa og EUs håndtering av migrasjon berører Norge både faktisk og rettslig, og Norge deltar aktivt i det europeiske samarbeidet. Norge støtter europeiske tiltak som bidrar til at migrasjon foregår i kontrollerte og regulerte former, og som bidrar til at det kommer færre migranter uten beskyttelsesbehov eller annet grunnlag for lovlig opphold.

Norge bidrar på flere måter for å bistå europeiske land som har særlige migrasjonsutfordringer, blant annet gjennom EUs asylkontor (EASO) og EUs grense- og kystvakt (Frontex).

For bedre styring med migrasjonen til Europa, er det også etablert et samarbeid med opprinnelses- og transittland. Norge har bidratt med til sammen 200 millioner kroner gjennom EUs flergiverfond for stabilitet og tiltak mot irregulær migrasjon i Afrika (EUTF). Norge er styremedlem i EUTF, og innsatsen skjer i tett samarbeid med FN og Den afrikanske union (AU). Fondet opererer i tre geografiske områder i Afrika: Sahel og Tsjadsjøen, Afrikas horn og Nord-Afrika. Gjennom fondet bidrar Norge til å forebygge irregulær migrasjon gjennom å bedre de økonomiske mulighetene i opprinnelseslandene, med å styrke grensekontrollen i opprinnelses- og transittland, samt med å støtte frivillige returer for migranter som er strandet i transittland.

Les mer om EUs flergiverfond.

EU har økt sitt samarbeid med både transitt- og opprinnelsesland om retur, og Norge støtter opp om en slik tilnærming. For å kunne opprettholde et velfungerende asylinstitutt, må personer uten beskyttelsesbehov eller annet lovlig oppholdsgrunnlag i Europa returnere til sitt hjemland eller et annet trygt land så raskt som mulig. Gjennomføring av returer må skje i samsvar med folkerettens regler om vern mot utsendelse til risiko for forfølgelse og grove menneskerettighetsbrudd.

Les mer om Norges samarbeid med EU om migrasjon.

Humanitær bistand til flyktninger utenfor Europa

Væpnede konflikter, klimaendringer og vedvarende fattigdom i sårbare stater og regioner skaper komplekse kriser som varer lenger og rammer flere mennesker enn før. FNs høykommissær for flyktninger anslo i 2019 at det er ca. 70,8 millioner flyktninger og internt fordrevne i verden, hvorav 41,3 millioner internt fordrevne.  

For å styrke innsatsen for internt fordrevne, lanserte FNs generalsekretær i desember 2019 et høynivåpanel som skal komme med anbefalinger om hvordan stater kan sikre bedre beskyttelse og finne mer varige løsninger for internt fordrevne. Norge har vært en pådriver for dette initiativet.

Regjeringen har foreslått et samlet humanitært budsjett på 5,5 milliarder kroner for 2020. Bistanden kanaliseres i all hovedsak gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner. Innsatsen rettes særlig inn mot beskyttelse mot seksuell vold og overgrep, beskyttelse av barn og unge og beskyttelse av sivile mot landminer og andre eksplosiver. Regjeringen prioriterer også utdanning i krise og konflikt.

Les mer om Norges arbeid i artikkelen Utdanning i krise og konflikt.

Norsk humanitær bistand gikk i 2019 til mennesker rammet av krig, konflikt og naturkatastrofer i en rekke land, deriblant Syria og nabolandene, Jemen, Irak, Sør-Sudan, Nigeria, Somalia, Afghanistan, Den demokratiske republikk Kongo og landene rundt Tsjadsjøen og Sahel. Over 13 millioner syrere har flyktet i løpet av borgerkrigen som startet i 2011. I nabolandene, som har mottatt et stort flertall av de syriske flyktningene, blir situasjonen stadig mer krevende. I 2015 lovet Norge å bidra med ti milliarder kroner til hjelpeinnsatsen for Syria i perioden 2016-2019. Den norske støtten har bidratt til at millioner av mennesker har fått tilgang til utdanning, mat, helsehjelp, vann- og sanitærtjenester. Responsen til Syria-krisen vil fortsatt være betydelig.

Les også regjeringens Strategi for norsk humanitær politikk (2019-2023). 

FN-samarbeid for verdens flyktninger og migranter

I 2016 vedtok FNs generalforsamling enstemmig den såkalte New York-erklæringen «New York Declaration for Refugees and Migrants», som etablerte viktige prinsipper for internasjonal respons på flukt og migrasjon. I kjølvannet av denne utarbeidet UNHCR en global flyktningplattform (Global Plattform for refugees), og det ble fremforhandlet en global migrasjonsplattform mellom FNs medlemsland.

I desember 2019 annonserte Norge 20 forpliktelser på FNs første globale forum for flyktningerespons. I Norges forpliktelser på FNs flyktningforum kan du lese forpliktelsene.

For de fleste flyktninger er retur den foretrukne, varige løsningen. Men krig, overgrep, mangel på mat, jobber og sosial trygghet hindrer mange fra å returnere. Andre varige løsninger er integrering i første vertsland eller gjenbosetting til et tredje land. Norge har en lang tradisjon for å ta imot FN kvoteflyktninger. I 2020 vil Norge tilby gjenbosetting for 3000 flyktninger, i tråd med anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger. Norge bidrar også med økonomisk støtte til UNHCR og IOM sitt arbeid med å gjenbosette flyktninger.

Det anslås å være 258 millioner internasjonale migranter i verden i dag. Tallet ventes å øke som følge av befolkningsvekst og globalisering. Internasjonal migrasjon kan også gi muligheter til utvikling for enkeltmennesker og samfunn dersom den skjer i ordnede former og på lovlig måte.

FNs migrasjonsplattform omfatter 23 mål for bedre styring av migrasjon, både nasjonalt, regionalt og globalt. Den har som mål å motvirke de underliggende årsakene til migrasjon, og å redusere risikoen og sårbarheten som migranter møter i de ulike stadiene av migrasjonsprosessen.

Les mer om Norges tilslutning til migrasjonsplattformen.

Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) har en ledende rolle i FNs arbeid med å følge opp migrasjonsplattformen. Norge gir betydelig støtte til IOM sitt arbeid i mer enn 150 land.