Norge og Europarådet

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Her kan du lese om hvilke hovedområder regjeringen prioriterer for arbeidet i Europarådet og viktige norske initiativ de siste årene.

Europarådet - parlamentarikerforsamlingen Foto: Europarådet/Wikipedia

Europarådets viktigste oppgave i dag er å verne om menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsippet. Det siste tiåret har demokratibygging i Sentral- og Øst-Europa stått særlig sentralt, mens Russlands invasjon og folkerettsstridige annektering av Krim har trukket fokuset ytterligere østover.

Europarådet ble opprettet 5. mai 1949, og formålet er å styrke samarbeidet i Europa på sosiale, kulturelle, juridiske, vitenskapelige, økonomiske, økologiske og administrative områder. Norge var en av ti grunnleggere av organisasjonen.

Europarådet er i dag det fremste forumet for regelverks- og standardutvikling innenfor menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper i Europa.

Europarådet er en viktig institusjon for å skape stabilitet, motvirke konflikter og bygge demokratiet i de 47 europeiske land organisasjonen omfatter. Europarådet står også sentralt i arbeidet for å bidra til større forståelse og kontakt mellom kulturer, og har lagt særlig vekt på utdanning og ungdom i dette arbeidet. Det omfatter blant annet utenrikspolitiske spørsmål, menneskerettigheter og rettslige spørsmål, likestilling, utdanning, kultursamarbeid, mediespørsmål, sosiale spørsmål, helsevern, miljø- og landskapsvern, barne- og ungdomsspørsmål, idrett og samarbeid mellom kommuner og regioner.

Europarådet forvalter over 215 konvensjoner og utfører et viktig arbeid for å fremme medlemslandenes etterlevelse av inngåtte forpliktelser. Det er opprettet en rekke overvåkningsmekanismer hvorav den viktigste er Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.  

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er Europarådets flaggskip. Her kan 820 millioner europeiske borgere få prøvet sin sak dersom man mener at en av statene har brutt Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Domstolen i Strasbourg kan avgjøre klager med bindende virkning for statene, og alle medlemsstatene i Europarådet har en folkerettslig plikt til å etterleve dommene. Medlemsstater kan også klage andre stater inn for domstolen.

Økningen i antall medlemsland i Europarådet har ført til en sterk økning i antall klager til EMD. Det var i 2011 over 160.000 klager som ventet på behandling. Ca. 95 prosent av alle klager avvises som åpenbart ugrunnede. Norge legger særlig vekt på arbeidet med å støtte og effektivisere menneskerettighetsdomstolen. Ved inngangen til 2016 var etterslepet redusert til ca. 65 000 saker.  

På initiativ fra Norge ble det i 2008 opprettet et menneskerettighetsfond med sikte på å forbedre statenes gjennomføring av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og dermed bidra til å redusere antall klager til domstolen.

Øvrig overvåking av menneskerettigheter

Et annet viktig kontrollorgan er den såkalte Torturkomiteen som har uinnskrenket tilgang til fengsler og andre frihetsberøvende institusjoner i medlemslandene. Målet er å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff.

Det finnes også egne konvensjoner og systemer for å sikre at medlemslandene etterlever sine forpliktelser på det sosiale og arbeidsrettslige området samt miljøvern og kultur.

Europarådet er en freds- og samarbeidsorganisasjon basert på den europeiske kulturarven, fundamentale menneskerettigheter og demokrati. Organisasjonen ønsker å fremme bevisstheten om en europeisk identitet, og arbeider også for å utvikle en gjensidig forståelse mellom folk fra ulike kulturer.  

Slik fungerer Europarådet

Europarådet har sitt hovedsete i Strasbourg. Her møtes ministre, parlamentarikere, kommunale ledere og embetsverk fra hele Europa. Formannskapet i Europarådet går på omgang mellom medlemslandene hvert halvår. Norge hadde sist formannskapet fra mai til november 2004.

Det er to organer som kan fatte vedtak på vegne av medlemslandene i Europarådet:

  • Ministerkomiteen. Består av medlemslandenes utenriksministre og møtes en gang i året. Utenriksminister Børge Brende representerer Norge.
  • Komiteen av faste representanter. Består av medlemslandenes ambassadører eller faste representanter i Strasbourg og har møter hver uke. Ambassadør Astrid Emilie Helle representerer Norge.

Ministerkomitéen er Europarådets beslutningsorgan. Ministerkomitéen vedtar nye konvensjoner og anbefalinger med siktemål å harmonisere lovgivning og utvikle felles europeiske standarder i alle Europarådets 47 medlemsland.

De folkevalgte

Europarådets parlamentarikerforsamling består av folkevalgte politikere fra alle medlemslandene samt land som har observatørstatus eller spesiell gjestestatus. Forsamlingen har 324 representanter og like mange varamedlemmer og møtes i Strasbourg fire ganger i året. Dette organet har en sentral initiativfunksjon i Europarådet.

Norge har fem representanter og fem varamedlemmer. Ingjerd Schou (H) leder parlamentarikerdelegasjonen. En oversikt over de norske delegatene finnes på Stortingets nettsider.

Kommunalkongressen

Kongressen for lokale og regionale myndigheter har også 324 medlemmer som representerer lokaldemokratiet i medlemslandene. Norges delegasjon består av fem representanter og fem varamedlemmer. Gunn Marit Helgesen leder den norske delegasjonen.

Sekretariatet

Europarådets sekretariat befinner seg i Strasbourg. Det har rundt 2500 medarbeidere og ledes av Europarådets generalsekretær. Norske Thorbjørn Jagland ble i september 2009 valgt til ny generalsekretær. Han ble gjenvalgt for fem nye år i juni 2014, med overveldende flertall.

Norske prioriteringer for arbeidet i Europarådet

  • Sikre det europeiske menneskerettighetssystemet og styrke Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, blant annet ved å øke domstolens kapasitet.
  • Bedre medlemsstatenes etterlevelse av Den europeiske menneskerettskonvensjonen og gi støtte til reformprosessene i Ukraina, Georgia og Moldova.
  • Styrke det strategiske samarbeidet mellom Norge og Europarådet om bruken av EØS-midlene på de områdene hvor Europarådet spiller en særlig rolle.
  • I tråd med stortingsmeldingen om menneskerettighetene vektlegger Norge ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, sikkerhet for journalister, rettssikkerhet, minoritetsvern samt bekjempelse av alle former for diskriminering.
  • Styrket samarbeid med det sivile samfunn og mer generelt fremme av større åpenhet og bedre kommunikasjon om Europarådets arbeid prioriteres fra norsk side.