Arbeidet med tros- og livssynsfrihet

Tros- og livssynsfriheten er forankret i Menneskerettserklæringens artikkel 18 og i FNs konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (ICCP) artikkel 18. Tros- og livssynsfriheten henger nært sammen med andre menneskerettinger som bl.a. ytringsfrihet, retten til privatliv og forsamlings- og foreningsfrihet og likestilling.

Hva innebærer dette?

Vold, intoleranse og diskriminering basert på religiøs tilhørighet og livssyn er en betydelig utfordring, også i etablerte demokratier. Som oftest er det religiøse minoriteter som opplever at deres tros- og livssynsfrihet begrenses i møte med majoritetenes tro eller livssyn. Dette gjelder også minoriteter innenfor majoritetsreligionene. I enkelte land diskrimineres den religiøse majoritetsbefolkningen av en herskende minoritet. Situasjonen kan også være den at tros- og livssynsfrihet misbrukes for å begrense eller frarøve grupper eller enkeltindivider deres politiske eller sosiale rettigheter, som for eksempel ved kvinneundertrykkende praksis eller å hindre tilgang til helse- og utdanningssystemet. Stater kan også begrunne tiltak som strider mot grunnleggende menneskerettigheter med utgangspunkt i tro eller livssyn.

Presset er størst ved store politiske og økonomiske omveltninger, der forskjeller i tro eller livssyn kan bli brukt som grunnlag for å splitte befolkningen og bygge makt. Utviklingen i Midtøsten har vist at voldelige konflikter kan oppstå der religiøse minoriteter systematisk utsettes for forfølgelse og massedrap.

Tros- og livssynsfriheten beskytter enkeltindivider, ikke ideologier eller religioner. Norske myndigheter arbeider for å fremme ytringsfrihet og motarbeider hatefulle ytringer. Forbud mot religionskritikk åpner for sensur i spørsmål om religion, noe som i mange tilfeller rammer religiøse minoriteter, ikke-troende eller konvertitter, menneskerettighetsforsvarere og journalister.

Hva gjør Norge?

Regjeringens internasjonale arbeid med tros- og livssynsfrihet er basert på en menneskerettighetstilnærming. Norske myndigheter arbeider for å fremme tros- og livssynsfrihet både multilateralt og overfor enkeltland, med særlig vekt på religiøse minoriteters rettigheter. Bedring av tros- og livssynsminoriteters situasjon krever både langsiktig holdningsskapende arbeid og involvering av tros- og livssynsorganisasjoner. Arbeidet utføres i nært samarbeid med det sivile samfunn og likesinnede land. Det koordineres av en spesialrepresentant i Utenriksdepartementet.

Innsatsen omfatter politisk dialog, samarbeid med internasjonale organisasjoner, avtaler med flere norske og internasjonale organisasjoner som arbeider med tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteters rettigheter og gjennomføring av tiltak på landnivå. Slike tiltak kan eksempelvis omfatte opplæring i tros- og livssynsfrihet og minoriteters rettigheter og samarbeid mellom parlamentarikere i ulike land.

Det er tett kontakt med norske trossamfunn, menneskerettighetsorganisasjoner og forskningsinstitusjoner, for å trekke på deres kompetanse, nettverk og engasjement. Departementet deltar i også flere internasjonale nettverk. Vi samarbeider også med FN om å styrke internasjonal oppmerksomhet om tros- og livssynsarbeid. FN har en egen spesialrapportør på området, som har mandat fra FNs menneskerettighetsråd. Lokalt er Norge aktiv via våre ambassader i enkelte land. Diskriminering av livssynsminoriteter er tatt opp på politisk nivå med flere land.

Det er utarbeidet en veileder på området. I Det er også laget et målhierarki for Norges internasjonale arbeid for tros- og livssynsfrihet. Dette testes ut i samarbeid med partnere.

Prioriterte områder

• Arbeide for at nasjonale myndigheter fremmer og respekterer tros- og livssynsfriheten både ved lov og i praksis, og særlig fremmes tros- og livssynsminoriteters stilling.
• Arbeide for at tros- og livssynsgrupper respekterer menneskerettighetene i sitt virke, både innad i egne grupper og i sitt forhold til samfunnet for øvrig.
• Bidra til at respekt for religioner ikke innskrenker ytringsfriheten, jenters og kvinners rettigheter eller andre menneskerettigheter.
• Delta aktivt i det internasjonale arbeidet for å bevare minnet om Holocaust. Norge er medlem i International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA), som har fremme av utdanning, forskning og vedlikehold av krigsminnesmerker som sitt mandat.