Sikkerhetspolitikk

Sikkerhetspolitikkens hovedmål er å ivareta Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet. Dette målet sikres gjennom et bredt sett av politiske, militære, folkerettslige, diplomatiske og økonomiske virkemidler.

Et sterk og troverdig nasjonalt forsvar er helt sentralt for å ivareta Norges sikkerhet. Samtidig krever dagens trusselbilde en meget bred tilnærming for å sikre vår fremtidige suverenitet, territoriale integritet og politiske handlefrihet. Norsk sikkerhet er nært knyttet til utviklingstrekk og hendelser utenfor Norge. Globalisering, fremvekst av nye stormakter og aktører samt økonomisk maktforskyvning er sterke trender i vår tid og påvirker også vår sikkerhetspolitikk.

Internasjonalt politisk samarbeid og alliansesamarbeid er helt sentrale virkemidler i ivaretakelsen av norsk sikkerhet. Økonomi, handel, klimapolitikk, humanitærpolitikk, m.v. er imidlertid også sentrale virkemidler innenfor et utvidet sikkerhetsbegrep. Politiske, økonomiske og militære virkemidler sys sammen i en overordnet strategi innrettet mot forebygging og håndtering av kriser, samt utforming av varige og stabile løsninger på konflikter.

En svekkelse av folkeretten vil representere en utfordring for Norge og vår sikkerhet. Ivaretakelse og videreutvikling av den internasjonale rettsorden er derfor et overordnet utenriks- og sikkerhetspolitisk hensyn. I et slikt perspektiv er det sentralt med en bred norsk innsats, fra å håndheve suverenitet og myndighet i våre havområder til bidrag i fredsprosesser.

Uoversiktlig trusselbilde

Europa opplever nå et skifte i det sikkerhetspolitiske bildet. Gjennom Russlands folkerettsstridige handlinger overfor Ukraina er de sikkerhetspolitiske rammevilkårene endret. Dette oppleves som en direkte trussel for flere av våre allierte. Håndteringen av det nye sikkerhetsbildet vil være sentralt både for Nato og Norge fremover.

Samtidig fremstår trusselbildet som mer uoversiktlig og sammensatt enn tidligere. Aktører og hendelser som påvirker Norges sikkerhet går utover trusselen om direkte bruk av militærmakt mot norsk territorium eller mot allierte, og kan derfor ikke utelukkende møtes med militære mottiltak. Globale sikkerhetsutfordringer, som digitale angrep, terrorisme, internasjonal organisert kriminalitet, spredning av masseødeleggelsesvåpen og piraterivirksomhet, reiser nye problemstillinger og krever en bred innsats.

I en stadig mer globalisert verden er det også slik at konflikter i andre verdensdeler påvirker norsk sikkerhet. Likeledes vil endringene i de globale maktforholdene også få betydning for de sikkerhetspolitiske rammene Norge opererer innenfor. Det er viktig å forstå disse grunnleggende endringene og tilpasse politikk og virkemidler.

Kamp mot terror krever bred tilnærming

Terror fremstår som den mest direkte trusselen mot vestlige land. Det kan dreie seg om terrorister med en nasjonal agenda – slik som terroranslaget mot i Norge 22. juli 2011, men også om terror med et internasjonalt utgangspunkt, som anslaget i USA 11. september 2001. Det siste er et eksempel på at vi kan bli påvirket av hendelser som ligger fjernt fra oss. Kampen mot terror krever en meget bred tilnærming. Vi må også være rede til å påta oss ansvar for å bygge fred og stabilitet langt utenfor våre grenser.

Selv om sikkerhetspolitikkens innhold og virkemidler er utvidet, forblir dens sentrale formål å bevare vår suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet. Forankringen i Nato og de nære transatlantiske relasjonene er en hovedlinje i norsk sikkerhetspolitikk. Vår sikkerhet trygges fremdeles best gjennom et forpliktende, kollektivt samarbeid med våre allierte.

Deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner har gjennom tiår vært en sentral del av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hovedformålet med innsatsen er å bidra til internasjonal fred og stabilitet, og dermed også til vår egen sikkerhet. Konflikter langt borte fra Norge påvirker i økende grad vår sikkerhet. Ved å bidra viser vi ansvar og uttrykker internasjonal solidaritet.

For Norge er det av avgjørende betydning at internasjonaleoperasjoner har et folkerettslig grunnlag og støtter opp under FNs sikkerhetsråds rolle i ivaretakelsen av internasjonal fred og sikkerhet. FN må understøttes som den sentrale institusjon for å sikre global fred, sikkerhet og stabilitet. Både Norge og de andre medlemslandene må opprettholde sin forpliktelse til å sikre FNs evne til å håndtere kriser og bygge internasjonal stabilitet.