Et europeisk minstelønnsdirektiv kan bli klart til våren

Arbeidet med et europeisk minstelønnsdirektiv nærmer seg finaleetappen til tross for motstand fra skandinaviske land.

I dag, mandag 6. desember ble EUs arbeidsministere enige om sin foreløpige holdning til minstelønnsdirektivet. Dermed er saken ett skritt nærmere å finne sin konklusjon i trilogforhandlinger under det kommende franske formannskapet i EU, som begynner 1. januar 2022.

Kommisjonens forslag til minstelønnsdirektiv

Den 28. oktober 2020 presenterte Europakommisjonen et forslag til direktiv om tilstrekkelige minstelønninger i Europa. Formålet med minstelønnsdirektivet er å sikre at arbeidstakere i EU beskyttes av tilstrekkelige minstelønninger, som gir mulighet for en verdig tilværelse uansett hvor de arbeider. Siden lønn er nasjonalt ansvar, settes det ingen konkrete krav til nasjonale nivåer på minstelønn.

Det foreslås ulike regler for land med lovfestet minstelønn og land med lønnsfastsettelse gjennom kollektive avtaler. Land hvor lønnen i dag settes gjennom forhandlinger mellom arbeidslivets parter, skal ikke pålegges å innføre lovfestet minstelønn.

I Sverige og Danmark har motstanden mot minstelønnsdirektivet vært kraftig, fordi man frykter at direktivet kan undergrave den nordiske arbeidslivsmodellen.

Etter at kommisjonen la fram sitt forslag til regelverk gikk saken videre til parallell behandling i EUs to lovgivende organer, Europaparlamentet og Det europeiske råd (Rådet).

Europaparlamentet vedtok sine endringsforslag og forhandlingsposisjon i november, mot stemmene til komitémedlemmene fra Danmark og Sverige. Parlamentets posisjon vurderes å gå lengre enn kommisjonens opprinnelige direktivforslag.

Resultater fra dagens arbeidsministermøte

I rådsarbeidsgruppen, der regjeringens representanter møtes, har Sverige og Danmark lagt mye arbeid i å få inn tekst som beskytter de unike nordiske arbeidslivsmodellene og partenes autonome rolle i å fastsette lønn.

Til tross for fremskrittene som er gjort i dette arbeidet, valgte Danmark å stemme nei til direktivet under arbeidsministermøtet i dag. Den svenske regjeringen har landet på motsatt konklusjon, og stemte ja for å ha bedre mulighet til å påvirke de videre forhandlingene.

Innholdet i kompromisset som arbeidsministrene ble enige om, er nærmere omtalt i pressemeldingen fra Rådet. Blant de viktigste punktene:

  • Direktivets foreslåtte navn, «A EU framework on adequate minimum wages” skal gjøre det klart at dette er et rammedirektiv.
  • Partene i arbeidslivet skal engasjeres for å øke organisasjonsgraden og kollektive forhandlinger. I land hvor organisasjonsgraden er under 70 prosent, skal landene utarbeide en handlingsplan for å promotere kollektive forhandlinger.
  • Land som har lovfestet minstelønn skal fastsette og oppdatere denne ved hjelp av faste og klare kriterier.
  • Rapporteringskravet ble dempet, det skal rapporteres på lønnsnivå og organisasjonsgrad annet hvert år.

Selv om mye fortsatt er åpent, og avstanden mellom parlamentet og rådet på enkelte punkter er stor, er sannsynligheten høy for at et europeisk minstelønnsdirektiv kan bli vedtatt i første kvartal 2022. Frankrike har signalisert at denne saken skal prioriteres høyt under deres formannskapsperiode.

Betydningen for Norge

I Norge er det gjort en foreløpig vurdering som tilsier at direktivforslaget ikke faller innenfor EØS-avtalens saklige og geografiske virkeområde slik det er definert i EØS-avtalens hoveddel med tilhørende vedlegg og protokoller. Den foreløpige vurderingen innebærer at Norge ikke vil være forpliktet til å innlemme rettsakten. Den rettslige vurderingen av EØS-relevans vil ferdigstilles når den endelige rettsakten er klar.

Les mer om direktivforslaget i EØS-notatbasen.

Arbeidsministrene i EUs møte den 6. desember (EPSCO), kan sees i opptak her.