Europeisk dugnad for ukrainske pasienter

I et nytt pilotprosjekt i samarbeid med EU tilbyr Norge medisinsk evakuering av ukrainske pasienter. Norske Per Magne og Anders koordinerer innsatsen fra Brussel.

Sammen med andre europeiske land vil Norge bidra med å hjelpe ukrainske flyktninger som trenger sykehusbehandling, og avlaste helsevesenet i Ukrainas naboland.

Gjennom EUs mekanisme for sivil beredskap (UCPM) har Norge tilbudt regelmessige flyvninger med et fly to dager per uke i en prøveperiode fram til 28. oktober.

Forslaget om de regelmessige flyvningene kom gjennom en beredskapsavtale Forsvaret sikret seg for luftkapasitet til bruk for å evakuere pasienter sammen med SAS. Beredskapsavtalen går ut på at SAS stiller med et BOENG737 fly som Norge kan bruke som en fellesressurs med UCPM for medisinsk evakuering av ukrainske pasienter (Medevac).

- Det vanlige ruteflyet bygges om til et fullverdig ambulansefly. I det ordinære flyet fra SAS setter man inn bårer og seter ut ifra det behovet man har, forteller Per Magne Tveitane, seniorrådgiver i Helsedirektoratet og midlertidig liaison offiser i EUs koordineringssenter for krisehåndtering (European Response Coordination Centre).

Ambulanseflyet bemannes av Forsvaret med leger, sykepleiere og ambulansepersonell ombord. Det er helsepersonell som normalt jobber i den norske helsetjenesten, men som har en avtale om å være i beredskap for Forsvaret. De tar seg av all praktisk behandling av pasientene.

Regelmessige flyvninger to dager i uka

- Andre land som tilbyr behandling av pasienter har ikke nødvendigvis flykapasitet, og da kan de anmode om transport med fly i prøveperioden. Sammen med EU tilbyr vi flyvninger normalt på onsdager og torsdager til alle medlemslandene i EU og EØS-området, forteller Tveitane.

Evakuering skjer fra et medlemsland i EU, for det meste i Polen og Moldova, slik at pasienter som befinner seg i Ukraina må transporteres til eller over grensen til et annet EU-land. Prøveperioden vil fortsette ut oktober.

Per Magne Tveitane i Brussel
Per Magne Tveitane jobber vanligvis med akuttmedisinske spørsmål og Medevac i Helsedirektoratet. Tidligere har han vært i Luftambulansetjenesten HF i Bodø og i Norsk Luftambulansetjeneste AS. Foto: Norges delegasjon til EU/Juliane Bragstad Lamvik

Nordmenn rullerer i Brussel for å koordinere

ERCC har opprettet en rullerende funksjon som liaison offiser i 13 uker for å koordinere den regelmessige flyvningene i Europa. Denne funksjonen vil rullere mellom Medevac-eksperter utnevnt av hvert enkelt medlemsland i UCPM. Tveitane er en av dem.

Tveitane og hans etterfølgere skal blant annet sørge for at flyet fylles opp på de regelmessige dagene. Det er mange land å fly til, dermed er det mye å koordinere.

- Norge sender ned Medevac-eksperter i fire perioder på syv uker til Brussel, av de 13 ukene totalt. Det sier noe om at Norge har nødvendig kompetanse og erfaring på området, sier Tveitane. Han forteller videre at flyet disponeres til syvende og sist av Norge dersom det skulle oppstå nasjonale behov.

På grunn av sin bakgrunn fra norsk luftambulansetjeneste og ekspertise innen Medevac-arbeid fra Helsedirektoratet, har Tveitane blitt utnevnt av Norge til å midlertidig jobbe i ERCC. Men ERCC har anmodet medlemslandene i UCPM om medevac-eksperter fra litt forskjellige bakgrunner.

En annen utnevnt Medevac-ekspert er Anders Holtan. Han jobber som anestesilege ved Oslo Universitetssykehus. Da pandemien sto på sitt verste ble han beredskapsansvarlig. I mars 2022 ble han spurt om å være norsk nasjonal koordinator for Medevac ved Nasjonal Koordineringssenter (NKS) ved Ullevål sykehus.

Holtan var den første eksperten til å rullere i stillingen.

Anders Holtan godt på plass i operasjonssalen i ERCC.
Anders Holtan godt på plass i operasjonssalen i ERCC. Foto: Norges delegasjon til EU/Juliane Bragstad Lamvik

Varierte pasientgrupper evakueres

– For å ta i bruk den store ressursen som det norske SAS-flyet er, bør vi ha minst 10 pasienter som krever spesialisert transport. Det må være pasienter som trenger aktiv behandling, overvåkning, tilstedeværelse av helsepersonell eller en båre, forteller Holtan. De fleste ukrainske pasientgruppene kommer på forespørsel fra Ukraina, men noen kommer også fra Polen, og Moldova.

Holtan forklarer at Ukraina prioriterer å be om Medevac for de mest ressurskrevende pasientene for å få mest «gevinst» igjen for arbeidet som ligger i det å gjennomføre Medevac transport.

- De krigsskadde pasientene har ofte fått god behandling i Ukraina med kirurgi, blodtransfusjoner, intensivbehandling og så videre. De krever ofte kirurgisk oppfølging over lang tid, flere operasjoner og må ligge på sykehus i uker og måneder. Deretter trenger noen for eksempel ofte proteser eller rehabilitering, sier Holtan.

Anders Holtan på oppdrag i Polen.
Anders Holtan på oppdrag i Polen. Her med EU-kommisær for humanitært arbeid og kriseberedskap Janez Lenarčič. Foto: Den Europeiske Union, 2022

Til nå har Norge transportert 207 ukrainske pasienter for behandling til Belgia, Danmark, Tyskland, Finland og Nederland etter prøveprosjektet kom i gang i starten av august. 

En europeisk dugnadsånd

- Norge arbeider hardt for å støtte opp om andre EU land for nødhjelp til Ukraina, primært ukrainske pasienter. Det er et godt eksempel på europeisk solidaritet, skryter Esther El Haddad, som jobber som nestleder for operasjonsteamet i ERCC.

Også for medlemslandene i UCPM betyr Norges innsats mye. Noen medlemsland har kanskje ikke kapasitet til å transportere eller ekspertise innen medisinsk evakuering. – En slik ekspertise styrker ERCC og Medevac-arbeidet. Derfor er støtten fra den pågående rullerende stillingen som Medevac liaison offiser veldig avgjørende nå, forteller El Haddad.

Den første uka i prøveprosjektet, hadde ERCC koordinert 1000 medisinske evakueringer av ukrainske pasienter via UCPM.

- Det var full jubel i operasjonssalen da vi hadde evakuert over 1000 pasienter. Faktisk var den tusende pasienten evakuert via UCPM sendt av ambulanseflyet til Norge, forteller Anders Holtan.

Fakta om EUs mekanisme for sivil beredskap (UCPM):
  • 33 land deltar i UCPM, inkludert Norge, EUs 27 medlemsland og fem øvrige land. I utgangspunktet kan ethvert land i verden anmode om bistand gjennom UCPM. FN-organisasjoner som UNICEF, UNHCR og WHO kan også sende anmodninger til mekanismen.
  • Ukraina aktiverte EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) 9. desember 2021. Bakgrunnen var en forverret situasjon på grensen mellom Belarus og Ukraina på grunn av migrasjonstilstrømming. Ukraina anmodet igjen om støtte gjennom UCPM 15. februar. Anmodningen ble oppdatert 24. februar, og etter dette er det kommet jevnlige anmodninger om bistand gjennom UCPM.
  • Når Ukraina sender anmodninger om bistand gjennom UCPM, gjør EUs koordineringssenter (ERCC) en første vurdering av anmodningen. Anmodningen videresendes så til alle deltaker- og medlemsland. Giverlandene vurderer om og i hvilken grad de har egnet utstyr og kapasiteter, som tilsvarer det som etterspørres og som kan leveres på en rask og relevant måte. Relevant i vurderingen er også og om en eventuell leveranse berører landenes egne beredskapsbehov.
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er norsk kontaktpunkt for UCPM. DSB varsler om internasjonale hendelser, anmodninger om ressurser, kapasiteter og personell samt informasjon. Anmodningene sendes videre til relevant fagdepartement, direktorat og underliggende etat, som vurderer hva som er tilgjengelig for donasjon. Deretter legges det inn tilbud i UCPMs system og tilbudet aksepteres eller avslås av anmodningslandet. Når donasjoner skal iverksettes og pasienttransporter organiseres, håndterer DSB dette i samarbeid med relevante aktører.
  • Anmodninger om medisinsk evakuering skjer gjennom faste prosedyrer innen UCPM. DSB formidler mottatte bistandsanmodninger til Nasjonalt koordineringssenter for medisinsk evakuering av ukrainere (NKS) på Oslo Universitetssykehus for vurdering, samt Helsedirektoratet. Dersom helsemyndighetene kan imøtekomme bistandsanmodningen, får DSB beskjed om dette og formidler dette tilbake til UCPM-registeret (CECIS). 

Les mer om den norske bistanden til Ukraina her.

Les mer om ambulanseflyet for høyrisikopasienter i regi av EU etablert i Nord-Norge her og her.

Les mer om knutepunktet for den medisinske evakueringen fra Ukraina i Polen her.