Nytt direktiv om tilstrekkelige minstelønninger i EU

Med stort flertall har Europaparlamentet vedtatt et nytt minstelønnsdirektiv i EU.

Europakommisjonen har jobbet med et forslag til direktiv om tilstrekkelige minstelønninger i Europa. Formålet med minstelønnsdirektivet er å forbedre arbeids- og levevilkår for alle arbeidstakere i EU og fremme økonomisk og sosial utvikling.

Forslaget til direktivet ble først presentert 28. oktober 2020. I vinter og vår har det vært gjennomført åtte forhandlingsmøter mellom EUs institusjoner (såkalte triloger), før en enighet til slutt ble nådd i juni i år.

Først ble direktivet vedtatt av EUs arbeidsministre 16. juni, deretter ble det behandlet og vedtatt i Europaparlamentet 14. september.

Hovedinnholdet i minstelønnsdirektivet

Fra pressemeldingene er hovedtrekkene i direktivteksten gjort kjent:

  1. Lovbestemte minstelønninger skal fastsettes på et adekvat nivå

Medlemsstater med lovbestemt minstelønn (dette gjelder 21 av EUs medlemsstater) må etablere en prosedyre og et rammeverk for å fastsette og oppdatere nivået på minstelønningene i henhold til gitte kriterier. Kriteriene er blant annet levekostnader, kjøpekraft, lønnsfordelingen og nasjonal produktivitet. Statene skal etablere rutiner for å sikre at arbeidslivets parter involveres i fastsettelsen av minstelønn.

Stater hvor lønnen i dag utelukkende settes gjennom forhandlinger mellom arbeidslivets parter, skal ikke pålegges å innføre lovfestet minstelønn eller allmenngjøre kollektive tariffavtaler. Videre er det presisert at direktivet ikke fastsetter lønnsnivået, som faller inn under arbeidslivsparters ansvarsområde og inn under medlemsstatenes relevante kompetanse.

  1. Kollektiv lønnsfastsettelse og organisasjonsgrad skal fremmes

I arbeidet med direktivet har det vist seg at stater med høy tariffavtaledekning har en lavere andel lavtlønnede og større lønnslikhet. Det er derfor en enighet om at direktivet skal fremme kollektiv lønnsdannelse og styrke rollen til arbeidslivets parter.

Som et konkret virkemiddel pålegger direktivet alle stater med tariffavtaledekning lavere enn 80 prosent å utarbeide en handlingsplan for å fremme kollektiv lønnsdannelse. Handlingsplanen skal utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet, og ha klare tidsfrister og tiltak.

  1. Tilgangen til minstelønn skal bli mer effektiv og reell

Direktivet inneholder flere tiltak for å sikre håndhevingen av retten til minstelønn, det være seg kollektiv eller lovbestemt minstelønn. Disse tiltakene omfatter blant annet kontroller i regi av tilsynsorganene, samt tilgang til informasjon om lønn.

Videre prosess

Formelt skal direktivet nå godkjennes av Rådet, før medlemslandene i EU får to år på seg på å innlemme minstelønnsdirektivet i nasjonal rett.

Rettsakten vil bli vurdert av EØS/EFTA-statene når direktivet er vedtatt og publisert i EU-tidende. Det vil da bli endelig vurdert om Norge er forpliktet til å innlemme rettsakten i norsk rett. Les mer om direktivforslaget i EØS-notatbasen.