Regionalnytt 4 2017

Trysil satser på helårsturisme, innovasjonen i norske regioner blomstrer, og sju prosjekter får 80 millioner til et "Kapasitetsløft" til forskningsbasert innovasjon. Dette er noe av det du kan lese om i dette nummeret av Regionalnytt.

Innhold


Tar mer av landet i bruk

Vintersportstedet Trysil satser nå på stisykling, og er på god vei til å bli en bærekraftig helårsdestinasjon. – Satsing på stisykling har åpnet helt andre muligheter for helårsarbeidsplasser og økt bosetting, sier Gudrun Sanaker Lohne, daglig leder i Destinasjon Trysil.

Gudrun Sanaker Lohne, leder Destinasjon Trysil i skogen.
- Man må tenke stort nok, sier Gudrun Sanaker Lohne. Hun leder Destinasjon Trysil, som via stisykkelsatsing går fra å være ren skidestinasjon til å ta hele året i bruk. Foto: Hans Martin Nysæter/Destinasjon Trysil

Hele Norge – hele året. Det er den nye strategien til Visit Norway, den offisielle reiseguiden til Norge som drives av Innovasjon Norge. Trysil, med sine 6.500 fastboende, er Norges desidert største vintersportssted. Nå satser de stort på helårsturisme.

– Det største uforløste potensialet ligger i at destinasjoner tar nye sesonger i bruk, mener reiselivsdirektør i Visit Norway, Bente Bratland Holm.

Tenke stort nok

I utstrekning er kommunen større enn Vestfold, og har mye natur å ta av. Stedet har lang historie som alpinskisted, og har infrastruktur til å håndtere 50.000 mennesker i hytter, hoteller, spisesteder, skitrekk og andre opplevelser.

- Både naturen og infrastrukturen kan brukes hele året, sier Gudrun Sanaker Lohne i Destinasjon Trysil, som er kåret til landets beste reiselivsbedrift i 2017. Destinasjonsselskapet eies av 180 lokale virksomheter.

Tradisjonelt har ni av ti besøk foregått i vintersesongen. Trysil har i mange år ønsket å løfte sommersesongen.  

- Vi har lenge hatt bra barmarksopplevelser å by på, men det meste ligner på det du finner andre steder. Det er ikke nok til å trekke folk hit utenom skisesongen. Gjennom et bedriftsnettverk i regi av Innovasjon Norge tok idéen om stisykling form. Trysil har vært gjennom en større prosess med å lage en helhetlig masterplan. Det franske konsulentfirmaet Bike Solutions hjalp oss til å tenke stort nok. Man må ta i såpass at man blir lagt merke til, sier Sanaker Lohne.

Noe for alle

Målet er å komme opp i en 80/20-fordeling mellom vinter og sommer. I tillegg kommer alle hyttene, hvor man håper å utvide bruken.

Trysil er nå halvveis i masterplanperioden. Totalt skal det brukes 25 millioner kroner på stisykkelsatsingen Trysil Bike Arena fram mot 2020. Rundt 100 km naturlig sti er kartlagt for sykling. I tillegg er det bygd ca. 20 km tilrettelagte sykkelstier.

- Det er mange stier i området fra før. I sykkelsammenheng er disse i rød og svart kategori; det vil si best egnet for erfarne syklister. Vi manglet det som kunne fenge nybegynneren også. Det er kanskje bare én sykkelentusiast i hver familie som kommer hit for å sykle. Det skal være attraktivt for alle, om du er seks år og nettopp har fått egen sykkel, om du er ungdom eller voksen, øvet eller uerfaren tursyklist. En 7 km lang flytsti er ideell for å ta heis opp og sykle ned. Alle liker den, sier Sanaker Lohne.

Gutt som sykler over en bro i skogen i Trysil.
Sykling skal være attraktivt for alle, om du er seks år og nettopp har fått egen sykkel, om du er ungdom eller voksen. Foto: Hans Martin Nysæter/Trysil

Nye arbeidsplasser

Sommeren 2016 opplevde Trysil en økning i antall kommersielle gjestedøgn på 44 prosent. Stisykkelsatsingen har så langt medvirket til mer enn 70 nye arbeidsplasser, fordi bedriftene har utvidet sesongen.

- Effekten har kommet mye raskere enn vi så for oss, sier Sanaker Lohne. Det er få konflikter knyttet besøksnæringene i Trysil.

- Jeg tror alle innser at lokalsamfunnet er avhengig av reiselivet. Der vi før trengte 3.000 arbeidsnever i skogbruket, trenger vi nå 3.000 hender i servicenæringene, sier destinasjonslederen. Å legge til rette for nye opplevelser kan ofte være samfunnsøkonomisk lønnsomt for stedet, men bedriftsøkonomisk ulønnsomt for enkeltaktører.

- Det er et dilemma. Innovasjon Norge og departementet bør få på plass gode finansieringsordninger på dette området. Vi bruker mye tid på å finansiere investeringer som gagner alle, både tilreisende og lokalbefolkning. Disse investeringene gir ikke utslag på en enkeltbedrifts kassaapparat, men på de mange, sier Gudrun Sanaker Lohne.

Verktøykasse

Visit Norway vil, i tillegg til å ha kampanjer om sommeren og vinteren, også løfte fram hele Norge hele året.

- Tradisjonelt har vi fokusert ensidig på de som kommer til Norge på grunn av naturen, men det er mange flere opplevelser som spiller inn for både besøkende og fastboende: Mat, kultur, idrettsarrangementer, festivaler, internasjonale kongresser. Dette er "råvarer" som kan være viktige for reiselivet, sier reiselivsdirektør Bente Bratland Holm.

Norsk reiseliv har som mål å bli et av verdens ledende reisemål for bærekraftige natur- og kulturopplevelser. Strategien "Hele Norge – hele året" er på én A4-side.

- Strategien peker ut en retning. Hver region har særegne muligheter og utfordringer, og må finne sin måte å gjøre det på. Vi vil sette oss sammen med næringen og se nærmere på hvilke produkter de har. Vi vil også vite hvilke verktøy de trenger fra oss, sier hun. Hun legger til: Noe er allerede på plass. Verktøykassen RISS kan jeg virkelig anbefale. Den er testet på reisemålsutvikling i Lofoten og Rjukan, er lett å bruke og kan spare bedrifter for mye konsulentutgifter. RISS hjelper deg å se reisemålet med nye øyne, drive strategisk opplevelsesutvikling og metoder for testing av nye produkter, sier hun.

RISS er en metode for strategisk opplevelsesutvikling, og markedsføring og kommunikasjon. RISS er en del av Innovasjon Norges verktøykasse Nasjonal kolleksjon for økt verdiskapning i reiselivsnæringen.

Portrettbilde av Bente Bratland Holm,  reiselivsdirektør Innovasjon Norge.
- Å ta i bruk nye sesonger er det største uforløste potensialet for norske reisemål, sier Innovasjon Norges reiselivsdirektør, Bente Bratland Holm. Foto: Astrid Waller

Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken

 


Norske regioner er sterke på nyskaping og omstilling

Innovasjonen blomstrer i Norge. Alle regioner blir mer innovative – og Oslo/Akershus er Europas fremste på klynger i framvoksende næringer.

Verden forandrer seg raskt. For å henge med er vi avhengig av nyskapning og innovasjon. Nå har Forskningsrådets indikatorrapport (pdf) kommet med nye tall som lover godt: Alle norske regioner havner i de to beste kategoriene – av fire mulige – som innovasjonsledere eller sterke innovasjonsregioner i EU sin rangeringen Regional Innovation Scoreboard. I tillegg er Oslo og Akershus rangert som nummer 1 av regionale hotspots i 2016, som ser på klyngedannelser innenfor framvoksende næringer.

Europakart i farger som viser innovasjonsledere eller sterke innovasjonsregioner innelt i regioner.
Screenshot fra rapporten Regional Innovation Scoreboard som viser Regional performance groups. Foto: Regional Innovation Scoreboard 2017

220 europeiske regioner er med på rangeringen Regional Innovation Scoreboard. Aller best i Norge er Trøndelag, som havner på 16. plass. Det er første gang en norsk region er blant de 25 beste. Alle de norske regionene er nå vurdert som sterke, og er enten i kategori 1, som innovasjonsledere, eller i kategori 2 som sterke innovatører. Det er Oslo/Akershus og Trøndelag som er innovasjonsledere. Vestlandet gjør det også bra, og det er viktig for omstillingen som den regionen står midt oppe i nå. Årets analyse rangerer alle de norske regionene en kategori høyere enn sist undersøkelse, i stor grad som følge av at Statistisk sentralbyrå (SSB) har endret metode for å hente inn noen av dataene.

European Cluster Panorama (ECP) viser hvilke regioner som har høy aktivitet i næringslivet i framvoksende næringer. Det er definert ti framvoksende næringer. Oslo og Akershus er på førsteplass av de 39 regionene som får høyest skår i årets analyse. Hovedstadsregionene i Danmark og Sverige kommer begge på 15.plass. Fra Norge er også Agder/Rogaland og Vestlandet inne blant de 39 beste (på 24. og 30. plass).

Det er særlig innenfor blå vekst at Norge gjør det godt i denne kåringen. Her er Vestlandet på førsteplass, Agder og Rogaland på tredjeplass og Oslo og Akershus på fjerdeplass. Oslo og Akershus er i tillegg på topp både på rangeringen for kreative næringer og digitale næringer, samt nummer fire innenfor miljønæringer og nummer 14 innenfor biofarmasøytisk næring. Sør-Østlandet er på 6. plass innen medisinsk teknologi og Agder/Rogaland på 13. plass for mobilitetsnæringer. Norge har altså fire regioner som gjør det godt i framvoksende næringer. Det er et godt nytt for evnen til omstilling og utvikling framover.

 


Evaluering av klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters

Innovasjon Norge har fått evaluert det nasjonale klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Evalueringen viser at programmet har gode effekter, er lønnsomt for samfunnet, og at det har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen i de regionene som har sterke klynger.

Evalueringen ble gjennomført av Samfunnsøkonomisk Analyse og Teknopolis, på bestilling av Innovasjon Norge. Evalueringen ble presentert på en innspillskonferanse i regi av Innovasjon Norge, 8. desember i Oslo.

Klyngeprogrammet har siden 2002 støttet over 70 klyngeprosjekter i hele landet. Staten, ved NFD og KMD har finansiert klyngeprogrammene med til sammen om lag 2 milliarder kroner i perioden.

Evalueringen har klare anbefalinger for hvordan virkemidlene for klyngeutvikling kan forbedres. Innovasjon Norge vil arrangere flere innspillsseminarer rundt om i landet gjennom vinteren 2018 for å diskutere videre utvikling av klyngeprogrammet.

Hovedfunn i evalueringen

Bedriftene i klyngene har utviklet innovasjonssamarbeid med hverandre og FoU-aktører som ikke ville skjedd uten støtten fra programmet. Klyngebedrifter har fått godkjent flere SkatteFUNNprosjekter enn sammenlignbare bedrifter uten tiknytning til en næringsklynge. Dette indikerer høy innovasjonsaktivitet i klyngene. At den samlede veksten i verdiskaping i klyngebedriftene overstiger programbevilgningene allerede etter to år viser at klyngeprogrammet også har vært samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Klyngene gir synlige ringvirkninger i det regionale næringslivet i sin region. De er fremdeles dominert av næringer med tilknytninger til olje og gass, med en relativt god geografisk spredning. En del av klyngene innen tradisjonelle næringer vil gå ut av programmene, mens de nye klyngene ser ut til å konsentrere seg rundt nye teknologinæringer i byene.

Bedriftene i klyngene har en signifikant høyere vekst i sysselsetting, omsetning og verdiskaping enn sammenlignbare bedrifter som ikke er del av en klynge. Veksten gjelder spesielt de første tre årene i klyngen. Deretter ser det ut til at effekten av klyngeprogrammet flater ut, og utviklingen blir den samme som i de sammenlignbare bedriftene.

De fleste prosjektene som får støtte fra klyngeprogrammet ønsker forlengelse også etter den avtalte programperioden på 10 år. Innovasjon Norge har gjennom midler fra NFD, etablert andre satsinger utenfor programmet, som gir klyngene rom for ytterligere støtte.

Tidligere evalueringer har vist at klyngene har hatt stor påvirkning på utviklingen av de regionale kompetanse- og innovasjonssystemene. Samarbeidet har blant annet bidratt til utvikling av spesialiserte utdanningstilbud ved de regionale høyskolene og universitetene, og gitt positiv effekt for regionenes tilgang på kompetent arbeidskraft.

 


80 millioner til samarbeid mellom næringsliv og forskning i regionene

Forskningsrådet delte nylig ut 80 millioner kroner til sju langsiktige prosjekter som skal styrke forskningskapasiteten regionalt på områder som er av særlig betydning for næringslivet i disse regionene.

Den nye ordningen kalles "Kapasitetsløft" og er en del av programmet FORREGION som er Forskningsrådets program for forskningsbasert innovasjon i regionene. Prosjektene skal bidra til at norske regioner styrker sin evne til å omstille seg, ved at forskningsmiljøer jobber mer aktivt med de problemstillingene bedriftene i regionen er opptatt av. Pengene til ordningen kommer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). I tillegg går flere fylkeskommuner og lokalt næringsliv inn med penger i noen av prosjektene.

På bildet er Ingrid Feyling (forsker), Helleik L. Syse (prosjektleder) og Siri Kalvig (leder) i Forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved UiS, samt Birger Clementsen, prosjektmedarbeider i Lyse.
Smart energi hub ved Universitetet i Stavanger har fått 10 millioner gjennom FORREGION. Pilotprosjektet Smart energi lab inngår i Smart energi hub, og skal la forskere, studenter og næringsliv teste ut smarte løsninger for fornybar teknologi og deling av strøm. På bildet er Ingrid Feyling (forsker), Helleik L. Syse (prosjektleder) og Siri Kalvig (leder) i Forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved UiS, samt Birger Clementsen, prosjektmedarbeider i Lyse. Foto: Mari Hult/UiS

Disse sju prosjektene fikk penger:

  • NTNU: Brohode Havbruk 2050 (Trøndelag/Midt-Norge), 11,3 millioner kroner
  • Høgkulen på Vestlandet: Teknoløft Sogn og Fjordane (Sogn og Fjordane), 13 millioner kroner
  • Høyskolen Sør-Øst Norge: Kapasitetsløft for økt kompetanse og utnyttelse av autonome systemer (Buskerud ,Telemark, Vestfold), 14,1 millioner kroner
  • Arktisk Universitet: Kompetansesenter for bygge- og anleggsvirksomhet i nordområdene (Nordland, Troms, Finnmark), 13,7 millioner kroner
  • Universitetet i Stavanger: Kompetanseløft tunnelsikkerhet (Rogaland), 6 millioner kroner
  • UNI Research: Kapasitetsløft for bærekraftig og innovativ sjømatproduksjon (Hordaland), 12 millioner kroner
  • Universitetet i Stavanger: Smart energi hub (Rogaland), 10 millioner kroner

Regjeringen er opptatt av å øke næringslivets konkurransekraft i regionene gjennom at koblingen til forskning og utdanning forsterkes. Pengene kan brukes på rekruttering av nye forskere, utvikling av studietilbud, etter- og videreutdanningstilbud, til at næringslivet kan få låne forskere, til studentoppgaver eller til lån av personer fra næringsliv til forskning.

 


Revisjon av distriktsindeksen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) reviderer nå distriktsindeksen, og har sendt kommuner og fylkeskommuner et utkast til uttalelse med frist 1. februar. Distriktsindeksen (DI) brukes som verktøy til fordeling av distriktspolitisk innsats i flere ordninger.

Norgeskart i mange farger, som måler graden av distriktsutfordringer i kommunene.
Den nye distriktsindeksen

Her kan du se kartet i stort format (bmp)

Distriktsindeksen måler graden av distriktsutfordringer i kommunene og brukes som verktøy for å avgrense virkeområder og fordele virkemidler i distriktspolitiske ordninger.

I forslaget til ny distriktsindeks foreslås det å måle distriktsutfordringer med to typer indikatorer:

  1. Den første typen er knyttet til geografiske ulemper. Her brukes Statistisk Sentralbyrås (SSB) sentralitetsindikator, som måler tilgjengelighet til arbeidsplasser og tjenester fra der folk bor.
  2. Den andre typen indikatorer er knyttet til de samfunnsutfordringene som følger av geografiulempene. Her brukes to indikatorer: befolkningsutvikling siste ti år og sysselsettingsvekst siste ti år.

Forslaget innebærer en forenkling av indeksen ved at den går fra ni til tre indikatorer. Tidligere har distriktsindeksen hatt med indikatorer knyttet til sysselsettingsandel og levekår. Grunnen til at disse er tatt ut i utkast til revidert indeks er at de ikke regnes som spesifikke distriktsutfordringer.

Departementet har publisert et utkast til rapport om den reviderte indeksen. Utkastet til distriktsindeks er sendt til uttalelse til kommuner og fylkeskommuner fra midten av desember 2017 til 1. februar 2018. I lys av foreslåtte endringer vil departementet også vurdere hvordan distriktsindeksen skal nyttes i forbindelse med fordeling av distriktspolitiske virkemidler.

FAKTA:
Distriktsindeksen brukes i dag som verktøy til avgrensing av virkeområder og fordeling av distriktspolitisk innsats i flere ordninger:

  • Som hjelpemiddel til å avgrense virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte (det såkalte regionalstøttekartet).
  • Som hjelpemiddel til å avgrense virkeområdet for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen).
  • I fordelingsmodeller for tildeling av distriktstilskudd i inntektssystemet for kommunene.
  • Til å fordele midler til fylkeskommunene innenfor programkategori 13.50 - Distrikts- og regionalpolitikken.

Verdiene for gammel og forslag til ny distriktsindeks kan ikke sammenlignes. Det skyldes at distriktsindeksen (både den gamle og forslag til den nye) bare plasserer kommuner i forhold til hverandre, ikke i hvor stor utstrekning de har distriktsutfordringer.

 


Statistisk sentralbyrå har lansert ny indeks for sentralitet

SSB har laget en ny sentralitetsindeks som skal gi et bedre mål for hvor sentral en kommune er.

Sentralitet handler om hvor god tilgangen er til arbeidsplasser og tjenester, og sentralitetsindeksen måler sentraliteten til hver kommune. Den nye sentralitetsindeksen til SSB angir hvilken tilgang befolkningen i ulike kommuner har til arbeidsplasser og til servicefunksjoner ut fra reisetid fra der folk bor. Indeksen vil være et nyttig verktøy for å analysere og forstå regionale mønstre.

Den nye sentralitetsindeksen er satt sammen av to del-indekser basert på:

  • Antall arbeidsplasser de som bor i den enkelte grunnkrets kan nå med bil i løpet av 90 minutter.
  • Hvor mange ulike typer servicefunksjoner (varer og tjenester) de som bor i den enkelte grunnkrets kan nå med bil i løpet av 90 minutter. Antallet vektes, slik at en arbeidsplass eller servicefunksjon som ligger nært bostedet teller mer enn en som ligger lenger bort.

Den nye indeksen har verdier fra 0 (kun teoretisk mulig) til 1000 langs en kontinuerlig skala. Oslo er den mest sentrale kommunen i Norge og tildeles verdien 1000. Den minst sentrale kommunen etter denne metoden er Utsira, som har en indeksverdi på 295. Den nye sentralitetsindeksen vil bli gruppert i seks klasser fra minst sentral til mest sentral. Den mest sentrale gruppen av kommuner er Oslo og noen få, hovedstadsnære kommuner.

SSB mener at den nye indeksen er langt bedre enn den gamle av mange grunner. Med den nye metoden beregnes sentralitet med utgangspunkt i alle bebodde grunnkretser, ikke tettsteder og kommuner. Dette gir et langt høyere presisjonsnivå i beregningene. I tillegg gir vektingen av avstanden til arbeidsplasser og tjenester en bedre beskrivelse av den reelle størrelsen på de arbeids- og tjenestemarkedene befolkningen i ulike kommuner har tilgang til. Den gir dessuten en kontinuerlig rangering av kommunene etter sentralitet.

Indeksen for kommunenes sentralitet vil etter hvert gjøres tilgjengelig i SSBs statistikkbank som en variabel det kan kjøres statistikk på.

 


Foreslår fire millionar kroner ekstra til butikkar i distrikta gjennom Merkur-programmet i 2017

 


Aukar satsinga på nordnorsk leverandørindustri med fem millionar kroner

 


Godt eksempel på vellykket småbyutvikling

Fjell komune er en del av byregionprogrammet. Sammen med eksterne aktører har Fjell kommune gjort Straume til kommunens regionsenter. Distriktssenteret mener dette er et godt eksempel på småbyutvikling, og har vurdert noen dilemmaer i prosessen.

 


Bygger mobil bank for velferdstjenester

Selskapet Nyby har utviklet en mobilapp som kobler mennesker sammen og samler offentlige, private og frivillige velferdstjenester i én felles digital tjenestebank. Nå etablerer selskapet samarbeid med Interreg-prosjektet SOL (Support quality of life).

– Det er en digital kommunikasjonsplattform som kobler mangfoldet av behov med mangfoldet av ressurser, forklarer Nyby-gründer Fredrik Gulowsen.

Appen åpner nye muligheter for selvorganisering på tvers av tjeneste-siloene, der brukerflaten er skreddersydd for den enkelte, enten vedkommende er tjenestemottaker, pårørende, offentlig tjenesteyter, privat leverandør eller frivillig hjelper.

 


Forskrifter på høring

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt to forskrifter på høring med frist 1. februar 2018.

 


Håndtrykk for bedre regionalt samarbeid

Tettere samarbeid mellom fylkeskommunene og virkemiddelapparatet skal gi bedre regional næringspolitikk. Tirsdag 28. november ble en ny regional samarbeidsmodell formalisert gjennom et forpliktende håndtrykk.

 


Gründerhjelp til innvandrere

Innvandrere er en viktig ressurs for regional vekst og utvikling. I Møre og Romsdal gjør næringsapparatet og gründerhjelpen hoppid.no det lettere for innvandrere å skape sin egen arbeidsplass.

 


Nye rapporter

Statistisk sentralbyrås nye sentralitetsindeks. Sentralitetsindeksen måler sentraliteten til hver kommune, og angir hvilken tilgang befolkningen i ulike kommuner har til arbeidsplasser og til servicefunksjoner ut fra reisetid fra der folk bor. Indeksen vil etter hvert gjøres tilgjengelig i SSBs statistikkbank.

 

 


Hva skjer?

Østfoldkonferansen 16. – 17. januar 2018, Sarpsborg.
Attraktivitet og næringsutvikling er tema for Østfoldkonferansen. Østfold ønsker å bli mer attraktiv for næringslivet på Østlandet i årene som kommer. De får mange innspill gjennom programmet de har satt opp for konferansen. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner deltar på konferansen. Tema for innlegget hans er framtidens kommuner og regioner. Østfoldkonferansen er en møteplass for framtredende representanter for næringslivet, utdannings- og kompetansemiljøene, ordførere, rådmenn, fylkespolitikere, fylkesmannen og den øvrige statlige administrasjonen, samt Østfolds stortingsrepresentanter. Hensikten med Østfoldkonferansen er at offentlige og private aktører arbeider sammen for en positiv utvikling for Østfoldsamfunnet.

Lansering av ny strategi for innovasjon i offentlig sektor, 18. januar, Lysaker.
Forskningsrådet er i startgropa når det gjelder å utvikle gode virkemidler for å fremme samarbeid om forskningsstøttet innovasjon i offentlig sektor. I dette arbeidet er de avhengige av god dialog, både med relevante departementer, offentlig sektor, forskningsmiljøer og andre aktører med virkemidler for å fremme og støtte innovasjon i offentlig sektor. Forskningsrådet inviterer derfor til lanseringskonferanse.

Arctic frontiers, 21.-26. januar, Tromsø.
Arctic Frontiers er en internasjonal arena for bærekraftig utvikling i Arktis. Konferansen tar for seg styring av muligheter og utfordringer for å oppnå levedyktig økonomisk vekst med samfunnsmessig og miljømessig bærekraft. Målgruppen for Arctic Frontiers er akademia, myndigheter og næringsliv.

Agderkonferansen, 23. januar, Kristiansand.
Tema for konferansen er "Arbeid skaper verdier". Vi trenger flere jobber og flere som jobber.  Hvordan lykkes vi med å skape nye arbeidsplasser og øke yrkesdeltakelsen? Konferansen er et samarbeid mellom blant annet KS, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Innovasjon Norge.

Nordmørskonferansen, 26. januar, Kristiansund.
Tema for årets konferanse er utdanning som virkemiddel for vekst og utvikling i regionen.  Deltakerne er ledere både fra det offentlige, organisasjoner og næringslivet. Konferansen blir arrangert av Kristiansund og Nordmøre Næringsforum.

Kirkeneskonferansen, 20.-22. februar, Kirkenes
Kirkeneskonferansen markerer at det er 25 år siden Barentssamarbeidet ble etablert, med et internasjonalt politikkmøte i Kirkenes. Blant annet kommer Finlands samferdselsminister for å snakke om logistikk og jernbaneforbindelse mellom Rovaniemi og Kirkenes og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner møter fylkesledere i Troms og Finnmark til debatt om regionreformen. Sør-Varanger kommune, Barentssekretariatet, Kirkenes Næringshage og Utenriksdepartementet er arrangører.


Lenker til andre nettsider og nyhetsbrev: 

 

Om Regionalnytt

Utgis av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regionalpolitisk avdeling.  Ansvarlig redaktør: Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu. Redaktør: Rådgiver Line Steine Oma. Redaksjonsmedarbeider: Beate Solem.

www.regionalnytt.no
E-post: regionalnytt@kmd.dep.no

Abonner på Regionalnytt.

Til toppen