Julekalender 2015: 64 forskjellige slag pølser
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 06.12.2015
Over store deler av Norges land er Brødrene Brubakken i Kragerø kjent for pølsene sine; skikkelige håndverkspølser med mye smak og høyt kjøttinnhold.
– Pølsemakerferdigheten går i arv i familien. Nå er vi tredje og fjerde generasjon som driver pølsemakeriet og kjøttforeningen. Det at vi er en lite bedrift gjør at alle må kunne alt. Vi skal kunne skjære ned dyret og foredle det og produsere. Vi er alle veldig allsidig og avhengig av hverandre, forteller Benedicte Brubakken.
Fra brødkjører til slakter og pølsemaker
Det er nesten hundre år siden småbruker og brødkjører Olav Brubakken forlot brødet til fordel for kjøttet. Det hele startet egentlig da ei ku brakk beinet og måtte nødslaktet. Det ble for mye kjøtt for bonden alene, så Brødkjører-Olav tok med seg noe av kjøttet på brødruten sin. Kjøttet solgte som bare det, og Olav kom etter hvert frem til at det fristet mer å jobbe med kjøttvarer.
Han inngikk avtaler med flere lokale bønder om videresalg av kjøttet deres. Etterhvert ble etterspørselen så stor at han fikk bygd et lite slakteri hjemme på småbruket, og de to eldste sønnene, Trygve og Ragnar ble med som slaktere. Olav kjøpte dyrene levende på gårdene, og leide dem med seg hjem til gården hvor sønnene slaktet dem.
Etter ti år med slakteri og butikk på gården, var tiden inne for å flytte til større lokaler. Da pølsemakeriet og slakteriet til Slakter Syvertsen på Tangen sto for salg, og det var mulighet for å leie forretningslokale midt i Kragerø, slo de til, og etablerte firmaet Brødrene Brubakken & Co.
Pølser som smågodt
I butikken midt i Storgata i Kragerø er det fullt trøkk hele sommeren, og feriegjestene forventer to nye pølsevarianter hver sommer. De plukker gjerne pølser som smågodt i disken, og i juli gikk det med 14 tonn pølser.
Julen er også en svært hektisk tid. Da tropper Kragerøboerne opp i butikken for å kjøpe håndverksjulemat.
– Vi lager all slags julemat. Mest ettertraktet er hodesylten. Vår hjemmelagde sylte har vi lagd i fire generasjoner, og nærmere 6000 grisehoder pelles før vi kan ta en velfortjent juleferie, avslutter Benedicte.
