Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

§ 12 - Tolkningsspørsmål om foreldelse av garantiansvar etter bustadoppføringslova § 12

Brevdato: 21.01.2019

Tolkningsspørsmål om foreldelse av garantiansvar etter bustadoppføringslova § 12

Vi viser til e-post 5. desember 2018, der Boligbyggelaget Usbl ber om en tolkningsuttalelse om foreldelse av ansvar etter garanti som er stilt etter bustadoppføringslova § 12. Nærmere bestemt er spørsmålet om dette garantiansvaret skal regnes som en «kausjon eller tilsvarende garanti» etter foreldelsesloven, jf. særlig § 7 og § 25 nr. 2, slik at foreldelse må avbrytes særskilt overfor garantisten. Som påpekt av Usbl kan dette få praktisk betydning hvis entreprenøren erkjenner kravet ved å påta seg å utbedre mangler, og dermed avbryter foreldelse overfor seg selv etter foreldelsesloven § 14. Spørsmålet vil også kunne komme på spissen hvis entreprenøren vedtar en fristforlengelse, jf. foreldelsesloven § 28 nr. 1, typisk som et ledd i forhandlinger om kravets berettigelse.

Foreldelsesloven § 7 første punktum lyder slik:

«Når en fordring er sikret ved kausjon​ eller tilsvarende garanti, regnes foreldelsesfristen i forhold til garantisten etter de samme regler som gjelder for hovedfordringen.»

Bestemmelsen forutsetter at krav etter en kausjon eller en tilsvarende garanti foreldes selvstendig, jf. også Rt. 1997 side 1086 (på side 1092) og Rt. 1998 side 740 (på side 747). Dette innebærer at fordringshaverens krav mot garantisten kan foreldes tidligere enn hovedfordringen, hvis ikke fordringshaveren sørger for å avbryte foreldelse overfor garantisten – for eksempel ved forkynnelse av prosessvarsel etter foreldelsesloven § 19 nr. 1. Bustadoppføringslova § 12 pålegger entreprenøren å stille garanti overfor forbrukeren for oppfyllelsen av avtalen. Spørsmålet fra Boligbyggelaget Usbl er om garantien som skal stilles etter denne bestemmelsen, foreldes selvstendig som en «kausjon eller tilsvarende garanti».

Vi er ikke kjent med noen høyesterettsavgjørelser som tar stilling til spørsmålet. Formuleringen «kausjon eller tilsvarende garanti» i foreldelsesloven § 7 indikerer at bestemmelsen skal forstås vidt, jf. også Smith: Garantikrav og garantistvern, 2. utgave (1981) side 353. Etter bustadoppføringslova § 12 åttende ledd skal garantien gis i form av en «sjølvskuldgaranti eller tilsvarande frå eit finansføretak ...». Betegnelsen «selvskyldnergaranti» brukes vanligvis synonymt med en selvskyldnerkausjon, og ordlyden tilsier derfor at en garanti etter bustadoppføringslova § 12 må regnes som en kausjon eller tilsvarende garanti etter foreldelsesloven.

I samme retning trekker reguleringen i bustadoppføringslova § 12 sjette ledd andre og tredje punktum. Andre punktum fastsetter at det ikke kan settes en frist for melding til garantisten av krav som er gjort gjeldende (reklamert over) i tide overfor entreprenøren. Hensynet til garantisten er søkt ivaretatt gjennom den såkalte interpellasjonsregelen i sjette ledd tredje punktum: Garantisten kan etter at reklamasjonsfristene er ute, rette en forespørsel til forbrukeren om hvilke krav som er meldt, og krav som ikke er med i forbrukerens svar, faller bort i relasjon til garantisten. Når det i denne sammenhengen ikke er sagt noe om begrensninger i garantistens adgang til å påberope seg foreldelse, kan det være nærliggende å slutte at det heller ikke er ment å skulle gjelde noen slike begrensninger. Denne forståelsen har støtte i bestemmelsens forarbeider. I den opprinnelige spesialmerknaden til § 12 tredje ledd (som svarer til nåværende sjette ledd) i proposisjonen vises det til lovutvalgets merknader, se Ot.prp. nr. 21 (1996–1997) side 52. Lovutvalget uttalte følgende om det aktuelle spørsmålet, se NOU 1992: 9 på side 68: «Utvalet minner elles om at vanlege foreldingsreglar vil gjelde også i forholdet mellom forbrukaren og garantisten.» Vi oppfatter dette som et standpunkt fra lovgiverhold om at garantiansvaret etter § 12 skal foreldes selvstendig på lik linje med andre selvskyldnergarantier.

At en garanti etter bustadoppføringslova § 12 skal anses som en «kausjon eller tilsvarende garanti», slik at foreldelse må avbrytes selvstendig overfor garantisten, er videre lagt uttrykkelig til grunn av Kåre Lilleholt i en note til bustadoppføringslova på Rettsdata (note 67, sist hovedrevidert 2. februar 2018). Riktignok har det i juridisk teori også vært antatt at «lovbestemt kausjonsansvar» ikke skal regnes som «kausjon eller tilsvarende garanti», se Røed: Foreldelse av fordringer, 3. utgave (2010) side 252 og Smith: Garantikrav og garantistvern, 2. utgave (1981) side 354. Men selv om garantien etter bustadoppføringslova § 12 er lovpålagt, er grunnlaget for garantien avtalen mellom garantisten og entreprenøren. Garantien kan derfor ikke likestilles med et lovbestemt kausjonsansvar der ansvaret følger direkte av loven, jf. det tilsvarende resonnementet om garanti etter husleieloven § 3-6 i Kjørven m.fl.: Foreldelse av fordringer (2011) side 474.

I enkelte saker kan det nok slå uheldig ut for forbrukeren at garantikravet foreldes selvstendig, særlig hvis forbrukeren venter på utbedring fra entreprenørens side og ikke har noen grunn til å tro at garantien vil aktualiseres. Vi antar likevel at situasjonen i så måte ikke skiller seg prinsipielt fra en del andre tilfeller hvor foreldelse for et hovedkrav avbrytes ved skyldnerens erkjennelse eller lignende. Hvis det ikke skulle kreves noen særskilt avbrytelse overfor garantisten, ville konsekvensen bli at garantiansvaret aldri bortfaller så lenge hovedfordringen holdes i live, noe som må anses som uheldig ut fra hensynene som foreldelsesinstituttet bygger på. Foreldelsesloven inneholder dessuten flere regler som ivaretar hensynet til fordringshaveren i disse tilfellene. Her kan det særlig vises til reglene om tilleggsfrister i § 10 – som også vil gjelde overfor garantisten, jf. § 7 første punktum – og til muligheten for å avbryte foreldelse overfor garantisten ved forkynnelse av prosessvarsel etter § 19.

Etter dette antar vi at garantiansvaret etter bustadoppføringslova § 12 skal regnes som en «kausjon eller tilsvarende garanti» etter foreldelsesloven, slik at foreldelse må avbrytes særskilt overfor garantisten.

Når det ellers gjelder spørsmålene som oppstår under de konkrete eksemplene Boligbyggelaget Usbl trekker frem, antar vi at disse må løses ut fra de vanlige reglene om foreldelsesfristens utgangspunkt, tilleggsfrister mv.

 

 

Til toppen