§§ 20-2 og 20-5, SAK 10 § 4-1 og TEK 17 § 5-2 - Departementets tolking av søknadsplikt i forbindelse med hagestuer, pergola mv. og forholdet til grad av utnytting - bebygd areal (BYA)

Vi viser til e-post av 06.06.2018. Saken er oversendt fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) til departementet for besvarelse. I henvendelsen vises det til et produkt i markedet som kalles "pergola", men som dere mener i praksis både kan defineres som pergola og som hagestue. Spørsmålet som stilles er om dette er et søknadspliktig tiltak og om tiltakets fotavtrykk skal inngå i beregningen av grad av utnytting, herunder bebygd areal (BYA).

Av beskrivelsen fremgår videre at produktet har en fast konstruksjon, med skyvbare lameller i taket, og fås med skyvbare glassfelt. Lamellene kan legges ned og danner da et overbygget areal, eller de kan ha en stående posisjon, lignende da en tradisjonell pergola[1]. Lamellene kan også skyves helt til siden, slik at taket åpnes i sin helhet, som oftest med mulighet for elektrisk styring ved hjelp av fjernkontroll. 

Departementet er øverste bygningsmyndighet etter plan- og bygningsloven, og gir generell veiledning og fortolkning om hvordan plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter er å forstå. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke tar stilling til konkrete saker som ikke foreligger i departementet til ordinær saks- eller klagebehandling. Departementet uttaler seg således kun på generelt grunnlag.

Departementet bemerker

  1. Søknadspliktige tiltak

Utgangspunktet er at tiltak[2] er søknadspliktige, jf.  plan- og bygningsloven (pbl.) § 20-2. Dette med unntak av tiltak som er unntatt fra søknadsplikten og som er listet opp i pbl. § 20-5, og presisert i byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1. Oppføring, endring, fjerning, riving og opparbeidelse av tiltak etter denne bestemmelsen er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling, dersom tiltaket ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, tillatelser eller annet regelverk.

  1. Pbl. skiller mellom permanente og midlertidge tiltak i forhold til søknadsplikten

Søknadsplikten eller unntak fra søknadsplikten i pbl. reguleres ikke etter type bygning eller hva byggverket defineres / kalles for. Det avgjørende er bruken, og om byggverket er permanent eller midlertidig. Det avgjørende i vurderingen er derfor om tiltaket er permanent eller midlertidig, og varigheten av plasseringen:

  • Alle midlertidige tiltak, uansett størrelse og omfang, er unntatt fra krav om søknad og tillatelse dersom det kun skal stå inntil 2 mnd, jf. pbl. § 20-5 tredje ledd.
  • Midlertidige tiltak som skal stå inntil 2 år er avhengig av søknad og tillatelse, men unntatt fra krav om bruk av ansvarlig foretak, jf. pbl. § 20-4 første ledd bokstav c). Arealplan har ikke bindende virkning for midlertidige tiltak som skal stå inntil 2 år, med mindre planen selv oppstiller forbud mot midlertidige tiltak.
  • Dersom tiltaket skal stå i mer enn 2 år, behandles de som permanente tiltak etter pbl. § 20-1 første ledd bokstav a, jf. § 20-2 første ledd bokstav a, med krav om søknad og tillatelse og bruk av ansvarlig foretak. Permanente tiltak må være i samsvar med plan.

  1. Unntak fra søknadsplikten

I forhold til spørsmålet som reises er det SAK10 § 4-1 bokstav a og b som angir om et tiltak eller dette konkrete produktet vil være søknadspliktig eller unntatt fra søknadsplikten. Bestemmelsen angir unntak for hhv. frittliggende bygning og tilbygg. Det følger av SAK10 § 4-1 første ledd bokstav a:

"Frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til beboelse, og som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 50 m². Mønehøyden skal ikke være over 4,0 m og gesimshøyde ikke over 3,0 m. Høyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen kan oppføres i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller. Tiltaket kan plasseres inntil 1,0 m fra nabogrense og annen bygning på eiendommen. Bygningen må ikke plasseres over ledninger i grunnen." (våre uthevinger).

Videre fremkommer det av SAK10 § 4-1 første ledd bokstav b:

"Tilbygg som ikke inneholder rom til varig opphold eller beboelse, og som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 15 m². Tilbygget må være understøttet. Tilbygget kan ikke overstige to etasjer eller plan på det eksisterende byggverket." (våre uthevinger).

Forutsetningen for bruk av unntakene fra søknadsplikten er at unntaket etter SAK10 § 4-1 første ledd bokstav a, frittliggende bygning, ikke kan brukes til beboelse. Dette betyr at bygningen ikke kan inneholde kjøkken, stue, soverom eller våtrom. Bygningen kan derimot inneholde f.eks. hobbyverksted, atelier, lysthus, øvingslokale og liknende, foruten veksthus, søppelskur, sykkelskur, garasje, carport, vedbod, bod og dukkehus e.l. Det gjøres oppmerksom på at listen ikke er uttømmende.

Når det gjelder unntaket etter SAK10 § 4-1 første ledd bokstav b, tilbygg, så kan det hverken brukes til beboelse eller varig opphold. Det betyr at tilbygget ikke kan inneholde kjøkken, stue, soverom, eller våtrom, ei heller ikke f.eks. arbeidsrom[3] som verksted, kontor, atelier, øvingslokale eller publikumsrom. Fra veiledningen fremkommer det videre at tilbygget ikke kan inneholde isolert vinterhage (glassveranda, solrom, hagestue mv.). Ut fra dette må man kunne trekke den slutning at det derimot kan inneholde vinterhage som ikke er isolert.

Det avgjørende for om bygningen/produktet i spørsmålet kan bygges uten søknads-behandling er bruken av bygningen og ikke bygningens beskaffenhet i valg av materialer, åpningsbare felt m.m., foruten om bygningen er permanet eller midlertidig, jf. pkt. 2 ovenfor.

  1. Oppfyllelse av materielle krav i lov og forskrift

Uavhengig av om et tiltak er søknadspliktig eller unntatt søknadsplikt er det viktig å være oppmerksom på  at de materielle kravene i loven gjelder. Tiltaket må ikke komme i strid med annet regelverk, som for eksempel veglovens avstands- og avkjøringsbestemmelser og bestemmelser om frisiktsoner mot vei, eller byggeforbudssone etter jernbaneloven.

  1. Beregning av bebygd areal (BYA)

Når det gjelder beregning av bebygd areal (BYA), så viser vi til byggteknisk forskrift (TEK17) kapittel 5, hvor det følger av § 5-2, bebygd areal (BYA):

"Bebygd areal beregnes etter Norsk Standard NS 3940:2012 Areal- og volumberegninger av bygninger, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter § 5-7. Bebygd areal på en tomt skrives m2-BYA og angis i hele tall."

Fra NS 3940:2012 fremkommer det hva som skal medregnes i bebygd areal. Det sies ikke noe om eventuelle særskilte regler for hvordan bygninger eller konstruksjoner som har mulighet for å åpne taket, skyve deler eller hele taket bort, skal beregnes.

Av veileder "Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler" (H-2300), (som for øvrig er veileder til TEK17 kapittel 5 og 6), side 20, fremkommer det at bebygd areal (BYA) er det areal som bygningen opptar av terrenget, inkludert bygningsdeler utenfor fasadelivet som har betydning for bruken av underliggende terreng. Dette innebærer at bebygd areal angir det areal i kvadratmeter som bygninger, overbygde åpne areal og konstruksjoner over bakken opptar av terrenget, jf. fig. 2-3 og 2-4, side 21, men hvor det er konstruksjoner og bygningsdeler som stikker mer enn 0,5 m over terrengets gjennomsnittsnivå rundt konstruksjonen/bygningsdelen, som skal medregnes i bebygd areal (BYA).

Departementet vil på denne bakgrunn bemerke at det ikke har noen betydning for måleverdigheten om vegger, tak e.l. kan åpnes delvis eller i sin helhet, eller om tiltaket er unntatt søknadsplikt etter byggesaksdelen av plan- og bygningsloven. Hagestuer e.l., og produktet "pergola" skal etter dette medtas i beregning av grad av utnytting, hvor det både skal beregnes bebygd areal (BYA) og bruksareal (BRA).

Avsluttningsvis vil vi presisere at en tradisjonell pergola, jf. definisjon (se side 1), også skal medregnes i bebygd areal (BYA).

 

Kopi: Direktoratet for byggkvalitet

 

[1]           Pergola (av latin: Se Pergula) Betegnelse på forskjellige former for fremsprang på bygning, for eksempel i form av lysthus av vinranker. Kan også bety åpen søylegang (ev. av steinpiller eller stolper) med overdekning av sprinkelverk eller bare sperrer; det hele som feste for løvverk. Ofte anlagt langs eller i tilknytning til bygning, for eksempel rundt beplantet atrium i atriumshus. Kan også brukes om veranda omgitt av søyler som bærer sperrer som feste for løvverk. [Arkitekturleksikon, Abstrakt forlag, Arne Gunnarsjå]

 

[2]             Forutsetningen er at tiltaket omfattes av tiltaksbegrepet, jf. pbl. § 1-6

[3]             Begrepet arbeidsrom er ikke uttømmende. Dette kan også være tilsvarende rom som f.eks. bibliotek, hjemmekino, hobbyrom, atelier, musikkrom, data/PC-rom m.m.

Til toppen