§ 21-4 Departementet svarer på spørsmål om kontroll av utregning av ytre rammer er byggesaksbehandling eller tilsyn - plan- og bygningsloven

Vi viser til e-post av 15. november 2023. Du spør om kontroll av beregningene av f.eks. gesimshøyde, bebygd areal (BYA) og avstand til nabogrense som er oppgitt i byggesøknad er å regne som en del av byggesaksbehandlingen eller tilsyn med tiltaket.

Departementet tar ikke stilling til konkrete enkeltsaker i våre tolkningsuttalelser. Vi svarer på generelt grunnlag.

Departementets svar

Departementet har nylig avgitt en uttalelse om hvilke opplysninger kommunen skal kontrollere som en del av byggesaksbehandlingen, se sak 23/432-3. Uttalelsen gjelder kravene til avstand fra nabogrense. Vi uttalte blant annet:

«Kommunen skal ved behandlingen av en byggesøknad vurdere om tiltaket oppfyller plan- og bygningslovgivningens krav, jf. plan- og bygningsloven (pbl.) § 21-4. Det er tiltakshaver og/eller ansvarlige foretak som skal sørge for at bygningsmyndighetene har de nødvendige opplysningene til å vurdere og ta stilling til tiltaket, jf. byggesaksforskriften (SAK10) § 5-4.

Det er vanlig å skille mellom to kategorier opplysninger i søknaden: tekniske forhold og tiltakets såkalte «ytre rammer». Kommunen skal som hovedregel ikke vurdere tiltakets tekniske sider, men legge til grunn tiltakshavers eller ansvarlig foretaks opplysninger om at tiltaket oppfyller «tekniske krav», jf. pbl. § 21-4 første ledd. Med tekniske krav menes særlig krav i byggteknisk forskrift (TEK), for eksempel statiske beregninger.[1]

Derimot skal kommunen som hovedregel vurdere og ta stilling til opplysninger om tiltakets «ytre rammer», det vil si å kontrollere søknaden opp mot plangrunnlaget, plassering og forholdet til omgivelsene, grunnforhold, uteareal, byggverkets utseende mv. Det er lagt til grunn i juridisk litteratur at slike vurderinger, som også gjerne er av svært skjønnsmessig karakter, er myndighetenes oppgave å ta stilling til.[2]

Etter departementets oppfatning er plassering av tiltaket og avstand til nabogrense i kjernen av hva kommunen må ta stilling til ved behandling av søknaden. Det er ikke tilstrekkelig å legge tiltakshavers eller ansvarlig søkers opplysninger om plassering av tiltaket til grunn uten nærmere undersøkelser. Omfanget av kommunens egne undersøkelser og vurderinger vil variere fra sak til sak. Slik departementet ser det, er kommunens vurdering av plassering og avstand særlig viktig når det aktuelle tiltaket skal plasseres i eller nær nabogrensen, og det foreligger nabomerknader som tilsier at det er tvil om hvor grensen går.»

[1] Se Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) s. 32.

[2] Se bl.a. Carl Wilhelm Tyrén, Plan- og bygningsloven. Lovkommentar, § 21-4, Juridika.

Tiltakets «ytre rammer» er i kjernen av det som kommunen skal kontrollere i byggesaksbehandlingen. Det omfatter materielle krav som avstand til nabogrense, gesimshøyde og grad av utnytting.

Vår uttalelse må imidlertid modifiseres noe. Det er som det klare utgangspunkt tiltakshaver og/eller ansvarlig søker som skal sørge for at bygningsmyndighetene har de nødvendige opplysningene til å vurdere og ta stilling til tiltaket, jf. byggesaksforskriften (SAK10) § 5-4. Etter departementets oppfatning må derfor omfanget av kommunens undersøkelser av beregningene av de ytre rammene avhenge av om det foreligger forhold i byggesøknaden som tilsier et behov for nærmere undersøkelser. Vi vil illustrere dette med to eksempler:

Som uttalelsen sitert ovenfor viser, må kommunens undersøkelser og vurderinger av kravet til avstand fra nabogrense være mer omfattende når tiltaket skal plasseres i eller nær nabogrensen, og det foreligger nabomerknader eller det er tvil om hvor grensen går, jf. også utredningsplikten i forvaltningsloven (fvl.) § 17. I slike tilfeller må kommunen ettergå om tiltaket er plassert i tråd med materielle krav. Det samme gjelder saker der høydekravene kommer på spissen. Motsetningsvis kan kommunens undersøkelser være mindre omfattende i byggesaker der avstands- og høydekravene ikke aktualiseres i samme grad.

Tilsvarende må kommunens undersøkelser av grad av utnytting være mer omfattende dersom tiltaket etter det opplyste i søknaden er nær grensen for tillatt utnyttelsesgrad etter plangrunnlaget, og mindre omfattende dersom det ut fra tegninger og opplysninger er klart at tiltaket ligger godt innenfor tillatt utnyttelsesgrad.

Departementet vil likevel understreke at lovens system ikke legger opp til at kommunen skal foreta kontrollberegninger av f.eks. utnyttingsgrad i alle byggesaker. Tiltakshavers og ansvarlig søkers opplysninger skal som hovedregel legges til grunn. Det er kun dersom det ut fra byggesøknaden fremstår uklart om de ytre rammene er oppfylt at kommunen skal kontrollere dette nærmere i byggesaksbehandlingen. Det kan eksempelvis gjøres ved at kommunen ber om dokumentasjon som viser et oppsett over hvordan beregningen er gjort, uten at kommunen selv foretar beregningen. Slik kan kommunen f.eks. se om alle areal som skal medtas etter beregningsreglene er tatt med.  

Dersom det i etterkant oppstår tvil om tiltaket er oppført i tråd med plan- og bygningslovgivningen og gitte tillatelser, må kommunen følge opp dette gjennom tilsyn og ulovlighetsoppfølging.