§ 46 - Tilbakeholdsrett ved kjøp av bolig

Saksnummer: 200705567 EP HCH/ANO
Dato: 29.10.2007

 

Tilbakeholdsrett ved kjøp av bolig

Vi viser til Deres e-post 19. juli 2007 vedrørende ovennevnte samt vårt brev 28. august 2007.

Justisdepartementet ba i brev 28. august 2007 om Kredittilsynets merknader til de spørsmålene som er reist av Norges Eiendomsmeglerforbund. Kredittilsynet har i brev 10. oktober 2007 uttalt seg i saken. Kopi av Kredittilsynets brev følger vedlagt.

Kredittilsynet skriver i brevet følgende om instruksjonsretten overfor eiendomsmegleren:

"Dersom ikke annet er avtalt, vil instruksjonsrettens overgang – slik Kredittilsynet ser det – falle sammen med tidspunktet for når entreprenøren tidligst kan kreve betaling, jf buoffl § 46 første ledd. En kjøper vil således ha instruksjonsretten i behold i et tilfelle hvor kjøper har overtatt eiendommen, men hvor hjemmelen ikke er overført. Dersom megler i et slikt tilfelle nekter å følge kjøpers instruksjon, eventuelt følger selgers instruks om å betale ut hele eller deler av kjøpesummen til ham/henne, vil dette være i strid med kravet til god meglerskikk, jf eiendomsmeglingsloven § 3-1 første ledd."

Kredittilsynets forståelse av når entreprenøren kan kreve betaling, er i samsvar med ordlyden i § 46 første ledd andre punktum, og har også støtte i forarbeidene, jf. Ot.prp. nr. 21 (1996–1997) s. 76-77 der det heter om denne bestemmelsen.

"Første ledd andre punktum inneheld ei særskilt føresegn for avtalar som nemnde i § 1 første ledd bokstav b, dvs avtalar [s]om omfattar rett til grunn. I slike tilfelle oppnår ikkje forbrukaren vern mot entreprenørens kreditorar før han har fått tinglyst heimel til eigedomen. Han bør derfor ikkje ha noka plikt til å betale dersom han ikkje samstundes får overført heimelen."

Når det gjelder spørsmålet om tilfeller der forbrukeren selv ikke ønsker hjemmelsoverføring, viser vi til bustadoppføringslova § 3 første ledd som fastslår at det ikke kan "avtalast eller gjerast gjeldande vilkår som er dårlegare for forbrukaren enn det som følgjer av føresegnene i lova". Loven er imidlertid ikke til hinder for at det avtales løsninger som er gunstigere for forbrukeren. Hvorvidt en avtale om betaling før hjemmelsoveføring er til forbrukerens gunst eller skade, vil etter det vi kan se, bero på en vurdering av den konkrete avtalen.

Vi anser med dette saken som avsluttet fra vår side.

 

Til toppen