EU-delegasjonens halvårsrapport om arbeids- og sosialsaker
Rapport | Dato: 05.01.2023 | Utenriksdepartementet
Millioner på flukt fra Ukraina utløste nye verktøy for arbeidsmarkedsintegrering, og høy inflasjon skjerpet det sosialpolitiske fokuset. EUs sosiale søyle fylte 5 år, og det europeiske minstelønnsdirektivet ble formelt vedtatt.
Den ukrainske befolkningen har siden invasjonen i februar 2022 måttet tåle store tap av menneskeliv og massive ødeleggelser på infrastruktur og bygninger. Millioner av mennesker er drevet på flukt.
I alle land i Europa merkes krigen i folks hverdag, blant annet gjennom rekordhøye energipriser og høy inflasjon. Stadig flere europeere sliter med å få endene til å møtes.
EU med nye verktøy for å bistå fordrevne fra Ukraina
I oktober besluttet Europakommisjonen å forlenge den kollektive midlertidige beskyttelsen som gis til ukrainere på flukt til minst mars 2024. Mange ukrainere som har flyktet ønsker å komme seg i jobb i sine nye hjemland. I oktober lanserte Europakommisjonen et nytt verktøy, EU Talent Pool, for å bidra til at ukrainske arbeidssøkere kan kobles med relevante arbeidsgivere i EU.
I desember arrangerte Norges delegasjon til EU, EØS-midlenes sekretariat og Innovasjon Norge et seminar om arbeidsmarkedsintegrering av ukrainere på flukt med vekt på partene i arbeidslivets rolle. Blant innlederne var statssekretær Nancy Herz i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
En video fra seminaret Labour market integration of refugees from Ukraine and the role of the social partners som ble avholdt i Norway House 14. desember 2022 kan sees her.
Rekordhøy sysselsetting, men uro for fremtiden
Europakommisjonens årlige Joint Employment Report viser at arbeidsmarkedene i EU har hentet seg inn etter pandemien. Sysselsettingsraten i EU fortsetter å stige, og ligger nå på 74,8 prosent, 2 prosentpoeng høyere enn året før. I rene tall betyr dette 4,8 millioner flere arbeidstakere i EU sammenlignet med i fjor.
Knappheten på arbeidskraft og kompetanse i EU er nå høyere enn før pandemien, særlig innen helse- og omsorgsyrker, bygg- og anlegg, software og ingeniøryrker. I noen nøkkelsektorer er andelen ubesatte stillinger doblet siden starten av 2022.
Samtidig skaper Russlands krig mot Ukraina stor økonomisk usikkerhet og forventninger om lavere jobbvekst fremover.
EUs sosiale søyle fylte fem år
Den 17. november markerte EU-institusjonene at det var fem år siden EUs statsledere, ledelsen i Europaparlamentet og Europakommisjonen møttes på det sosiale toppmøtet i Gøteborg i 2017, og stadfestet sin støtte til den europeiske søylen for sosiale rettigheter.
Siden den gangen har Kommisjonen lagt frem 130 initiativer knyttet til den sosiale søylen.
Tempoet er et uttrykk for at sysselsettings- og sosialområdet er høyt prioritert av sittende Kommisjon. I 2023 planlegges et nytt sosialt toppmøte i Porto.
Minstelønnsdirektivet formelt vedtatt
Blant de mer profilerte politiske sakene under den sosiale søylen har vært forslaget om et europeisk minstelønnsdirektiv. Formålet med minstelønnsdirektivet er å sikre at arbeidstakere i EU beskyttes av tilstrekkelige minstelønninger, som gir mulighet for en verdig tilværelse uansett hvor de arbeider.
Høsten 2022 ble minstelønnsdirektivet formelt godkjent i EUs organer. Et stort og tverrpolitisk flertall av Europaparlamentarikerne ga sitt endelige ja til direktivet i september 2022. Under debatten beskrev europaparlamentarikere på tvers av partigruppene minstelønnsdirektivet som en historisk milepæl i EUs arbeid for sosial rettferdighet.
Både norske myndigheter og Europakommisjonen har vurdert at denne rettsakten i sin helhet faller utenfor EØS-avtalens virkeområde.