Meld. St. 18 (2012–2013)

Lange linjer – kunnskap gir muligheter

Til innholdsfortegnelse

Forskning for framtida

Kunnskap gir muligheter.

Muligheter til å finne nye svar på de store utfordringene i vår tid. Muligheten til å løse klimaproblemene. Muligheten til å helbrede sykdom. Muligheten til å skape nye næringer.

Kunnskap gir mennesker muligheter til makt og innflytelse, og legger grunnen for løsninger på framtidas utfordringer.

Regjeringen har høye ambisjoner både for kvalitet og omfang av norsk forskningsinnsats, og vil øke langsiktigheten og forutsigbarheten i norsk forskningspolitikk. Forskning og høyere utdanning skal sikre at vi utvikler ny forståelse og kunnskap som formidles til studenter og samfunnet omkring.

Forskningen er internasjonal. I alle land må man orientere seg mot viktige forskningsmiljøer i resten av verden. Vi må ha evne til å nyttiggjøre oss andres forskning. Norge bidrar med under en prosent av verdens samlede kunnskapsproduksjon. Vi er et lite land og en liten befolkning. Vi må ha høyere ambisjoner om å bidra til fremragende forskning i verden på utvalgte områder. Den viktige tradisjonskunnskapen urfolk har, må videreutvikles og integreres i øvrig kunnskapsutvikling.

All fremragende forskning vil kunne bli relevant før eller siden. Derfor er det viktig å ha grunnforskning av høy kvalitet. To tredjedeler av den offentlige finansieringen av forskning ved universiteter og høyskoler går direkte til institusjonene i form av bevilgninger til lærestedenes grunnbudsjetter. Det er et viktig prinsipp at forskerne selv i stor grad styrer hva det forskes på. Allmennheten både forstår og anerkjenner at verdensomveltende forskningsgjennombrudd er sjeldne og uforutsigbare, men at langvarige og tålmodige investeringer ligger bak gevinster som sterkt redusert AIDS-dødelighet, dagens havbruksnæring eller smarttelefonen. Blant europeere er nordmenn de som har størst forståelse for at regjeringen også skal støtte forskning som ikke medfører noen umiddelbar gevinst.1

Samtidig er det viktig å ha forskningsprogrammer som rettes inn mot å løse viktige utfordringer samfunnet står overfor her og nå. Vi vil styrke forskning og innovasjon for å utvikle offentlige tjenester, finne framtidsretta løsninger på klimautfordringene og bidra til næringsutvikling. Programmene i Norges forskningsråd på nasjonalt prioriterte områder står derfor også sentralt i forskningspolitikken. Forskningsrådet er i tillegg viktig som konkurransearena for å bidra til kvalitetsheving innenfor norsk forskning.

Forskning handler om å finne på, finne ut, finne opp. Forskning gir en enestående anledning til å ta ut kreativitet og skapertrang. Det er noe av det som gjør det så attraktivt å være forsker. Da er det viktig å huske hvor individuell forskningen er i en del henseende og hvilken kraft som ligger i å la mennesket ta sitt intellektuelle potensial til sitt ytterste. Derfor er det viktig at unge forskere slipper til og får prøve ut ideene sine, og det er viktig å sikre betingelser som gjør at forskere gir seg i kast med prosjekter og problemstillinger der risikoen for å mislykkes kanskje er stor, men der den potensielle gevinsten er enda større. For å lykkes med slike ambisjoner, kreves et godt arbeidsmiljø. Folk blomstrer når de føler seg verdsatt. Folk våger når de trives. Sist, men ikke minst, folk arbeider bedre under stabile og trygge tilsettingsforhold. Gjennom de politiske signalene som gis i denne meldingen, vil regjeringen understreke behovet for originalitet og fornyelse og påpeke behovet for en god personalpolitikk og et godt arbeidsmiljø.

Å utdanne morgendagens arbeidskraft er kanskje den viktigste oppgaven universiteter og høyskoler har. Forsknings- og utviklingsbasert høyere utdanning er viktig for å sikre god kvalitet i undervisningen av studenter og for å introdusere nye studenter til forskning og akademiske tradisjoner. Studenter er en viktig ressurs for forskning. Det er viktig å oppmuntre til studentaktiv forskning og anvende de ressursene studentene har i forskningsarbeidet. Samtidig er det viktig å oppmuntre til mer nytenkning og dristighet i norsk forskning.

Norges viktigste formue er humankapitalen, som utgjør over 80 prosent av vår nasjonalformue. Å investere i forskning, utdanning og kunnskap er den viktigste måten vi kan forvalte denne formuen på. Norge er et land med høy levestandard og høye kostnader. Desto viktigere er det at vi foredler kunnskap på høyt nivå og at vi bidrar til kunnskapsbasert næringsutvikling og innovasjon i offentlig sektor. Norge er et land med forholdsvis små forskjeller mellom folk og med Europas laveste arbeidsløshet. Vi har høy grad av likestilling mellom kvinner og menn og legger vekt på at alle skal være inkludert i fellesskapet. Lik rett til høyere utdanning er viktig for å sikre at ulike mennesker har like muligheter.

Et velutviklet velferdssamfunn må stadig fornye seg og norsk næringsliv trenger flere kunnskapsbaserte og bærekraftige næringer. Samtidig har vi ansvar for å bidra til å løse verdens klimaproblemer og å bidra til den globale kunnskapsopprustningen. Forskningsmeldingen er en av tre meldinger Kunnskapsdepartementet legger fram våren 2013. Med høye ambisjoner for barnehager, grunnopplæringen og forskning vil regjeringen møte framtidas utfordringer.

Fotnoter

1.

Se Svein Sjøberg, Ja, vi elsker vitenskap og teknologi! Hvilket forhold har norske kvinner og menn til vitenskap og teknologi? En sammenlikning med 32 europeiske land. En rapport til stiftelsen Fritt Ord basert på Special Eurobarometer ”Science and Technology”, november, 2010, s 3: ”På spørsmålet om regjeringen bør støtte forskning, også den ”som ikke medfører noen umiddelbar gevinst”, er nordmenn de mest positive i hele Europa. I Norge er hele 90 % enige i et slikt utsagn.”
Til toppen
Til dokumentets forside