10 Lovutkast
Straffeloven av 22. mai 1902 nr. 10:
§ 76:
Bestemmelsen oppheves.
§ 80 første ledd skal lyde:
«Begjæring om offentlig påtale må settes fram senest 6 måneder etter at den berettigede er kommet til kunnskap om den straffbare handling og om hvem som har foretatt den. Domstolsloven § 146 gjelder tilsvarende.»
§ 247 skal lyde:
«Den som rettsstridig i ord eller handling optrer på en måte som er egnet til å skade en annens gode navn og rykte eller til å utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit, eller som medvirker dertil, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år. Er ærekrenkelsen forøvet i trykt skrift eller i kringkastingssending eller ellers under særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 2 år anvendes.»
§ 249 nr. 4 litra b) skal lyde:
«dersom retten enstemmig finner det utvilsomt at beskyldningen er utilbørlig uansett dens sannhet og at nektelse av bevisførsel er ønskelig av hensyn til den fornærmede. Sådan bevisførsel må aldri nektes dersom påtalemyndigheten på forhånd har tilkjennegitt at der vil bli påstått straff efter § 248.
§ 251 første ledd skal lyde:
« Offentlig påtale finner alene sted etter fornærmedes begjæring. Forbrytelser som omhandles i § 246 og § 247 påtales alene av det offentlige når det begjæres av fornærmede og finnes påkrevet av almene hensyn.»
§ 253:
Bestemmelsen oppheves.
§ 430 a skal lyde:
«Med bøter straffes redaktøren når han, uaktet hans blad eller tidsskrift har inntatt eller gjengitt en ærekrenkelse og denne har foranlediget straff, erstatning,mortifikasjon eller forlik, ikke på forlangende av den fornærmede uten vederlag inntar et dekkende sammendrag av den rettskraftige dommen eller forliket i bladet eller tidsskriftet. Sammendraget skal inntas på samme sted som ærekrenkelsen og med slikt utstyr som god presseskikk tilsier. Det skal gjøres innen en uke eller om det ikke er mulig, i det første nummer eller hefte som derefter kommer ut. Forlangende om inntagelse må være fremsatt innen et år efter dommen eller forliket. Hvor det gjelder offentliggjørelse som har funnet sted senere enn dommen eller forliket, må forlangendet være fremsatt innen et år efter offentliggjørelsen.
Oppstår det tvist om plikten til offentliggjørelse, herunder hva som skal anses som et dekkende sammendrag av dommen eller forliket, avgjøres dette med endelig virkning ved beslutning av en dommer ved samme domstol som behandlet injuriesaken.
§ 430 første ledd annet punktum får tilsvarende anvendelse. Foranstående bestemmelser får tilsvarende anvendelse ved forbrytelse mot § 130.
Offentlig påtale finner bare sted efter fornærmedes begjæring.»
Lov om domstolene av 13. august 1915 nr. 5 (domstolloven)
§ 126 tredje ledd skal lyde:
Sak om ærekrenkende uttalelser som ikke er fremsatt offentlig og som forfølges efter straffelovens §§ 247 og 248 eller efter tvistemålslovens kapittel 34, behandles for lukkede dører, med mindre retten av særlige grunner bestemmer noe annet.
Lov om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) av 13. august 1915 nr. 6:
Nytt kapittel 34 skal lyde:
«34. Kapittel. Saker om ærekrenkelser
§ 487.Den som er ærekrenket kan reise søksmål med krav om mortifikasjon av den ærekrenkende beskyldningen (beskyldningen blir erklært død og maktesløs) dersom ikke annet følger av lov. Mortifikasjon skal skje dersom det har vært adgang til å føre sannhetsbevis, men det ikke føres bevis for beskyldningens sannhet.
§ 488.Søksmål med krav om mortifikasjon av en ærekrenkende beskyldning må reises innen ett år etter at saksøker er kommet til kunnskap om ærekrenkelsen og om hvem som har fremsatt den.
Sak om mortifikasjon kan ikke fremmes for beskyldning for straffbar handling som den beskyldte er frikjent for ved endelig innenlandsk eller utenlandsk dom. Sak om mortifikasjon kan heller ikke fremmes etter at den som har fremsatt ytringen er død.
§ 489.Krav om mortifikasjon skal på begjæring avvises når den som har fremsatt beskyldningen tar den tilbake før hovedforhandlingen på en måte som retten finner tilfredsstillende for saksøkeren.
Krav om mortifikasjon skal videre avvises:
når beskyldningen er framkommet i en dom, kjennelse, rettslig beslutning eller annen dommerhandling. Tilsvarende gjelder når beskyldningen er framkommet i en avgjørelse av Trygderetten, avgjørelse av Fylkesnemda for sosiale saker, avgjørelse av Markedsrådet eller i en avgjørelse av annet offentlig, domstollignende organ. Det samme gjelder når beskyldningen er framkommet i en skriftlig uttalelse fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen.
når beskyldningen er satt fram av en offentlig tjenestemann eller andre som handler på vegne av stat eller kommune og som har hatt plikt til uttale seg.
når beskyldningen er satt fram av et vitne under forklaring i rettsmøte eller for politi eller påtalemyndighet, eller av en part, prosessfullmektig, aktor, forsvarer, oppnevnt sakkyndig eller personundersøker under rettergang eller etterforskning. Det samme gjelder når beskyldningen er satt fram av en voldgiftsrett.
i de tilfeller som nevnt under nr. 2 og nr. 3 skal likevel kravet om mortifikasjon ikke avvises når retten finner at saksøker bør få sannheten av beskyldningen prøvd i mortifikasjonssak mot saksøkte eller at uttalelsen ligger utenfor sakens ramme.
Krav om mortifikasjon skal på begjæring også avvises når rettsforhandlinger eller pliktmessige utsagn av offentlige tjenestemenn eller andre som handler på vegne av stat eller kommune refereres og det foreligger referatadgang, med mindre beskyldningen er gjengitt uten at det forelå noen aktverdig grunn til det, eller gjengivelsen ellers er klanderverdig på grunn av formen eller måten den er fremsatt på eller av andre grunner, eller retten finner at saksøker bør få sannheten av beskyldningen prøvd i mortifikasjonssak mot saksøkte.
Dersom mortifikasjon er fremmet som et borgerlig rettskrav i en straffesak om ærekrenkelse, kan krav om mortifikasjon ikke avvises etter denne paragraf med mindre straffekravet blir avvist eller forkastet.
§ 490.Er det reist ærekrenkelsessak mot den som har formidlet videre et utsagn fremsatt av en annen, kan retten utsette saken mot formidleren inntil det er tatt avgjørelse i rettssak mot kilden.
§ 491.I ærekrenkelsessak kaller retten partene inn til rettsmøte under saksforberedelsen etter at stevning og tilsvar er innkommet. Retten skal søke å bringe på det rene hva som er gjenstand for bevisførsel og hva som ønskes godtgjort ved hvert enkelt av de bevis som aktes ført.
Under saksforberedelsen fastsetter retten en frist for partene til å fremsette anførsler og bevis. Etter utløpet av denne fristen kan partene ikke påberope seg nye omstendigheter eller nye bevistilbud med mindre motparten samtykker eller retten finner at han ikke har rimelig grunn til å motsette seg endringen.
Mener retten at visse deler av den påtenkte bevisførsel vil være uten betydning, eller at betydningen ikke vil stå i rimelig forhold til den skade som kan voldes saksøker eller andre, bør beslutningen om å avskjære disse deler av bevisførselen så vidt mulig treffes allerede under saksforberedelsen.
Før avgjørelsen blir truffet, skal partene få anledning til å uttale seg muntlig eller skriftlig.
Beslutning om at bevisførsel skal avskjæres, kan ikke omgjøres under hovedforhandlingen.
§ 492.Under hovedforhandlingen kan ikke føres bevis om noe som ikke under saksforberedelsen er oppgitt som gjenstand for bevisførsel. Retten skal også nekte bevisførsel som den finner er uten betydning, eller ikke har en betydning som står i rimelig forhold til den skade som kan voldes saksøker eller andre.
§ 493.Etter begjæring av saksøkte kan retten bestemme som vilkår for fremme av saken at saksøkeren skal stille sikkerhet for saksomkostninger som han måtte bli pålagt å betale saksøkte.»
Lov om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) av 22. mai 1981 nr. 25:
§ 2 første ledd:
Bestemmelsen i strpl. § 2 første ledd nr. 3 oppheves.
§ 3 første ledd andre punktum nr. 5 og 6 skal lyde:
«5) krav om forbrytelse av arverett etter § 73 i arveloven av 3 mars 1972 nr. 5,
6) krav om at ærekrenkelse mortifiseres etter tvistemålslovens kapittel 34.»
§ 273 femte ledd:
Bestemmelsen oppheves.
§ 402 andre ledd skal lyde:
«Sak om ærekrenkelse kan likevel ikke forfølges ved privat straffesak.»
§ 406 andre ledd skal lyde:
«Frafaller påtalemyndigheten saken etter at hovedforhandling er begynt, kan fornærmede ikke overta forfølgingen.»
§ 407:
Bestemmelsen oppheves.
§ 409:
Bestemmelsens andre ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt andre ledd.
§ 423 skal lyde:
«Når saksøkte anker, overtar påtalemyndigheten forfølgingen og sørger for at ankeerklæringen blir forkynt for saksøkeren. Denne kan slutte seg til forfølgingen etter reglene i § 404.»
§ 424:
Bestemmelsen oppheves.
§ 425 første ledd skal lyde:
«Når en anke er avvist etter § 422, eller saken er hevet etter § 424 annet ledd, gjelder reglene i § 420 tilsvarende.»
§ 428 første ledd skal lyde:
«Den som har et borgerlig krav som nevnt i § 3, kan selv fremme dette i forbindelse med offentlig sak, såfremt hovedforhandling blir holdt. Retten kan på ethvert trinn av saken nekte at kravet forfølges under hovedforhandlingen dersom det vil være til vesentlig ulempe. Dette gjelder likevel ikke i sak om straff for ærekrenkelse.»