NOU 1995: 9

Identitet og dialog

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

1.1 Utvalgets arbeid

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nedsatte i august 1994 et utvalg for å se nærmere på kristendoms-, livssyns- og religionsfagene i grunnskole, videregående opplæring og lærerutdanning. Utvalget fikk følgende mandat:

Utvalget skal, med utgangspunkt i grunnskolens formålsparagraf og generell del av læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring

  • vurdere opplæringen i kristendomskunnskap, livssynskunnskap og religion i grunnskole, videregående opplæring og lærerutdanning

  • legge særlig vekt på sammenheng og progresjon i utdanningsløpet

  • gi en oversikt over den historiske utviklingen innen kristendomskunnskap, livssynskunnskap og annen religionsundervisning og i religionsfaget

  • vurdere endringer i samfunnsutviklingen, demografi, religiøs tilknytning etc. og mulige konsekvenser for undervisningen

  • vurdere dagens innhold i fagene (kan gjelde både kristendomskunnskap, livssynskunnskap, religion, samfunnsfag/o-fag og norsk som alle inneholder lærestoff knyttet til religion og livvsyn)

  • fremme forslag til hvordan opplæringen kan

  • -gi alle barn og unge innsikt i og forståelse for kristen tro og tradisjon og kulturarv

  • -gi innsikt i og forståelse for andre religioner og livssyn, og øke ferdighetene i dialog mellom livssyn

  • legge særlig vekt på hvordan lærestoffet kan levendegjøres og fenge på ulike alderstrinn

  • vurdere og analysere viktige sider ved innhold i og organisering av fagene - som en form for tilstandsbeskrivelse

  • vurdere hvordan undervisningen i fagene kan utvikles og forbedres

  • peke på muligheter knyttet til metoder, læremidler etc.

  • gi innspill til premisser for utforming av læreplaner i fagene

  • gruppen skal vurdere sider ved og ulike argumenter for en fremtidig organisering av fagene, men uten å ta stilling til en bestemt fagstruktur

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

Erling Pettersen, Institutt for Kristen Oppseding, leder

Otto Krogseth, Institutt for kulturstudier, Universitetet i Oslo

Gunhild Hagesæther, Norsk lærerakademi, Bergen

Trond Herland, Bjølsen skole

Even Fougner, Borg bispedømme

Ingeborg Tveter Thoresen, Høgskolen i Vestfold

Inge Eidsvåg, Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi

Long Litt Woon, Kommunal- og arbeidsdepartementet

Ola Moe, Statens utdanningskontor i Sør-Trøndelag

Et viktig prinsipp ved nedsettelsen av utvalget var at det skulle bestå av personer som hadde ulike syn på fagene, deres innhold og organisering. Hensikten var å la meninger møtes, brytes og utvikles, uten å være bundet av organisasjoners og institusjoners syn. Ingen av utvalgets medlemmer representerer derfor den institusjon de arbeider ved. De står fritt i forhold til eventuelle oppfatninger de selv eller institusjonen har markert i andre anledninger.

Kari Vogt, Institutt for kulturstudier, Universitetet i Oslo, var i utgangspunktet også oppnevnt som medlem av utvalget, men måtte på grunn av reiser og stort arbeidspress trekke seg fra utvalget.

Utvalget har arbeidet under knappe tidsfrister og stort tidspress. Utvalget har hatt 10 møter over hele dager, hvorav ett dobbeltmøte over to dager. Medlemmer av utvalget har hatt to møter med andre organisasjoner; Islamsk Råd og Human-Etisk Forbund. Utvalget har nær kontakt med læreplangruppen for kristendomskunnskap og livssynskunnskap i grunnskolen. Utvalgets leder var også med i læreplangruppen. Det ble avholdt et fellesmøte mellom utvalget og læreplangruppen. I tillegg har læreplangruppens leder, professor Tarald Rasmussen, deltatt på to av utvalgets møter.

Utvalgets medlemmer har bidratt med notater og andre skriftlige innspill underveis i arbeidet.

1.2 Anbefalinger

Grunnskolen

Utvalget anbefaler at det utformes et åpent og inkluderende kristendomsfag, som i utgangspunktet kan være felles for alle elevene. Faget skal i tillegg til stoff fra kristendomskunnskap, inneholde lærestoff om andre religioner, som i dag tas opp i fagplanene o-fag og samfunnsfag, og vektlegge filosofi og etikk sterkere på ungdomstrinnet enn dagens fagplan i M-87 gjør. Det vil derfor være nødvendig med en utvidelse av timetallet.

Det utvidede kristendomsfaget skal ha sin basis i den evangelisk-lutherske læren, i og med at det er i denne formen elevene møter kristendommen i dagens norske samfunn. Utvalget erkjenner at undervisningen i deler av lærestoffet kan oppleves som problematisk for noen elever og deres foresatte. Det må derfor være mulig for enkelte foreldre som ikke er medlemmer i Den norske kirke, å reservere seg mot at deres barn deltar i timer der slike emner eller aktiviteter tas opp.

For å realisere dette anbefaler utvalget:

  • at det utformes et utvidet kristendomsfag, slik det er beskrevet i denne innstillingen, som i utgangspunktet er felles for alle elevene i grunnskolen. Barn av foreldre som ikke er medlem av Den norske kirke, kan fritas fra deler av undervisningen dersom foreldrene krever det. Dette medfører at det ikke utformes alternative planer i offentlig regi. Ved revisjon av læreplanene blir det ikke behov for offentlige læreplaner i alternative fag, som for eksempel tilsvarende kapittel 19 Livssynskunnskap i M-87.

  • at et utvidet kristendomsfag også inneholder lærestoff om ikke-kristne religioner på mellomtrinnet, og at filosofi og etikk bygges ut på ungdomstrinnet for å styrke fagets holdningsdannende dimensjon. Dersom faget slik utvides med komponenter fra andre fag, forutsetter utvalget at timetallet økes på gjeldende trinn.

  • at kristendomsfaget skal inneholde stoff som det er vesentlig at alle elevene får kjennskap til. Forholdene må derfor legges til rette slik at alle elever bør kunne delta.

  • at undervisningen på småskoletrinnet organiseres slik at behovet for fritak blir minst mulig aktualisert.

  • at begrepet konfesjonell forankring brukes ut fra en pedagogisk forståelse, som er inngående beskrevet i innstillingen.

  • at det - med utgangspunkt i dagens praktisering av lovverket - knyttes betingelser ikke bare til å fritak fra obligatorisk undervisning, men også til hva elevene skal lære selv om de er fritatt for hele eller deler av faget.

  • at læreplanene i alle grunnskolens fag, men særlig i det utvidede kristendomsfaget som utvalget foreslår, i større grad bør gjenspeile at det norske samfunnet også har mange elever med en ikke-kristen kulturbakgrunn. Alle elever må få kunnskap om egen og andres religiøse og livssynsmessige tilhørighet.

  • at det ikke bør være noen forutsetning at man er fritatt fra obligatorisk kristendomsundervisning for å delta i undervisning i regi av eget trossamfunn med offentlig støtte. Den opplæring som skjer i regi av trossamfunnene, er trossamfunnenes egen sak. Dette kan ikke erstatte undervisningen i skolens regi. Utvalget anbefaler som en naturlig konsekvens av dette at det ikke utformes noe kapittel om annen religions- og livssynsundervisning, tilsvarende kapittel 37 i M-87, i den nye læreplanen for grunnskolen.

  • at lærere som underviser i en skole med kristen formålsparagraf, som gjelder for alle skolens fag, ikke bør kunne be seg fritatt fra å undervise i kristendomskunnskap. Utvalget anbefaler derfor at grunnskolelovens § 18 nr. 3, andre avsnitt, oppheves.

Videregående opplæring

Utvalget anbefaler at faget religion fortsatt skal være et allment orienteringsfag i videregående opplæring, studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, på studieretning for idrettsfag og studieretning for musikk, dans og drama. Faget bør være et felles fag for alle elevene, og bestemmelsen om mulighet for fritak fra faget anbefales opphevet. Utvalget mener at religion bør komme inn på alle studieretninger. På de yrkesfaglige studieretningene bør dette lærestoffet tilpasses den enkelte studieretnings egenart. Konkret fremmes det forslag om et religionsfag på studieretning for helse- og sosialfag.

For å realisere dette anbefaler utvalget:

  • at religion i videregående opplæring fortsatt bør være et allment orienteringsfag. Faget bør inneholde kunnskapsstoff fra kristendomskunnskap, religionsvitenskap, filosofi og etikk. Som del av den akademiske tradisjon må faget bidra til en kritisk holdning i møte med et mangfold av religiøse, filosofiske og livssynsmessige strømninger. Det er viktig at faget blir et sted for dialog, med religion og etikk som sentrale felt.

  • at fritaksbestemmelsen for faget religion i videregående opplæring fjernes.

  • at alle studieretninger etterhvert får en obligatorisk religionsundervisning .Omfanget av denne undervisning må tilpasses de mulighetene de enkelte studieretningene har, praktisk og timeplanteknisk.

  • at det for helse- og sosialfag utarbeides læreplaner for et religionsfag tilpasset nettopp denne studieretningen. Vekten bør legges på de trekk ved ulike livssyn som har klarest konsekvenser for synet på liv, helse og menneskelige relasjoner.

Lærerutdanning

Utvalget mener at et utvidet kristendomsfag i grunnskolen, religionsfaget og innføring i religion og etikk for nye elevgrupper i den videregående opplæring, forutsetter en styrking av lærernes kompetanse. For allmennlærerutdanningen anbefaler utvalget at muligheten for fritak fra kristendomskunnskap med livssynsorientering oppheves. I den praktisk-pedagogiske utdanningen for lærere med fagutdanning fra universitet og høgskole eller yrkesfaglig utdanning, anbefaler utvalget at det legges vekt på stoff som er relevant i forbindelse med fornyelsen av dette fagfeltet.

Utvalget anbefaler også at det satses på videre- og etterutdanning i kristendomskunnskap og religion, og fremhever betydningen av å planlegge og gjennomføre slik utdanning ut fra skolenes behov.

For å realisere dette anbefaler utvalget:

  • at muligheten for å få fritak fra kristendomskunnskap med livssynsorientering i allmennlærerutdanningen oppheves.

  • at innholdet i læreplanen for kristendomskunnskap med livssynsorientering revideres med utgangspunkt i de nye læreplanene for grunnskolen som utarbeides i forbindelse med reformen i grunnskolen (Gr 97)

  • at departementet, med utgangspunkt i det utilfredsstillende utdanningsnivået innen fagområdet, iverksetter tiltak for å styrke kompetansen for lærere i kristendomskunnskap og livssynskunnskap i grunnskolen. Utvalget ser videre fem vekttall som en snever ramme for utdanningen i kristendomskunnskap med livssynsorientering. For å gi fagfeltet i grunnskolen en reell mulighet for faglig fornyelse, anbefaler utvalget at en prøver å finne en løsning som gjør det mulig å styrke faget i allmennlærerutdanningen

  • at flere insitusjoner styrer sine ressurser i retning av et utvidet tilbud i fagfeltet, og at flere studenter motiveres til faglig fordypning, slik at de kan få henholdsvis en 10-vekttalls eller 20-vekttalls utdanning i faget.

  • at det utarbeides en samling av sentralt lærestoff knyttet til kristendommen, andre religioner, livssyn og grunnleggende etiske, filosofiske og verdimessige spørsmål. Det forventes at studenter som i sin tidligere opplæring har hatt fritak fra fagfeltet eller av andre grunner ikke kjenner dette stoffet, setter seg inn i det.

  • at de utdanningsinstitusjonene som gir utdanning med henblikk på undervisning i kristendomskunnskap, livssynskunnskap og religion, anmodes om å innarbeide stoff som står sentralt i fagene i henholdsvis grunnskole og videregående opplæring i sine studieplaner.

  • at den praktisk-pedagogiske utdanning for kandidater med fagene kristendomskunnskap, religionsvitenskap og teologi, gir en fagdidaktisk innføring i både kristendomskunnskap, livssynskunnskap og religion. Utvalget anbefaler videre at fagdidaktikken styrkes på følgende felter:

  • bruk av fortelling og kunst i undervisningen

  • tilrettelegging og ledelse av undervisningsopplegg der en gir elevene mulighet til dialog om emner som engasjerer dem.

  • at fagdidaktikk for etikk tas inn som et obligatorisk hovedemne i den praktiskpedagogiske utdanning for yrkesfagene.

  • at departementet ber Statens lærerkurs og andre som organiserer, gjennomfører og finansierer etterutdanning, om at tilbudene metodisk og innholdsmessig skal knyttes direkte an til de læreplaner for fagene som utarbeides i forbindelse med skolereformene.

  • at den enkelte skole og kommune og fylkeskommune i større grad legger til rette for etter- og videreutdanning, basert på skolens behov og hvilke fag en mangler kompetanse i,

  • at myndighetene og høgskolene tar hensyn til fagenes situasjon angående lærerkompetanse, og at tilbudene derfor styrkes innen dette fagområdet,

  • at myndighetene avsetter midler til FoU-arbeid innen dette fagområdet, samtidig som midler må prioriteres til styrking av kompetansen både regionalt og lokalt.

Til dokumentets forside