NOU 2000: 20

Et nytt forsvar

Til innholdsfortegnelse

0 Innledning

0.1 Oppnevning og sammensetning

Forsvarspolitisk utvalg ble oppnevnt ved kongelig resolusjon av 16. juli 1999 med følgende sammensetning:

  • siviløkonom Bernt Stilluf Karlsen, leder (V)

  • fylkesvaraordfører Elisabeth Aspaker, nestleder (H)

Øvrige medlemmer:

  • ordfører Odd G Andreassen (Ap)

  • seksjonssjef Anders Mjelde (FrP)

  • direktør Malin Stensønes (KrF)

  • lærer Bjørg Hope Galtung (Sp)

  • hovedfagsstipendiat Bård Vegar Solhjell (SV)

  • fylkesmann Ann-Kristin Olsen

  • fylkesmann Hjalmar Inge Sunde

  • direktør Rolf Tamnes

  • generalmajor Svein Erik Lysgaard

  • direktør Anne Kristin Sydnes

Syv av utvalgets medlemmer ble oppnevnt etter forslag fra de politiske partiene som er representerte på Stortinget. Ett av medlemmene var Forsvarssjefens representant. Fire av medlemmene ble oppnevnt ut fra sin kunnskap om forsvars- og sikkerhetspolitiske problemstillinger.

I november 1999 ble medlemmet Galtung skiftet ut med bonde Tron Erik Hovind.

I forbindelse med regjeringsskiftet i mars 2000 stillte utvalgets leder sin plass til disposisjon og trakk seg deretter fra utvalget. Partiet Venstre avsto fra å foreslå nytt medlem. Ved kongelig resolusjon av 14. april 2000 ble medlemmet Andreassen utnevnt til ny leder. Ved regjeringsskiftet ble medlemmet Sydnes utnevnt til bistandsminister og gikk ut av utvalget. Det ble ikke oppnevnt noe nytt medlem i hennes sted.

Forsvarsdepartementet opprettet et frittstående sekretariat for utvalget. Avdelingsdirektør Espen Skjelland ble tilsatt som hovedsekretær og leder av sekretariatet. Sekretariatet har under hele perioden bestått av kommandørkaptein Gunnar Heløe, militær sekretær, rådgiver Espen Stenersen, sivil sekretær, rådgiver Atle Tangen, sivil sekretær, og kontorleder Helene Leirud.

0.2 Mandat

Arbeidet i utvalget skal ta utgangspunkt i både nasjonale og internasjonale utviklingstrekk av betydning for Forsvaret, herunder den sikkerhetspolitiske og militære utvikling i Norges nærområder og de føringer som ble gitt fra NATO-toppmøtet i Washington, våren 1999.

Hovedfokus for utvalgets arbeid skal være en gjennomgang av norsk forsvarspolitikk slik den praktiseres i dag, med vekt på å vurdere Forsvarets oppgaver og ambisjonsnivå i lys av den sikkerhetspolitiske utvikling, med henblikk på å fremme forslag om hvilken hovedkurs som bør ligge til grunn for videreutviklingen av Forsvaret.

En sentral problemstilling i utvalgets arbeid vil være prioritering av Forsvarets fremtidige oppgaver. Utvalget skal i denne forbindelse vurdere hvordan det eksisterende forsvarskonsept – basert på allmenn verneplikt, et nasjonalt balansert forsvar, alliert samvirke og internasjonalt samarbeid og Totalforsvaret – kan praktiseres for bedre å kunne møte de sammensatte krav som vil bli stilt til Forsvaret i fremtiden, herunder krav til beredskap og operativ evne. Utvalget skal likeledes vurdere balansen mellom vernepliktsforsvaret og nye utfordringer med føringer fra NATOs toppmøte.

Utvalget bør vurdere et forsvarskonsept som i større grad tar utgangspunkt i et alliansebasert forsvar, som i større grad er innrettet mot de mest aktuelle fremtidige utfordringer både i Norges nærområde og i en videre internasjonal sammenheng og som i større grad kan legge forholdene til rette for å benytte forsvarsressursene i flernasjonale styrker. I denne forbindelse bør utvalgets vurderinger også omfatte de utfordringer deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner innebærer, med utgangspunkt i forslagene i St meld nr 38 (1998–99).

I vurderingen av oppgaver, ambisjonsnivå og forsvarskonsept bør utvalget spesielt ta hensyn til behovet for fremtidige driftsbesparelser og behovet for investeringer i nytt materiell. Utvalget forutsettes å utarbeide en økonomisk og administrativ konsekvensanalyse av sine forslag.

Arbeidet i utvalget skal supplere, og ikke erstatte, pågående og planlagt arbeid i Forsvaret vedrørende så vel nødvendig omstilling som forberedelser til den neste langtidsmeldingen for Forsvaret.

Utvalget skal fremme konkrete forslag om hvilken hovedkurs som bør ligge til grunn for den videre utviklingen av Forsvaret innen 1. juli år 2000.

0.3 Arbeidsopplegg

Utvalget konstituerte seg 3. september 1999 og har avholdt i alt 23 møter. Møtene har vært kombinert med besøk ved Forsvarets avdelinger. Utvalget har også gjennomført tre studiereiser til utlandet. Det avsluttende møtet ble holdt 26. juni 2000.

Utvalget har hatt nær kontakt med Forsvarsdepartementet, Forsvarets overkommando og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og har fått en rekke orienteringer og innspill fra disse. Utvalget er således blitt regelmessig orientert om Forsvarssjefens Forsvarsstudie ("Forsvarsstudien 2000") og FFIs Forsvarsanalyse ("Forsvarsanalysen 2000"). Videre har en rekke eksperter fra sivile institusjoner, departementer og offentlige etater fremlagt synspunkter om sentrale spørsmål og fremskaffet viktig bakgrunnskunnskap for utvalget. Forsvarspolitisk utvalg har også holdt regelmessig kontakt med "Sårbarhetsutvalget" som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon av 3. september 1999.

Til dokumentets forside