6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• Etter en avdemping av den økonomiske veksten hos handelspartnerne i 1999, er det utsikter til sterkere vekst i år. Den høyere veksten må ses i sammenheng med tiltakende aktivitet i euro-området, samtidig som den anslåtte avmatningen av den langvarige konjunkturoppgangen i USA ikke har vist seg. Virkningene av krisene i Asia, Russland og Brasil ble klart mindre enn fryktet for ett år siden. Mens usikkerheten knyttet til utviklingen i disse områdene har avtatt, er usikkerheten omkring den forventede avmatningen i USA fortsatt stor. På grunn av høyere økonomisk vekst ventes nedgangen i arbeidsledigheten hos våre handelspartnere å fortsette i år. Etter svært lave nivåer de tre siste årene ventes inflasjonen blant Norges viktigste handelspartnere å bli klart høyere i år enn i fjor, noe som bl.a. må ses i sammenheng med høyere priser på viktige råvarer.

Etter en periode med relativt svak økonomisk utvikling i euro-området tok veksten seg noe opp i andre halvår 1996, og styrkingen fortsatte gjennom 1997 og mesteparten av 1998. Veksten i euro-området avtok imidlertid kraftig mot slutten av 1998 og i begynnelsen av fjoråret, i hovedsak som følge av lavere eksport. Krisene i Asia og Russland fikk størst betydning for Tyskland og Italia, noe som må ses i lys av disse landenes handelsmønster. Etter den svake utviklingen i begynnelsen av året tok veksten i euro-området seg opp gjennom 1999, i hovedsak som følge av økt eksportvekst. Den positive utviklingen i eksporten kan tilskrives svekkelsen av euroen og bedringen av situasjonen i Asia og Russland. Storbritannia, de fleste nordiske landene og enkelte mindre europeiske land har hatt god vekst gjennom flere år. I fjor ble imidlertid veksten i Tyskland og Danmark klart avdempet, mens veksten i Sverige tiltok ytterligere. USA hadde i fjor sitt niende år på rad med solid vekst. Veksten i USA er drevet av kraftig vekst i innenlandsk privat etterspørsel, mens utenriksøkonomien isolert sett bidrar til å trekke veksten ned. Japan har hatt svak økonomisk utvikling siden 1992, med unntak av 1996, da bl.a. en ekspansiv finanspolitikk bidro til sterk vekst. Veksten avtok imidlertid markert igjen i 1997 som følge av svak utvikling i innenlandsk etterspørsel etter at den ekspansive finanspolitikken ble reversert. Den økonomiske krisen i Asia bidro til å forsterke den svake utviklingen i 1998. I 1999 tok imidlertid veksten seg noe opp igjen, i hovedsak som følge av økt innenlandsk etterspørsel. Den kraftige styrkingen av japanske yen har imidlertid isolert sett bidratt til å dempe eksportveksten.

Veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) for euro-området var 2,3 prosent fra 1998 til 1999, som er 0,4 prosentpoeng lavere enn året før. For gjennomsnittet av Norges viktigste handelspartnere falt veksten fra 2,7 prosent i 1998 til 2,6 prosent i 1999. Prognoser fra bl.a. OECD og Consensus Economics indikerer at BNP-veksten for gjennomsnittet av Norges viktigste handelspartnere vil ta seg klart opp igjen fra 1999 til 2000, jfr. tabell 6.1. Det er i hovedsak oppgangen i EU som ventes å bidra til veksten i år, men også fortsatt vekst i USA ventes å bidra til høyere vekst. Etter en oppgang i BNP på 0,3 prosent fra 1998 til 1999 ventes det en klart sterkere utvikling i Japan i år, jfr. tabell 6.1.

Den sterke aktivitetsveksten i 1997 og 1998 ga seg utslag i kraftig økning i importen hos våre handelspartnere 1 . Etter en vekst på 9 prosent i 1997 økte importen hos handelspartnerne med 8 prosent i 1998. På grunn av avmatningen i den økonomiske veksten økte Norges handelspartnernes import med anslagsvis 4,5 prosent i 1999. Veksten i handelspartnernes import ventes å bli sterkere i 2000, noe som bl.a. kan bidra til høyere etterspørsel etter norske eksportvarer.

Usikkerheten knyttet til den økonomiske utviklingen internasjonalt som følge av krisene i Asia, Russland og Brasil er klart mindre enn for ett år siden. Den økonomiske situasjonen i de fleste kriserammede landene i Asia har imidlertid nå stabilisert seg. Etter bunnåret 1998 tok veksten i disse landene seg opp i 1999. Det er imidlertid fortsatt en viss usikkerhet knyttet til hvor bærekraftig denne veksten er. De finansielle krisene i Russland og Brasil har ikke fått de spredningseffektene som mange fryktet for ett år siden. Usikkerheten knyttet til de internasjonale finansmarkedene er derfor også redusert.

Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til vekstutsiktene for Norges handelspartnere. Den viktigste usikkerhetsfaktoren er knyttet til den økonomiske utviklingen i USA. Store underskudd på driftsbalansen overfor utlandet og negativ sparerate i husholdningssektoren tyder på ubalanser i amerikansk økonomi. I tillegg synes fortsatt aksjekursene høye vurdert ut fra en rekke indikatorer, blant annet den såkalte P/E-raten (forholdet mellom aksjekurs og inntjening i selskapene) som fortsatt ligger på et historisk høyt nivå. Høyt aktivitetsnivå over flere år har også økt faren for høyere inflasjon, etterfulgt av ytterligere innstramming i pengepolitikken. Med utgangspunkt i de ubalansene som har bygd seg opp i amerikansk økonomi kan fortsatte renteøkninger fra den amerikanske sentralbanken kombinert med en kraftig nedgang i aksjekursene få store konsekvenser for husholdningssektoren i USA. Dette kan igjen bidra til lavere vekst både i amerikansk og internasjonal økonomi framover.

Prisstigningen i USA har holdt seg moderat til tross for sterk vekst i aktivitetsnivået over flere år. Det er stor uenighet om hva som forklarer denne utviklingen. Enkelte hevder at USA har kommet inn i en «ny økonomi», karakterisert ved vedvarende høyere produktivitetsvekst bl.a. som følge av ny teknologi, hvor høy stabil vekst er forenlig med lav prisstigning. Det argumenteres dessuten bl.a. med fleksibiliteten i arbeidsmarkedet har bidratt til å redusere den strukturelle arbeidsledigheten, og at økt konkurranse bl.a. som følge av økt globalisering har bidratt til å dempe prisveksten. Andre er imidlertid skeptiske til forklaringen, og mener at utviklingen først og fremst skyldes forbigående heldige omstendigheter, som for eksempel fallende importpriser.

Til tross for lavere økonomisk vekst gikk arbeidsledigheten for gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere ned fra 7,4 prosent i 1998 til 6,9 prosent i 1999. Det var også nedgang i ledigheten blant EU-landene, som falt fra 10 prosent i 1998 til 9,2 prosent i 1999. Bl.a. i lys av at den økonomiske veksten ventes å ta seg opp igjen, anslås fortsatt nedgang i arbeidsledigheten både i EU-landene og hos våre viktigste handelspartnere i år.

De fire siste årene har prisstigningen hos Norges viktigste handelspartnere, målt ved de ulike lands nasjonale konsumprisindekser, vært svært lav. For gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere og for EU-landene utgjorde veksten i konsumprisene i fjor hhv. 1,3 og 1,4 prosent. Prisstigningen hos Norges viktigste handelspartnere ventes imidlertid å ta seg opp i inneværende år, bl.a. som følge av høyere priser på viktige råvarer og svekkelsen av euro i 1999. En nærmere omtale av konsumprisveksten hos Norges handelspartnere er gitt i kapittel 5.1.3 og i vedlegg 7.

De siste års finanspolitiske innstramminger har bidratt til å redusere budsjettunderskuddene i de fleste europeiske land og i USA. Målt som andel av BNP falt budsjettunderskuddene for EU-landene samlet fra 1,6 prosent av BNP i 1998 til 0,8 prosent i 1999. I USA økte budsjettoverskuddet fra 0,4 prosent av BNP i 1998 til 1,0 prosent av BNP i 1999. Etter en relativt stram finanspolitikk i flere år, ventes finanspolitikken i EU å bli mer nøytral i årene framover. Finanspolitikken i USA ventes imidlertid å fortsatt være stram i de nærmeste årene.

Etter de betydelige bevegelsene i de internasjo-nale valutamarkedene i 1998, stabiliserte situasjonen seg noe gjennom 1999. Den markerte styrkingen av amerikanske dollar mot japanske yen i 1997 fortsatte gjennom første halvår i 1998, men ble i løpet av andre halvår reversert. Etter å ha vært relativt stabil gjennom første halvår i fjor, fortsatte imidlertid amerikanske dollar å svekke seg mot japanske yen gjennom andre halvdel av 1999. I de første månedene av inneværende år har amerikanske dollar styrket seg mot japanske yen. Denne utviklingen er noe reversert de siste månedene og dollaren har igjen svekket seg mot yen. Sammenliknet med årsskiftet har imidlertid amerikanske dollar likevel styrket seg klart mot japanske yen. Tyske mark holdt seg stabil mot amerikanske dollar gjennom mesteparten av 1998, men styrket seg kraftig mot slutten av året. Denne styrkingen ble imidlertid mer enn reversert i fjor, da euro svekket seg markert gjennom året. Ulike vekstutsikter og rentedifferansen mellom USA og euro-området kan bidra til å forklare denne kursbevegelsen. Frem til midten av mai fortsatte den amerikanske dollaren å styrke seg i forhold til euro. Fra midten av mai til midten av juni har imidlertid euroen styrket seg i forhold til dollar. De fortsatt betydelige vekstforskjellene mellom USA og euro-området bidrar trolig til å forklare hvorfor dollaren likevel fortsatt er relativt sterk i forhold til euro. Valutauroen i andre halvdel av 1998 førte til at både den svenske kronen og det britiske pundet svekket seg kraftig mot tyske mark. Gjennom 1999 styrket imidlertid begge disse valutaene seg igjen. Den svenske kronen var ved utgangen av året om lag på linje med nivået før valutauroen i 1998 startet, mens det britiske pundet var sterkere. Gjennom de fem første månedene av inneværende år har både det britiske pundet og svenske kroner styrket seg kraftig mot euro. Dette skyldes blant annet det markerte oppsvinget i landenes økonomi. Fra midten av mai til midten av juni har imidlertid både svenske kroner og britiske pund svekket seg mot euro.

Så langt i år har aksjemarkedene vært preget av en viss uro. De siste månedene har Nasdaq-indeksen, som for en stor del består av IT-aksjer, falt markert. Særlig var fallet sterkt i begynnelsen av april. Nasdaq-indeksen har styrket seg noe de siste ukene. Bredere sammensatte indeksene har vist langt mindre utslag hittil i år. Børsene i Europa har vært preget av utviklingen i USA.

De kortsiktige rentene i USA lå stabilt gjennom første halvår 1998, men falt mot slutten av året som følge av at den amerikanske sentralbanken satte ned signalrenten for å motvirke uroen i de internasjonale finansmarkedene. Gjennom 1999 økte de kortsiktige rentene som følge av at sentralbanken hevet den viktigste signalrenten. Siden sommeren 1999 har den amerikanske sentralbanken hevet signalrenten med 1 prosentpoeng av frykt for at den sterke veksten i den amerikanske økonomien skal føre til høyere prisvekst. I Japan har den kortsiktige renten ligget relativt stabilt rundt prosent i flere år, men falt ytterligere etter at sentralbanken senket en av de viktigste styringsrentene i september 1998. Den kortsiktige renten i Japan har etter dette ligget stabilt nær null prosent. På grunn av nedgang i konsumprisene er imidlertid realrenten fortsatt positiv.

Mens den tyske renten var stabil gjennom det meste av 1998, var det en fallende tendens i de EU-landene som fra før hadde høyest rente. Tilpasningen må ses i sammenheng med gjennomføringen av den økonomiske og monetære union fra 1. januar 1999. Sentralbankene i alle euro-landene senket sine styringsrenter til 3 prosent i desember 1998. Etter dette lå den kortsiktige renten i euro-området stabil frem til april i fjor, da den europeiske sentralbanken senket styringsrenten til 2,5 prosent. Innstramming i pengepolitikken det siste året – hvor den europeiske sentralbanken (ESB) har økt styringsrentene med 1 prosentpoeng - har imidlertid ført til en markert økning i de kortsiktige rentene i euro-området. Signalrentene i euro-området ligger nå på 4 prosent mot 2 prosent sommeren 1999.

Pengemarkedsrentene i Storbritannia falt gjennom annet halvdel av 1998 som følge av at sentralbanken satte ned styringsrenten. I første halvår av 1999 var de kortsiktige rentene relativt stabile, men tok seg noe opp gjennom annet halvår som følge av at sentralbanken fryktet økt inflasjon. I Sverige hvor en også styrer etter et inflasjonsmål, har det gjennom 1999 også vært en viss oppgang i pengemarkedsrentene. Som følge av oppsvinget i landenes økonomi har sentralbankene i både Sverige og England foretatt ytterligere tilstramninger i løpet av første halvår 2000. Dette har ført til en viss økning i de kortsiktige rentene i disse landene.

De lange rentene i USA lå relativt stabilt gjennom første halvdel av 1998, men falt kraftig mot slutten av året. Økt etterspørsel etter amerikanske statsobligasjoner som følge av uroen i de internasjonale finansmarkedene bidro sammen med forventninger om lavere inflasjon til nedgangen. Den amerikanske statsobligasjonsrenten med 5 års løpetid har økt jevnt gjennom hele 1999, og var ved utgangen av fjoråret vel 6 prosent, som er om lag 1 prosentpoeng høyere enn ett år tidligere. Den tyske obligasjonsrenten lå ved utgangen av 1998 om lag 1 prosentpoeng lavere enn den amerikanske. De lange tyske rentene økte noe mindre gjennom fjoråret enn de amerikanske, og var ved utgangen av 1999 vel 1 prosentpoeng lavere enn de tilsvarende amerikanske. I første kvartal falt obligasjonsrentene i USA og Europa markert, men de steg noe i begynnelsen av mai. De siste ukene har de lange rentene igjen vist en fallende tendens. Svingningene kan trolig ses i sammenheng med at uroen i aksjemarkedene har ført til at investorer i perioder har redusert eksponeringen i aksjer til fordel for obligasjoner.

6.2 Norsk økonomi

• Etter seks år med sterk konjunkturoppgang, ble veksten klart avdempet i 1999. Bruttonasjonalproduktet (BNP) i alt og i Fastlands-Norge økte begge med knappe 1 prosent på årsbasis, den laveste veksten siden 1990. Nedgang i investeringene var en viktig faktor bak denne utviklingen. Redusert vekst i tradisjonell vareeksport og i privat og offentlig konsum bidro også til avdempingen av veksten i fastlandsøkonomien i 1999. Til tross for lav aktivitetsvekst gikk sysselsettingen litt opp. Arbeidsledigheten som årsgjennomsnitt holdt seg uforandret, men økte noe i andre halvår. Høy oljepris og redusert import førte til en markert bedring av driftsbalansen overfor utlandet. Foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap for 1. kvartal og prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker i retning av en vekst i fastlandsøkonomien inneværende år i underkant av gjennomsnittet for de siste 25 årene. Til tross for utsikter til en moderat økning i arbeidsledigheten, oppfattes store deler av arbeidsmarkedet som stramt. Dette henger sammen med klare forskjeller i utviklingen i arbeidsmarkedene innenfor ulike geografiske, yrkes- og næringsmessige områder. Det er blant annet betydelig mangel på arbeidskraft i sentrale deler av offentlig sektor.

Konjunkturoppgangen 1993–98 var bredt fundert, med vedvarende og sterke etterspørselsimpulser fra husholdningenes forbruk, tradisjonell vareeksport og private fastlandsinvesteringer. Etterspørselsimpulsene fra offentlig forvaltning var moderate i den første fasen, men bidro i de tre siste årene klart mer til oppgangen. I de siste to årene av oppgangen var det også kraftige vekstbidrag fra utviklingen i petroleumssektorens investeringer. I andre halvdel av 1998 kom omslaget i økonomien, utløst av blant annet kraftig oppgang i rentene og ferdigstillelse av en del store investeringsprosjekter i fastlandsøkonomien. Den mest markerte endringen i etterspørselsimpulsene fra 1998 til 1999 er å finne i petroleumsinvesteringene, som etter en oppgang på over 20 prosent i 1998 ble redusert med nær 13 prosent i 1999. Utviklingen i investeringene i Fastlands-Norge ga også klare negative impulser i 1999. Etter en oppgang på 1,6 prosent i 1998, var det i fjor en nedgang på 2,1 prosent. Veksten i husholdningenes forbruk gikk ned med om lag 1 prosentpoeng fra 1998 til 1999. Også eksporten av tradisjonelle varer økte mindre enn året før. Alt dette ledet til at aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien, målt ved BNP i Fastlands-Norge, falt fra 3,3 prosent i 1998 til 0,8 prosent i 1999.

Som følge av den markerte oppgangen i aktivitetsnivået steg antall sysselsatte ifølge nasjonalregnskapet med 240 000 personer fra 1992 til 1998. Til tross for svak aktivitetsvekst i fjor, økte sysselsettingen med 15 000 personer som årsgjennomsnitt. Dette har sammenheng med svak produktivitetsvekst og redusert gjennomsnittlig arbeidstid.

Den isolerte effekten av endringene i befolkningens størrelse og sammensetning på utviklingen i arbeidsstyrken kan for tiden anslås til en årlig økning på rundt 10 000 personer. Etter at yrkesfrekvensene gjennom perioden 1988 til 1993 stort sett gikk ned, har de i konjunkturoppgangen vist en stigende tendens. Dette har bidratt til en betydelig vekst i arbeidsstyrken. I perioden 1992 til 1998 økte arbeidsstyrken årlig med vel 30 000 personer i gjennomsnitt ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), mens økningen fra 1998 til 1999 var 10 000 personer.

Ifølge AKU ble arbeidsledighetsraten halvert 2 fra 1992 til 1998 og kom på årsbasis ned i 3,2 prosent. I den samme perioden har antall registrerte helt ledige ved arbeidskontorene utviklet seg om lag i takt med AKU-ledigheten, mens antall personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak har falt betydelig raskere. Summen av registrerte ledige og personer på ordinære tiltak har dermed også gått mer ned enn AKU-ledigheten. Gjennom andre halvår 1999 var det en tendens til økning i arbeidsledigheten, men som årsgjennomsnitt holdt både AKU-arbeidsledigheten og antall registrerte ledige seg om lag på nivået fra 1998. Summen av registrerte ledige og personer på tiltak ble litt redusert. Justert for normale sesongvariasjoner økte antall helt ledige med 2000 personer fra desember 1999 til mai 2000. Summen av registrerte ledige og personer på tiltak økte i samme periode med 4300 personer.

Arbeidsmarkedet utvikler seg nå forholdsvis forskjellig innenfor ulike geografiske, yrkes- og næringsmessige områder. I forhold til samme periode året før var det i årets fire første måneder en sterk økning i ledigheten i Rogaland, men også i Agderfylkene, Hordaland, Møre og Romsdal, Trøndelag og i Nordland økte arbeidsledigheten markert. I samme periode var det en klar økning i ledigheten blant industriarbeidere, mens den var på samme nivå eller ble redusert innen bygg- og anlegg, service-, helse- og undervisningsyrker. For helsearbeidere var beholdningen av ledige plasser i årets fire første måneder over dobbelt så stor som antall registrerte ledige. I vareproduserende næringer var det en klar reduksjon i sysselsettingen fra 1. kvartal 1999 til 1. kvartal 2000, mens sysselsettingen i privat og offentlig tjenesteyting økte.

Oppgangen i norsk økonomi ble i de første årene møtt av en forholdsvis stram finanspolitikk. Målt ved Finansdepartementets olje-, rente- og aktivitetskorrigerte indikator for balansen i statsbudsjettet ble imidlertid innstramningseffekten etter hvert mindre. Målt ved denne indikatoren tilsvarte innstrammingen 0,2 prosent av BNP for Fastlands-Norge i 1998 og 0,9 prosent i 1999, mens det finanspolitiske opplegget i år er anslått å være om lag konjunkturnøytralt.

Driftsbalansen overfor utlandet bedret seg kraftig i 1999. Fra et underskudd på 14,3 milliarder kroner i 1998 bidro oljeprisøkningen til et overskudd på 46,9 milliarder kroner i 1999. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend økte fra knappe 13 dollar per fat i 1998 til 18 dollar per fat i 1999. I tillegg bidro investeringsnedgangen til en markert reduksjon av importen. Underskuddet på rente- og stønadsbalansen økte i 1999, mens overskuddet på handelsbalansen ble betydelig større enn året før.

Betydelige bevegelser i oljeprisen kan gjennom de siste 3 årene ha bidratt til ustabilitet i kronekursen. Etter at norske kroner svekket seg betydelig mot ECU gjennom 1998, styrket kronen seg om lag tilsvarende mot euro gjennom første halvår 1999. Etter dette har kursbevegelsene vært mer moderate. Målt som årsgjennomsnitt svekket kronen seg med 5,5 prosent mot ECU i 1998, mens den styrket seg med 1,8 prosent mot ECU/euro i 1999. Med uendret nivå fra den første hele uka i juni og ut 2000 vil kronen på årsbasis styrke seg med om lag 1 prosent fra i fjor til i år.

For å motvirke svekkelsen i kronekursen økte Norges Bank i 1998 signalrentene med til sammen 4,5 prosentpoeng. Denne renteoppgangen ble delvis reversert i fjor, da Norges Bank satte ned signalrentene med til sammen 2,5 prosentpoeng. Utsikter til et noe sterkere pris- og kostnadspress enn Norges Bank tidligere la til grunn og som strider mot bankens oppfatninger av de grunnleggende forutsetningene for kursstabilitet, er bakgrunnen for at signalrentene ble satt opp i 2. kvartal i år. 13. april ble de økt med 0,25 prosentpoeng og 15. juni ble de ytterligere økt med 0,5 prosentpoeng. Gjennomsnittlig utlåns- og innskuddsrente i de private finansinstitusjonene har i stor grad fulgt utviklingen i pengemarkedsrentene de siste årene. Ved utgangen av 1. kvartal i år lå bankenes gjennomsnittlige utlånsrente vel 1,5 prosentpoeng over nivået ved årsskifte 1997/98, men 2,2 prosentpoeng lavere enn ved årsskiftet 1998/99. En økning i pengemarkedsrenten fra 6,0 prosent ved utgangen av 1. kvartal til 6,6 prosent midt i juni peker i retning av økte bankrenter i tiden fremover.

Sesongjusterte foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en vekst i BNP Fastlands-Norge fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, som er om lag på linje med gjennomsnittet for de siste 25 år. Det var klar vekst i privat og offentlig konsum, men en nedgang i tradisjonell eksport. Tall fra utenrikshandelsstatistikken for april og mai indikerer imidlertid en oppgang fra 1. til 2. kvartal i år. Investeringene viste også vekst fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, til tross for fall i oljeinvesteringene. Det er alltid en betydelig usikkerhet knyttet til de første foreløpige tallene fra KNR og sesongjusteringen av 1. (og 2. kvartal) er beheftet med spesielt stor usikkerhet. Ser en de sesongjusterte tallene for de 3 siste kvartalene under ett, forsterkes inntrykket av at BNP Fastlands-Norge igjen vokser om lag i takt med den langsiktige trenden. Det er store endringer i investeringene fra kvartal til kvartal, men med en klar tendens til reduksjon i oljeinvesteringene. Fallet i investeringene i fastlandsøkonomien kan se ut til å ha blitt avløst av en forsiktig oppgang. Gjennom de siste 3 kvartalene har det vært en tendens til klart sterkere vekst i tradisjonell vareeksport enn gjennom de foregående 2 årene.

Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) for den økonomiske utviklingen i 2000 er forholdsvis samstemte. De tre institusjonene venter alle en moderat vekst i aktivitetsnivået i Fastlands-Norge og svakt høyere arbeidsledighet enn året før. Som årsgjennomsnitt antas pengemarkedsrenten å bli om lag på fjorårets nivå.

Husholdningenes forbruk ventes å stige litt mer enn i fjor, mens veksten i offentlig konsum er forutsatt å bli litt lavere. Investeringene i petroleumsvirksomheten er ventet å gå kraftig ned i år. Etter en moderat nedgang i fjor, vil boliginvesteringene trolig ta seg markert opp i år. Øvrige investeringer i Fastlands-Norge er ventet å bare endre seg beskjedent. Etterspørselsveksten i de norske eksportmarkedene ventes å bli noe høyere i år enn i fjor, noe som vil bidra til at veksten i tradisjonell vareeksport øker noe.

Mens veksten i BNP Fastlands-Norge i år antas å bli om lag 1 prosent, vil en markert økning i petroleumsproduksjonen føre til at BNP totalt kan vokse med opp mot 1 prosentpoeng mer. Høy oljepris og moderat utvikling i innenlandsk etterspørsel vil føre til at overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet blir meget stort i år.

Finansdepartementet, Norges Bank og SSB venter at sysselsettingen kommer til å øke litt i år. Arbeidsledigheten kommer ifølge prognosene til å øke med rundt 10 000 personer på årsbasis.

6.3 Anslag på konsumprisutviklingen i 2000

Utvalget regnet i sin rapport i mars med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på om lag 2 prosent fra 1999 til 2000. I rapporten som nå legges fram har utvalget gjennomgått prisutsiktene på nytt på grunnlag av ny informasjon, bl.a. utviklingen i valutakurs, oljepris, konsumprisindeksen til og med mai i år og beregninger med kvartalsmodellen KVARTS. I vedlegg 1 gis det en nærmere beskrivelse av forutsetninger og bakgrunn for anslagene.

Det foreligger nå registrerte tall for konsumprisindeksen fram til og med mai 2000. Målt som vekst over 12 måneder har veksten i konsumprisindeksen hittil i år variert mellom 3,2 og 2,5 prosent, med et gjennomsnitt på 2,8 prosent, jfr. nærmere omtale i kapittel 4. Alt i alt tilsier prisutviklingen hittil i år og utsiktene framover en noe høyere prisvekst i år enn det utvalget anslo i januarrapporten og i oppdateringsrapporten i mars. Dette henger i første rekke sammen med høyere olje- og importpriser og svakere kronekurs enn forutsatt. Utviklingen i elektrisitetsprisene trekker i motsatt retning.

I modellberegningene er det lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av avgiftsopplegget for inneværende år. Utvalget har teknisk lagt til grunn at den importveide kronekursen, som i tillegg til euroen også omfatter blant annet svenske- og danske kroner, dollar, britiske pund, og japanske yen, holder seg om lag på det gjennomsnittlige kursnivået for årets fem første måneder ut året. Dette gir en svekkelse av den gjennomsnittlige importveide kronekursen i 2000 på rundt 2 prosent i forhold til gjennomsnittskursen i 1999, men innebærer en styrking av kronekursen i tiden framover i forhold til nivået i mai.

Elektrisitets- og bensinprisene har variert betydelig de siste årene. Elektrisitetsprisene til husholdningene økte markert mot slutten av fjoråret og inn i 2000, men har siden dette blitt klart redusert. Bensinprisene økte sterkt gjennom fjoråret og i store deler av første halvår i år, blant annet som følge av høyere råoljepris. Økningen i oljeprisen har i tillegg bidratt til økningen i prisene på flyreiser. Utvalget legger til grunn at elektrisitetsprisene reduseres moderat framover, for så å øke noe i fjerde kvartal i år som en følge av at vinterprisene på elektrisitet antas å ligge noe høyere enn sommerprisene. Videre legger utvalget til grunn at oljeprisen og derigjennom bensinprisen avtar noe utover året.

Modellberegningene gir en gjennomsnittlig stigning i konsumprisene fra 1999 til 2000 på 2,7 prosent. Dersom oljeprisen blir 40 kroner høyere eller lavere i 2. halvår enn forutsatt, indikerer beregninger at prisstigningen vil bli økt eller redusert med 0,1 prosentpoeng på årsbasis. En svekkelse av kronekursen på 3 prosent i annet halvår i forhold til den forutsatte utviklingen - dvs. en kronekurs om lag på det svakere nivået i mai ut året - vil kunne øke prisstigningen med 0,2 prosentpoeng på årsbasis. Tilsvarende vil en styrking av kronekursen på 3 prosent i annet halvår i forhold til den forutsatte utviklingen kunne redusere prisstigningen med 0,2 prosentpoeng på årsbasis i 2000. Ifølge modellberegninger er anslaget på konsumprisveksten fra 1999 til 2000 ganske robust overfor ulike forutsetninger om lønnsveksten i år. Høyere lønn ett år vil imidlertid gi impulser til høyere konsumpriser også på lenger sikt.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Forløpet i beregningene viser en avtakende prisstigning mot slutten av året, jfr. figur 6.1. Prisutviklingen gjennom året påvirkes i stor grad av utviklingen i elektrisitets- og bensinprisene. Prisfallet på elektrisitet i sommermånedene i fjor var noe sterkere enn det som legges til grunn for prognosen. Samtidig er det lagt til grunn en noe mindre stigning i elektrisitetsprisene på høsten i år sammenliknet med i fjor. Dette trekker i retning av redusert stigningstakt mot slutten av året. Økningen i bensinprisene gjennom store deler av fjoråret og første halvår i år, sammen med det antatte fallet i bensinprisene utover 2000, trekker også i retning av lavere prisvekst utover året.

Med bakgrunn i de beregninger og forutsetninger som er gjort, anslår utvalget en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på i størrelsesorden 2 prosent fra 1999 til 2000.