1 Nærmere om forutsetninger og metoder for anslaget på prisveksten

Utvalget har til denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS.

Nærmere om modellberegningen

KVARTS er en kvartalsmodell for norsk økonomi som er utarbeidet i Statistisk sentralbyrå. Konsumprisutviklingen blir i modellen i stor grad bestemt av utviklingen i importprisene og innenlandske kostnader.

I modellberegninger med KVARTS blir en del størrelser av betydning for konsumprisene anslått utenfor modellen (eksogene variabler). I den modellversjonen av KVARTS som utvalget nå har benyttet, er de viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen i denne sammenhengen importpriser, råoljepriser, avgifter, og priser på elektrisitet og norskproduserte primærnæringsvarer (jordbruks-, skogbruks- og fiskeprodukter). Utviklingen i flere av disse størrelsene vil i virkeligheten avhenge av andre forhold i økonomien, jfr. omtalen til slutt i avsnittet om forutsetningene for prisanslagene og omtalen av beregningsresultatene. Utviklingen i importprisene anslås med utgangspunkt i forventet prisutvikling internasjonalt. En har også tatt hensyn til den betydning endringene i valutakursene kan ha for importprisene, og til at importprisene de siste årene har utviklet seg noe svakere enn konsumprisene internasjonalt. For størrelser som fastlegges av det offentlige er det lagt til grunn at vedtak som er gjort ved inngangen til året ikke endres i prognoseperioden. Utviklingen i andre størrelser vil i stor grad være et resultat av forhandlinger, og for noen av disse gjøres det beregningstekniske forutsetninger. Dette gjelder i hovedsak utviklingen i prisene på jordbruksvarer.

De økonomiske sammenhengene som er innarbeidet i KVARTS, er tallfestet på grunnlag av tall fra nasjonalregnskapet. I modellen bestemmer importprisene og prisene på norskproduserte varer og tjenester (hjemmepriser), sammen med avgifter og subsidier, prisene på varer og tjenester som går til privat konsum. Hjemmeprisene bestemmes i stor grad av bedriftenes variable enhetskostnader.

Enhetskostnadene bestemmes av produktivitet, timelønnskostnader og produktinnsatspriser. Produktivitetsutviklingen og prisutviklingen for produktinnsats bestemmes i modellen ved egne relasjoner, mens driftsmarginene bestemmes gjennom prisrelasjonene. I flere av prisrelasjonene inngår også graden av kapasitetsutnyttelse.

Videre har modellen egne relasjoner for utviklingen i timelønningene. Hvordan lønnsveksten vil påvirke konsumprisveksten, avhenger også av hvordan lønnsveksten fordeler seg på de ulike sektorene. For eksempel har lønnsutviklingen i varehandelen større betydning for konsumprisveksten enn lønnsutviklingen i industri eller i offentlig sektor, spesielt på kort sikt. Videre vil virkningene på prisutviklingen av en gitt årslønnsvekst også avhenge av forløpet gjennom året, fordi det tar tid før lønnsøkninger slår ut i prisene. Det betyr at lønnsveksten i ett år også får betydning for konsumprisutviklingen i de påfølgende årene.

I hjemmeprisrelasjonene inngår også hjemmeprisen fra foregående periode(r) som forklaringsvariabel. Tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene får gjennom disse leddene betydning for prisdannelsen i prognoseperioden, i tillegg til at tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene inngår direkte. Dette betyr også at utviklingen i inneværende periode får betydning for senere perioder.

Ser en bort fra virkninger gjennom lønnsutviklingen, påvirker importprisene hjemmeprisene hovedsakelig gjennom produsentenes produktinnsats. For enkelte varer har det også en viss effekt at innenlandske produsenter konkurrerer med importvarer, men for konsumprisutviklingen sett under ett er denne virkningen liten sammenliknet med virkningen gjennom kostnadene på produktinnsats.

Forutsetninger for prisanslagene

Det er alltid usikkerhet knyttet til forutsetningene for modellberegningene. De viktigste størrelsene som er anslått utenfor modellen er summert opp i tabell 1.1.

Utvalget har nå som tidligere benyttet modellens relasjoner for lønnsutviklingen i de enkelte sektorene (endogen lønnsutvikling) sammen med skjønnsmessige vurderinger. Alternativt kunne en ha valgt å legge beregningstekniske forutsetninger om lønnsveksten (eksogen lønnsutvikling) til grunn i prisprognosen. Når en her har valgt å benytte modellens lønnsrelasjoner, er det for å forenkle beregningene. Denne framgangsmåten innebærer ikke at utvalget tar sikte på å anslå lønnsveksten i prognoseåret.

Importprisene avtok gjennom fjoråret. Dette må ses i sammenheng med appresieringen av den norske kronen mot den importveide valutakursen i 1999, et markert fall i prisene på matvarer internasjonalt og lave priser på industrielle råvarer. Importprisene for tradisjonelle varer avtok med 2 prosent i 1999. Det var særlig et sterk fall i prisene på metaller, nærings- og nytelsesmidler og kjemiske råvarer, mens prisene på raffinerte oljeprodukter økte. Gjennomsnittsprisen på industriprodukter falt noe mindre enn prisene for tradisjonelle varer totalt, men det er til dels store variasjoner i prisutviklingen for ulike undergrupper av industriprodukter. Prisene på verkstedprodukter, som er den klart største undergruppen avtok noe mindre enn gjennomsnittet, mens prisene på de fleste råvarebaserte industriproduktene falt mer enn gjennomsnittet. Prisene på raffinerte oljeprodukter økte derimot, etter et markert fall i 1998. Det er i modellberegningen lagt til grunn en gjennomsnittlig importprisvekst for tradisjonelle varer på 4 prosent fra 1999 til 2000 regnet i norske kroner. Målt som vekst over fire kvartaler var stigningen 4,7 prosent i 1. kvartal ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Utvalget har i utarbeidingen av prisprognosen teknisk lagt til grunn at den importveide kronekursen, som i tillegg til euroen også omfatter blant annet svenske- og danske kroner, dollar, britiske pund, og japanske yen, holder seg om lag på det gjennomsnittlige kursnivået hittil i år ut året. Dette gir en depresiering av den gjennomsnittlige importveide kronekursen i 2000 på rundt 2 prosent i forhold til gjennomsnittskursen i 1999, men en appresiering av kronekursen i tiden framover i forhold til nivået i mai. For å illustrere virkningene av en svakere kronekurs har utvalget foretatt en beregning der en ser på virkningene på konsumprisene av at kronen blir 3 prosent svakere i 2. halvår enn det en nå har lagt til grunn.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt 18,1 USD eller 141 kroner per fat i 1999. Oljeprisen har steget kraftig det siste året, og nådde i begynnelsen av mars i år et nivå på over 260 kroner pr. fat. Denne utviklingen må ses i sammenheng med at produksjonsbegrensninger i OPEC og enkelte andre produsentland i 1999 og 2000 førte til at lagrene av råolje falt betydelig. Etter toppnoteringen i mars falt prisen markert, og var under 200 kroner pr. fat i første halvdel av april. Fallet i oljeprisene gjennom mars skyldes i stor grad forventninger om økte produksjonskvoter i OPEC-landene. I slutten av mars vedtok også OPEC-landene, med unntak av Iran, å øke produksjonskvotene samlet med om lag 1,5 mill. fat pr. dag. Selv om ikke Iran har undertegnet denne avtalen, har de signalisert at de kommer til å øke produksjonen for å unngå å tape markedsandeler. Fra midten av april steg oljeprisen igjen markert og var i andre halvdel av mai på om lag 260 kroner. Denne økningen har bl.a. sammenheng med at lagrene av bensin i USA er lave og at det forventes en sterk økning i etterspørselen etter bensin i forbindelse med sommeren. Gjennomsnittlig spotpris på Brent Blend har hittil i år vært på om lag 225 kroner. Det forutsettes imidlertid at oljeprisen vil reduseres noe utover året, bl.a. som følge av økt oljeproduksjon i OPEC-landene. Dette er også i tråd med futuresprisene på olje. Utvalget har lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 200 kroner per fat i 2000, som tilsvarer en prisoppgang på vel 40 prosent i forhold til gjennomsnittlig oljepris for 1999. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, men også gjennom blant annet priser på flyreiser. For å illustrere virkningene av å endre på oljeprisforutsetningen, har utvalget foretatt en beregning der en ser på virkningene på konsumprisene av at oljeprisen blir 40 kroner høyere eller lavere per fat i 2. halvår enn det som nå er lagt til grunn.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil bl.a. være avhengig av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut ved endring i prisene. Det er også av betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Hjemmeprisene på jordbruksvarene gikk ned med drøyt 2 prosent fra 1998 til 1999. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at basisprisnivået for norskproduserte jordbruksvarer reduseres med om lag 2 prosent også fra 1999 til 2000. Prisene ut til forbrukerne blir i tillegg til endringer i basisprisene påvirket av eventuelle øvrige kostnadsendringer i varehandelsleddet og avanseendringer i alle ledd .

Prisene på elektrisitet har variert betydelig de siste årene. Høy fyllingsgrad i vannmagasinene bidro til at elektrisitetsprisene falt betydelig fra januar til august 1999, for deretter å øke markert de siste fire månedene av fjoråret. Elektrisitetsprisene økte med 7,3 prosent i januar, i første rekke som følge av økningen i elektrisitetsavgiften ved årsskiftet, og har siden blitt redusert med til sammen 13,3 prosent. Fyllingsgraden i vannmagasinene er nå høyere enn det som er normalt for årstiden. Markedsforholdene for elektrisitet tilsier at elektrisitetsprisene skal være høyere om vinteren enn om sommeren. Terminprisene på kraftbørsen viser også at det forventes en ytterligere nedgang i kraftprisene gjennom 2. kvartal og en oppgang gjennom 4. kvartal. Endringer i spotprisene på kraft vil slå ut i elektrisitetsprisene til husholdningene, men utslagene vil trolig være mindre. Utvalget har lagt til grunn at elektrisitetsprisene i 4. kvartal blir liggende høyere enn i sommermånedene, men at svingningene i elektrisitetsprisene ikke blir like kraftige som i fjor. Som årsgjennomsnitt innebærer denne banen at elektrisitetsprisene øker med rundt 4 prosent fra 1999 til 2000.

Husleie er den enkeltkomponenten med størst vekt i konsumprisindeksen. Utviklingen i beregnet husleie og betalt husleie måles gjennom en husleieundersøkelse som dekker alle typer boliger. For betalt husleie er det utviklingen i alle husleiene som følges, mens utviklingen i beregnet husleie baserer seg på observerte husleier for tilsvarende boliger i leiemarkedet. I årene fra 1988 til 1993 økte husleieindeksen vesentlig sterkere enn totalindeksen, mens den stort sett økt mindre enn totalindeksen i årene fra 1993 til 1996. I 1997 tok stigningen i husleiene seg opp, og var fra midten av 1997 til midten av 1998 høyere enn veksten i totalindeksen. Stigningen i husleiene avtok midlertidig i siste halvdel av 1998, men har igjen vært høyere enn veksten i konsumprisindeksen gjennom mesteparten av 1999 og hittil i 2000. Rentesatser inngår ikke direkte i konsumprisindeksen, og virkninger av renteendringer på konsumprisindeksen vil komme indirekte gjennom kostnadene for utleiere og borettslag, samt gjennom effekten på det generelle kostnadsnivået i næringslivet. Disse effektene av renteendringer er imidlertid usikre, og det kan ta tid før de får betydning. Det samme gjelder utviklingen i andre kostnader som påvirker husleiene, bl.a. kommunale takster og avgifter, lønnskostnader mv.

I beregningene med KVARTS har en benyttet modellens relasjon for husleie. Dette har gitt en anslått vekst i husleiene fra 1999 til 2000 på 3,7 prosent. Fra 1998 til 1999 økte husleieindeksen med 2,8 prosent, og vekstraten målt over 12-måneder var 3,3 prosent i mai i år.

Prisene på varer som går til konsum i modellen inkluderer avgifter og subsidier , og vil dermed bli påvirket av det avgifts- og subsidieopplegget som Stortinget vedtar. I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2000 har Stortinget imidlertid ikke vedtatt avgiftsendringer som vil påvirke konsumprisveksten.

Det er som vanlig usikkerhet knyttet til takster og avgifter som fastsettes i kommunesektoren. Utviklingen i disse påvirkes av den generelle kostnadsutviklingen, men kommunenes relativt frie adgang til å fastsette gebyrer gjør at andre økonomiske forhold i den enkelte kommune vil spille inn. For offentlige varer og tjenester har en ved å benytte modellens prisrelasjoner forutsatt at prisveksten på disse følger kostnadsutviklingen i produksjonen av tjenestene.

Som nevnt vil det ofte være en forenkling å forutsette at enkelte størrelser i modellen kan fastlegges uavhengig av de øvrige. Dette gjelder i særlig grad dersom en skal vurdere virkningene av å endre en av forutsetningene. Det er først og fremst på noe lengre sikt at slike effekter virker inn. I vurderingen av prisutsiktene for 2000 betyr forenklingen som ligger i modellen i form av eksogene anslag noe mindre.

Utvalget har i utarbeidingen av prisprognosen som en teknisk forutsetning lagt til grunn at den importveide kronekursen holder seg om lag på det gjennomsnittlige kursnivået hittil i år ut året. Dette gir en depresiering av den gjennomsnittlige importveide kronekursen i 2000 på rundt 2 prosent i forhold til gjennomsnittskursen i 1999, og en appresiering av kronekursen i tiden framover i forhold til nivået i mai. For å illustrere virkningen av en svakere kronekurs har utvalget foretatt en stilisert beregning der en ser på virkningene på konsumprisene av at kronen blir 3 prosent svakere i 2. halvår enn det en nå har lagt til grunn. På årsbasis tilsvarer det om lag det samme som at kronekursen holder seg på det svake kursnivået i mai ut året. I virkningsberegningen holdes kronekursen konstant gjennom 2. halvår 2000, men altså på et nivå som avviker med 3 prosent fra det nivået som er forutsatt i modellberegningen. Rent modellteknisk innarbeides forutsetningen om kronekursen i anslagene for importprisene. I modellberegningene behandles importprisene som eksogene størrelser, dvs. størrelser som brukerne av modellen selv må anslå. Det innebærer at utvalget har måttet gjøre forutsetninger om hvordan importprisene endres som følge av en annen kronekurs. Eksistensen av langsiktige leveringskontrakter med avtalt pris i norsk valuta og det at utenlandske eksportører tar markedsmessige hensyn når prisene fastsettes, innebærer at en ikke kan vente at endringer i valutakursen umiddelbart overveltes i importprisene. Utvalget har derfor gjort forutsetninger om tidsprofilen for gjennomslaget fra endret valutakurs til importpris. I vurderingen av forutsetningen om prisoverveltning har utvalget bl.a. støttet seg til økonometriske arbeider på slike problemstillinger som er utført i Statistisk sentralbyrå og Norges Bank og skjønnsmessige betraktninger. Ut fra en samlet vurdering har utvalget lagt til grunn at 1 prosent svakere krone øker importprisene med 0,5 prosent i første kvartal og 0,65 prosent i andre kvartal. Dette er samme gjennomslag som utvalget la til grunn i januarrapporten for 1997 (NOU 1997:13).

Resultater:

Beregningen som har blitt gjennomført med KVARTS gir en økning i konsumprisene på 2,7 prosent fra 1999 til 2000. Dette er noe høyere enn året før og i modellberegningen til januarrapporten. Utviklingen gjennom året er vist i figur 6.1. i avsnitt 6.3.

Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at prisstigningen avtar fra hhv. 2,9 prosent og 2,7 prosent i 1. og 2. kvartal til 2,5 prosent i 4. kvartal, jfr. figur 6.1. Prisutviklingen gjennom året påvirkes i stor grad av utviklingen i elektrisitets- og bensinprisene. Prisfallet på elektrisitet i sommermånedene i fjor var noe sterkere enn det som legges til grunn for prognosen. Samtidig er det lagt til grunn en noe mindre stigning i elektrisitetsprisene på høsten i år sammenlignet med i fjor. Dette kan trekke i retning av redusert stigningstakt mot slutten av året. Bensinprisene har økt markert gjennom fjoråret og i store deler av første halvår i år, blant annet som følge av høyere råoljepris. Oljeprisen og derigjennom bensinprisen forventes å avta gjennom annet halvår 2000, noe som trekker i retning av redusert prisstigningstakt mot slutten av året.

I modellberegningen har en som nevnt i hovedsak nyttet modellens relasjoner for lønnsdannelse. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten i modellberegningen er om lag 4 prosent fra 1999 til 2000, mot 4,9 prosent året før. Nedgangen i årslønnsveksten bidrar således isolert sett til å redusere prisveksten fra 1999 til 2000. Økt prisvekst på importvarer antas imidlertid å trekke i motsatt retning.