NOU 2000: 29

GMO-mat— Helsemessige konsekvenser ved bruk av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

1.1 Oppnevning

Etter tilrådelse fra Sosial- og helsedepartementet ble det ved kongelig resolusjon av 19. januar 2000 oppnevnt et ekspertutvalg for å vurdere helsemessige konsekvenser ved bruk av genmodifiserte næringsmidler. Utvalget ble oppnevnt etter at Sosial- og helsedepartementet hadde innhentet forslag til aktuelle medlemmer fra universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, samt Veterinærinstituttet, Statens Institutt for Folkehelse, Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt, Matforsk, Norges landbrukshøgskole og SIFO. Før utvalget ble oppnevnt i statsråd, ble også seniorforsker Grethe Evensen ved Alpharma AS bedt om å delta.

Utvalget fikk følgende sammensetning:

Leder: Professor dr. med. Lars Walløe

  • Overlege, dr. med. Jan Alexander, Statens institutt for folkehelse

  • Cand.med.vet., dr. scient. Hilde Kruse, Norsk Zoonosesenter, Veterinærinstituttet

  • Forsker dr. philos. Hilde Irene Nebb, Universitetet i Oslo, Institutt for ernæringsforskning

  • Professor dr. med. Asle Aarsland, Universitetet i Bergen

  • Professor dr. philos. Terje Traavik, Universitetet i Tromsø

  • Forsker dr. scient. Ole Petter Thangstad, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim

  • Seniorforsker 1183, Gro-Ingunn Hemre, Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt

  • Førsteamanuensis dr. scient. Helge Klungland, Norges landbrukshøgskole, Institutt for husdyrfag

  • Forskningsleder dr. philos. Margareta Wandel, Statens institutt for forbruksforskning

  • Seniorforsker dr. scient. Askild Holck, Matforsk, Norsk institutt for næringsmiddelforskning

  • Seniorforsker dr. scient. Grethe Evensen, Alpharma AS

Statens næringsmiddeltilsyn ble bedt om å forestå sekretariatet, og siv.øk/cand.jur Henny Width Kielland har vært sekretær for utvalget.

1.2 Mandat

Utvalget ble gitt følgende mandat:

  1. Fremlegge all tilgjengelig kunnskap om genmodifiserte næringsmidlers og næringsmiddelingrediensers helsemessige konsekvenser med tanke på ernæringsmessige, toksikologiske og hygieniske forhold, og påpeke kunnskapshull og kunnskapsbehov.

  2. Vurdere i hvilken utstrekning føre-var prinsippet bør legges til grunn i den grad det råder usikkerhet mht helseaspektene

  3. Utrede administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene

Utvalget ble bedt om å avgi sin innstilling innen 1. oktober 2000.

I tilknytning til opprettelsen av utvalget, ble følgende pressemelding sendt ut fra Sosial- og helsedepartementet:

«Bakgrunnen for oppnevningen av utvalget er at Regjeringen ønsker å få frem kunnskapsgrunnlaget som eksisterer i dag med hensyn til helsemessige konsekvenser ved bruk av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser, før Regjeringen tar noen beslutning i forhold til om Novel Foods-forordningen skal implementeres i Norge. Novel Foods-forordningen er EØS-relevant, og regulerer godkjenning og merking av genmodifiserte næringsmidler og ny mat i EU. I tillegg ønsker Regjeringen å utrede bruken av føre-var prinsippet i forhold til genmodifiserte næringsmidler, herunder også spørsmålet om moratorium i en slik sammenheng. Utvalget er bredt faglig sammensatt slik at det representerer de forskjellige faglige tilnærmingene som er ønskelig for å skape et bredest mulig fundament.»

1.3 Utvalgets sammensetning og arbeidsform

Sammensetningen av utvalget gjenspeiler mandatets faglige karakter på et komplekst område som også er i kraftig utvikling. En vurdering av de helsemessige konsekvenser involverer og nødvendiggjør integrering på høyt faglig nivå av foruten medisinsk og veterinærfaglig kompetanse, også spesiell kompetanse innenfor områdene genteknologi, mikrobiologi, biologi og ernæring.

Utvalget hadde sitt konstituerende møte 18. mars 2000, og har siden hatt 11 møter.

Et uoversiktlig fagområde der også flere departementer og direktorater har forvaltningsansvar, nødvendiggjorde en nokså gjennomgripende kartlegging av den forvaltningsmessige situasjonen.

De faglige synspunktene har vært sprikende både nasjonalt og internasjonalt med relativt få eksisterende dokumenterte undersøkelser, til dels av fragmentarisk karakter. Det var derfor nødvendig med en bred diskusjon om tilgjengelig underlagsmateriale.

Parallelt med utvalgets arbeid har diskusjoner og utredningsarbeid pågått internasjonalt, så vel i EU som i OECD og Codex Alimentarius. Utvalget har, i den grad det har latt seg gjøre, fulgt disse diskusjonene.

Innenfor mandatet har også ligget en vurdering av føre-var prinsippets anvendelse, noe som har gjort det nødvendig å kartlegge prinsippets opprinnelse og innhold.

Utvalget har vært bredt sammensatt, og medlemmene har spisskompetanse innenfor sine respektive fagfelt. Den brede sammensetningen har vært nødvendig for å kunne belyse alle sider av den komplekse problemstillingen, men innebærer i kraft av sin natur at drøftelsene blir omfattende.

Innenfor den korte tidsrammen på seks måneder har utvalget vært nødt til å begrense sitt arbeid. Selv om det hadde vært ønskelig med en nærmere utdyping av enkelte problemstillinger innenfor mandatet, har hensynet til helheten og forståelsen gjort det nødvendig for utvalget å velge en bred innfallsvinkel. Selv om en slik innfallsvinkel kan ha gått på bekostning av presisjonen, er det utvalgets håp at utredningen likevel kan bidra til å besvare en del av de spørsmål som så vel politikere som forbrukere stiller seg når det gjelder helsemessige aspekter ved genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser.

1.4 Avgrensninger i mandatet

Utvalget har behandlet helsemessige konsekvenser av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser i forhold til omfanget av næringsmiddelloven. På bakgrunn av mandatets innhold og karakter, har utvalget fokusert på de mulige negative konsekvenser av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser. Eventuelle positive konsekvenser er dog berørt, uten at utvalget nærmere har vurdert disse.

Miljømessige konsekvenser av genmodifisert mat anses utenfor mandatet. Også miljømessige konsekvenser med helsemessige relevans, som f.eks. endret praksis ved bruk av plantevernmidler, har utvalget definert som utenfor mandatet.

Heller ikke forhold knyttet til merking av genmodifiserte næringsmidler eller for forbrukertilliten, er vurdert som innenfor utvalgets mandat, selv om merkingen berører den psykososiale helsen. Utredningen omfatter heller ikke sosiale, etiske eller handelspolitiske forhold.

Til dokumentets forside