NOU 2000: 29

GMO-mat— Helsemessige konsekvenser ved bruk av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser

Til innholdsfortegnelse

2 Sammendrag og konklusjoner

Norsk mat- og ernæringspolitikk har som målsetning å legge til rette for et best mulig kosthold for befolkningen, en reduksjon av kostholdsrelaterte helseproblemer, en sikkerhet for omsetning av helsemessig trygge matvarer, en tilfredsstillelse av forbrukernes krav til kvalitet, samt en sikring av at maten er produsert på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Forbrukerne i Norge og i resten av Europa har de senere årene betydelig skjerpet sin bevissthet i forhold til myndighetenes og industriens håndtering av risikofaktorer i tilknytning til matproduksjon. Samtidig har forbrukerne blitt mer offensive enn før og bruker sin plass i markedet og i politikken til å fremme sine krav.

Internasjonalisering av handelen med mat fører til endringer både i mattilbudet, i forhold til risikobildet som forbrukerne møter og i forbrukernes oppfatning om dette. Åpnere handel og økt konkurranse skal tilfredsstille viktige forbrukerkrav, særlig knyttet til pris og valgmuligheter. For forbrukerne oppstår det konflikter hvis slike mål settes opp mot andre forbrukerpolitiske mål, slik som helsemessig trygghet.

Bruk av genteknologi representerer en metodeendring i matproduksjonen som i særlig stor grad utfordrer næringsmiddellovgivningen og tilsynet etter denne. Slik bruk av genteknologi øker forbrukernes behov og ønske om informasjon, og krever omstilling i forvaltningen for å sikre den uttalte målsetningen om helsemessige trygge næringsmidler. Åpenhet, uavhengighet av særinteresser i beslutningsprosesser, og god kommunikasjon med forbrukerne, er viktig for å opprettholde forbrukernes tillit også på dette området.

Utvalget har behandlet helsemessige konsekvenser av genmodifiserte næringsmidler i forhold til omfanget av næringsmiddelloven. Mandatet er i avsnitt 1.4 avgrenset mot miljømessige konsekvenser. Det samme gjelder forhold knyttet til merking av genmodifiserte næringsmidler, forbrukertilliten, samt sosiale, etiske og handelspolitiske forhold.

Kapittel 4 tar sikte på å gi en oversikt over de lover og regler Norge har innenfor området genmodifiserte næringsmidler, samt relevante internasjonale avtaler. Omsetning av genmodifiserte organsimer er regulert av ulike lover som forvaltes av flere departementer, og området er i dag lite oversiktelig.

Det er etter næringsmiddelregelverket i Norge forbudt å framby næringsmidler som kan anses helseskadelige. Gjennom Norges internasjonale engasjement har vi påtatt oss forpliktelser i forhold til matvareflyten. Norge har gjennom sitt medlemskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO) gitt sin tilslutning til en verdensomspennende avtale (WTO-avtalen), som angir de internasjonale rammebetingelsene for norsk handel med utlandet. Gjennom sin tilslutning til EØS-avtalen er Norge forpliktet til å sikre fri flyt av varer omfattet av avtalen innenfor EØS-området, samt å implementere EØS avtalens avledede regelverk innenfor omfanget av avtalen. Avtalene omfatter også genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser. De internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg hindrer imidlertid ikke at næringsmidler som kan representere en helserisiko for befolkningen, kan hindres omsatt her.

I kapittel 5 gjennomgås begrepene risiko, risikoanalyse, risikovurdering, risikohåndtering og «substantial equivalence». Codex Alimentarius' arbeid med utvikling av risiko-begrepene og prosedyrer knyttet til disse, er vidt anerkjent internasjonalt. Både EU og Norge deltar aktivt i arbeidet og legger Codex' definisjoner til grunn for sitt forvaltningsansvar for næringsmidler. Det har hersket usikkerhet om bruken av begrepene både nasjonalt og internasjonalt, og en felles forståelse av begrepenes innhold har vært av betydning for utvalgets arbeid.

SNT har utarbeidet retningslinjer for helserisikovurdering av «ny mat», med vekt på genmodifisert mat. Retningslinjene inneholder minimumskrav til dokumentasjon som skal følge søknadene om godkjenning. Retningslinjene bygger primært på anbefalinger fra EU-kommisjonen av 29. juli 1997 til bruk i forvaltningen av EUs Novel Foods-forordning. Søknader om godkjenning og andre henvendelser vil bli vurdert fra sak til sak. Krav til dokumentasjon og vurdering av søknader følger en trinnvis prosess som går fra enkle til stadig mer utfyllende krav, avhengig av hva slags matvareprodukt søknaden gjelder.

I kapittel 6 gis en redegjørelse for føre-var prinsippets bakgrunn, og hvordan prinsippet er nedfelt nasjonalt og internasjonalt innenfor miljø- og næringsmiddelområdet. Føre-var prinsippet innebærer i korthet at forvaltningen kan gripe inn med tiltak som kan hindre omsetning av næringsmidler, til tross for at det til grunn for vedtaket foreligger en viss vitenskapelig usikkerhet om helserisiko. Rekkevidden av prinsippet er ikke avklart verken nasjonalt eller internasjonalt, og utvalget behandler dette spørsmålet mer detaljert i avsnittet 8.1.1 som innleder kapitlet om helsemessig konsekvenser av genmodifiserte næringsmidler, nærmere omtalt nedenfor.

Kapittel 7 gir innledningsvis en kortfattet fremstilling av arvestoffets natur (gener - DNA) og funksjon samt tradisjonelle metoder for foredling av plante- og dyrearter. Fenomenet horisontal genoverføring diskuteres. Deretter blir genmodifisering definert, og de til nå tilgjengelige metodene for genoverføring presentert. De teknikkene som har vært og er i bruk ved genmodifisering av planter, dyr (også fisk) og mikroorganismer, blir fremstilt med referanse til konkrete eksempler.

Fremstillingen i kapitlene 1 til og med 7 står et samlet utvalg bak.

Kapittel 8 behandler de eventuelle helsemessige konsekvenser av genmodifiserte næringsmidler. I de enkelte avsnitt er kategorier av potensielle helsefarer knyttet til inntak av genmodifiserte organismer behandlet. For hver kategori er først den potensielle helsefaren identifisert, karakterisert og diskutert. Deretter følger utvalgets vurdering av helserisikoen. Til sist følger utvalgets vurdering av om helserisikoen er av en slik karakter at risikohåndteringen, dvs forvaltningsmessige avgjørelser, rettferdiggjør anvendelse av føre-var prinsippet. Også i dette kapitlet er det stor enighet i utvalget om den faktiske beskrivelsen av de potensielle helsefarene. På noen punkter vurderer likevel utvalgets medlemmer den potensielle helserisikoen forskjellig. Som det vil fremgå nedenfor, vurderer ett medlem den potensielle helserisikoen som så stor at han anbefaler et midlertidig forbud mot markedsføring av genmodifiserte næringsmidler i Norge. Enkelte andre medlemmer har reservasjoner i forbindelse med bestemte genmodifiseringsteknikker (tilstedeværelse av antibiotikaresistensmarkørgener) eller krav til dokumentasjon (pleiotrope effekter).

Føre-var prinsippet

I forbindelse med vurderingen av om helserisikoen er av en slik karakter at risikohåndteringen, dvs forvaltningsmessige avgjørelser, rettferdiggjør anvendelse av føre-var prinsippet, har utvalget lagt følgende generelle betraktninger til grunn:

Utvalgets medlemmer er av den oppfatning at det ikke vil være behov for å anvende et føre-var prinsipp hvis aktuelle næringsmidler etter en risikovurdering vurderes som sannsynlig trygge. Det er heller ikke behov for å henvise til et føre-var prinsipp der vitenskapen er entydig og sikker på at næringsmidlet kan anses å representere en uakseptabel helserisiko. Er det f.eks. rimelig vitenskapelig sikkerhet for at en genmodifisert næringsmiddelingrediens ved inntak forårsaker en betydelig skade, trenger vi ikke henvise til føre-var prinsippet for å forby ingrediensen markedsført. Muligheten for å forby næringsmidler som kan anses helseskadelige, ligger klart nedfelt i næringsmiddelloven, jf ordlyden i næringsmiddellovens § 6.

Vi kan videre neppe påberope oss føre-var prinsippet i de tilfellene mulige helseskadevirkninger kan oppfattes som løse spekulasjoner.

Anvendelsen av prinsippet er antakelig også tvilsom i de tilfellene området er kjennetegnet av total uvitenhet om mulige modellscenarier for evt. helsefare.

Anvendelse av føre-var prinsippet er antakelig mest relevant der et mer eller mindre sannsynlig, men ikke sikkert skadescenario foreligger. Frykter man alvorlige helseskader bør terskelen for å anvende prinsippet være lavere enn om de potensielle helseskadene vil være små og ramme få - dvs det kan tolereres en større grad av usikkerhet i det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om helseskade, i de tilfelle der de helsemessige konsekvenser kan anses store. Hvorvidt føre-var prinsippet kan eller skal anvendes i en konkret sak vil nødvendigvis måtte bero på skjønn, der ulike momenter er vurdert.

Et mindretall på 5 medlemmer er av følgende oppfatning:

Anvendelsen av føre-var prinisppet er viktigst når kunnskapen er liten eller fraværende. Disse medlemmene anser derfor at prinsippet også må kunne brukes i tilfeller der områder som en følge av liten generell kunnskap, er kjennetegnet av uvitenhet om potensiell helsefare.

Ett utvalgsmedlem anfører følgende:

Anvendelsen av føre-var prinisppet er viktigst når kunnskapen er liten eller fraværende. Dette medlem er derfor av den oppfatning at prinsippet også må kunne brukes i tilfeller der området er kjennetegnet av uvitenhet om mulige modellscenarier for helsefare.

Samtlige av utvalgets medlemmer er videre av den oppfatning at totalvurderingen i anvendelsen av føre-var prinsippet i tilknytning til eventuell godkjenning av genmodifiserte næringsmidler, også bør inkludere aspekter som påvirkning på miljø, genetisk mangfold og dyrkningspraksis, eller hvordan dyrevelferden ivaretas der det er tale om genmodifiserte dyr. Inn i et slikt totalbilde bør den risiko man eventuelt velger å kunne akseptere, sees i lys av den nytteverdien som er forbundet med produksjon eller inntak av næringsmidlet.

Innenfor internasjonal og nasjonal miljøforvaltning kreves at de potensielle skadene må være alvorlige, og vanskelige å reversere, for å ta i bruk føre-var prinsippet ved forvaltningsmessige beslutninger. I Rio-deklarasjonen kreves at skaden skal være «uopprettelig». Etter utvalgets syn, bør det innenfor forvaltningen av genmodifsierte næringsmidler stilles tilsvarende krav til alvorlighet.

Ingen helseskader er så langt påvist på mennesker i de landene der genmodifiserte næringsmidler har vært markedsført, og ingen helseskader er heller påvist i fôringsforsøk på dyr. Imidlertid er det hittil i hele verden bare gjennomført et meget lite antall dyreforsøk med produkter som er på markedet der mulige helseskader har vært en del av problemstillingen. Desssuten er det vanskelig å vurdere om markedsførte gemodifiserte matvarer har hatt en negativ effekt fordi man ikke har foretatt undersøkelser med hensyn til dette; post-marketing surveillance (overvåkning etter markedsintroduksjon) er så langt ikke benyttet for genmodifisert mat. I tillegg er det vanskelig å vite hvem som har konsumert genmodifisert mat, hva slags typer, og i hvilket omfang. Videre er mange av mulige helsemessige konsekvenser av en slik karakter at de vil gi en additiv effekt i tillegg til andre negative påvirkninger, slik at det vanskelig kan påvises konkrete årsaksfaktorer.

Ett medlem vil i tillegg uttale følgende i forhold til føre-var prinsippet:

Sett fra ernæringsmessig synspunkt er det ingen grunn til å tillate markedsføring i Norge av de hittil utviklede former for genmodifiserte næringsmidler. Sett fra ernæringsmessig synspunkt er det heller ingen grunn til å utføre uforutsigbare eksperimenter på mennesker ved å tillate markedsføring av genmodifiserte næringsmidler i Norge. Samtlige genmodifiserte planter som hittil er grunnlag for mat, er genmodifisert med henblikk på øket produksjon. Ikke en gang produsentene har noen gang påstått at disse genmodifiserte plantene medfører noen ernæringsmessige fordeler sammenlignet med ikke-genmodifiserte alternativer.

I forhold til utvalgets vurdering av helserisiko har utvalget kommet fram til flere konklusjoner, og på enkelte punkter er utvalget delt i sitt syn. Utvalget har valgt å nærme seg temaet ved å klassifisere genmodifiseringen ut fra følgende ulike måter denne kan tenkes påvirke helsen på:

  1. De innsatte gener, dvs DNA, kan selv ha en uønsket effekt.

  2. De innsatte gener kan kode for protein som har en uønsket effekt, f.eks. være toksisk, gi en allergisk reaksjon eller virke antinæringsmessig.

  3. De innsatte gener kan forandre måten eksisterende gener i en plante eller et dyr uttrykkes, noe som igjen kan øke produksjonen av eksisterende toksiner eller «skru på» tidligere stille gener (pleiotrope effekter).

  4. De innsatte gener kan overføres fra den genmodifiserte organismen til mikroorganismer.

  5. De genmodifiserte organismene kan påvirke den ernæringsmessige balansen.

  6. Inntak av genmodifiserte mikroorganismer kan endre balansen av eksisterende mikroorganismer i menneskets tarm.

  7. Inntak av den genmodifiserte organismen kan fremkalle sykdom.

De potensielle helseeffektene er vurdert opp mot dagens godkjenningsprosedyre.

De innsatte gener, dvs DNA, kan selv ha uønsket effekt

Utvalgets medlemmer med unntak av ett medlem, har kommet frem til at DNA i hovedsak vil brytes ned i fordøyelses kanalen, og at en generelt kan si at DNA i liten grad tas opp av fordøyelsessystemet, selv om det finnes enkelte arbeider som antyder at DNA som er tatt opp gjennom tarmkanalen kan overføres til vertsceller og integreres i vertens kromosomer. En kan ikke se bort fra at DNA en sjelden gang vil kunne overføres og integreres i pattedyrceller. Imidlertid vil det ikke være noen forskjell mellom tradisjonelle og genmodifiserte organismer i så måte, verken når det gjelder sannsynlighet eller konsekvens. Med den vurdering som hvert enkelt produkt gjennomgår Norge i dag, kan ikke utvalget se at godkjente produkter skulle representere noen større helserisiko enn tradisjonelt foredlet mat når det gjelder selve tilstedeværelsen av de innsatte genkonstruksjonene (DNA). Ett utvalgsmedlem anser imidlertid at beskrivelsen og konklusjonene for en stor del bygger på antagelser og ekstrapoleringer, og at litteraturdokumentasjon er sparsom. Med den utilstrekkelig kunnskap som i øyeblikket foreligger, kan det vanskelig trekkes noen endelige konklusjoner om faremomenter og risiki. Spørsmålet blir hvor stor grad av usikkerhet og uforutsigbarhet som kan aksepteres i forhold til mat.

Når det gjelder den helsemessige risiko de innsatte genene selv eller deler av disse kan representere, anser utvalgets medlemmer med unntak av ett medlem, at helserisikoen ikke er tilstrekkelig stor til at føre-var prinsippet i denne sammenhengen kan komme til anvendelse. Ett utvalgsmedlem anser imidlertid at de uavklarte helse-risiki som er forbundet med genmodifisert DNA er potensielt alvorlige og uopprettelige, og at føre-var prinsippet derfor må anvendes for å gi et midlertidig totalforbud mot markedsføring av genmodifiserte næringsmidler inntil det er innhentet nødvendig ny kunnskap.

De innsatte gener kan kode for protein som har en uønsket effekt, f.eks. være toksisk, gi en allergisk reaksjon eller virke antinæringsmessig

Utvalgets medlemmer unntatt ett, kan ikke se, med den vurdering som hvert enkelt produkt gjennomgår før godkjenning i Norge i dag, at godkjente produkter skulle representere noen helserisiko i form av at de innsatte gener kan kode for protein som har toksiske eller antinæringsmessige virkninger. Disse medlemmer anser at det ikke bør overføres gener fra organismer som er kjent for å utløse allergi, med mindre en med sikkerhet kan dokumentere at genet ikke koder for et allergen. Også når det overføres gener fra organismer som ikke er kjente kilder for allergi, må det nøye vurderes om det nye genet kan fremkalle allergi i den nye organismen. Med den vurdering som hvert enkelt produkt gjennomgår før godkjenning i Norge i dag, anser disse medlemmer at godkjente genmodifiserte produkter i de fleste tilfelle heller ikke representerer noen helserisiko i form av allergi. Ett utvalgsmedlem anfører derimot at det vitenskapelige grunnlaget for å anta at det ikke forekommer helseskadelige genprodukter i genmodifiserte næringsmidler fremstilt fra førstegenerasjons genmodifiserte planter er alt for spinkelt, og de nåværende metodene for å avsløre slike produkter er ikke gode nok.

I forhold til spørsmålet om føre-var prinsippet ser ikke utvalget, unntatt ett medlem, behov for at føre-var prinsippet bør legges til grunn i den forvaltningsmessige håndteringen av risiko i forhold til toksiske, antinæringsmessige eller allergifremkallende virkninger av proteiner som de nye innsatte genene koder for. Ett medlem anfører derimot at det er all grunn til å avvente resultatene av de forskningsprosjektene som nå initieres innen EUs 5. rammeprogram, og andre steder, før det trekkes endelige konklusjoner.

I forholdet til spørsmålet om proteiner fra markørgener kan fremkalle uønskede helseeffekter, er samtlige av utvalgets medlemmer av den oppfatning at i enhver helserisikovurdering for genmodifiserte næringsmidler må den katalytiske aktiviteten til proteinet vurderes, f.eks. i hvilken grad denne vil påvirke den genmodifiserte organismens metabolisme. Det er også viktig at den katalytiske aktiviteten til proteinet vurderes, f. eks. at i tillegg til å vurdere mulig toksisitet, allergenisitet og antinæringsmessig effekt knyttet til proteinet som markørgenet koder for, må også andre spesifikke forhold relatert til det enkelte markørgen vurderes. Når det gjelder herbicidresistensmarkører, må det i helserisikovurderingen vurderes om den enzymatiske aktiviteten til proteinet bidrar til at det dannes nye metabolitter av herbicidet eller akkumulerte restkonsentrasjoner av herbicidet. Med den vurdering som hvert enkelt produkt gjennomgår før godkjenning i Norge i dag, kan ikke utvalget se at godkjente produkter skulle representere helserisiko i forhold til proteiner som de innsatte markørgener koder for.

Utvalget ser ikke behov for at føre-var prinsippet bør legges til grunn i den forvaltningsmessige håndteringen av risiko i forhold til proteiner som de innsatte markørgener koder for.

De innsatte gener kan forandre måten eksisterende gener i en plante eller et dyr uttrykkes, noe som igjen kan øke produksjonen av eksisterende toksiner eller «skru på» tidligere stille gener (pleiotrope effekter)

Pleiotrope effekter omfatter sekundære effekter av genproduktet i tillegg til andre effekter på genomet forårsaket av det innsatte genet. Noen av disse pleiotrope effektene kan forutses, mens andre er uventede. Utvalget anser at markerte endringer i metabolismen til de genmodifiserte organismene vil fanges opp av de etablerte godkjennelsesrutinene, men at enkelte mindre eller helt uventede endringer kan være vanskeligere å oppdage.

Utvalget er delt i synet på potensiell helserisiko i forhold til slike pleiotrope effekter: Et flertall på syv medlemmer er av den oppfatning at de vurderinger som blir foretatt når en matvare blir klassifisert i gruppe 2 «vesentlig lik, med unntak av en eller noen få spesifikke egenskaper» i følge SNTs retningslinjer, ikke er nok til å oppdage eventuelle, uventede pleiotrope effekter. Dette på grunn av at vår kunnskap om pleiotrope effekter er begrenset. Dette gjelder også kunnskap om sammenhengen mellom kjemisk sammensetning og biologisk verdi, og effekt av næringsstoffer, antinæringsstoffer og toksiske stoffer. Interaksjoner mellom disse er enda mindre forstått. Disse medlemmer anser at krav til dokumentasjon bør skje i henhold til klassifisering i gruppe 3 «vesentlig forskjellig», som innbefatter fôringsforsøk med dyr og en full toksikologisk vurdering, jf SNTs retningslinjer for helserisikovurdering av ny mat, se Vedlegg 1. Undersøkelsene bør etter disse medlemmers syn utføres av en uavhengig institusjon, på oppdrag av søkeren. Det vil være behov for å utarbeide retningslinjer for hva som skal inngå i slike undersøkelser og hvordan de skal utføres. Det finnes i dag standardmetoder som i noen tilfeller kan benyttes. I andre tilfeller, for eksempel når det er vanskelig å utføre relevante fôringsforsøk med opprettholdelse av ernæringsmessig balanse, vil det være behov for utvikling av andre metoder. I tillegg til metodologisk forskning og utvikling vil det være behov for forskning som bidrar til å øke forståelsen av pleiotrope effekter.

Ett mindretall på fem medlemmer anser at med den vurdering som hvert enkelt produkt i dag gjennomgår før godkjenning i Norge, kan ikke produkter som godkjennes anses representere helserisiko når det gjelder pleiotrope effekter som følge av genmodifiseringen.

Utvalget er delt i synet på om pleiotrope effekter kan rettferdiggjøre bruk av et generelt føre-var prinsipp:

Et flertall på ni medlemmer anser at helserisikoen pga pleiotrope effekter ikke er stor nok til å rettferdiggjøre anvendelse av føre-var prinsippet med de rutinene som genmodifiserte organismer gjennomgår før godkjenning i Norge. Mindretallet på tre medlemmer anser derimot at muligheten for uventede pleiotrope effekter rettferdiggjør bruk av føre-var prinsippet, inntil den dokumentasjon foreligger som etterspørres i 8.5.1 vedrørende matvarer klassifisert i gruppe 2 - ««vesentlig lik» med unntak av en eller noen få enkelte egenskaper».

De innsatte gener kan overføres fra den genmodifiserte organismen til mikroorganismer

Utvalget anser at en vurdering av risiko forbundet med mulig horisontal overføring av gener fra genmodifiserte organismer til mikroorganismer i f.eks. menneskets tarm, bør vies betydelig oppmerksomhet i den totale helserisikovurdering av genmodifiserte organismer, spesielt når det er snakk om genmodifiserte mikroorganismer. Det må nøye vurderes om den genmodifiserte organismen inneholder gensekvenser som, dersom de overføres til andre mikroorganismer, vil kunne påvirke deres sykdomsfremkallende egenskaper.

Når der gjelder bruk av antibiotikaresistensmarkørgener i genmodifiserte mikroorganismer som skal konsumeres som sådanne, er sannsynligheten for overføring av resistensgener til mikroorganismer i f.eks. menneskets tarm ikke ubetydelig, og dette kan ha helsemessige konsekvenser. Antibiotikaresistensmarkørgener bør bare brukes i genmodifiserte mikroorganismer dersom disse er beregnet på innesluttet bruk og mikroorganismene eller deres arvestoff ikke skal inngå i næringsmidler.

Utvalget er klar over de problemene antibiotikaresistens hos sykdomsfremkallende mikroorganismer i økende grad skaper innenfor medisinsk- og veterinærmedisinsk behandling. Videre er utvalget klar over problemstillingene knyttet til mulighetene for overføring av antibiotikaresistensgener fra genmodifiserte planter til mikroorganismer, og er tilfredse over utviklingen i bioteknologiindustrien av alternative seleksjonsmarkører og fjerning av antibiotikaresistensgener fra genmodifiserte planter. Utvalget understreker betydningen av å unngå bruk av antibiotikaresistensmarkørgener som kan føre til inaktivering av klinisk viktig antibiotika.

Utvalget er delt i sitt syn når det gjelder helserisikovurdering knyttet til bruk av antibiotikaresistensmarkørgener i genmodifiserte matplanter.

Halvparten av utvalgets medlemmer har følgende oppfatning: Tatt i betraktning den lange rekken av hendelser, hver med lav sannsynlighet, som må inntreffe for at en genoverføring fra plante til mikroorganisme skal finne sted, mener disse medlemmene at det er rimelig å anta at slike hendelser er meget sjeldne. Det som imidlertid er viktigere, er i hvilken grad det foreligger et seleksjonspress som gir mottakercellen en selektiv fordel slik at genet etableres i tarmfloraen. Tatt i betraktning den allerede høye forekomsten av kanamycinresistens og kanamycinresistensgener i næringsmiddelrelaterte bakterier, og den til sammenligning høye frekvensen av horisontal genoverføring mellom bakterier som allerede har kanamycinresistensgener og de som ennå ikke har det, mener disse medlemmene at et bidrag til antibiotikaresistensutvikling ved en eventuell genoverføring fra plantemateriale til mikroorganismer vil være fullstendig neglisjerbar. Ampicillinresistensgener er også meget utbredt blant bakterier. Disse medlemmer mener at også for dette genet vil en spredning fra plantemateriale være neglisjerbar i forhold til spredning av genet fra andre ampicillinresistente bakterier. Selv om sannsynligheten for genoverføring fra planter til mikroorganismer er meget lav, vil disse medlemmene likevel understreke betydningen av å unngå bruk av antibiotikaresistensmarkørgener som kan inaktivere klinisk svært viktige antibiotika.

Den andre halvparten av utvalget anser at helserisikoen forbundet med tilstedeværelse av antibiotikaresistensmarkørgener i matplanter er liten, men likevel ikke neglisjerbar. Disse medlemmene er av den oppfatning at en generelt bør unngå bruk av slike markørgener i genmodifiserte planter så sant de aktuelle genene ikke fjernes under fremstillingsprosessen. Antibiotikaresistens er et alvorlig medisinsk problem som stadig øker i omfang og som det er sterkt ønske om å bekjempe. Mye er fortsatt uklart når det gjelder utvikling og spredning av resistens og de mekanismer som ligger til grunn for disse fenomener. Dessuten er vår kunnskap om horisontal genoverføring fortsatt begrenset. Selv om resistens dessverre er utbredt i en del miljø, har de ulike antibiotika i mange tilfelle fortsatt terapeutisk effekt. Når resistens blir et problem, handler om tilgjengelighet av resistensgener kombinert med et selektivt press. For å motvirke resistensproblemer må en arbeide for å redusere resistensgen-poolen og forbruket av antibiotika. Enhver unødvendig tilføring til vårt miljø av resistensgener som muligens kan forverre resistenssituasjonen, synes uheldig i dette perspektivet. Tatt i betraktning av at denne risikoen i tillegg er unødvendig da tilstedeværelse av resistensgener ikke er noen forutsetning for produksjon av genmodifiserte planter, mener disse medlemmene at slik bruk av resistensgener er uønsket. Disse medlemmene anser at bruk i genmodifiserte organismer av markørgener som gir resistens overfor antibiotika som har eller kan tenkes få en terapeutisk anvendelse, representerer en unødvendig helserisiko og derfor ikke bør tillates med mindre de aktuelle genene fjernes under fremstillingsprosessen. En anser at bruk av gener som gir resistens overfor terapeutisk viktige antibiotika som ampicillin, tetracyklin, gentamicin og kloramfenikol er særlig uheldig på grunn av den potensielle risiko for kompromittert medisinsk terapi.

Utvalget er også delt i synet på om den mulige helserisikoen kan rettferdiggjøre bruk av et generelt føre-var prinsipp.

Halvparten av utvalgets medlemmer er av den oppfatning at den potensielle helserisiko ved bruk av kanamycin og ampicillin resistensgener i genmodifiserte planter ikke er av en slik karakter at føre-var prinsippet kan benyttes.

Den andre halvparten av utvalgets medlemmer anser at genmodifiserte matplanter med tilstedeværelse av antibiotikaresistensmarkørgener som koder for resistens mot terapeutisk viktige antibiotika, ikke bør tillates brukt i næringsmiddelkjeden pga av den mulige effekten slik bruk av resistensgener kan ha på resistensforholdene. Dette er et område der en finner det berettiget å henvise til føre-var prinsippet.

De genmodifiserte organismene kan påvirke den ernæringsmessige balansen

Det må dokumenteres hvilken ernæringsmessig betydning de nye egenskapene kan ha både ved det forventede normale inntak og et maksimalt inntak (spesielt vektlegges grupper med høyt inntak). Denne dokumentasjonen skal baseres på grundig og relevant litteratur og analyser av sammensetningen av den nye maten. Hvis den nye maten forventes å spille en viktig rolle i kostholdet, er det nødvendig å foreta modellberegninger for å beregne humant inntak av næringsstoffer ut fra forventede endringer i kostholdet. Det må tas hensyn til endret bruk og inntak av den nye maten. Man må også ta nødvendig hensyn til inntaket hos spesielt sårbare grupper som spedbarn, småbarn, gravide, ammende kvinner, eldre og individer med kroniske sykdommer (som f.eks. diabetes og malabsorpsjon). Det er nødvendig med informasjon om langsiktige og kortsiktige ernæringseffekter av å spise ny mat. Hvis de nye genene i genmodifisert mat er vist å føre til endringer i sammensetning og struktur av fett, karbohydrater, vitaminer etc., må ernæringsmessige og fysiologiske effekter dokumenteres.

Utvalgets vurderinger i avsnittene om antiernæringsmessige effekter og pleiotrope effekter er relevante også for de ernæringsmessige forhold, og det henvises til disse vurderinger i denne sammenhengen.

Samtlige av utvalgets medlemmer unntatt ett, anser for øvrig at med den helhetsvurdering av de ernæringsmessige og toksikologiske forhold som utføres i Norge i dag, foreligger ingen umiddelbar helserisiko ved inntak av genmodifiserte næringsmidler. Disse medlemmene vil imidlertid presisere at det er viktig å følge konsummønsteret og forbrukernes oppfatninger og valg over tid for å kunne oppdage eventuelle kostholdsforandringer som kan være uheldige for helsen, som følge av introduksjon av den nye maten. Ett utvalgsmedlem anser at verken det generelle kunnskapsgrunnlaget eller de retningslinjer og metoder som foreligger rettferdiggjør en bastant konklusjon om fravær av helserisiko.

Utvalgets medlemmer unntatt ett, anser at det utover det som er vurdert i avsnitt 8.5.2, ikke vil være grunnlag for å henvise til føre-var prinsippet vedrørende ernæringsmessige forhold. Ett medlem er imidlertid av den oppfatning at mangelen på risiko-relevante forskningsresultater og mangelfulle kontrollmetoder tilsier at føre-var prinsippet kommer til anvendelse.

Inntak av genmodifiserte mikroorganismer kan endre balansen av eksisterende mikroorganismer i menneskets tarm

Ved genmodifisering av mikroorganismer kan organismen få endrede egenskaper. Hvis mikroorganismen skal spises levende, for eksempel en yoghurtkultur, kan dette endre balansen av mikroorganismene i tarmkanalen.

En helsemessig vurdering av genmodifiserte mikroorganismer for bruk i matprodukter krever derfor en omfattende karakterisering av mikroorganismen. Antibiotikaresistensmarkørgener bør ikke benyttes. Krav til dokumentasjon og vurdering av denne, er det redegjort for i avsnitt 8.8.1.

Det er utvalgets oppfatning at de tenkte skadene ikke er alvorlige nok eller irreversible nok til å rettferdiggjøre anvendelse av et føre-var prinsipp i denne sammenhengen.

Inntak av den genmodifiserte organismen kan fremkalle sykdom

Utvalgets medlemmer unntatt ett medlem, anser det ikke som sannsynlig at godkjente genmodifiserte næringsmidler har egenskaper som kan fremkalle noen smittsomme sykdommer. Det er videre lite sannsynlig at den genetiske komponent som mange kroniske sykdommer har, kan influeres av inntak av genmodifiserte næringsmidler. Med den vurdering som hvert enkelt genmodifiserte produkt gjennomgår i Norge i dag, kan ikke disse medlemmene se at godkjente produkter skulle representere noen helserisiko når det gjelder smittsomme og kroniske sykdommer. Ett av medlemmene er av den oppfatning at verken det generelle kunnskapsgrunnlaget eller de retningslinjer og metoder som foreligger rettferdiggjør en bastant konklusjon om fravær av helsefare.

Utvalgets medlemmer unntatt ett medlem, ser ikke behov for anvendelse av føre-var prinsippet i en risikohåndtering i forhold til hvorvidt genmodifiserte organismer kan resultere i smittsomme og kroniske sykdommer. Ett av medlemmene anser at mangelen på risiko-relevante forskningsresultater og mangelfulle kontrollmetoder tilsier at føre-var prinsippet kommer til anvendelse.

Kapittel 9 behandler konsekvenser av utvalgets synspunkter. Synspunktene har formen av konklusjoner og det fremmes ingen konkrete forslag i utredningen. Noen helhetlig analyse over de administrative og økonomiske konsekvenser av forslag er derfor ikke foretatt. Utvalget peker imidlertid på et forskningsbehov som er nærmere omtalt i kapitlet. Hvis Norge velger å innføre et moratorium mot markedsføring av genmodifiserte næringsmidler eller innfører krav til godkjenning som er mer restriktive enn det som vil følge av EØS- og WTO-avtalene, vil det være påkrevd med en sterk og selvstendig norsk faglig og vitenskapelig kompetanse som står for og som kan argumentere for de norske synspunktene det spesifikke vitenskapelige grunnlaget hviler på i eventuelle tvister. Det er i utredningen nevnt spesifikke emner der mer forskning eller utviklingsarbeid er ønskelig. Dessuten er det pekt på den rettslige betydningen av utvalgets synspunkter - ikke minst i forhold til internasjonale avtaler. Ved manglende harmonisering med internasjonale samarbeidspartnere, vil næringsmiddelvirksomhetene måtte forholde seg til forskjellig regelverk - også innenfor Norden. Det må antas at det også vil kunne være vanskelig for norske bedrifter å få de nødvendige garantier for ikke-genmodifiserte produkter fra internasjonale leverandører, fordi det norske markedet er lite i internasjonal sammenheng.

Til dokumentets forside