NOU 2016: 22

Aksjelovgivning for økt verdiskaping

Til innholdsfortegnelse

9 Selskapsorganenes kompetanse i aksjeselskaper hvor alle aksjonærer er styremedlemmer

9.1 Innledning

Ifølge mandatet skal utvalget vurdere «om aksjeloven bør åpne for at beslutninger som i dag hører under generalforsamlingen i stedet bør kunne treffes av styret i selskaper hvor samtlige aksjonærer er styremedlemmer, og hvilke stemmekrav som i så fall bør gjelde. Dette omfatter, men er ikke begrenset til, godkjenning av årsregnskap og årsberetning, beslutning om utdeling av utbytte og fastsettelse av revisors honorar. En mulighet er å åpne for økt grad av vedtektsfrihet». Videre skal utvalget vurdere «om det bør gjøres særskilte tilpasninger i aksjeloven for selskaper med én eier hvor denne også utgjør styret».

Etter utvalgets oppfatning bør de to temaene ses i sammenheng fordi de må ta utgangspunkt i til dels de samme overordnede betraktningene. Det første temaet er imidlertid det mest omfattende, og utvalget drøfter derfor dette først. Spørsmålet om det bør gjøres særskilte tilpasninger i aksjeloven for selskaper med én eier og hvor denne personen også er eneste styremedlem og således utgjør styret, behandles i kapittel 10 nedenfor.

Utvalget forstår mandatet slik at det kun skal vurdere forholdet mellom styret og generalforsamlingen. Forholdet mellom styret og daglig leder faller dermed utenfor mandatet. Utvalget vurderer heller ikke selskaper med bedriftsforsamling.

I kapittel 8 har utvalget vurdert en rekke endringer ved LOV-2013-06-14-40 som skulle gjøre saksbehandlingsreglene for generalforsamlingen og styrebehandlingen mer smidige og bedre tilpasset små og mellomstore aksjeselskaper. En konsekvens av lovendringene har vært at de praktiske ulempene ved at de samme personene må treffe vedtak i to organer er blitt redusert. I kapittel 9 er problemstillingen hvordan forholdet mellom selskapsorganenes kompetanse i aksjeselskaper kan reguleres. Dette forholdet har imidlertid betydning for hvordan selskapene kan legge opp saksbehandlingen i tilknytning til relevante beslutninger.

Sett i lys av mandatet legger utvalget til grunn for sine vurderinger av selskapsorganenes kompetanse at siktemålet verken er å redusere aksjonærenes makt eller å redusere de ansattes innflytelse i styret. Begge deler tilsier at utvalget bare skal vurdere selskaper hvor det ikke er ansattevalgte styremedlemmer. Utvalget legger videre til grunn at maktforholdet mellom majoritetsaksjonær(er) og minoritetsaksjonær(er) skal videreføres i tråd med gjeldende rett. Problemstillingen som angis i mandatet, er i praksis bare aktuell i aksjeselskaper, noe som har sammenheng med at allmennaksjeloven er skrevet med tanke på selskaper med så mange aksjonærer at det er helt upraktisk at alle velges til styremedlemmer. De følgende vurderinger gjelder derfor aksjeselskaper. Noen få bemerkninger om allmennaksjeselskap finnes imidlertid i punkt 9.2.

9.2 Gjeldende rett

9.2.1 Generelt

Et grunnleggende trekk ved aksjeselskaper (og allmennaksjeselskaper) er ifølge aksjeloven (og allmennaksjeloven) at generalforsamlingen og styret er to separate selskapsorganer, som er underlagt ulike regler både hva angår personelle, prosessuelle og materielle spørsmål. Dette gjelder selv om det kan være personsammenfall i generalforsamlingen og styret. Aksjeloven er ikke til hinder for at den eller de samme personene utgjør både generalforsamlingen i egenskap av å være aksjonær, og styret i egenskap av å være valgt som styremedlem.

Gjennom generalforsamlingen utøver aksjonærene den øverste myndighet i selskapet, jf. aksjeloven § 5-1 (1). Med mindre aksjeloven har lagt avgjørelsesmyndigheten eksklusivt til et annet selskapsorgan, kan generalforsamlingen som selskapets øverste myndighet gi styret instruks om behandlingen av eller innholdet i beslutningen av alle slags saker eller selv overta avgjørelsen av dem.

Styrets oppgaver er i første rekke knyttet til forvaltningen av selskapet, jf. aksjeloven § 6-12. Det er videre styret, og altså ikke generalforsamlingen, som representerer selskapet utad, jf. aksjeloven § 6-30. Dette gjelder også i saker som må besluttes i generalforsamlingen. Styret har dessuten viktige oppgaver knyttet til kontroll og informasjon, jf. blant annet aksjeloven § 5-15, § 6-13, § 3-4 og § 3-5.

9.2.2 Saker som må besluttes i generalforsamling

Skillet mellom generalforsamlingen og styret viser seg blant annet ved at en rekke sakstyper ikke kan avgjøres av styret, men de må ifølge aksjeloven besluttes i generalforsamlingen for å være gyldige. Dette gjelde blant annet:

  • Beslutningen om at selskapet skal inngå avtale med aksjonær, styremedlem mv., jf. aksjeloven § 3-8.

  • Godkjenne årsregnskap og årsberetning, herunder beslutningen om utdeling av utbytte, jf. aksjeloven § 5-5 (2) nr. 1, jf. § 8-2 (1) sml. imidlertid § 8-2 (2).

  • Endre vedtektene, jf. aksjeloven § 5-18.

  • Velge styremedlemmer (med mindre styremedlemmer velges av andre i henhold til vedtektsbestemmelse, av og blant de ansatte, eller av bedriftsforsamlingen), jf. aksjeloven § 6-3 sml. § 6-4, aksjeloven § 6-35, jf. allmennaksjeloven § 6-37 (1).

  • Fastsette godtgjørelse til styremedlemmer, varamedlemmer og observatører, jf. aksjeloven § 6-10.

  • Velge revisor (i selskaper som skal ha revisor) og fastsette revisors godtgjørelse, jf. aksjeloven § 7-1.

  • Gi styret fullmakt til å treffe beslutningen om at selskapets regnskaper ikke skal revideres, jf. aksjeloven § 7-6 (1).

  • Godkjenne at det ytes kreditt mv. til erverv av aksjer i selskapet, jf. aksjeloven § 8-10 (2).

  • Gi styret fullmakt til tilbakekjøp av selskapets egne aksjer, jf. aksjeloven § 9-4.

  • Treffe vedtak om kapitalforhøyelse eller gi styret fullmakt til å forhøye aksjekapitalen, jf. aksjeloven § 10-1, § 10-14, § 10-20.

  • Beslutte opptak av lån med rett til å kreve utstedt aksjer eller konverteringsrett, jf. aksjeloven § 11-1.

  • Beslutte utstedt tegningsrettsaksjer, jf. aksjeloven § 11-10.

  • Beslutte utstedt frittstående tegningsretter, jf. aksjeloven § 11-12 (1).

  • Beslutte opptak av lån på særlige vilkår eller at styret skal ha fullmakt til slikt låneopptak, jf. aksjeloven § 11-14.

  • Beslutte nedsettelse av aksjekapitalen, jf. aksjeloven § 12-1.

  • Godkjenne fusjonsplan, jf. aksjeloven § 13-3 (2).

  • Godkjenne fisjonsplan, jf. aksjeloven § 14-6.

  • Vedta omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap, jf. aksjeloven § 15-1 (1).

  • Treffe beslutning om å oppløse selskapet, jf. aksjeloven § 16-1 (1).

  • Treffe beslutning om at selskapet skal fremme erstatningskrav mot daglig leder, styreleder mv., jf. aksjeloven § 17-1 (1).

9.2.3 Saker som krever at både styret og generalforsamlingen må være med på vedtaket

I en del saker krever aksjeloven at både styret og generalforsamlingen må være med på vedtaket, altså at styret og generalforsamlingen har delt kompetanse. Dette gjelder typisk i saker som har betydning for selskapets egenkapitalsituasjon. Således krever aksjeloven at det må foreligge et forslag fra styret for at generalforsamlingen kan beslutte utbytte og visse kapitalendringer. Styrets forslagskompetanse innebærer at styret må:

  • Fremsette forslag om utbytte, jf. aksjeloven § 8-2.

  • Sørge for at det utarbeides en redegjørelse ved beslutning om kreditt mv. til erverv av aksjer i selskapet, jf. aksjeloven § 8-10 (3).

  • Sørge for at det utarbeides en redegjørelse etter aksjeloven § 2-6 ved aksjeinnskudd i annet enn penger, jf. aksjeloven § 10-2 (3).

  • Utarbeide forslag til kapitalforhøyelse ved nytegning, beslutte at styret skal ha fullmakt til å iverksette kapitalforhøyelse og at det skal skje kapitalforhøyelse ved fondsemisjon, jf. aksjeloven § 10-3, § 10-15 og § 10-21.

  • Utarbeide forslag til opptak av konvertibelt lån eller styrefullmakt til beslutning om opptak av konvertibelt lån, jf. aksjeloven § 11-3, § 11-8.

  • Utarbeide forslag til beslutning om utstedelse av frittstående tegningsretter, jf. aksjeloven § 11-12 (5).

  • Utarbeide forslag til kapitalnedsettelse, jf. aksjeloven § 12-3.

  • Utarbeide fusjonsplan og rapport om fusjonen mv. samt sørge for at det utarbeides redegjørelse for fusjonsplanen, jf. aksjeloven § 13-3 (1). § 13-9 og § 13-10.

  • Utarbeide fisjonsplan og rapport om fisjonsplanen samt sørge for at det utarbeides redegjørelse for fisjonsplanen, jf. aksjeloven § 14-4.

  • Utarbeide forslag til omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap og sørge for at det utarbeides redegjørelse, jf. aksjeloven § 15-1 (2).

  • Signere årsregnskap og årsberetning, jf. regnskapsloven § 3-5 og forslaget til lov om regnskapsplikt § 2-5 annet ledd.

I visse tilfeller følger det direkte av loven at generalforsamlingens kompetanse er begrenset som en konsekvens av at generalforsamlingen bare kan treffe vedtak innenfor rammene av styrets forslag:

  • Ved utbytte angir styrets forslag (eller det styret har godtatt) maksimum for hvor mye generalforsamlingen kan beslutte utdelt, jf. aksjeloven § 8-2 (1) annet punktum (sml. unntaket i aksjeloven § 20-4 nr. 4).

  • Beslutning om nedsettelse av aksjekapitalen med tilbakebetaling til aksjonærene kan bare treffes av generalforsamlingen etter forslag fra styret eller med styrets tilslutning, jf. aksjeloven § 12-1 (2) tredje punktum.

  • For at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres etter årsregnskapsloven, må generalforsamlingen gi styret fullmakt til å treffe beslutningen om at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres etter revisorloven, jf. aksjeloven § 7-6 (1).

  • Ved fusjon er generalforsamlingens kompetanse begrenset til å godkjenne eller forkaste fusjonsplanen som styret har vært med på å fremforhandle, jf. aksjeloven § 13-3 (2).

  • Ved utelukkelse av aksjonær er kompetansen delt mellom styret og generalforsamlingen, jf. aksjeloven § 4-25 (2). For at selskapet skal kunne reise sak om utelukkelse av aksjonær, må det foreligge forslag fra styret.

Begrunnelsen for den delte kompetansen varierer noe mellom bestemmelsene. Ved delt kompetanse i henhold til aksjeloven § 8-2 (1) annet punktum og § 12-1 (2) tredje punktum, har styrets kompetanse sammenheng med at styret, som ansvarlig for forvaltningen av selskapet, er nærmest til å vurdere selskapets kapitalbehov. I henhold til aksjeloven § 7-6 (1) kan styret unnlate å benytte fullmakten og beslutte at selskapets regnskaper likevel skal revideres dersom det etter en konkret vurdering mener at dette er nødvendig for betryggende kontroll. Styret har dermed det endelige ord ved avgjørelsen av om revisjon skal sløyfes. Styrets kompetanse har sammenheng med at styret står ansvarlig for årsregnskapet. Styrets kompetanse etter aksjeloven § 13-3 (2) må ses i sammenheng med at styret representerer selskapet utad. Endelig ligger begrunnelsen for aksjeloven § 4-25 (2) i at regelen skal beskytte aksjonæren som det er snakk om å utelukke, mot misbruk fra majoriteten på generalforsamlingen.

9.3 EU/EØS-rett og utenlandsk rett

Utvalget kjenner ikke til at det foreligger EØS-regler som setter begrensninger med hensyn til hvilke beslutninger i et aksjeselskap som kan fattes av generalforsamlingen og/eller styret. Som nevnt i punkt 8.1.2, har EU i liten grad gjennomført harmonisering av organisasjonsreglene for selskaper av ASA- eller AS-typen. Når det gjelder EUs direktivforslag om SUP-selskaper, henvises det til punkt 10.3.

Den danske organisasjonsmodellen er som nevnt i punkt 8.1.2 foran, svært fleksibel, og det er ikke obligatorisk med styre i anpartsselskaber, jf. selskabsloven § 111 stk. 1. Men danske selskaper skal uansett ha et «centralt ledelsesorgan»1, som har en del av de samme oppgavene som det norske styret eller daglig leder. Det følger av selskabsloven § 76 at kapitaleiernes rett til å treffe beslutninger utøves på generalforsamlingen. Også i dansk rett forekommer det delt kompetanse. For eksempel følger det av selskabsloven § 180 stk. 1 at generalforsamlingen treffer beslutningen om utbytte, men at generalforsamlingen ikke kan beslutte utdeling av høyere utbytte enn foreslått eller tiltrådt av selskapets «centrale ledelsesorgan».

9.4 Utvalgets vurderinger

9.4.1 Overordnede synspunkter

I henhold til mandatet skal utvalget vurdere om det kan foretas endringer for aksjeselskaper hvor alle aksjonærer er styremedlemmer. Ettersom mange aksjeselskaper har de samme personer på eiersiden og i styret, vil forenklinger for slike selskaper treffe en stor andel av selskapene.

Oversikten i tabell 9.1 viser at det er mange selskaper hvor det er fullstendig overlapp mellom styre og eiere (dvs. hvor det kun er eiere som sitter i styret og alle eierne er med i styret). Oversikten baserer seg på en database som Norges Handelshøyskole (NHH) har tilgang til, og som omfatter om lag 208.000 aksjeselskaper.

Tabell 9.1 

Antall eiere

Antall selskap hvor det er fullstendig overlapp mellom styret og eiere

Andel i % av det totale antallet selskap i denne kategorien

Totalt antall selskap i denne kategorien

1

71 189

73,9 %

96 363

2

13 090

63,9 %

20 486

3

4 633

49,1 %

9 433

4

1 561

47,5 %

3 289

5

418

42,4 %

986

6

125

46,1 %

271

Selskap med utenlandske eiere er ikke tatt med i oversikten. I oversikten er heller ikke indirekte eierskap tatt med. Antallet selskaper som omfattes av endringene utvalget vurderer, er derfor høyere enn hva som fremgår av oversikten.

Spørsmålet som utvalget skal vurdere, har imidlertid også bredere prinsipielle implikasjoner.

Som det fremgår av punkt 8.1.2, ble det i Knudsen-utredningen drøftet om aksjeloven burde åpne for å forenkle organisasjonsstrukturen i aksjeselskaper ved å samle generalforsamlingens og styrets myndighet i ett organ. Utreder konkluderte (side 119) med at selv om dette kunne forenkle beslutningsmåten i aksjeselskaper, burde skillet mellom generalforsamlingen og styret opprettholdes «selv om det i mange selskaper mer dreier seg om en form enn en realitet». Departementet ga i Prop. 111 L (2012–2013) side 93 sin tilslutning til dette synspunktet.

Utvalget har i punkt 8.1.2 sluttet seg til vurderingene i Knudsen-utredningen og Prop. 111 L (2012–2013). Etter utvalgets syn må vurderingene også gjelde for selskaper hvor alle aksjonærer er styremedlemmer. Etter utvalgets oppfatning kan skillet mellom styret og generalforsamlingen likevel tones noe ned, dersom samtlige aksjonærer deltar i selskapets styre. Dette har sammenheng med at det kan fremstå som uhensiktsmessig at de samme personene skal vedta den samme beslutningen to ganger – både i styret og i generalforsamlingen. I praksis betyr dette at man må forholde seg til to ulike sett med saksbehandlingsregler, og at det må lages to protokoller. At behandlingen i styret og i generalforsamlingen i praksis kan gjøres samtidig, innebærer at dobbeltbehandlingen ikke kan forsvares. Et krav om to beslutninger hvor de samme personene er involvert, medfører kostnader som ikke gir tilsvarende fordeler.

Et argument mot å samordne saksbehandlingen i styret og generalforsamlingen ved personsammenfall, er at loven dermed kan motvirke bruk av eksterne styremedlemmer. Et selskap som ved å velge eksterne styremedlemmer kommer inn i mer kompliserte beslutningsprosesser, kunne komme til å vegre seg mot å ha eksterne styremedlemmer. Utvalget mener imidlertid at faren for at selskapene ikke velger eksterne styremedlemmer av hensyn til saksbehandlingsreglene neppe er særlig stor, og at dette uansett ikke bør være avgjørende. Når et selskap velger å gå over fra å ha bare interne styremedlemmer til å ha eksterne styremedlemmer, må selskapet uansett ta i betraktning at dette kan påvirke selskapets beslutningsprosesser.

9.4.2 Bør aksjeloven åpne for at generalforsamlingens beslutninger i stedet skal kunne treffes av styret?

I tråd med mandatet har utvalget først vurdert om aksjeloven bør åpne for at beslutninger som i dag hører under generalforsamlingen, i stedet skal kunne treffes av styret, og hvilke stemmekrav som i så fall bør gjelde. Skal for eksempel en beslutning om kapitalnedsettelse eller fisjon fullt ut kunne besluttes i styret uten vedtak i generalforsamlingen? I utgangspunktet gjelder problemstillingen alle sakstyper som ifølge punkt 9.2.2 foran, må besluttes i generalforsamlingen.

Siden alle aksjonærene forutsettes å være medlemmer av styret, er det i første rekke et spørsmål i hvilket organ de aktuelle sakstyper bør undergis full behandling.

Det kan ikke ses bort ifra at det kan oppstå situasjoner hvor alle aksjonærene ønsker enklest mulig saksbehandling, men at det likevel er uenighet om det materielle vedtaket. Dersom det kun skulle være adgang til å unnlate generalforsamlingsbehandling i de tilfeller hvor det på forhånd kunne konstateres enighet blant samtlige aksjonærer om både saksbehandlingen og det materielle vedtaket, ville den praktiske nytten av ordningen bli redusert. Etter utvalgets oppfatning bør ikke muligheten for å oppnå forenklinger begrenses på denne måten.

En grunn til at aksjeloven har lagt avgjørelsesmyndighet til styret og ikke til generalforsamlingen alene, er at styret antas å representere større innsikt og at det innebærer mindre pulverisering av ansvaret enn om beslutningen skulle treffes av generalforsamlingen. I selskaper hvor samtlige aksjonærer er styremedlemmer, er dette hensynet ikke relevant. Siden de samme personene utgjør både styret og generalforsamlingen, må innsikten antas å være den samme. Ansvarsregelen i aksjeloven § 17-1 (1) omfatter også både styremedlem og aksjonær.

Dersom avgjørelsesmyndigheten legges til styret og ikke til generalforsamlingen, innebærer det at makt flyttes fra selskapets høyeste myndighet (generalforsamlingen) til det operative organ (styret). Et flertall av sakene hvor dette kunne være aktuelt, dreier seg om egenkapitaldisposisjoner som enten har betydning for utdelinger til aksjonærene eller gjelder kapitaltilførsel til selskapene. Egenkapitaldisposisjoner hører typisk under generalforsamlingens myndighetsområde. Mange av sakene forutsetter også vedtektsendring eller at de må besluttes med tilsvarende flertall som kreves ved endring av vedtektene. Prinsipielt hører det under generalforsamlingen å bestemme over selskapets vedtekter. Kvalifiserte flertallskrav for blant annet vedtektsendringer er etter gjeldende rett bare aktuelt for generalforsamlingsvedtak.

En overføring av makt fra generalforsamlingen til styret betyr imidlertid ikke bare at makt flyttes, men det ville også endre maktforholdet mellom store og små aksjonærer. I styret stemmer styremedlemmene etter hoder, slik at hvert styremedlem har én stemme. For styrevedtak er det heller ingen regler om at visse sakstyper krever kvalifisert flertall. I generalforsamlingen stemmer aksjonærene derimot etter aksjer slik at hver aksje gir én stemme, og loven har nøye avstemte regler om ulike flertallskrav. Overføring av makt fra generalforsamlingen til styret, kan derfor medføre at en majoritetsaksjonær som også er styremedlem, kan bli overstemt i styret. Denne forskjellen gjør at majoritetsaksjonæren i selskaper med en ujevn eierfordeling, for eksempel 60/20/20, enten vil motsette seg å overføre makt til styret eller ved styrevalg la være å velge andre enn seg selv eller personer med binding til majoritetsaksjonæren. Dette kan i sin tur skape grobunn for konflikter mellom aksjonærmajoritet og -minoritet.

Et spørsmål er om konsekvensene av endret styrkeforhold mellom aksjonærene kunne motvirkes gjennom endrede styreregler. Regler som skulle legge til rette for overføring av generalforsamlingskompetanse til styret, måtte imidlertid bli relativt kompliserte, for eksempel ved at stemmer i styret måtte vektes ut fra det enkelte styremedlems eierandel og/eller at det innføres differensierte flertallskrav. Aksjeselskaper med flere aksjeklasser, hvor aksjenes stemmerett eller -vekt ved generalforsamlingens avstemninger er avpasset for å balansere makten mellom aksjonærene, eller hvor det er én eller flere aksjeklasser uten stemmerett, ville utgjøre en spesiell utfordring hvis generalforsamlingens kompetanse skulle overflyttes til styret. Endrede stemmeretts- og stemmevektsregler, samt endrede flertallskrav for styret, ville medføre grunnleggende endringer i reglene om hvordan styret skulle fungere.

På denne bakgrunn kan utvalget ikke anbefale at beslutninger som i dag hører under generalforsamlingen, i stedet skal kunne treffes av styret.

9.4.3 Kan generalforsamlingen treffe vedtak uten styrets forutgående forslag?

9.4.3.1 Generelt

Et alternativ til at beslutninger som i dag hører under generalforsamlingen, i stedet skal kunne treffes av styret, er at generalforsamlingen treffer beslutningen uten styrets forutgående forslag. Selv om problemstillingen ikke er direkte angitt i mandatet, vil utvalget vurdere om aksjeloven bør åpne for en slik mulighet. Om selskapet ønsker det, kan reglene om styrets forutgående forslag fortsatt følges.

Utvalget drøfter ikke spørsmålet om saker som etter loven skal behandles og avgjøres av styret, kan avgjøres av generalforsamlingen. Dette gjelder aksjeloven § 2-10 (3), § 2-13 (3) og (5), § 2-15, § 2-19, § 3-5, § 3-8, § 4-5, § 4-9, § 4-16, § 4-17, § 4-18, § 4-26, § 11-7 (1), § 12-6 (1) nr. 3 og § 14-11b. Etter utvalgets syn vil det i slike tilfeller neppe være noen forenkling at avgjørelsen skal treffes av generalforsamlingen, og ikke av styret. En slik lovendring ville videre føre til at skillet mellom styret og generalforsamlingen viskes ut, jf. punkt 9.4.1.

Et slags mønster for en løsning hvor generalforsamlingen treffer beslutningen uten styrets forutgående forslag finnes i aksjeloven § 13-10 (4), hvor det heter at «[k]ravene i første og annet ledd [dvs. en rekke krav til fusjonsplan] gjelder ikke dersom samtlige aksjeeiere i selskapet samtykker til dette». Regelen har sin bakgrunn i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/63/EF, som hadde som formål å forenkle de administrative byrdene ved fusjon og fisjon. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/63/EF endret 3. selskapsdirektiv (78/855/EØF) om fusjon og 6. selskapsdirektiv (82/891/EØF) om fisjon, jf. Ot.prp. nr. 78 (2007–2008). Regelen i aksjeloven § 13-10 (4) får tilsvarende anvendelse ved fisjon gjennom henvisningen fra aksjeloven § 14-4 (3). En annen regel som innebærer en viss parallell, er aksjeloven § 5-6 (3) som bestemmer at generalforsamlingen kan avholdes uten vedtak fra styret dersom samtlige aksjonærer samtykker til at det skal holdes ekstraordinær generalforsamling, jf. punkt 8.2.4 foran. Adgangen til å «hoppe over» styrebehandlingen representerer en forenkling ved at det er tilstrekkelig at det utarbeides protokoll bare for generalforsamlingen, og altså ikke i tillegg en styreprotokoll som dokumenterer styrets forslag. De svakheter som utvalget har pekt på i punkt 9.4.2, vil ikke gjøre seg gjeldende hvor det bare treffes vedtak i generalforsamlingen.

Dersom det skal være adgang til å sløyfe styrebehandling, mener utvalget at samtlige aksjonærer må samtykke til dette. Aksjonærenes samtykke kan gis før generalforsamlingens behandling eller i tilknytning til denne. Ved å gi samtykke, påtar aksjonærene seg tilsvarende ansvar som de ville hatt i styret.

Etter utvalgets oppfatning bør samtykke kunne gis skriftlig, muntlig eller på annen måte. Utvalget ser heller ikke grunn til å stille krav til tidspunktet for når aksjonærene skal gi sitt samtykke. Hvis samtykke ikke gis, må saken forberedes i tråd med lovens hovedregel.

Samtykke til å sløyfe forutgående styrevedtak, kan ikke uten videre også tolkes som et samtykke til det materielle spørsmålet som generalforsamlingen skal behandle, for eksempel at en kapitalforhøyelse må anses vedtatt, sml. Ot.prp. nr. 78 (2007–2008) side 7.

Det må være tilstrekkelig at den som eier aksjer på det tidspunkt da aksjonærene etter vanlige regler skulle hatt tilgang på dokumentene, gir samtykke. Blir aksjene overført til en ny eier før generalforsamlingen, kan ikke den nye aksjonæren kreve ordinær styrebehandling før generalforsamlingens vedtak.

Videre mener utvalget at det ikke bør oppstilles særlige dokumentasjonskrav for generalforsamlingens behandling av en sak uten forutgående styrebehandling (for eksempel ved at generalforsamlingsprotokollen skal angi at en sak er behandlet uten forutgående styrebehandling eller at det skal dokumenteres at samtykke er gitt). Foretaksregisteret må imidlertid kreve opplysning om at samtykke er gitt slik at det ikke i ettertid skal kunne bli spørsmål om ugyldighet på grunn av manglende samtykke. Dersom den meldepliktige opplyser om at det foreligger samtykke fra aksjonærene, og det ikke er opplysninger i saken som tyder på noe annet, kan Foretaksregisteret legge dette til grunn, sml. Ot.prp. nr. 78 (2007–2008) side 7.

Utvalget mener videre at samtykke til å utelate styrebehandling må gis for hver gang. Det bør ikke generelt kunne treffes vedtak om dette ved vedtektsflertall. Etter utvalgets oppfatning utgjør det ikke noen urimelig ekstrabelastning om det kreves samtykke i hvert enkelt tilfelle.

På to punkter er aksjeloven dårlig tilpasset en løsning tilsvarende aksjeloven § 13-10 (4).

For det første gir ikke straffebestemmelsen i aksjeloven § 19-1 hjemmel til å straffe aksjonær som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av aksjeloven, for eksempel i forbindelse med egenkapitaltransaksjoner der styret ikke har fremsatt forslag. Denne svakheten må oppveies ved at aksjonær medtas i opplistingen av personkretsen som kan straffes etter aksjeloven § 19-1.

For det andre mister aksjonærene i egenskap av styremedlem muligheten til å protokollere dissens, noe styremedlemmet kunne gjort ved styrebehandlingen, jf. aksjeloven § 6-29 (2) annet punktum. Reglene om protokollasjon i generalforsamlingen gir ikke rett til å kreve protokollert dissenser, jf. aksjeloven § 5-16. Etter utvalgets oppfatning bør ikke dette være avgjørende. Utvalget finner det heller ikke nødvendig å komplisere aksjeloven med egne regler om protokollasjon spesielt med sikte på saker hvor styrets forslagskompetanse sløyfes. En aksjonær som ønsker å beholde muligheten han har som styremedlem til å protokollere dissens, kan velge ikke å samtykke til at styrebehandling skal sløyfes.

Forslaget om å åpne for at generalforsamlingen kan treffe vedtak uten styrets forutgående behandling innebærer ingen endring av signaturreglene. Meldinger til Foretaksregisteret må signeres av den eller de som er signaturberettiget.

Etter utvalgets oppfatning er det ikke nødvendig å videreføre styrets forslagskompetanse ved beslutning om kapitalforhøyelse, ved beslutning om at styret skal ha fullmakt til å iverksette kapitalforhøyelse og at det skal skje kapitalforhøyelse ved fondsemisjon, jf. aksjeloven § 10-3, § 10-15 og § 10-21. Det samme gjelder opptak av konvertibelt lån eller styrefullmakt til beslutning om opptak av konvertibelt lån, jf. aksjeloven § 11-3 og § 11-8, utstedelse av frittstående tegningsretter, jf. aksjeloven § 11-12 (5) og kapitalnedsettelse, jf. aksjeloven § 12-3 sml. § 12-1 (2). Det bør heller ikke kreves at styret sørger for at det utarbeides redegjørelse etter aksjeloven § 8-10 (3) eller sørger for at det foretas den tilgrensende kredittvurdering etter aksjeloven § 8-10 (2). Det er etter utvalgets oppfatning ingen særlige hensyn som tilsier at styrets kompetanse bør videreføres i disse tilfellene. Videre bør det ikke kreves at beslutning om utbytte treffes av generalforsamlingen etter at styret har lagt frem forslag om utdeling eller annen anvendelse av overskudd, jf. aksjeloven § 8-1 (1). Regelen i aksjeloven § 8-2 om at det ikke kan besluttes utdelt høyere utbytte enn styret har foreslått eller godtar, har ingen selvstendig betydning der samtlige aksjonærer også er medlem av styret.

På denne bakgrunn foreslår utvalget at det i aksjeloven § 5-1a inntas en ny og generell lovbestemmelse, hvor det fremgår at det kan avholdes generalforsamling uten forutgående styrebehandling dersom samtlige aksjonærer samtykker til dette. Slikt samtykke forutsetter imidlertid at det på tidspunktet for generalforsamlingens vedtak er fullt sammenfall mellom selskapets aksjonærer og styremedlemmene i selskapet, og at styret ikke har ansattevalgte styremedlemmer.

Ettersom lovbestemmelsen om adgang til å sløyfe styrebehandling er ment å være av generell karakter, mener utvalget at det i lovbestemmelsen bør presiseres i hvilke tilfeller det ikke er anledning til å unnlate styrebehandling, jf. punkt 9.4.3.3 og 9.4.3.5 nedenfor. Videre mener utvalget at det i alle lovbestemmelser hvor det er anledning til å unnlate styrebehandling, bør vises til den generelle lovbestemmelsen hvor de nærmere vilkårene for dette vil fremgå.

Utvalget har videre diskutert om det skal være adgang til å unnlate styrebehandling i de tilfeller hvor aksjonærene er juridiske personer. I slike tilfeller vil det ikke være fullstendig sammenfall mellom hvem som er aksjonærer og styremedlemmer. Etter utvalgets syn bør det være adgang til å unnlate styrebehandling dersom et styremedlem eier 100 prosent (direkte eller indirekte) av aksjeselskapet som eier aksjene. Begrunnelsen for dette er at det er svært vanlig at aksjonærer ikke eier aksjer personlig, men gjennom et aksjeselskap. Utvalget ønsker imidlertid ikke å åpne for forenklet behandling i andre tilfeller der det er sammenfall mellom aksjonæren og en juridisk person. Det ligger ikke i utvalgets forslag noe ønske om å åpne for en generell lære om gjennomskjæring.

Utvalget vil i det følgende vurdere om det i noen av de sakene som er gjennomgått i punkt 9.2, foreligger særlige hensyn som tilsier at det alltid skal kreves både vedtak i generalforsamlingen og forslag fra styret i selskaper hvor samtlige aksjonærer er styremedlemmer.

9.4.3.2 Utelukkelse av aksjonær

Beslutning om utelukkelse (utløsning) av aksjonær treffes av generalforsamlingen etter forslag fra styret, jf. aksjeloven § 4-25 (2). Styret skal vurdere om utelukkelsen kan ha uheldige økonomiske virkninger for selskapet, og om den lar seg gjennomføre, jf. Aarbakke m.fl.: Aksjeloven og allmennaksjeloven (2012) side 302. Det ligger imidlertid også en viss beskyttelse mot misbruk fra flertallsaksjonæren eller fra aksjonærer som til sammen har flertall på generalforsamlingen, i at styret først må treffe vedtak om utelukkelse før saken kommer opp til avstemning i generalforsamlingen. I styret treffes vedtak med tilslutning fra flertallet av styremedlemmene, men i generalforsamlingen skjer stemmegivning i henhold til antall aksjer.

Dersom det finnes aksjonærer som er uenige i beslutningen om å utelukke en eller flere av aksjonærene, vil de neppe gi sin tilslutning til at saken kan avgjøres direkte av generalforsamlingen uten forutgående styrebehandling. Beskyttelsen av den det er snakk om å utelukke, ligger dermed i kravet om at samtlige aksjonærer må samtykke i at styrebehandling ikke er nødvendig.

Etter utvalgets oppfatning er det derfor ikke grunn til å videreføre ordningen med delt kompetanse. Dersom samtlige aksjonærer samtykker til det, kan styrebehandlingen sløyfes. Utvalget legger til grunn at den det er snakk om å utelukke, vil være inhabil ved generalforsamlingens avgjørelse av om styrebehandlingen skal sløyfes.

9.4.3.3 Fusjon

Av aksjeloven § 13-3 (1) følger det at styrene i de selskapene som skal fusjonere, skal utarbeide en felles fusjonsplan mv. Fusjonsplanen skal undertegnes av selskapenes styrer. Generalforsamlingen treffer deretter endelig beslutning om fusjon, jf. aksjeloven § 13-3 (2).

Utvalget oppfatter en fusjonsplan som en slags avtale. Ettersom utvalget mener at det er viktig å fastholde det prinsipielle utgangspunkt om at det er styret, og ikke generalforsamlingen, som representerer selskapet utad, mener utvalget at den någjeldende lovreguleringen bør videreføres på dette punktet. Behovet for å skille mellom styret og generalforsamlingen understrekes ved at fusjonsplanen skal undertegnes av styrene. Ifølge aksjeloven § 6-30 er det styret som representerer selskapet utad og tegner dets firma. Således er det styret, og ikke generalforsamlingen, som undertegner avtaler på vegne av selskapet. Utvalget peker også på at den toleddede prosessen kan ha en reell betydning ved at generalforsamlingen kan stemme mot en fusjonsplan som styret tidligere har stått enstemmig bak.

Når fusjonsplanen er ferdig, skal styret i hvert selskap utarbeide en rapport om fusjonen og hva den vil bety for selskapet, jf. aksjeloven § 13-9 (1). Det følger av aksjeloven § 13-9 (2) første punktum at dette kan unnlates dersom samtlige aksjonærer samtykker til dette. Styret skal likevel utarbeide en skriftlig rapport om den betydning fusjonen kan få for de ansatte i selskapet, jf. aksjeloven § 13-9 (2) annet punktum. Utvalget foreslår ingen endring når det gjelder styrets plikt til å utarbeide rapport om fusjonens betydning for de ansatte. Styret skal også sørge for at det utarbeides en redegjørelse for fusjonsplanen, jf. aksjeloven § 13-10. Denne plikten er omtalt i punkt 9.4.3.5.

9.4.3.4 Fisjon

Ved fisjon skal styret i det selskapet som skal deles, utarbeide og undertegne en fisjonsplan, jf. aksjeloven § 14-4. I selskapet som skal deles, treffes beslutningen om fisjon av generalforsamlingen, jf. aksjeloven § 14-6.

Utvalget antar at regelen om at fisjonsplanen skal utarbeides og undertegnes av styret bør videreføres. Utvalget henviser til omtalen i punkt 9.4.3.3 om at styret undertegner avtaler på vegne av selskapet.

Reglene ved fisjon følger for øvrig i stor grad reglene om fusjon, og det vises til omtalen i punkt 9.4.3.3 sml. punkt 9.4.3.5.

9.4.3.5 Nærmere om styrets oppgaver knyttet til redegjørelser ved innskudd i annet enn penger, årsregnskap og årsberetning

Ved aksjeinnskudd i annet enn penger skal styret sørge for at det utarbeides en redegjørelse etter aksjeloven § 2-6, jf. § 10-2 (3). Kravet foreslås videreført, jf. punkt 7.4. Det innebærer ikke et krav om forutgående styrebehandling, men kun en klargjøring av at det skal utarbeides en redegjørelse, og at det er styret som skal sørge for at dette blir gjort.

Det er også krav om at styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse for fusjonsplanen, jf. aksjeloven § 13-10, og tilsvarende for fisjonsplan, jf. aksjeloven § 14-4 (3). Dersom samtlige aksjonærer i selskapet samtykker, kan redegjørelsen for en fusjonsplan eller en fisjonsplan begrenses til et innhold tilsvarende det som gjelder for tingsinnskudd i annet enn penger, jf. aksjeloven § 13-10 (4) og § 14-4 (3). Utvalget foreslår å videreføre at det er styret som skal sørge for at disse redegjørelsene utarbeides. Samtykket til å begrense innholdet i fusjons- eller fisjonsplanen innebærer ikke at generalforsamlingen kan treffe beslutning uten forutgående styrebehandling, jf. punkt 9.5.3.3 og 9.4.3.4 foran.

Ved omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap skal det etter gjeldende rett utarbeides en redegjørelse i samsvar med allmennaksjeloven § 2-6, jf. aksjeloven § 15-1 (2). I punkt 7.4.4 foreslås derimot at kravet om redegjørelse blir opphevet.

Ifølge regnskapsloven § 3-5 er det den regnskapspliktige som har plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning, mens styremedlemmene etter regnskapsloven § 3-5 skal signere årsregnskap og årsberetning. Regnskapslovutvalgets forslag i NOU 2015: 10 og NOU 2016: 11 viderefører regelen i regnskapsloven § 3-5, men med den endringen at små foretak kan unnlate å utarbeide årsberetning, jf. forslaget til lov om regnskapsplikt § 9-1 første ledd første punktum. Utvalget foreslår ingen endringer i regnskapslovens bestemmelser om at styret skal signere årsregnskap og årsberetning, jf. forslaget til lov om regnskapsplikt § 2-5 annet ledd. Behandling av årsregnskap og årsberetning kan gjennomføres direkte i generalforsamlingen, og det er ikke behov for endringer i aksjeloven på dette punktet.

9.4.3.6 Styrefullmakt

Saker hvor det er spørsmål om å gi styret fullmakt, står i en annen stilling. Etter utvalgets oppfatning er det ikke ønskelig å gjøre endringer i reglene om at generalforsamlingen skal gi styret fullmakt til tilbakekjøp av selskapets egne aksjer, jf. aksjeloven § 9-4. Det foreslås heller ingen endringer i reglene om at generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å iverksette kapitalforhøyelse eller fatte beslutning om opptak av konvertibelt lån, jf. aksjeloven § 10-14 og § 11-8. Beslutning om revisjon behandles i punkt 13.1.3, hvor det foreslås å oppheve regler om styrefullmakt etter aksjeloven § 7-6.

9.5 Er økt vedtektsfrihet et alternativ?

Som nevnt i punkt 9.1 skal utvalget ifølge mandatet også vurdere om økt grad av vedtektsfrihet er en egnet måte å regulere selskapsorganenes kompetanse i aksjeselskaper der alle aksjonærene er styremedlemmer.

Spørsmål om selskapenes adgang til å vedtektsfeste regler om selskapers organisasjon er ingen ny diskusjon, jf. blant annet NOU 1996: 3 side 19, Ot.prp. nr. 36 (1993–94) side 37 til 40 og Innst.O. nr. 45 (1993–94) side 3.

Spørsmålet ble også vurdert i Knudsen-utredningen side 22. Utvalget deler utrederens syn på muligheten for vedtektsregulering som alternativ til lovgivning om organisatoriske spørsmål. Økte valgmuligheter kan naturligvis være et gode ved at det gir selskapene fleksibilitet, men det kan også bidra til å komplisere regelverket. Et regelverk som inneholder flere alternative fremgangsmåter, medfører at selskapene må sette seg inn i og forstå konsekvensene av sitt eget valg av alternativ. Større valgfrihet kan også gi behov for ytterligere intern regulering, og dermed øke selskapenes kostnader. Økte valgmuligheter kan videre føre til feilvalg eller saksbehandlingsfeil internt i selskapet, med påfølgende uønskede konsekvenser.

Utvalget erfarer at det er få aksjeselskaper som benytter seg av vedtektsbestemmelser til å spesialregulere selskapsorganenes kompetanse. Dette gjelder særlig for små og mellomstore aksjeselskaper. Utvalget antar derfor at en adgang til å vedtektsfeste selskapsorganenes kompetanse i aksjeselskaper der alle aksjonærene er styremedlemmer, kan føre til at det ved uenighet overhodet ikke finnes vedtektsregulering for å løse tvisten eller at vedtektsbestemmelsene er mangelfulle. Selv om færre lovbestemmelser eller reduksjon i mengden av lovstoff kan medføre at loven blir lettere å lese, kan en slik «forenkling» medføre at løsningene på de problemstillinger som kan oppstå i det praktiske liv, blir vanskeligere tilgjengelig. Problemstillingene som aksjeloven søker å regulere, blir heller ikke borte om man fjerner den rettslige reguleringen av dem i aksjeloven. Prøven på om det er et robust regelverk viser seg først og fremst der det er uenighet eller konflikter. Færre lovbestemmelser eller reduksjon i mengden av lovstoff kan øke risikoen for at selskapene blir stående uten støtte i regler som gir svar på spørsmål som erfaringsmessig oppstår.

Utvalget har likevel vurdert om det i vedtektene skal kunne bestemmes at det ikke kreves styrebeslutning i de saker hvor loven tillater at det gjøres unntak fra styrets forslagskompetanse, jf. punkt 9.4.3.1. Etter utvalgets oppfatning bør samtlige aksjonærer samtykke for hver enkelt sak. Det bør ikke generelt kunne treffes vedtak om dette ved vedtektsflertall.

Utvalget finner det derfor mer hensiktsmessig å lovfeste regler om selskapsorganenes kompetanse i aksjeselskaper hvor alle aksjonærer er styremedlemmer.

Fotnoter

1.

Bestyrelsen i selskaper som har styre, direksjonen i selskaper som bare har direksjon, og direksjonen i selskaper som har både direksjon og tilsynsråd.

Til dokumentets forside