NOU 2016: 22

Aksjelovgivning for økt verdiskaping

Til innholdsfortegnelse

4 Evaluering av tidligere forenklinger i aksjeloven og allmennaksjeloven

4.1 Mandatet og utvalgets opplegg for evaluering av lovendringene

Ifølge mandatet skal utvalget vurdere om forenklingene i aksjeloven og allmennaksjeloven som trådte i kraft 1. juli 2013, har hatt den forventede effekt. Utvalget skal dermed vurdere to endringslover som begge trådte i kraft 1. juli 2013, jf. FOR-2013-06-14-635 og FOR-2013-06-14-638.

For det første skal utvalget vurdere LOV-2013-06-14-40: Lov om endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger). Endringsloven trådte ikke i kraft i sin helhet 1. juli 2013 ettersom aksjeloven § 2-1 (1) nytt tredje og fjerde punktum først trådte i kraft 30. oktober 2015, jf. FOR-2015-10-30-1242. Når det gjelder bakgrunnen for LOV-2013-06-14-40, følger det av Prop. 111 L (2012–2013) side 9 blant annet:

«I Politisk plattform for flertallsregjeringen 7. oktober 2009 gis det uttrykk for at man bør få på plass enklere regler for næringslivet, spesielt for små og mellomstore bedrifter. På denne bakgrunn ble advokat Gudmund Knudsen (…) gitt i oppdrag å utrede spørsmålet om forenklinger i aksjeloven.»

Ifølge mandatet skulle utrederen vurdere endringer av aksjeloven med sikte på forenkling og gjøre loven bedre tilpasset behovene for de små og mellomstore selskapene. Utrederen skulle også vurdere om endringene som ble foreslått i aksjeloven også burde få konsekvenser for allmennaksjeloven, slik at de to lovene fikk like regler der det ikke er spesiell grunn til noe annet.

Advokat Gudmund Knudsen overleverte sin utredning «Forenkling og modernisering av aksjeloven» til Justisdepartementet den 7. januar 2011. Utredningen omtales heretter som «Knudsen-utredningen», og forfatteren omtales som «utrederen».

Etter en høring som omfattet både forslagene i Knudsen-utredningen og en oppfølging av direktiv 2006/68/EF om endringer i rådsdirektiv 77/91/EØF om stiftelse av allmennaksjeselskaper og sikring og endring av deres kapital, fremmet Justis- og beredskapsdepartementet Prop. 111 L (2012–2013) med forslag til endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven. Forslagene ble senere vedtatt som LOV-2013-06-14-40.

LOV-2013-06-14-40 må videre ses i sammenheng med LOV-2011-12-16-63: Lov om endringer i aksjeloven mv. (nedsettelse av kravet til minste aksjekapital mv.), som det imidlertid ikke er eksplisitt nevnt i mandatet at skal vurderes. Kravet til minste aksjekapital omfattes imidlertid av mandatet og vurderes særskilt i punkt 7.2 nedenfor.

For det annet skal utvalget vurdere LOV-2013-06-14-41: Lov om endringer i aksjeloven mv. (offentlig kunngjøring i avis mv.). Loven har sin bakgrunn i Prop. 122 L (2012–2013) hvor det på side 6 blant annet fremgår:

«Forslaget i proposisjonen om endring i reglene om offentlige kunngjøringer har bakgrunn i Regjeringens Fornyingsprogram. Privatpersoners og næringslivets mediehverdag er i stadig endring. De elektroniske kunngjøringspublikasjonene er i dag mye brukt. Som et ledd i Fornyingsprogrammet har Regjeringen derfor hatt ønske om å foreta en fornyet vurdering av hensiktsmessigheten av å stille krav om aviskunngjøring i tillegg til den elektroniske kunngjøringen.»

Videre fremgår det av Prop. 122 L (2012–2013) side 6 at forslaget om endring av kreditorfristene i aksjelovene og enkelte andre sammenslutningsrettslige lover, har bakgrunn i Knudsen-utredningen, og at «forslaget om å endre fristene ved kreditorvarsel følges opp i denne proposisjonen siden frister ved kreditorvarsel og krav om aviskunngjøring i stor grad følger av de samme lovbestemmelsene». Forslagene i Prop. 122 L (2012–2013) ble senere vedtatt som LOV-2013-06-14-41.

I de tilfellene hvor utvalget mener at LOV-2013-06-14-40 og LOV-2013-06-14-41 ikke har hatt den forventede effekten, er utvalget videre bedt om å foreslå lovendringer. Utvalget vil i så fall gjøre dette fortløpende og samtidig med evalueringen av lovendringene. For enkelte av lovendringene foreligger det statistikk eller annen informasjon som viser i hvilket omfang endringene har blitt tatt i bruk. Utvalget har vurdert det slik at endringer som har blitt tatt i bruk i større omfang, har vært etterspurt og stort sett gitt en mer smidig aksjelov. Det er likevel viktig å vurdere om endringer som har blitt tatt i bruk i stort omfang, kunne gis en enda bedre utforming, og om de har gitt negative virkninger for noen interessenter. Utvalgets vurderinger på dette punktet må ses i lys av at endringene er innført for nokså kort tid siden og at det foreligger lite informasjon (rettsavgjørelser eller statistikk) som viser om endringene har hatt negative virkninger for selskapenes interessenter. Utvalget har diskutert mulige negative og positive effekter av endringene i lys av den informasjon som finnes.

På enkelte punkter går utvalget også inn på endringer som i det ovennevnte lovarbeidet var vurdert eller som har nær forbindelse med de vedtatte lovforslagene, men som ikke ble foreslått og dermed heller ikke vedtatt.

I punkt 4.2 gis det en oversikt over hvor i denne innstillingen de ulike lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2013 er behandlet. Utvalget har diskutert hvorvidt alle lovendringene eller forslag til lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2013, burde vært behandlet i ett eget punkt, men har kommet til at det er mest hensiktsmessig å behandle lovendringene eller forslag til lovendringer der hvor det hører naturlig sammen med de øvrige punktene i mandatet.

4.2 Oversikt over lovendringer og forslag til lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2013

I det følgende gis det en oversikt over lovendringer og forslag til lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2013.

Aksjeloven § 2-2 (1) nr. 6 til 9 ble opphevet. Opphevelsen av nr. 6 innebar at det er opp til generalforsamlingen i forbindelse med styrevalget å bestemme antallet styremedlemmer. Daværende nr. 7 om angivelse, at det må angis i vedtektene dersom selskapet skal ha flere daglige ledere, ble erstattet av en ny bestemmelse i aksjeloven § 6-2 (1) annet punktum. Opphevelsen av daværende nr. 8 om at vedtektene skal angi hvilke saker som skal behandles på generalforsamlingen, ble også opphevet, da den ble ansett å være av informativ karakter. Videre ble daværende nr. 9 om at aksjer som skal registreres i et verdipapirregister, erstattet av en ny bestemmelse i aksjeloven § 4-4 første punktum. Tilsvarende lovendringer ble ikke inntatt i allmennaksjeloven. Utvalget evaluerer lovendringene i punkt 6.3.

Aksjelovene § 2-3 (2) om standardformular for stiftelsesdokumenter ble opphevet. Samtidig ble det i aksjeloven § 2-1 (1) inntatt et nytt tredje og fjerde punktum om elektronisk stiftelse av aksjeselskap. Som en følge av dette ble det også i foretaksregisterloven § 10-6 innført en ny lovbestemmelse som gir hjemmel til å gi forskrift med nærmere regler om elektronisk stiftelse. Regler om elektronisk stiftelse ble ikke inntatt i allmennaksjeloven. Utvalget evaluerer lovendringene i punkt 6.2.

I aksjelovene § 2-6 (1) nr. 4 ble det inntatt en presisering av tidspunktet for verdsettelsen av eiendeler som selskapet skal overta av selskapet i forbindelse med stiftelsen. En konsekvens av forslaget var at det samtidig ble foretatt samsvarende justeringer i aksjelovene § 2-7, § 10-2, § 13-10 og § 15-1. Utvalget evaluerer lovendringene i punkt 7.5.

Videre ble det i aksjelovene § 2-6 (4) inntatt en forskriftshjemmel om unntak fra krav om redegjørelse. Som en konsekvens av forslaget ble aksjelovene § 10-2 (3) endret. Utvalget evaluerer lovendringene i punkt 7.4.

Det er ikke lenger krav om å utarbeide åpningsbalanse i forbindelse med stiftelse når aksjeinnskuddene skal gjøres opp i penger. Ved tingsinnskudd og der selskapet skal bli part i en avtale, eller skal noen gis særskilte rettigheter som nevnt i aksjelovene § 2-4, skal det imidlertid være åpningsbalanse. Endringen er tatt inn i aksjelovene § 2-8 (1). Videre er det i aksjelovene § 13-6 (1) nr. 7 fjerde og femte punktum inntatt en adgang til å gi forskrift med nærmere krav til åpningsbalanse. Utvalget evaluerer regler om plikt til å utarbeide åpningsbalanse i punkt 7.3.

Ifølge aksjelovene § 2-18 (2) skal aksjeinnskuddet være ytt fullt ut før selskapet kan meldes til Foretaksregisteret. I Knudsen-utredningen side 80 til 84 ble det foreslått regler om adgang til utsatt innbetaling av aksjeinnskudd. Forslaget ble imidlertid ikke fulgt opp av Justisdepartementet, jf. Prop. 111 L (2012–2013) side 47 til 53. Utvalget evaluerer forslaget i punkt 6.4.

I Knudsen-utredningen side 92 til 94 ble det foreslått å innføre regler om brøkdelsaksjer. Det var altså et spørsmål om å endre aksjeloven § 3-1 (1) om at aksjer i norske aksjeselskaper skal ha et pålydende beløp, jf. nå aksjeloven § 2-2 (1) nr. 5 om at det er obligatorisk å angi aksjenes pålydende (nominelle beløp) i vedtektene. Forslaget ble imidlertid ikke fulgt opp av Justisdepartementet, jf. Prop. 111 L (2012–2013) side 83 til 84. Utvalget evaluerer forslaget i punkt 7.13.

Daværende aksjelover § 3-2 om overkursfond ble opphevet, slik at daværende § 3-3a om fond for urealiserte gevinster ble endret til ny § 3-2. Som en konsekvens av lovforslaget ble det foretatt en rekke følgeendringer, jf. blant annet aksjelovene § 2-8 (3), § 10-12, § 10-20 (1) og § 11-13 (3), regnskapsloven § 6-2 første ledd punkt C og allmennaksjeloven § 12-7 (2). Utvalget evaluerer opphevelsen av aksjelovene § 3-2 om overkursfond i punkt 7.6.

I ny § 3-2 ble daværende annet ledd nr. 3 opphevet som en følge av at aksjelovene § 8-1 (1) nr. 2 ble opphevet. Utvalget evaluerer regler om fond for urealiserte gevinster i punkt 7.7.

Aksjelovene § 3-4 ble endret, slik at bestemmelsen presiserer at kravet til forsvarlig egenkapital også innbefatter krav til forsvarlig likviditet. Utvalget evaluerer lovforslaget i punkt 7.8.

I aksjeloven § 3-8 ble det foretatt en rekke lovendringer. Ettersom utvalget i mandatet er bedt spesifikt om å vurdere aksjelovene § 3-8, vil utvalget ikke foreta noen isolert evaluering av lovendringene. Utvalget behandler aksjelovene § 3-8 i kapittel 12.

Daværende aksjelov § 5-7 ble flyttet til § 5-8. I aksjeloven § 5-7 ble det samtidig inntatt en lovbestemmelse om forenklet generalforsamlingsbehandling hvis samtlige aksjonærer samtykker. Tilsvarende lovendring ble ikke inntatt i allmennaksjeloven. Utvalget evaluerer lovendringen i punkt 8.2.2. Som en følge av lovforslaget om forenklet generalforsamlingsbehandling, ble det også foretatt lovendringer i aksjeloven § 5-2, § 5-4, § 5-6 og § 7-5. Utvalget evaluerer øvrige lovendringer som følge av forenklet generalforsamlingsbehandling i punkt 8.2.3.

Allmennaksjeloven § 5-8a og § 5-11b om adgang til elektronisk deltakelse på generalforsamling og rett til å bruke forhåndsstemme, ble tatt inn tilsvarende i aksjeloven § 5-11b. Utvalget evaluerer lovendringen i punkt 8.2.5 og 8.2.6.

I Knudsen-utredningen side 126 til 127 og 133 drøftes kravet om utarbeidelse av generalforsamlingsprotokoll etter aksjelovene § 5-16 og styreprotokoll etter aksjelovene § 6-29. Kravet om generalforsamlingsprotokoll og styreprotokoll ble opprettholdt, og det ble ikke foreslått endringer i lovbestemmelsene. I Prop. 111 L (2012–2013) side 101 sluttet Justisdepartementet seg til uttalelsene i Knudsen-utredningen. Utvalget behandler regler om generalforsamlingsprotokoll og styreprotokoll flere steder i innstillingen, se blant annet punkt 5.4 og 8.2.2.2.4.

Aksjeloven § 6-1 (1) ble endret slik at det ikke lenger er plikt for selskaper med en aksjekapital på tre millioner kroner eller mer til å ha minst tre styremedlemmer. Som følge av lovendringen ble også aksjeloven § 6-2 (2) annet punktum opphevet. Tilsvarende lovendringer ble ikke inntatt i allmennaksjeloven. Utvalget evaluerer lovendringene i punkt 8.3.1.

Aksjeloven § 6-2 (1) første punktum ble endret slik at det ikke lenger er plikt for selskaper med en aksjekapital på tre millioner kroner eller mer til å ha daglig leder. Som en følge av at aksjeloven § 2-2 (1) nr. 7 om flere daglige ledere ble tatt ut, ble det i aksjeloven § 6-2 (1) inntatt et nytt annet og tredje punktum med tilsvarende krav om vedtektsfesting. Tilsvarende lovendringer ble ikke inntatt i allmennaksjeloven. Utvalget evaluerer lovendringene i punkt 8.4.1.

Aksjeloven § 6-3 (1) annet punktum ble opphevet. Dette innebærer at det er opp til selskapene selv, uavhengig av antallet styremedlemmer, å bestemme om det skal velges varamedlemmer til styret. Tilsvarende lovendring ble ikke inntatt i allmennaksjeloven. Utvalget evaluerer lovendringen i punkt 8.3.3.

Aksjeloven § 6-19 (1) annet, tredje og fjerde punktum ble opphevet. Lovendringen innebærer at det er opp til selskapene selv å bestemme hvordan det skal behandle styresaker. Tilsvarende lovendring ble ikke inntatt i allmennaksjeloven. Utvalget evaluerer lovendringen i punkt 8.3.5.

I aksjeloven § 7-6 ble det inntatt et nytt annet ledd som omhandler terskelverdi for fravalg av revisjon. Ettersom utvalget i mandatet er bedt spesifikt om å vurdere hvorvidt det skal gjøres endringer i regler om fravalg av revisjon, vil utvalget ikke foreta noen isolert evaluering av gjennomført lovendring. Utvalget behandler regler om fravalg av revisjon i punkt 13.1.

Det ble gjennomført flere endringer i reglene om hva selskapene kan utdele som utbytte (utbyttegrunnlaget) i aksjelovene § 8-1. Som en konsekvens av lovendringen ble det også foretatt en rekke følgeendringer, jf. blant annet aksjeloven § 4-24 (4) og aksjelovene § 9-3, § 10-12 (2), § 10-20 (1), § 12-2 (2) og § 12-7 (2). Utvalget evaluerer lovendringene i punkt 7.9.2.

Det ble inntatt et nytt annet ledd i aksjelovene § 8-2, som gir generalforsamlingen kompetanse til å gi styret fullmakt til å utdele utbytte (tilleggsutbytte). Utvalget evaluerer lovendringen i punkt 7.9.4.

Adgangen til å utdele utbytte på grunnlag av en mellombalanse (ekstraordinært utbytte) ble lovfestet ved en ny bestemmelse i aksjelovene § 8-2a. Som en konsekvens av lovendringen ble det også vedtatt en rekke følgeendringer, jf. blant annet aksjelovene § 8-7, § 9-3 og § 10-20 (1). Utvalget evaluerer lovendringen i punkt 7.9.5.

I aksjelovene § 8-7 (3) ble det inntatt et nytt unntak for kreditt- eller sikkerhetstillelse. Som en følge av dette ble det også foretatt lovendring av aksjeloven § 1-4. Utvalget evaluerer lovendringene i punkt 7.10.

Det ble foretatt endringer i aksjelovene § 8-10. Utvalget går imidlertid ikke inn på en nærmere vurdering av endringene av aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-10, ettersom denne bestemmelsen vurderes endret i følge et eget høringsnotat som Nærings- og fiskeridepartementet hadde på høring våren 2016, jf. punkt 3.3 foran.

Aksjeloven § 9-2 (1) første punktum ble endret ved at kravet om at erverv av egne aksjer bare kunne skje dersom den samlede pålydende verdien av beholdningen av egne aksjer ikke oversteg ti prosent av aksjekapitalen, ble sløyfet. Videre ble daværende § 9-2 (2) første til tredje punktum flyttet til nytt § 9-2 (2) annet til fjerde punktum. Tilsvarende lovendringer ble ikke inntatt i allmennaksjeloven. Videre ble aksjelovene § 9-4 (2) endret slik at perioden for fullmakt fra generalforsamlingen til styret om erverv av egne aksjer ble utvidet fra atten måneder til to år. Det ble også foretatt endringer i aksjeloven § 9-6 (2) om unntak fra regler om erverv av aksjer. Dette var en følge av at den kvantitative begrensningen i aksjeloven § 9-2 ble endret. Tilsvarende lovendring ble ikke inntatt i allmennaksjeloven. Utvalget evaluerer lovendringer vedrørende erverv av egne aksjer i punkt 7.11.

Aksjelovene § 12-4 annet punktum om melding til Foretaksregisteret om nedsetting av aksjekapitalen ble endret slik at ordlyden er i overensstemmelse med ordlyden i blant annet aksjelovene § 2-18 (3), § 10-9 (1) og § 13-13. Utvalget ser derfor ingen grunn til å foreta en nærmere evaluering av bestemmelsen.

Aksjeloven § 16-14 og § 16-16 ble endret. Tilsvarende lovendring ble ikke inntatt i allmennaksjeloven. Ettersom utvalget i mandatet er bedt spesifikt om å vurdere regler om oppløsning og avvikling, vil utvalget ikke foreta noen isolert evaluering av disse lovendringene. Utvalget behandler regler om oppløsning og avvikling i kapittel 14.

Aksjeloven § 17-4 (2) annet punktum ble endret som en følge av at regler om granskingsreglene ble endret ved LOV-2010-06-25-33. I denne forbindelse ble imidlertid ikke henvisningen til aksjelovene § 17-4 (2) annet punktum endret. Ettersom lovendringen må anses for å være en retting av en inkurie, ser utvalget ingen grunn til å foreta noen nærmere evaluering av lovendringen.

Aksjelovene § 18-3 (3) annet punktum er også endret. Endringen er av samme art som endringen i aksjelovene § 17-4. Utvalget finner derfor ingen grunn til å foreta noen nærmere evaluering av denne lovendringen.

Foretaksregisterloven § 3-8 ble endret slik at første ledd nr. 10 henviser til nr. 9 i stedet for til nr. 8. Henvisningen var blitt feil som følge av LOV-2010-06-25-33. Ettersom lovendringen må anses for å være en retting av en inkurie, ser utvalget heller ingen grunn til å foreta noen nærmere evaluering av lovendringen.

Ved LOV-2013-06-14-41 ble det vedtatt en rekke endring i aksjeloven, allmennaksjeloven, selskapsloven, statsforetaksloven, lov om interkommunale selskaper, stiftelsesloven, helseforetaksloven, bustadbyggjelagslova, borettslagslova, samvirkelova, konkursloven, gjeldsordningsloven, mortifikasjonslova og foretaksregisterloven om Foretaksregisterets plikt til å kunngjøre i avis. I det videre begrenser utvalgets evaluering seg til aksjeloven og allmennaksjeloven. Utvalget erfarer at lovendringene i all hovedsak har vært vellykkede. Etter utvalgets syn er lovendringene et viktig steg for å bidra til økt fleksibilitet, samt sikre at brukerne på en enklere måte får én felles nasjonal kanal for kunngjøringer som de kan forholde seg til. Utvalget finner det derfor ikke nødvendig å foreta noen nærmere evaluering av lovendringen. Utvalget mener at lovendringene bør videreføres.

Til dokumentets forside