5 Virkedagsbegrepet

5.1 Virkedagsbegrepet ved ordinær femdagers uke

5.1.1 Gjeldende rett

I følge ferieloven § 5 nr. 1 første ledd skal arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Som virkedag regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager, jf. ferieloven § 5 nr. 4 første ledd. Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter nr. 1, 2 og 3, jf. ferieloven § 5 nr. 4 andre ledd.

5.1.2 Departementets høringsforslag

I høringsnotatet ble det vist til at ferielovens virkedagsbegrep er vanskelig tilgjengelig og fører til en del misforståelser. Ferielovens virkedagsbegrep kan for mange arbeidstakere med ordinær femdagers uke fra mandag til fredag, skape et inntrykk av en rett til fem ukers ferie. For å bedre harmonere med den alminnelige språklige forståelsen hos brukerne av lovverket ble det i høringsnotatet vurdert hvorvidt begrepet «virkedager» kan erstattes av for eksempel «dager», «ukedager» eller «arbeidsdager». Det ble imidlertid vist til at disse begrepene igjen kunne gi fortolkningsproblemer, og det ble på denne bakgrunn ikke foreslått endringer i virkedagsbegrepet.

For å avhjelpe problemene knyttet til den språklige forståelsen av begrepet ble det imidlertid foreslått å flytte forklaringen på «virkedag» i § 5 nr. 4 til § 5 nr.1, slik at denne kommer umiddelbart etter at begrepet introduseres i loven.

5.1.3 Høringsuttalelsene

De høringsuttalelsene som direkte uttaler seg om virkedagsbegrepet knyttet til arbeidstakere med femdagersuke, støtter forslaget. KS og Spekter peker imidlertid på at den foreslåtte bestemmelsen ikke er identisk med dagens § 5 nr. 4 ved at formuleringen «regnes som feriefritid» er fjernet og ber om at dette tas inn igjen for å unngå misforståelser.

5.1.4 Departementets vurdering og forslag

Hovedproblemstillingen knyttet til virkedagsbegrepet i forhold til de som arbeider ordinær femdagersuke fra mandag til fredag, er at ferielovens virkedagsbegrep kan misforstås og gi inntrykk av en rett til fem ukers ferie. Ut fra de henvendelsene departementet mottar knyttet til virkedagsbegrepet, er inntrykket at mange likestiller en virkedag med en arbeidsdag i en alminnelig, femdagers arbeidsuke. Denne forståelsen skyldes som oftest at man ikke er kjent med hvordan virkedager skal beregnes slik dette fremgår av ferieloven § 5 nr. 4. Ettersom arbeidsuke fra mandag til og med fredag med fri på lørdager er det vanlige for en stor del av arbeidstakerne, er det naturlig at dette for mange er den umiddelbare språklige forståelsen av begrepet. Når man er blitt gjort oppmerksom på innholdet i ferieloven § 5 nr. 4, er det imidlertid vår oppfattelse at begrepet oppfattes som greit av de fleste.

Departementet har vurdert om begrepet «virkedager» kan erstattes av for eksempel «dager», «ukedager» eller «arbeidsdager» for bedre å harmonere med den alminnelige språklige forståelsen hos brukerne av lovverket. Disse begrepene vil imidlertid også måtte defineres og innarbeides, og man vil dessuten kunne støte på tolkningsspørsmål i forhold til disse begrepene. Utfordringene knyttet til turnus og skiftarbeid vil heller ikke bli løst ved å endre dette begrepet alene, se nærmere nedenfor under punkt 5.2.

Virkedagsbegrepet er utførlig drøftet i Ot.prp. nr. 54 (1986-87), side 41-43. Det er her blant annet redegjort for de praktiske og pedagogiske svakhetene ved begrepet. Departementet kom likevel til at virkedagsbegrepet skulle videreføres, og la avgjørende vekt på behovet for en hovedregel som var mest mulig enkel i sin utforming og generell i virkeområdet.

Selv om det er svakheter ved virkedagsbegrepet, er departementet av den oppfatning at gjeldende begrep bør videreføres. For å avhjelpe problemene knyttet til den språklige forståelsen av begrepet, foreslår imidlertid departementet å flytte § 5 nr. 4 om beregning av feriefritid til § 5 nr.1 som omhandler den alminnelige feriefritid slik at denne blir nytt tredje og fjerde punktum i bestemmelsen i § 5 nr. 1. Departementet viser til at høringsinstansene er positive til den foreslåtte endringen som innebærer at forklaringen på hva som er å regne som en virkedag kommer umiddelbart etter at begrepet introduseres i loven. For å unngå tolkningstvil foreslår departementet i tråd med innspillene fra KS og Spekter, å videreføre gjeldende ordlyd.

5.2 Virkedagsbegrepet ved skift-/turnusarbeid

5.2.1 Gjeldende rett

Alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager, regnes som virkedager. Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager regnes for å være feriefritid og går til fratrekk i feriefritidens lengde, jf. ferieloven § 5 nr. 4.

Ferieloven § 5 nr. 5 gir regler om tilleggsfritid for arbeidstakere som arbeider søndags- eller skiftarbeid, eller som har uregelmessig arbeidstid mv. Det følger av denne bestemmelsen at arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få fri søndag som faller umiddelbart før ferien eller på søndag umiddelbart etter, forutsatt at ferieperioden omfatter minst 6 virkedager. Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefritiden som følger av de øvrige bestemmelsene i § 5. Dette gjelder imidlertid kun for avvikling av ferieperiode som omfatter minst 18 virkedager.

5.2.2 Departementets høringsforslag

I høringsnotatet ble det drøftet ulike problemstillinger knyttet til virkedagsbegrepet og skift-/turnusarbeid på bakgrunn av innspill departementet hadde fått om at arbeidstakere som arbeider skift og turnus, etter omstendighetene kan få mindre sammenhengende ferie enn arbeidstakere som har søndagsfri. Det ble blant annet pekt på at selv om arbeidstakere med normalarbeidstid ofte vil ha bedre mulighet til å få lagt sin ferie i tilknytning til helgefri, vil skift- og turnusarbeidere ofte få fritid som tilsvarer helgefritiden lagt til andre dager utenom ferien. Forskjellene knyttet til feriefritidens lengde medfører ikke i seg selv forskjeller i forhold til den totale fritiden på årsbasis.

Det ble på denne bakgrunn ikke foreslått endringer i ferieloven.

5.2.3 Høringsuttalelsene

LO peker på at begrepet virkedager gir uheldige utslag for de som arbeider skift-/turnus, og begrepet bør derfor skiftes ut. Det vises til at skift- og turnusarbeidere ikke er sikret like lang sammenhengende ferie/fritid som arbeidstakere med ordinær femdagersuke. Dette problemet vil etter LOs oppfatning kunne løses ved å knytte retten til ferie/fritid til antall dager sammenhengende ferie/fritid.

YS peker på at det ikke alltid er slik at arbeid på søndag før ferie kompenseres i fritid senere, fordi denne kompensasjonsfritiden etter arbeidsplanen kan være lagt til en uke arbeidstakeren har ferie. YS viser til at arbeidsgiver har rett til å bestemme ferieavviklingen og arbeidstaker kan derfor risikere at ferien blir lagt til en periode der arbeidstakeren etter arbeidsplanen har lite arbeidstid. YS mener derfor at arbeidstaker bør sikres søndagsfri i begge ender av ferien.

Unio mener skift- og turnusarbeidere bør få lagt helgene før ferien til totalferien slik at de får samme reelle ferieomfang som andre.

Akademikerne mener det er rimelig at arbeidstakere i skift/turnus enten har fri både søndag før og etter ferien, eller lørdag/søndag før eller etter ferien.

Norsk Journalistlag mener skift- og turnusarbeidere må sikres helgefri både i for- og etterkant av ferien.

Øvrige høringsinstanser som uttaler seg om forholdet, støtter departementets forslag om å ikke gjøre endringer.

5.2.4 Departementets vurdering og forslag

En sentral problemstilling knyttet til virkedagsbegrepet og skift-/turnusarbeid er at søndag ikke omfattes av ferien. Dersom ferien legges fra mandag til lørdag (6 virkedager) vil arbeidstakere i normal femdagers uke med helgefri, ha fri fra fredag ettermiddag før ferien starter og frem til mandag morgen i uken etter. En som går skift/turnus kan risikere å arbeide lørdag og søndag før ferien starter og således i praksis ha to dager kortere «ferie». Ferieloven § 5 nr. 5 vil imidlertid uansett sikre arbeidstakeren en søndag fri i for- eller etterkant av ferien.

Denne og flere andre problemstillinger ble grundig drøftet og vurdert i ferielovens forarbeider, jf. Ot.prp. nr. 54 (1986-87), side 39 følgende. Som det fremgår av forarbeidene, ble det ansett som vanskelig å finne fungerende løsninger som skulle favne mange varierende arbeidstidsordninger. Det ble blant annet vist til at forskjellene som oppstår mellom ulike arbeidstakergrupper med hensyn til feriefritidens lengde også har bakgrunn i at arbeidstidsordningene disse er omfattet av gir ulike muligheter til å dele opp ferien og legge den til annen fritid. Selv om arbeidstakere med normalarbeidstid ofte vil ha bedre mulighet til å få lagt sin ferie i tilknytning til helgefri, vil skift- og turnusarbeidere ofte få fritid som tilsvarer helgefritiden lagt til andre dager utenom ferien. Forskjellene knyttet til feriefritidens lengde medfører ikke i seg selv forskjeller i forhold til den totale fritiden på årsbasis.

Departementet sluttet seg imidlertid til Ferielovutvalgets forslag om å uttrykkelig lovfeste retten til tilleggsfritid på minst en søndag i tilknytning til ferien (ferieloven § 5 nr. 5 første ledd). Departementet uttalte i den forbindelse at en slik regel er nødvendig for å sikre arbeidstakere med søndagsarbeid et minstemål av likestilling med andre arbeidstakere mht. ferietidens lengde, jf. Ot.prp. nr. 54 (1986-87) side 44.

Når det gjelder forslaget fra YS om å la arbeidstaker som arbeider på søndager få fri både søndag før og etter ferien, ble også dette vurdert i Ot.prp. nr. 54 (1986-87), side 44. Departementet kom da til at en slik utvidelse ville sikre arbeidstakere mer helgefri i forbindelse med ferien, men at det ville innebære en fritidsutvidelse som ikke lot seg begrunne i likhetshensyn fordi arbeid på en søndag i tilknytning til ferien allerede etter arbeidstidsordningen vil bli kompensert med annen fritid. Det samme kan anføres i forhold til forslaget om å gi disse arbeidstakerne fri to dager umiddelbart før eller etter ferien (lørdag og søndag) og tilsvarende i forhold til forslaget til LO om å knytte retten til ferie/fritid til antall dager sammenhengende ferie/fritid.

YS viser til at arbeidsgiver har rett til å bestemme ferieavviklingen, og arbeidstaker kan derfor risikere at ferien blir lagt til en periode der arbeidstakeren etter arbeidsplanen har lite arbeidstid. Departementet viser til at det i forbindelse med kartleggingen av erfaringene med ferieloven kom innspill også fra arbeidsgiversiden knyttet til tilsvarende problemstillinger der arbeidsgiver opplevde press fra arbeidstaker om å legge ferien til arbeidsintensive perioder etter arbeidsplanen. Selv om det er arbeidsgiver som etter ferieloven fastsetter tiden for ferien skal feriefastsettingen drøftes med arbeidstaker eller dennes tillitsvalgte, jf. § 6 nr. 1. Departementet antar at arbeidsgiver i størst mulig utstrekning vil forsøke å oppnå enighet med arbeidstaker, og at problemstillingene som YS viser til ikke ubetinget vil gå i arbeidsgivers favør.

Departementet har imidlertid forståelse for at ferieavviklingen for arbeidstakere som arbeider skift/turnus i enkelte tilfeller kan medføre forskjeller som kan oppleves som urimelige. Samtidig er problemstillingene sammensatte, og det er vanskelig å finne praktikable løsninger som tar hensyn til de svært ulike arbeidstidsordningene som praktiseres. For eksempel vil LO sitt forslag om å knytte retten til ferie/fritid til antall dager sammenhengende ferie/fritid innebære problemstillinger i de tilfeller arbeidstaker ønsker å dele opp ferien i mindre bolker.

Departementet viser til de grundige avveininger og vurderinger som ble gjort i Ot.prp. nr. 54 (1986-87) og kan ikke se at det er kommet nye argumenter i forbindelse med høringen som gir grunnlag for en annen vurdering enn den som ble gjort der. Departementet vil på denne bakgrunn ikke foreslå endringer i forhold til virkedagsbegrepet for de som arbeider skift/turnus.