Ot.prp. nr. 65 (2007-2008)

Om lov om endringer i ferieloven, arbeidsmiljøloven og arbeidsmarkedsloven

Til innholdsfortegnelse

6 Retten til ekstraferie for arbeidstakere over 60 år

6.1 Skjæringstidspunktet for retten til ekstraferie

6.1.1 Gjeldende rett

Etter ferieloven § 5 nr. 2 har arbeidstakere som fyller 60 år innen 1. september i ferieåret rett til ekstraferie på seks virkedager. Bestemmelsen er en videreføring av den regel som gjaldt før revisjonen av ferieloven i 1988. Regelen var da at de som fylte 60 år innen 1. januar i ferieåret hadde rett til ekstraferie. Den gang gikk ferieåret fra 1. mai til 30. april.

6.1.2 Departementets høringsforslag

I høringsnotatet ble det drøftet hvorvidt dagens skjæringstidspunkt burde endres eller fjernes. Det ble imidlertid ikke foreslått endringer.

6.1.3 Høringsuttalelsene

LO, YS, Unio, Akademikerne, Nito og Norsk Journalistlag mener retten til en ekstra feireuke bør gis til alle som fyller 60 år i løpet av kalenderåret. Unio viser til at alle som fyller 60 år i løpet av kalenderåret vil tilhøre samme klassetrinn og kull, og dermed ha like lang fartstid i arbeidslivet. Det innebærer at de vil ha samme slitasje og arbeidsmengde bak seg det året de fyller 60 år. Akademikerne peker på at det vil gi et uheldig seniorpolitisk signal å opprettholde dagens skjæringstidspunkt.

Øvrige høringsinstanser som uttaler seg om dette spørsmålet, mener det ikke er grunn til å foreslå endringer.

6.1.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser til at dagens skjæringstidspunkt har sin bakgrunn i at ferieåret ble endret, og at det ikke var ønskelig at dette skulle føre til en utvidelse av antall arbeidstakere som hadde rett til en ekstra ferieuke. Departementet har imidlertid forståelse for at dagens regel som opprettholder et skille mellom de som tilhører samme årskull kan virke urimelig. Som Unio peker på dreier dette seg om arbeidstakere som starter likt i arbeidslivet og således har den samme slitasje og arbeidsmengde bak seg det året de fyller 60 år.

Departementet viser til at ferieloven ellers legger kalenderåret til grunn og at et skjæringstidspunkt 1. september således bryter med dette. Det vil derfor ha en viss regelforenklingseffekt dersom skjæringstidspunktet fjernes slik at alle som fyller 60 år i løpet av kalenderåret, får rett til ekstraferie.

For den enkelte virksomhet vil kostnadene ved å fjerne dagens skjæringstidspunkt være beskjedne. Det dreier seg om 1/3 flere 60 åringer som et år tidligere vil få rett til en ekstra ferieuke. Arbeidsgivers direkte kostnader vil ikke øke, men det vil påløpe et produksjonstap ved at lønnskostnadene denne uken vil gå til å dekke ferie uten at det ytes arbeidsinnsats. På grunn av begrensingen til 6 G for beregning av den ekstra ferieuken, jf. nærmere nedenfor under punkt 6.2.1, vil imidlertid feriepengene bli lavere enn lønnskostnadene for dem med en årsinntekt over 6 G. Det må også tas hensyn til at den positive effekten ved å få en ekstra ferieuke kan innebære økt produktivitet de øvrige ukene i året. Departementet mener derfor at kostnadene for den enkelte virksomhet vil være beskjedne og viser til at det i mindre virksomheter ofte kan være tilfeldig hvorvidt arbeidstakeren er født i årets fire siste måneder eller de åtte første.

Departementet vil på bakgrunn av ovennevnte foreslå å fjerne dagens skjæringstidspunkt for rett til ekstra ferie for arbeidstakere over 60 år slik at alle som fyller 60 år i løpet av ferieåret får en ekstra ferieuke.

6.2 Begrensningen til 6 G for beregning av feriepenger for ekstraferie for arbeidstakere over 60 år

6.2.1 Gjeldende rett

Ferieloven § 10 nr. 3 andre ledd begrenser feriepengegrunnlaget til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G) for ekstraferie som ytes til arbeidstakere over 60 år.

Ferieloven pålegger arbeidsgiver en plikt til å sørge for at arbeidstaker avvikler den lovbestemte ferien. Arbeidsgivers plikt omfatter både den ordinære ferien på 25 virkedager og ekstraferien på 6 virkedager for arbeidstakere over 60 år, jf. ferieloven § 5 nr. 1 og nr. 2. Tilsvarende vil arbeidstaker ha en plikt til å avvikle ferien. Ferieloven § 5 nr. 6 andre punktum åpner imidlertid for at «Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet». Det fremgår av forarbeidene at bestemmelsen er ment å gjelde generelt der det ikke oppnås full lønnsmessig dekning, både i de tilfeller arbeidstaker ikke har full opptjeningstid og der arbeidstakeren har full opptjeningstid, men feriepengene likevel ikke dekker lønnsbortfallet under ferien, jf. Ot.prp. nr. 54 (1986-87) s. 141. Forarbeidene presiserer imidlertid ikke at bestemmelsen også gjelder i forhold til ekstraferie etter § 5 nr. 2.

6.2.2 Departementets høringsforslag

I høringsnotatet ble det vurdert hvorvidt begrensningen til 6 G for feriepengegrunnlaget for ekstraferien for de over 60 år burde fjernes eller heves. Det ble imidlertid ikke foreslått noen endringer.

6.2.3 Høringsuttalelsene

YS, Unio, Akademikerne, Nito og Norsk Journalistlag mener begrensningen til 6 G bør fjernes. Det vises til at feriepenger mangler enhver sammenheng med rettigheter etter folketrygden. Videre at det vil være et seniorpolitisk tiltak som vil bidra til å få flere til å stå lengre i arbeidslivet.

Justisdepartementet viser til at feriepengebegrensningen til 6 G vil kunne påvirke arbeidet med å få personer til å stå lenger i arbeidet.

Øvrige høringsinstanser som uttaler seg om dette spørsmålet støtter departementets forslag om å ikke gjøre endringer.

6.2.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet er enig med arbeidstakersidens argumenter om at begrensningen til 6 G for beregning av den ekstra ferieuken ikke kan sammenlignes med rettigheter for øvrig etter folketrygden. Henvisningen til folketrygdlovens grunnbeløp indikerer imidlertid et tak for beregningen av feriepengegrunnlaget. Folketrygdens grunnbeløp utgjør i dag kr. 70 256. Ferielovens begrensning til 6 G for ekstraferie vil derfor bare ramme de arbeidstakere hvor feriepengegrunnlaget er høyere enn kr. 421 536. En endring som innebærer at grensen på 6 G fjernes eller heves vil således ubetinget komme de arbeidstakere til gode som tjener mest.

Departementet er usikker på hvorvidt det vil bidra til å få flere til å stå lenger i arbeid dersom arbeidstakere med en årsinntekt på over 400 000 kroner fullt ut får dekket inntektstapet når de avvikler den ekstra ferieuken. Vi viser til at forslaget ovenfor under punkt 6.1.4 om å fjerne skjæringstidspunktet slik at retten til denne ekstraferien vil tilkomme flere 60-åringer, synes viktigere enn å sikre at de med den høyeste inntekten fullt ut får kompensert lønnsbortfallet. På denne bakgrunn vil departementet ikke foreslå å fjerne eller heve grensen.

Under kartleggingen av erfaringene med ferieloven ble det reist spørsmål ved om arbeidstaker er pliktig til å avvikle den ekstra ferieuken også i de tilfeller der begrensningen til 6 G gjør at feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet. Det ble pekt på at begrensningen til 6 G i slike tilfeller ville være urimelig.

Departementet viser til at ferieloven § 5 nr. 6 andre punktum åpner for at arbeidstaker kan motsette seg «avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid» dersom feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under ferien. Begrepet «tilleggsfritid» omtales i § 5 nr. 5, bestemmelsen viser således ikke eksplisitt til «ekstraferie» som gis til arbeidstakere over 60 år etter § 5 nr. 2. Departementet er imidlertid av den klare oppfatning at «ekstraferie» vil være en del av den «feriefritid» som det refereres til i § 5 nr. 6 andre punktum. Det er på denne bakgrunn departementets oppfatning at arbeidstakere kan motsette seg avvikling av ekstraferie i den utstrekning begrensningen til 6 G innebærer at feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under ferieavviklingen. Departementet antar at det ikke vil være nødvendig å presisere dette ytterligere i loven.

Til dokumentets forside