Prop. 10 LS (2020–2021)

Lov om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven) og samtykke til ratifikasjon av avtale om ordninger mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia som følge av Storbritannias uttreden fra Den europeiske union, EØS-avtalen og andre avtaler og til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av avtale mellom EU og EØS/EFTA-statene om trygdekoordinering for britiske statsborgere

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

I denne proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til ratifikasjon av avtale 28. januar 2020 om ordninger mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia som følge av Storbritannias uttreden fra Den europeiske union, EØS-avtalen og andre avtaler som gjelder mellom Storbritannia og EØS/EFTA-statene kraft av Storbritannia medlemskap i Den europeiske union (separasjonsavtalen).

Det bes videre om Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av avtale mellom EU og EØS/EFTA-statene om trygdekoordinering for britiske statsborgere (trianguleringsavtalen). Denne avtalen kompletterer separasjonsavtalen og ligger som en forutsetning i separasjonsavtalen artikkel 32. Dersom trianguleringsavtalen skulle bli inntatt i EØS-avtalen gjennom en EØS-komitébeslutning før Stortinget har gitt sitt samtykke, vil Norge ta konstitusjonelt forbehold i medhold av EØS-avtalen artikkel 103.

Departementet foreslår også en ny lov om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven). Loven skal i første rekke gjennomføre separasjonsavtalen. Det foreslås imidlertid også enkelte nasjonale regler. Det foreslås videre en ny lovhjemmel som vil gi Kongen hjemmel til å fastsette forskrifter for å gjennomføre de delene av separasjonsavtalen som ikke gjennomføres ved lov. I tillegg vil forskriftshjemmelen gi grunnlag for å fastsette forskrifter for å gjennomføre eventuelle midlertidige avtaler mellom Storbritannia og Norge, gjennomføre eventuelle EØS- eller Schengen-relevante beredskapstiltak fra EU og fastsette rene nasjonale bestemmelser. Det foreslås også enkelte endringer i yrkeskvalifikasjonsloven og i friskolelova.

Ved lov 29. mars 2019 nr. 9 ble det vedtatt en forskriftshjemmel som skulle gi Kongen grunnlag for å fastsette forskrifter om forhold som ble berørt av Storbritannias uttreden fra EU. Det var klart forutsatt i forarbeidene at denne bestemmelsen bare skulle benyttes dersom Storbritannia trådte ut av EU uten en avtale som inneholdt en overgangsperiode. Siden Storbritannia trådte ut av EU med en avtale som inneholdt en overgangsperiode, foreslås denne loven opphevet.

Gjennomføringen av avtalen mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia om ordninger som følge av at Storbritannia trer ut av EU, nødvendiggjør lovendringer og anses som en sak av særlig stor viktighet. EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av avtale mellom EU og EØS/EFTA-statene om trygdekoordinering nødvendiggjør lovendringer, men anses ikke i seg selv som en sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke til ratifikasjon av avtalen og deltakelse i EØS-komiteens beslutning er på denne bakgrunn nødvendig i medhold av Grl. § 26 andre ledd.

Som nevnt ovenfor er beslutningen i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av avtale mellom EØS/EFTA-statene og EU om trygdekoordinering ennå ikke inngått, og det anmodes derfor om Stortingets forhåndssamtykke til å inngå denne avtalen i form av en EØS-komitébeslutning. Utkast til avtale/EØS-komitébeslutning ligger vedlagt. Dersom det skulle bli vesentlige endringer, vil avtalen bli forelagt Stortinget på nytt.

Separasjonsavtalen i engelsk originaltekst og uoffisiell norsk oversettelse og utkast til EØS-komitébeslutning som innlemmer trianguleringsavtalen mellom EØS/EFTA-statene og EU i uoffisiell norsk oversettelse, følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Til dokumentets forside