Prop. 10 LS (2020–2021)

Lov om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven) og samtykke til ratifikasjon av avtale om ordninger mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia som følge av Storbritannias uttreden fra Den europeiske union, EØS-avtalen og andre avtaler og til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av avtale mellom EU og EØS/EFTA-statene om trygdekoordinering for britiske statsborgere

Til innholdsfortegnelse

9 Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget

Til § 1 Formål

Bestemmelsen angir lovens formål, som er å gjennomføre Norges folkerettslige forpliktelser i forbindelse med Storbritannias uttreden fra Den europeiske union, samt å gi grunnlag for å fastsette nasjonale bestemmelser.

Formålsparagrafen vil på vanlig måte synliggjøre de sentrale hensynene ved anvendelsen av loven og forskrifter gitt i medhold av loven. Formålsbestemmelsen vil være retningsgivende ved tolkningen og anvendelsen av loven og tilhørende forskrifter og for forvaltningens skjønnsutøvelse. Bestemmelsen må ses i sammenheng med presumpsjonsprinsippet, det vil si prinsippet om at norsk lov – så langt det er rettskildemessig grunnlag for det – skal tolkes i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser. Loven gir rettigheter og plikter gjennom henvisning til ulike bestemmelser i folkerettslige avtaler, og det nærmere innholdet må i slike tilfeller søkes fastsatt gjennom tolkning av det aktuelle rettsgrunnlaget.

Norges folkerettslige forpliktelser omfatter for det første forpliktelser som følger av avtale 28. januar 2020 mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia om ordninger som følge av Storbritannias uttreden fra EU, EØS-avtalen og andre avtaler som gjelder mellom Storbritannia og EØS/EFTA-statene i kraft av Storbritannias medlemskap i EU (separasjonsavtalen). Videre omfattes avtalen mellom EU og EØS/EFTA-statene om trygdekoordinering for britiske statsborgere (trianguleringsavtalen) som inntatt i EØS-avtalens vedlegg VI. Gjennomføring av eventuelle midlertidige avtaler som inngås mellom Norge og Storbritannia vil også omfattes av bestemmelsen. Videre omfattes beredskapstiltak fra EU som er eller vil bli bindende for Norge gjennom EØS- eller Schengen-avtalen.

I tillegg til å gjennomføre folkerettslige forpliktelser er lovens formål å gi grunnlag for å fastsette nasjonale bestemmelser i forbindelse med Storbritannias uttreden fra EU, jf. loven § 3.

Til § 2 Gjennomføring av folkerettslige forpliktelser

Bestemmelsens første ledd gjennomfører separasjonsavtalen artikkel 22 til 24 og artikkel 29 til 34 i norsk rett. Bestemmelsens nærmere innhold fastsettes av separasjonsavtalens bestemmelser.

Artiklene det vises til fastslår at enkelte artikler i EØS-avtalens hoveddel eller i sekundærlovgivningen skal gjelde for personer som omfattes av separasjonsavtalen også etter at EØS-avtalen har opphørt å gjelde mellom partene ved utløpet av overgangsperioden. Separasjonsavtalen artikkel 6 fastslår at disse bestemmelsene skal anvendes slik de var gjeldende på den siste dagen i overgangsperioden. Videre skal henvisninger til EU-rettsakter eller bestemmelser i EU-rettsakter forstås som henvisninger til rettsaktene eller bestemmelsene i rettsakter slik de er innlemmet i EØS-avtalen som gjeldende siste dag i overgangsperioden. Framtidig utvikling i disse bestemmelsene vil dermed i utgangspunktet ikke gjelde for separasjonsavtalen. Som unntak fra dette, fremgår det av artikkel 34 at endringer i trygdeforordningene 883/2004 og 987/2009 skal komme til anvendelse dersom vilkårene i artikkel 34 er oppfylt.

Etter paragrafens første ledd bokstav a gjelder separasjonsavtalens artikkel 22 som norsk lov. Artikkel 22 gir regler om likebehandling av EØS/EFTA-borgere og britiske borgere innenfor separasjonsavtalens saklige og stedlige virkeområde. Etter artikkel 22 skal britiske borgere som hovedregel behandles likt med norske borgere der britiske borgere oppholder seg i eller utøver rettigheter i Norge på grunnlag av separasjonsavtalen.

Etter bestemmelsens første ledd bokstav b gjelder separasjonsavtalen artikkel 23 og 24 som norsk lov. Artikkel 23 gir regler om videreføring av arbeidstakeres rettigheter. Etter artikkel 23 skal britiske borgere som har startet et arbeidsforhold i Norge før overgangsperiodens slutt, beholde de rettigheter som følger av EØS-avtalen artikkel 28 og forordning (EU) nr. 492/2011 om fri bevegelighet av arbeidstakere. Bestemmelsen skal sikre at britiske arbeidstakere og grensearbeidere som omfattes av separasjonsavtalen fortsatt skal kunne arbeide i Norge etter overgangsperiodens utløp.

Separasjonsavtalen artikkel 24 gir etableringsretten i EØS-avtalen artikkel 31 og 124 tilsvarende anvendelse. Etter separasjonsavtalen artikkel 24 skal selvstendig næringsdrivende fra Storbritannia som er etablert i Norge, få beholde sin rett til å bli værende i Norge etter overgangsperiodens utløp. Det vises til departementets merknader til de enkelte avtalebestemmelser i punktene 5.3.3 og 7.2.

Etter bestemmelsens første ledd bokstav c gjelder separasjonsavtalen artikkel 29 til 34 som norsk lov. Separasjonsavtalens artikkel 29 til 34 gir bestemmelser om trygdekoordinering. Det vises til redegjørelsen for de enkelte artiklene i punkt 5.3.3 og 7.2 ovenfor.

EU og EØS/EFTA-statene har inngått en avtale om trygdekoordinering for britiske statsborger (trianguleringsavtalen) som foreslås tatt inn i EØS-avtalen. Det vises til punktene 7.3. og 7.4 for en nærmere beskrivelse av avtalen og EØS-komitébeslutningen. Etter § 2 andre ledd gjelder avtalen som norsk lov.

Bestemmelsens tredje ledd regulerer forholdet til annen lovgivning. Etter bestemmelsen kan de opplistede lovene fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å gjennomføre de forpliktelser som det er redegjort for i første ledd bokstav c og andre ledd.

I bestemmelsens fjerde ledd er Kongen gitt hjemmel til å fastsette forskrifter til gjennomføring av bestemmelsene nevnt i første ledd. Det følger av separasjonsavtalen artikkel 34 og EØS-komitébeslutningen som innlemmer trianguleringsavtalen mellom EU og EØS/EFTA-statene i EØS-avtalen artikkel 6 at bestemmelsene om trygdekoordinering kan endres dersom trygdeforordningene endres og disse endringene tas inn i EØS-avtalen. Det vises til redegjørelsen for artikkel 34 i punkt 5.3.3 og 7.2.

Til § 3 Forskriftshjemmel

Første ledd bokstav a gir hjemmel til å gjennomføre separasjonsavtalens bestemmelser der disse nødvendiggjør internrettslig gjennomføring. Det vil særlig være aktuelt å gjennomføre utfasingsbestemmelsene i avtalens del III gjennom forskrift.

Første ledd bokstav b gir hjemmel til å gjennomføre bestemmelser i eventuelle midlertidige avtaler mellom Norge og Storbritannia. Bestemmelsen gir derimot ikke hjemmel til å fastsette forskrifter til gjennomføring av permanente avtaler med Storbritannia.

Det kan ikke ses bort fra at EU vil fastsette beredskapstiltak dersom EU og Storbritannia ikke blir enige om en avtale om det framtidige forholdet før overgangsperiodens utløp, slik EU gjorde da det forelå en risiko for en «no deal»-situasjon. I den grad disse tiltakene er EØS- eller Schengenrelevante kan forskriftshjemmelen benyttes til å gjennomføre slike tiltak, jf. første ledd bokstav c.

Første ledd bokstav d gir mulighet til å fastsette nasjonale overgangsregler for å regulere forhold som er oppstått før overgangsperiodens slutt, men som har virkning etter dette tidspunkt. De fleste slike regler vil ha kort varighet. Bestemmelsen kan også benyttes til å gi forskrifter for å regulere forhold som har oppstått etter overgangsperiodens utløp. Forholdet må da ha oppstått som en direkte følge av at Storbritannia ikke lenger omfattes av EØS-avtalen eller andre avtaler landet er tilsluttet som EU-medlem.

For legemidler setter EØS-regelverket krav til at ulike virksomheter og aktiviteter kun kan gjennomføres av aktører etablert i EØS. En del viktige funksjoner i legemiddelindustrien må derfor være flyttet fra Storbritannia til EØS innen Storbritannias uttreden fra EU for at legemidlene fortsatt skal kunne selges i EØS. Uten en flytting av disse funksjonene vil ikke legemidlene kunne distribueres og selges innen det indre markedet i EØS-området. Det kan innebære at vi opplever legemiddelmangel. Av den grunn kan det være aktuelt å bruke forskriftshjemmelen for å ivareta tilgangen til legemidler i Norge etter overgangsperiodens utløp.

Andre ledd fastsetter at forskriftene kan fravike annen lovgivning. Forskrifter gitt med hjemmel i denne bestemmelsen vil altså ved motstrid gå foran annen lovgivning. Bestemmelsen gir ikke adgang til å fravike Grunnloven eller menneskerettsloven, men vil i helt spesielle tilfeller kunne avvike fra EØS-loven.

Til § 5

Til friskoleloven § 6-4

Kompletterende undervisning er undervisning i norsk, samfunnsfag og KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) for barn som går i et ordinært utdanningsløp ved en grunnskole i utlandet. Undervisningen gis som nettundervisning, og skal være i henhold til norske læreplaner i fagene. Den kompletterende undervisningen skal komme i tillegg til eller være en del av elevens ordinære grunnopplæring i oppholdslandet. Ordningen gjelder ikke for elever ved norske skoler i utlandet som er godkjent etter friskoleloven. Tilskuddet gis til arrangøren av opplæringen.

Tilskuddet kan gis for norske statsborgere, for EØS-borgere og barn av EØS-borgere som har rett til likebehandling med norske statsborgere etter EØS-avtalen, og for britiske statsborgere og barn av britiske statsborgere som har rett til likebehandling med norske statsborgere etter lov om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven) § 2 første ledd bokstav a.

Til lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 2 a

Bestemmelsen gir enkelte særregler som skal gjelde for britiske borgere som har fått innvilget godkjenning etter reglene i lovens kapittel 3 med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia eller en EØS-stat. I tillegg omfattes EØS-borgere med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia og som har fått innvilget godkjennelse etter samme regelverk.

Bestemmelsens første ledd stadfester at den aktuelle personkretsen skal beholde retten til å jobbe i Norge på bakgrunn av allerede godkjente yrkeskvalifikasjoner. Forutsetningen er at den aktuelle godkjenningen er innvilget før utløpet av overgangsperioden 31. desember 2020. Motsetningsvis innebærer dette at søknader om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner som er innkommet fra den nevnte personkretsen etter overgangsfristens utløp, skal behandles etter reglene som gjelder tredjelandsborgere. Siste punktum gir tilsvarende anvendelse til personer som omfattes av utlendingsloven § 125 a. Første ledd gjennomfører Norges folkerettslige forpliktelser som følger av artiklene 26, 27 og 28 i avtale 28. januar 2020 mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia om ordninger som følge av at Storbritannia trer ut av EU, EØS-avtalen og øvrige avtaler gjeldende mellom Storbritannia og EØS/EFTA-statene i kraft av Storbritannias medlemskap i EU.

I bestemmelsens andre ledd gis enkelte særregler for den aktuelle personkretsen som definert i første ledd også for søknader innkommet etter utløpet av overgangsperioden 31. desember 2020. For det første innebærer dette at personer som var under utdanning 31. desember 2019, kan søke om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner etter bestemmelsene som gjelder for EØS ut 2029. For det andre omfattes personer som har fullført sin utdanning i Storbritannia før overgangsperiodens utløp, men som ennå ikke har rukket å sende søknad om godkjenning. Sistnevnte gruppe skal omfattes av regelverket ut 2021.

Til dokumentets forside