Prop. 10 LS (2020–2021)

Lov om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven) og samtykke til ratifikasjon av avtale om ordninger mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia som følge av Storbritannias uttreden fra Den europeiske union, EØS-avtalen og andre avtaler og til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av avtale mellom EU og EØS/EFTA-statene om trygdekoordinering for britiske statsborgere

Til innholdsfortegnelse

4 Forslag som er fulgt opp i andre proposisjoner eller som ikke lenger er nødvendige

I høringsnotatet fra oktober 2018 ble det foreslått en lovbestemmelse som skulle sikre at bestemmelser i lov, forskrift og stortingsvedtak som tjener til å oppfylle forpliktelser etter EØS-avtalen og andre avtaler Storbritannia var bundet av i kraft av sitt medlemskap i EU, skulle anvendes som om Storbritannia fortsatt var medlem av EU i overgangsperioden. En slik bestemmelse ble vedtatt ved lov 29. mars 2019 nr. 8 om en overgangsperiode ved Storbritannias uttreden fra EU. Det vises til Prop. 47 LS (2018–2019) og Innst. 196 S (2018–2019) for en nærmere gjennomgang av denne loven.

I høringsnotatet fra oktober 2018 ble det videre foreslått et nytt kapittel 13 a i utlendingsloven som skulle gjennomføre bestemmelsene om rett til opphold for britiske statsborgere og deres familiemedlemmer. Ved lov 29. mars 2019 nr. 9 ble det isteden vedtatt en ny forskriftshjemmel i utlendingsloven, jf. utlendingsloven § 125 a. Bestemmelsen gir Kongen hjemmel til å fastsette forskrifter om rett til opphold for britiske borgere som har oppholdsrett eller varig oppholdsrett etter utlendingsloven §§ 111, 112 eller 115 på det tidspunktet bestemmelsene i EØS-avtalen ikke lenger kommer til anvendelse overfor Storbritannia, og om rett til opphold for deres familiemedlemmer, jf. § 110. Kongen kan videre gi forskrift om søknadsfrister, klage og gebyr mv. Forskriftene kan avvike fra øvrige bestemmelser i loven. Det var klart forutsatt i forarbeidene at denne forskriftshjemmelen skulle gjelde både for det tilfelle at Storbritannia gikk ut av EU uten en utmeldingsavtale som inneholdt en overgangsperiode, og for det tilfelle at Storbritannia gikk ut av EU med en slik avtale, jf. Prop. LS 45 (2018–2019) s. 22 andre spalte. Regler som gjennomfører separasjonsavtalens bestemmelser om opphold for britiske statsborgere og deres familiemedlemmer, vil dermed bli fastsatt med hjemmel i denne bestemmelsen, og det foreslås derfor ikke endringer i utlendingsloven.

Statsborgerloven § 14 gir særregler for søkere som omfattes av utlendingsloven kapittel 13. Det gjøres unntak fra kravet i § 7 første ledd bokstav d om å fylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse. Kravet om syv års botid gjelder også for denne gruppen, med den særregelen at søkeren må ha oppholdt seg i riket de siste tre årene med oppholdsrett i medhold av utlendingsloven §§ 112 til 116. Dette innebærer at vedkommende må ha arbeidet, studert eller vært familiegjenforent med en person i Norge de siste tre årene før søknad om erverv av norsk statsborgerskap. I høringsnotatet fra oktober 2018 ble det foreslått en endring i statsborgerloven som skulle sikre at statsborgerloven § 14 også skulle gjelde for britiske statsborgere som er omfattet av separasjonsavtalen og deres familiemedlemmer.

Ved lov 29. mars 2019 nr. 9 ble det som nevnt vedtatt en ny forskriftshjemmel i utlendingsloven § 125 a som vil bli benyttet til å gjennomføre bestemmelsene om opphold for britiske borgere. § 125 a er plassert i utlendingsloven kapittel 13. I og med at statsborgerloven § 14 viser til utlendingsloven kapittel 13, anses det etter vedtakelsen av § 125 a ikke lenger nødvendig å endre statsborgerloven § 14 for å gi britiske statsborgere som er omfattet av separasjonsavtalen og deres familiemedlemmer de rettigheter som følger av statsborgerloven § 14.

I høringsnotatet fra oktober 2018 ble det foreslått en mindre endring i politiregisterloven. Denne ble vedtatt ved lov 29. mars 2019 nr. 9.

Til dokumentets forside