Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 28 S (2017–2018)

Ny saldering av statsbudsjettet 2017

Til innholdsfortegnelse

1 Gjennomføring av budsjettpolitikken

Regjeringen legger med dette frem proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for 2017. Proposisjonen gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år og inneholder forslag om ytterligere endringer på statsbudsjettet. I kapittel 1 gjøres det rede for hovedtall i budsjettet for 2017. Kapittel 2 gir en oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en oversikt over statsregnskapet per 30. september 2017.

1.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2017 anslås nå til 217,4 mrd. kroner. Det er 8,3 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett for 2017 i fjor høst, og 2,2 mrd. kroner lavere enn anslått for 2017 i Nasjonalbudsjettet 2018, jf. tabell 1.1. Underskuddet svarer til 2,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året og utgjør 7,6 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Tabell 1.1 Nøkkeltall for 2017-budsjettet på ulike tidspunkt1 (mrd. kroner og prosent)

Saldert

RNB173

NB18

Nysaldert

Oljekorrigert underskudd

259,5

249,8

232,4

231,4

Strukturelt, oljekorrigert underskudd

225,6

220,1

219,6

217,4

Prosent av fondskapitalen

3,0

2,9

2,9

2,9

Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge

7,9

7,7

7,7

7,6

Budsjettimpuls, prosentpoeng2

0,4

0,5

0,4

0,3

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

138,3

179,2

175,4

167,5

Reell, underliggende utgiftsvekst (pst.)

1,8

2,6

2,4

2,3

Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond

86,3

133,3

149,8

142,9

1 Budsjett for 2017 vedtatt av Stortinget høsten 2016 (Saldert), Revidert nasjonalbudsjett 2017 (RNB17), Nasjonalbudsjettet 2018 (NB18) og nysalderingen av 2017-budsjettet.

2 Budsjettimpulsen er målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt.

3 Medregnet Prop. 142 S (2016–2017).

Kilde: Finansdepartementet.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien er en enkel indikator for budsjettets virkning på aktiviteten i fastlandsøkonomien. Budsjettet for 2017 anslås å gi en etterspørselsimpuls svarende til 0,3 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Dette er litt lavere enn anslått i fjor høst.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2017 anslås til 2,3 pst., målt fra regnskap for 2016. Dette er høyere enn anslått i saldert budsjett, men lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2017.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2017 anslås til 142,9 mrd. kroner, som er 56,6 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Dette skyldes blant annet at anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er økt med 29,2 mrd. kroner til 167,5 mrd. kroner i nysaldert budsjett.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2017 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2017. Mer fullstendige redegjørelser for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges frem to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av oljeinntekter til statsbudsjettet, som sørger for at statsbudsjettet går i balanse. For 2017 anslås dette underskuddet nå til 231,4 mrd. kroner.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2017 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet redusert med 28,1 mrd. kroner. Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er økt med 3,0 mrd. kroner. Lavere utgifter og høyere inntekter utenom skatter og avgifter trekker i samme retning.

Tabell 1.2 Endringer i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2017 etter saldering av budsjettet høsten 2016 (mill. kroner)

Oljekorrigert underskudd i nysaldert budsjett 2017

231 393

– Oljekorrigert underskudd i Saldert budsjett 2017

259 506

= Endring oljekorrigert underskudd

-28 113

Netto inntektsendringer

8 616

Herav:

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

3 006

Renteinntekter

405

Andre inntektsendringer (netto)

5 206

Netto utgiftsendringer

-19 496

Herav:

Dagpenger mv.

-2 500

Renteutgifter

-2 761

Andre utgiftsendringer (netto)

-14 235

Kilde: Finansdepartementet

Utgiftene utenom renter og dagpenger mv. reduseres samlet sett med 14,2 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Anslaget for utgifter til dagpenger ble redusert med knapt 1,9 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017 og reduseres videre med knapt 0,7 mrd. kroner til nysalderingen. Anslåtte renteutgifter reduseres med knapt 2,8 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2017 anslås nå til 167,5 mrd. kroner, mot 138,3 mrd. kroner i Saldert budsjett 2017. Økningen skyldes blant annet at forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er 17,1 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Videre er anslaget for petroleumsskatter og -avgifter økt med til sammen 12,8 mrd. kroner. I motsatt retning trekker redusert kontantutbytte fra Statoil med 0,7 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Det tilbakeføres deretter midler fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet overstiger anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, anslås nettoavsetningen i Statens pensjonsfond utland for 2017 til -63,9 mrd. kroner. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 206,8 mrd. kroner, hvorav 199,4 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond til 142,9 mrd. kroner i 2017.

1.2 Utviklingen fra regnskap 2016 til nysaldert budsjett 2017

Tabell 1.3 viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2016 og nysaldert budsjett 2017. Tabell 1.4 gir en tilsvarende oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Tabell 1.3 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i 2016 og 2017 (mill. kroner)

Regnskap 2016

Nysaldert budsjett 2017

1.

Statsbudsjettets stilling

A Statsbudsjettets inntekter i alt

1 162 481

1 219 894

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

152 594

194 478

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 009 888

1 025 416

B Statsbudsjettets utgifter i alt

1 246 091

1 283 810

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

27 815

27 000

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 218 276

1 256 810

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2–B.2)

-208 388

-231 393

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

212 516

231 393

=

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner

4 127

0

2.

Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1–B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

124 779

167 478

Overført til statsbudsjettet

212 516

231 393

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

196 629

206 800

=

Overskudd i Statens pensjonsfond

108 892

142 885

3.

Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Samlet overskudd

113 020

142 885

Kilde: Finansdepartementet

Det oljekorrigerte underskuddet øker med 23,0 mrd. kroner fra regnskapet for 2016. Dette skyldes dels at utgiftene utenom petroleumsvirksomhet øker med 38,5 mrd. kroner, hvorav økte utgifter under folketrygden medregnet dagpenger mv. utgjør 13,4 mrd. kroner. I motsatt retning trekker 15,5 mrd. kroner i økte inntekter utenom petroleumsvirksomhet. Av dette utgjør økte inntekter fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 21,9 mrd. kroner, mens utbytteinntektene øker med 2,7 mrd. kroner. Renteinntektene er om lag uendret. Øvrige inntekter, herunder overføring fra Norges Bank, reduseres samlet sett med 9,0 mrd. kroner.

Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i 2017 anslås til 142,9 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 42,7 mrd. kroner høyere enn i regnskapet for 2016. Dette skyldes både høyere inntekter fra petroleumsskatter og -avgifter og høyere netto inntekt fra SDØE. I motsatt retning trekker lavere kontantutbytte fra Statoil. Tilbakeføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2017 ligger an til å bli 18,9 mrd. kroner høyere enn i regnskapet for 2016. Når det tas hensyn til at regnskapet for 2016 viser et overskudd etter overføringen fra Statens pensjonsfond utland på 4,1 mrd. kroner, og at renteinntekter og utbytte fra Statens pensjonsfond anslås 10,2 mrd. kroner høyere i 2017 enn i 2016, økes det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond med 29,9 mrd. kroner fra regnskapet for 2016 til nysaldert budsjett for 2017.

Tabell 1.4 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2016 og 2017 (mill. kroner)

Regnskap 2016

Nysaldert budsjett 2017

Lånetransaksjoner utenom petroleum

Utlån, aksjetegninger mv.

143 916

101 099

Tilbakebetalinger

106 327

108 294

Statsbudsjettets overskudd

4 127

0

=

Netto finansieringsbehov

33 462

-7 195

+

Gjeldsavdrag

14 778

50 959

=

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

48 240

43 764

Kilde: Finansdepartementet

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov reduseres noe fra regnskap 2016 til nysaldert budsjett 2017. Dette skyldes blant annet at det i 2016 ble regnskapsført 30 mrd. kroner i kapital til infrastrukturfondet og 14,3 mrd. kroner til klimafondet, mens det ikke budsjetteres med innskudd i disse fondene i 2017. I motsatt retning trekker økte utgifter til gjeldsavdrag, som må ses i sammenheng med at terminstrukturen for avdragene på statsgjelden påvirker finansieringsbehovet mellom år. Mens det ble regnskapsført gjeldsavdrag på 14,8 mrd. kroner i 2016, budsjetteres det med gjeldsavdrag på 51,0 mrd. kroner i 2017.

Statens faktiske lånebehov og behovet for lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 1.4. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank.

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. For 2017 anslås den reelle, underliggende utgiftsveksten til 28,0 mrd. 2017-kroner, som svarer til 2,3 pst. I løpende kroner er veksten anslått til 4,3 pst., mens statsbudsjettets prisvekst er anslått til 2,0 pst.

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2016 til 2017 gjelder dette følgende forhold:

  • Dekning av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge over bistandsbudsjettet. Midlene overføres fra Utenriksdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og utgiftsføres dermed to ganger på statsbudsjettet.

  • Det korrigeres for oppgjør av feriepengeforpliktelser i Den norske kirke

  • Det korrigeres for avviket mellom pensjonskostnader som inngår i basisbevilgningene til helseforetakene og anslåtte normalnivåer for pensjonspremier i helseforetakene.

  • Det korrigeres for avvikling av et kapitalelement for husleie i Forsvarsbygg.

  • Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men fremkommer først når regnskapet foreligger. I regnskapstallene for 2016 er det korrigert for slike merutgifter.

Tabell 1.5 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 2016 til nysaldert budsjett for 2017 (mill. kroner og prosentvis endring)

Regnskap 2016

Nysaldert budsjett 2017

Statsbudsjettets utgifter

1 246 091

1 283 810

Statlig petroleumsvirksomhet

27 815

27 000

Dagpenger til arbeidsledige

15 528

13 880

Renteutgifter

10 848

8 897

=

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter

1 191 900

1 234 033

Flyktningutgifter i Norge finansiert over bistandsrammen

6 720

1 240

Oppgjør av feriepengeforpliktelser i Den norske kirke

-

125

+

Korreksjon for pensjonspremier mv. helseforetak

-451

1 051

Avvikling av kapitalelement for husleie i forsvarsbygg

1 091

-

Merutgifter som motsvares av merinntekter

1 152

-

=

Underliggende utgifter

1 182 487

1 233 719

Verdiendring i pst.

4,3

Prisendring i pst.

2,0

Volumendring i pst.

2,3

Kilde: Finansdepartementet.

1.3 Utviklingen i hovedtall gjennom budsjettåret 2017

Tabell 1.6 viser utviklingen i hovedtall på statsbudsjettet for 2017 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2016. Tabell 1.7 gir oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Tabell 1.6 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i 2017 (mill. kroner)

Saldert budsjett 2017

Endringer t.o.m. fremleggelsen av RNB 20171

Endringer etter fremleggelsen av RNB 2017

Nysaldert budsjett 2017

1.

Statsbudsjettets stilling

A Statsbudsjettets inntekter i alt

1 180 571

42 939

-3 615

1 219 894

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

163 771

42 400

-11 693

194 478

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 016 800

539

8 078

1 025 416

B Statsbudsjettets utgifter i alt

1 301 806

-7 686

-10 311

1 283 810

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

25 500

1 500

0

27 000

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 276 306

-9 186

-10 311

1 256 810

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2–B.2)

-259 506

9 724

18 389

-231 393

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

259 506

-9 724

-18 389

231 393

=

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner

0

0

0

0

2.

Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1–B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

138 271

40 900

-11 693

167 478

Overført til statsbudsjettet

259 506

-9 724

-18 389

231 393

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

207 500

-3 600

2 900

206 800

=

Overskudd i Statens pensjonsfond

86 265

47 024

9 596

142 885

3.

Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Samlet overskudd

86 265

47 024

9 596

142 885

1 Medregnet Prop. 142 S (2016–2017).

Kilde: Finansdepartementet

Det oljekorrigerte underskuddet i 2017 anslås nå 28,1 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2017.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet sett reduserer inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 8,6 mrd. kroner. Anslagene for skatter og avgifter er økt med 3,0 mrd. kroner, mens renteinntektene er økt med 0,4 mrd. kroner. Øvrige inntekter er økt med til sammen 5,2 mrd. kroner.

Samtidig er det etter Saldert budsjett 2017 vedtatt eller foreslått reduserte utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner på til sammen 19,5 mrd. kroner. Dette skyldes blant annet at utgiftene under folketrygden og på innvandrings- og integreringsområdet ble lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Samlet sett reduseres anslåtte utgifter under folketrygden med 10,0 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2017, medregnet 2,5 mrd. kroner i reduserte utgifter til dagpenger og merutgifter på 0,1 mrd. kroner som følge av takstoppgjøret for 2017. Under følger en nærmere forklaring av endringene på de største utgiftsområdene under folketrygden i løpet av 2017:

  • Utgiftene til alderspensjon ble redusert med 2,9 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017, hovedsakelig grunnet lavere anslag for gjennomsnittlig grunnbeløp enn lagt til grunn i saldert budsjett. For en nærmere redegjørelse for reguleringen av grunnbeløpet i 2017 vises det til Meld. St. 4 (2017–2018). I forbindelse med nysalderingen nedjusteres utgiftene med ytterligere 0,9 mrd. kroner, grunnet lavere underliggende vekst i gjennomsnittlig pensjon og lavere vekst i antall pensjonister. Samlet sett reduseres utgiftene til alderspensjon med 3,8 mrd. kroner fra saldert budsjett.

  • Utgiftene til uførhet ble nedjustert med 1,2 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017. Dette skyldtes både lavere gjennomsnittlig grunnbeløp og en reduksjon i antall uføretrygdede som følge av lavere overgang fra arbeidsavklaringspenger enn tidligere anslått. I forbindelse med nysalderingen økes utgiftene med 0,2 mrd. kroner som følge av at anslaget for antall uføretrygdede nå er oppjustert. Samlet sett reduseres utgiftene til uførhet med knapt 1,1 mrd. kroner fra saldert budsjett.

  • Utgiftene til sykepenger ble nedjustert med 0,7 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017, som følge av lavere utgifter i 2016 og lavere lønns- og sysselsettingsvekst i 2017 enn tidligere lagt til grunn. Sykepengeanslaget reduseres med ytterligere 0,3 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen, hovedsakelig grunnet lavere vekst i sykefraværstilbøyeligheten i 2017 enn tidligere lagt til grunn. Samlet sett reduseres utgiftene til sykepenger med 1,0 mrd. kroner fra saldert budsjett.

  • Utgiftene til arbeidsavklaringspenger ble redusert med 0,2 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017, i hovedsak som følge av lavere vekst i grunnbeløpet enn tidligere lagt til grunn. Utgiftene reduseres med ytterligere 0,2 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen, hovedsakelig grunnet færre antall mottakere som følge av lavere tilgang til AAP og høyere overgang til uføretrygd. Samlet reduseres utgiftene til arbeidsavklaringspenger med knapt 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett.

  • Utgiftene til helsestønader reduseres med knapt 0,1 mrd. kroner fra saldert budsjett. Dersom merutgiftene som følger av takstoppgjørene holdes utenom, reduseres utgiftene med om lag 0,2 mrd. kroner. Anslaget økte i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017, men ble nedjustert i forbindelse med nysalderingen. Endringene skyldes i stor grad oppdaterte anslag for utgifter til legemidler.

  • Utgiftene til foreldrepenger ble redusert med 0,1 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017, grunnet lavere lønnsvekst og fødselstall enn tidligere lagt til grunn. Videre nedjusteres utgiftene med ytterligere 0,8 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen, hovedsakelig grunnet lavere fødselstall og forsinket utbetaling til nye stønadsmottakere, som medfører en forskyvning av utgifter fra 2017 til 2018. Samlet reduseres utgiftene til foreldrepenger med 0,9 mrd. kroner fra saldert budsjett.

  • Utgiftene til dagpenger ble redusert med knapt 1,9 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017. I forbindelse med nysalderingen reduseres utgiftene med ytterligere 0,7 mrd. kroner. Nedjusteringen skyldes at både antall ledige og andelen ledige med dagpengerettigheter er redusert. Samlet sett reduseres utgiftene til dagpenger med 2,5 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet forslag, medregnet denne proposisjonen, som innebærer reduserte utgifter med til sammen 10,3 mrd. kroner utenom renter, dagpenger mv., petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner.

Utgiftsreduksjonene i andre halvår gjelder blant annet følgende saker:

  • Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden reduseres sammenlignet med anslagene til Revidert nasjonalbudsjett 2017, jf. omtale over og tabell 1.8.

  • Utgiftene under Samferdselsdepartementet reduseres med 4,4 mrd. kroner som følge av at statens kjøp av infrastrukturtjenester fra Bane NOR SF ikke er merverdiavgiftspliktig omsetning, jf. Prop. 13 S (2017–2018).

  • Helse- og omsorgsdepartementets tilskudd til helseforetakene forbundet med innsatsstyrt finansiering og poliklinikk, reduseres med 569 mill. kroner, jf. Prop. 21 S (2017–2018).

  • Utgiftene under Forsvarsdepartementet reduseres med 369 mill. kroner som følge av endret tidsplan for bygging av hangarer til F-35, jf. Prop. 12 S (2017–2018).

  • Utgiftene til utbetaling av vrakpant reduseres med 212 mill. kroner, jf. Klima- og miljødepartementets Prop. 18 S (2017–2018).

  • Under Finansdepartementet reduseres utgiftene til nettoføringsordningen for statlig betalt merverdiavgift med 200 mill. kroner.

  • Utgiftene under Nærings- og fiskeridepartementet til tilskudd til sysselsetting av sjøfolk reduseres med 170 mill. kroner, jf. Prop. 20 S (2017–2018).

  • Utgiftene til tilskudd til ressurskrevende tjenester i kommunene reduseres med 151 mill. kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 16 S (2017–2018).

  • Utgiftene under Utenriksdepartementet til tilskudd til internasjonale organisasjoner reduseres med 136 mill. kroner, jf. Prop. 23 S (2017–2018).

  • Utgiftene til bostøtte reduseres med 130 mill. kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 16 S (2017–2018).

  • Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med 3,1 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag om økte utgifter. Dette gjelder blant annet følgende saker:

  • Utgiftene under Samferdselsdepartementet øker med 500 mill. kroner til en driftskredittordning for Bane NOR SF, jf. Prop. 13 S (2017–2018).

  • Utgiftene til EUs rammeprogram for forskning øker med 350 mill. kroner, jf. Kunnskapsdepartementets Prop. 17 S (2017–2018).

  • Utgiftene til refusjon av kommunale barnevernsutgifter for enslige, mindreårige asylsøkere øker med 306 mill. kroner, jf. Barne- og likestillingsdepartementets Prop. 19 S (2017–2018).

  • Utgiftene til tilskudd til frittstående grunnskoler mv. øker med 203 mill. kroner, jf. Kunnskapsdepartementets Prop. 17 S (2017–2018).

  • Utgiftene under Samferdselsdepartementet til kjøp av posttjenester øker med 180 mill. kroner, jf. Prop. 13 S (2017–2018).

  • Utgiftene til pristilskudd over jordbruksavtalen øker med 127 mill. kroner, jf. Landbruks- og matdepartementets Prop. 25 S (2017–2018).

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2017 anslås til 142,9 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 29,2 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2017. Siden anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet overstiger anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, anslås nettoavsetningen i Statens pensjonsfond utland for 2017 til -63,9 mrd. kroner. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 206,8 mrd. kroner, hvorav 199,4 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet i Statens pensjonsfond til 142,9 mrd. kroner i 2017. Ettersom overføringen fra fondet fastsettes slik at statsbudsjettet er i balanse ved nysalderingen, er dette også anslaget for det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2017.

Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond utland var 8 253 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2017. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2017 vil bli presentert i statsregnskapet for 2017.

Nysaldert budsjett 2017 viser et brutto finansieringsbehov på 43,8 mrd. kroner, mot 58,2 mrd. kroner i Saldert budsjett 2017. Reduksjonen i finansieringsbehovet skyldes hovedsakelig lavere gjeldsavdrag enn lagt til grunn i saldert budsjett. Videre er blant annet utlån under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse redusert.

Tabell 1.7 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2017 (mill. kroner)

Saldert budsjett 2017

Endringer t.o.m. fremleggelsen av RNB 20171

Endringer etter RNB 2017

Nysaldert budsjett 2017

Lånetransaksjoner utenom petroleum

Utlån, aksjetegninger mv.

106 157

-1 322

-3 736

101 099

Tilbakebetalinger

111 210

-3 637

721

108 294

Statsbudsjettets overskudd

0

0

0

0

=

Netto finansieringsbehov

-5 054

2 315

-4 457

-7 195

+

Gjeldsavdrag

63 207

-12 248

0

50 959

=

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

58 153

-9 933

-4 457

43 764

1 Medregnet Prop. 142 S (2016–2017).

Kilde: Finansdepartementet

Fra Saldert budsjett 2017 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter redusert med 10,0 mrd. kroner, mens folketrygdens inntekter er redusert med knapt 2,3 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed redusert med knapt 7,8 mrd. kroner i nysaldert budsjett. Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2017 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettfremlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i departementenes respektive omgrupperingsproposisjoner. I tabell 1.8 følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år.

Tabell 1.8 Summarisk oversikt over bevilgningsendringer for folketrygdens utgifter som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år (mill. kroner)

Proposisjoner/ programområde

Foreldrepenger

Sosiale formål

Helsetjenester

Arbeidsliv

Sum

Prop. 129 S (2016–2017)1

-149,0

-5 324,5

150,3

-2 010,0

-7 333,2

Prop. 15 S (2017–2018)

-1 058,0

-665,0

-1 723,0

Prop. 19 S (2017–2018)

-769,0

-769,0

Prop. 21 S (2017–2018)

-216,3

-216,3

I alt

-918,0

-6 382,5

66,0

-2 675,0

-10 041,5

1 Medregnet økte utgifter på 41 mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandling, jf. Innst. 401 S (2016–2017).

Kilde: Finansdepartementet

I Saldert budsjett 2017 ble det bevilget 460 531,8 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside medregnet dagpenger mv. Senere er det vedtatt eller foreslått endringer i bevilgningene som samlet reduserer utgiftene med 10 041,5 mill. kroner:

  • Bevilgningene ble redusert med 7 333,2 mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2017, jf. Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 og Innst. 401 S (2016–2017).

  • I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer som samlet reduserer utgiftene med 2 708,3 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2017, jf. Prop. 15 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Arbeids- og sosialdepartementet, Prop. 19 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Barne- og likestillingsdepartementet og Prop. 21 S (2017–2018) Endringer i statsbudsjettet 2017 under Helse- og omsorgsdepartementet.

1.4 Utviklingen siden Gul bok 2018

Tabell 1.9 viser utviklingen i hovedtallene for 2017 fra anslaget i Gul bok 2018 til nysaldert budsjett for 2017. Tabell 1.10 gir en tilsvarende oversikt for statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Tabell 1.9 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i 2017 (mill. kroner)

Anslag på regnskap 2017 i Gul Bok 2018

Nysaldert budsjett 2017

1.

Statsbudsjettets stilling

A Statsbudsjettets inntekter i alt

1 229 350

1 219 894

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

202 373

194 478

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 026 977

1 025 416

B Statsbudsjettets utgifter i alt

1 286 350

1 283 810

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

27 000

27 000

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 259 350

1 256 810

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2–B.2)

-232 373

-231 393

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

232 373

231 393

=

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner

0

0

2.

Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1–B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

175 373

167 478

Overført til statsbudsjettet

232 373

231 393

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

206 800

206 800

=

Overskudd i Statens pensjonsfond

149 800

142 885

3.

Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Samlet overskudd

149 800

142 885

Kilde: Finansdepartementet

Nysaldert budsjett 2017 viser at det oljekorrigerte underskuddet i 2017 er 1,0 mrd. kroner lavere enn anslått i Gul bok 2018. Dette skyldes dels at inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner reduseres med knapt 1,6 mrd. kroner. Ny informasjon om skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge reduserer inntektene med vel 1,6 mrd. kroner fra anslaget for 2017 i Gul bok 2018. Videre reduseres renteinntektene med 0,1 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker med knapt 0,2 mrd. kroner.

Sammenlignet med anslaget for 2017 i Gul bok 2018 reduseres utgiftene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 2,5 mrd. kroner. Dette skyldes blant annet lavere utgifter under folketrygden enn tidligere lagt til grunn. Videre er blant annet utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon og utgiftene til statlig betalt merverdiavgift lavere enn lagt til grunn i anslaget for 2017 i Gul bok 2018.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2017 anslås nå 7,9 mrd. kroner lavere enn i Gul bok 2018. Reduksjonen i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten skyldes både at anslaget for inntekter fra petroleumsskatter og -avgifter er lavere enn tidligere lagt til grunn, samt at anslagene for inntekter fra SDØE og kontantutbytte fra Statoil er redusert.

Tabell 1.10 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2017 (mill. kroner)

Anslag på regnskap 2017 i Gul Bok 2018

Nysaldert budsjett 2017

Lånetransaksjoner utenom petroleum

Utlån, aksjetegninger mv.

104 742

101 099

Tilbakebetalinger

107 573

108 294

Statsbudsjettets overskudd

0

0

=

Netto finansieringsbehov

-2 831

-7 195

+

Gjeldsavdrag

50 959

50 959

=

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

48 128

43 764

Kilde: Finansdepartementet

Siden anslaget på regnskap for 2017 i Gul bok 2018 er statsbudsjettets brutto finansieringsbehov redusert med knapt 4,4 mrd. kroner. Av dette gjelder 3,6 mrd. kroner redusert utlån mv. Utlånene under eksportfinansieringsordningen som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS er redusert med 8,2 mrd. kroner, mens blant annet økte utlån under Innovasjon Norge på 4,6 mrd. kroner trekker i motsatt retning. Tilbakebetalingene øker med til sammen 0,7 mrd. kroner.

1.5 Anslag på regnskap

Anslagene på regnskap i nysaldert budsjett vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Avvik kan blant annet skyldes usikkerhet om regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra ett år til det neste. Nedenfor sammenstilles anslag på regnskap med endelige regnskapstall for overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond for hvert av årene 2007–2016.

Det er fra og med 1995 overført midler til Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen vil dermed medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd. Det vises til St.prp. nr. 66 (2005–2006) for en nærmere redegjørelse for denne budsjetteringspraksisen.

Tabell 1.11 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds 1 samlede overskudd før lånetransaksjoner (mill. kroner)

År

Nysaldert budsjett

Regnskap

2007

393 390

389 349

2008

488 729

507 188

2009

274 976

274 488

2010

246 784

262 433

2011

372 534

374 408

2012

388 739

409 892

2013

358 190

359 769

2014

314 480

311 743

2015

235 519

224 953

2016

109 255

113 020

1 Statens pensjonsfond utland 2007. Statens pensjonsfond samlet 2008–2016.

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.12 Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond1 før lånetransaksjoner (mill. kroner)

År

Statsbudsjettet

Statens pensjonsfond

Nysaldert budsjett

Regnskap

Nysaldert budsjett

Regnskap

2007

0

1 468

393 390

387 881

2008

0

-3 247

488 729

510 613

2009

0

10 660

274 976

263 828

2010

0

5 285

246 784

257 148

2011

0

4 758

372 534

369 650

2012

0

3 652

388 739

406 240

2013

0

885

358 190

359 769

2014

0

-3 844

314 480

315 586

2015

0

751

235 519

224 201

2016

0

4 127

109 255

108 892

1 Statens pensjonsfond utland 2007. Statens pensjonsfond samlet 2008–2016.

Kilde: Finansdepartementet

Til toppen
Til dokumentets forside