8 Tilpasninger i importvernet for landbruksprodukter

Stortinget har ved flere anledninger sluttet seg til at tollvernet for landbruksprodukter bør tilpasses slik at jordbruket og næringsmiddelindustrien gradvis gis reell importkonkurranse. I St prp nr 72 (1995-96) ble hovedretningslinjene for slike tilpasninger trukket opp. Videre foreslo Regjeringen at det ble tatt sikte på å iverksette tilpasninger etter disse retningslinjene i tollvernet for blomster, frukt, grønt, fjørfekjøtt og mel fra 1.1.1997. Stortinget sluttet seg til dette opplegget.

Som følge av Stortingets vedtak ble de praktiske sider ved en omlegging av tollvernet for de berørte sektorer utredet i fjor sommer og høst med sikte på at nødvendige vedtak kunne fattes i forbindelse med behandling av tollproposisjonen for 1997. Ut fra en samlet vurdering fant imidlertid Regjeringen det riktig å utsette iverksettelsen. Samtidig ble det varslet at Regjeringen i tollproposisjonen for 1998 ville komme tilbake til forslag om tilpasninger i tollvernet for landbruksprodukter. Stortinget ga sin tilslutning til dette. Beslutningen har siden blitt fulgt opp med utredninger av de tekniske og praktiske forutsetninger for tilpasninger i tollvernet for kjøtt og korn.

Både praktiske og markedsmessige forhold taler for sektorvise vurderinger av endringer i importvernet. For blomster, frukt, grønt og fjørfekjøtt vil det bli foreslått å gjennomføre endringer i importvernet fra 1.1.1998. For meierisektoren, kjøttsektoren og eggsektoren er det ikke aktuelt med endringer nå. Myndighetene vil arbeide videre med å vurdere forutsetningene for en mer generell omlegging av importvernet for landbruksvarer på lengre sikt, i henhold til Stortingets forutsetninger.

Tollvernet er ikke gjenstand for forhandlinger i henhold til jordbruksavtalen og Hovedavtalen. De tilpasninger det er aktuelt å gjennomføre bygger på at importvernet skal praktiseres i samsvar med forutsetningene for prissystemene i jordbruksavtalen, jfr St prp nr 61 (1994-95):

«På lengre sikt legger en fra myndighetenes side opp til tilpasninger i det tollbaserte importvernet sett i forhold til de priser som fastsettes i jordbruksavtalen på en slik måte at norsk jordbruk gis gradvis og reell konkurranse.»

Dagens tollregime, selv etter den reduksjon i tollsatsene som skjedde 1.7.95, innebærer at de fleste norske markeder for landbruksvarer er effektivt skjermet mot internasjonal konkurranse. Tollsatsene i WTO-avtalen er dimensjonert i forhold til differansen mellom nasjonale og internasjonale priser i perioden 1986-88. Stigende internasjonale priser og synkende nasjonalt prisnivå for de fleste landbruksvarer innebærer at disse tollsatsene i dagens situasjon i sterk grad overbeskytter innenlandske markeder og hindrer import basert på generelle tollsatser. Import som er nødvendig bla. for å holde innenlandske markeder i balanse på et akseptabelt prisnivå, skjer i hovedsak gjennom tollkvoteordninger og systemer for administrative tollnedsettelser. Slik ordningene er utformet står denne importen i liten grad i et effektivt, produktivitetsfremmende konkurranseforhold til norsk produksjon. Dagens praksis er derfor ikke i samsvar med de langsiktige forutsetningene Stortinget har trukket opp.

I St prp nr 72 (1995-96) heter det:

«Ved en tilpasning av det tollbaserte importvernet er det ikke et mål å øke importen, men gjennom konkurranse på likeverdige vilkår å stimulere de ulike ledd i matvarekjeden til nyskapning, økt kostnadseffektivitet og lavere støttebehov. Det vil videre være av avgjørende betydning for å bedre kvaliteten på norsk produksjon for å sikre at denne kvalitetsmessig minst er på høyde med importvarer både generelt sett og for ulike varianter. I første rekke regner en med at en omlegging av importvernet vil føre til at en økt andel av importbehovet kan dekkes ved import basert på generelle tollsatser. Utviklingen i den samlede importen vil imidlertid i større grad enn tidligere avhenge av næringsutøvernes kollektive og individuelle evne til å tilpasse seg nasjonale og internasjonale markedssignaler».

En omlegging av tollsystemet som vil bli foreslått for blomster, frukt, grønt og fjørfekjøtt må forene hensynene til økt konkurranse, likebehandling, forutsigbarhet og administrativ effektivitet. Blant annet må det være en forutsetning at behovet for individuelle og generelle administrative tollnedsettelser reduseres. For korn er dagens tollsystem teknisk sett i hovedsak tilpasset det foreslåtte system.

På de fleste av områdene som omfattes av den foreslåtte omlegging er importbehovet og bruken av administrative tollnedsettelser betydelig. Omleggingen vil derfor ikke representere noen stor forskjell fra dagens praksis mht. hvilken tollsats importen faktisk skjer til.

For å motvirke ekstreme prisfluktuasjoner innenlands som følge av store endringer i internasjonale priser, vil det bli etablert et system med øvre og nedre prisgrenser i et intervall omkring målprisen. Systemet vil virke ved at det utløses administrative tollendringer med sikte på å gjenopprette et rimelig forhold mellom målpris og importpris dersom internasjonale priser over en viss tid presser innenlandske priser utenfor de fastsatte rammer. Intervallet må minst gi samme prisfleksibilitet som dagens øvre prisgrenser. De nåværende bestemmelser om øvre prisgrense og målpris som gjennomsnittlig maksimalpris for året oppheves ved overgangen til et nytt regime. Et importvern som er bedre tilpasset de enkelte varers beskyttelsesbehov innebærer at det blir behov for en finere inndeling av tolltariffen.

Gjennomføringen av de endringer som er foreslått for blomster, frukt, grønt og fjørfekjøtt må ses i sammenheng med og eventuelt tilpasses resultatet av forhandlinger med EU i henhold til artikkel 19 i EØS-avtalen.

Importordningene fra u-land vil bli fulgt opp i tråd med de retningslinjer som er trukket opp i St prp nr 59 og St prp nr 61 (1994-95).

I sluttprotokollen fra årets forhandlinger viser partene til sluttprotokoll fra avtalen i 1995 (jfr St prp nr 61 (1994-95)). Det legges til grunn at målprisene i jordbruksavtalen er de priser jordbruket skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold og det fastsatte importvern. Det vises videre til at myndighetene legger opp til endringer i importvernet på de foran nevnte områder fra 1.1.98. I den forbindelse skal myndighetene holde kontakt med jordbruksorganisasjonene. Partene viser videre til Hovedavtalens §2-4 som gir adgang til å kreve forhandlinger dersom viktige forutsetninger for avtalen forandres vesentlig eller uforutsette forhold oppstår.