Revidert nasjonalbudsjett 2026: A til Å
Sorter etter: Departementene A - Å
A
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 352 milliarder kroner til alderspensjon i folketrygden.
Økningen skyldes i hovedsak høyere anslag for pris- og lønnsvekst enn det som tidligere ble lagt til grunn.
Det er 4,5 milliarder kroner mer enn i saldert budsjett for 2026.
-
I statsbudsjettet for 2026 ble det besluttet å styrke arbeidet med alternativer til dyreforsøk med seks millioner kroner over budsjettet til Veterinærinstituttet.
Veterinærinstituttet er gitt i oppdrag å benytte tre millioner kroner av vedtatt bevilgning til en kunnskapsoppsummering om Alternativer til dyreforsøk (3R).
Regjeringen har besluttet å etablere et nasjonalt 3R-senter ved Mattilsynet. For 2026 foreslås det å flytte tre millioner kroner av vedtatt bevilgning til Mattilsynets budsjett for å starte arbeidet med å etablere 3R-senteret.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 52 millioner kroner til programmet Nye Altinn.
Programmet moderniserer Altinn-plattformen og skal ivareta kravene til sikkerhet, regulatoriske rammevilkår, etterlevelse av personvern og tjenesteeiernes funksjonelle behov.
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 56,6 milliarder kroner til arbeidsavklaringspenger.
Økningen skyldes endringer i antallet mottakere og økt anslag for grunnbeløp.
Dette er om lag 700 millioner kroner mer enn i saldert budsjett for 2026.
-
Regjeringen foreslår en bevilgning på 779,8 millioner kroner til kjøp av en tomt i tilknytning til atomanlegget i Halden.
Tomten skal benyttes til lager for brukt brensel og avfall fra dekommisjonering av atomanlegg. Kjøp av tomten vil også bidra til betydelig bedre sikring av dagens atomanlegg
Regjeringen har besluttet å overføre ansvaret for statens tilskudd til stiftelsen Norwegian Energy Partners (NORWEP) fra Energidepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet
-
Regjeringen viser til anmodningsvedtak der Stortinget ber regjeringen ikke sende forslag om mineralgjødsel på høring, og skal avslutte prosessen med å innføre en slik avgift. I tråd med Stortingets anmodning fremmer regjeringen ikke forslag om en avgift på mineralgjødsel.
B
-
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å videreføre bistandsbudsjettet på 56,6 milliarder kroner. Det tilsvarer én prosent av anslaget for BNI for 2026.
Det kommer flere ukrainske flyktninger til Norge enn tidligere anslått. For å dekke inn disse økte kostnadene, foreslår regjeringen å omprioritere om lag 655 millioner kroner innenfor gjeldende bistandsbudsjett. Områder der norsk hjelp kan gjøre en viktig forskjell i en tid med store globale bistandskutt, som humanitær nødhjelp og bistand til Midtøsten, skjermes.
-
Regjeringen foreslår å heve grensen for lav verdsetting av primærboliger fra ti til 14 millioner kroner. Bakgrunnen for forslaget er en oppdatert modell for beregning av boligverdi som ble tatt i bruk i 2026. Nye anslag viste at omleggingen til oppdatert modell ville gi større inntekter enn forutsatt i statsbudsjettet for 2026.
-
Regjeringen foreslår å omdisponere en million kroner innenfor rammen av Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett til Bygdekinoen, for å bidra til at tilbudet i Finnmark kan opprettholdes.
-
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til byområdene med totalt 510 millioner kroner på grunn av at anleggsarbeidene er forsinket. Prosjektene får ikke mindre statlige penger totalt sett, men pengene forskyves i tid. Prosjektene det gjelder er de store kollektivprosjektene Fornebubanen i Oslo og Akershus og Bussveien på Nord-Jæren, samt flere mindre investeringstiltak for kollektivtrafikk, sykkel og gange på kommunal vei og fylkesvei i de fire største byområdene med byvekstavtaler.
C
-
I budsjettet for 2026 ble det vedtatt avgiftsfritak for kvotepliktig fastlandsindustri og kvotepliktig innenriks luftfart og en redusert avgiftssats for innenriks kvotepliktig sjøfart. Departementet iverksatte endringene 1. mars 2026, etter at EFTA sitt overvåkningsorgan (ESA) i februar aksepterte det nye avgiftssystemet. I revidert nasjonalbudsjett 2026 foreslås det at endringene gis virkning fra 1. januar 2026. Fritak og redusert sats for januar og februar vil bli gjennomført ved refusjon.
-
Regjeringen foreslår å utsette innføringen av CO2-avgift på naturgass og LPG til ikke-kvotepliktige virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser til 1. januar 2027.
D
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 16,4 milliarder kroner til dagpenger.
Det er en reduksjon på 437 millioner kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2026.
Nedgangen skyldes at det forventes færre ledige og at forventet gjennomsnittlig ytelse per mottaker er redusert.
-
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å øke bevilgningen til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) med 4,3 millioner kroner.
Antall søknader og henvendelser til DEKSA har økt betraktelig i tiden etter at statsbudsjettet for 2026 ble lagt frem.
Vi øker bevilgningen til DEKSA for å møte det akutte behovet norsk industri og kunnskapssektor har for veiledning og saksbehandling av eksportlisenser.
-
Regjeringen foreslår å imøtekomme tilleggssøknaden fra Den Nationale Scene i Bergen på 76,9 millioner kroner til rehabilitering og modernisering av teaterbygningen. Staten har allerede bidratt med fullfinansiering av prosjektet, som fra før har fått tilsagn om tilskudd på 708,4 millioner kroner over tilskuddsordningen til Nasjonale kulturbygg. Det har vist seg nødvendig å øke tilsagnsrammen til prosjektet, blant annet som følge av uforutsette forekomster av fukt og asbest som har blitt avdekket etter at arbeidet ble igangsatt.
Den totale bevilgningen til dette prosjektet blir da 785,8 millioner kroner. I tillegg ble det i RNB 2017 bevilget 101 millioner kroner til rehabilitering av tak og fasader ved DNS.
-
Regjeringen foreslår å bevilge fem millioner kroner til Direktoratet for byggekvalitet for å fremskynde arbeidet med å utrede endringer i byggteknisk forskrift og sende forslag til endringer på høring i 2026 og 2027.
-
Regjeringen foreslår å omdisponere tre millioner kroner innenfor rammen av Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett til Diskrimineringsnemnda for å bygge ned restanser og redusere saksbehandlingstiden.
-
26. mars vedtok Stortinget midlertidige reduksjoner i veibruksavgiften og CO₂-avgiften på mineralske produkter. Reduksjonene i veibruksavgiften og CO₂-avgiften for den havgående fiskeflåten trådte i kraft 1. april. De fem øvrige stortingsvedtakene om endringer i CO₂-avgiften trådte i kraft 1. mai. Avgiftsreduksjonene gjelder frem til 1. september. Departementet anslår at vedtakene samlet gir et provenytap på 5,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett.
-
Regjeringen foreslår å bevilge fire millioner kroner til å gjennomføre en ekstern utredning som skisserer ulike alternativer for hvordan regjeringen kan nå sin ambisjon om å øke Norges drivstoffberedskap.
E
-
Regjeringen foreslår åtte millioner kroner til reparasjon av ødelagt utstyr ved European Spallation Source, som er en europeisk forskningsinfrastruktur som skal bli verdens kraftigste nøytronkilde.
F
-
Regjeringen foreslår en kostnadsramme for utførelse av flomsikringen av Nesbyen sentrum på 630 millioner kroner. Utførelse av sikringsarbeidet er ventet å pågå fram til 2030.
Nesbyen ble særlig hardt rammet av ekstremværet «Hans» i 2023 og planlegging av flomsikringen har pågått i flere år.
-
I kommuneproposisjonen varsles det at regjeringen vil redusere dagens detaljerte forskriftskrav for ansettelse i lærerstilling på ulike trinn, med sikte på å gi kommunene og fylkeskommunene økt fleksibilitet ved rekruttering og disponering av lærerressurser.
-
Fra 2026 deltar Norge i EUs nye program for europeisk forsvarsindustri (EDIP). Det at regjeringen har bestemt at Norge nå skal betale medlemskontingenten åpner dørene for norske forsvarsbedrifter som kan søke om europeisk støtte til å øke egen produksjonskapasitet.
Totalrammen i EDIP er 1,5 milliarder euro i perioden 2026-2028. Pengene i EDIP skal gå til industri og myndigheter for å styrke konkurransekraften i norsk og europeisk forsvarsindustri, og for å kunne trappe opp støtten til Ukraina.
G
-
Regjeringen foreslår å bevilge 150 millioner kroner for å kompensere tapene som godstogselskapene fikk etter kvikkleireskredet ved Nesvatnet i Levanger i august 2025.
-
Regjeringen viser til anmodningsvedtak der Stortinget ber regjeringen sikre at innslagspunktet for grunnrenteskatt og naturressursskatt på vannkraft ikke senkes fra dagens nivå i inneværende stortingsperiode. I tråd med Stortingets anmodning vil regjeringen ikke fremme lovforslag om dette.
H
-
Regjeringen foreslår ti millioner kroner til oseanografiske batteridrevne Argo-bøyer som samler inn viktige data om havet.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Havforskningsinstituttet med 12,5 millioner kroner til å dekke kostnader som følge av skade på forskningsfartøyet «Johan Hjort» etter et branntilløp i januar 2026.
Bevilgningen dekker kostnader til reparasjon av fartøyet og innleie av privat fartøy for gjennomføring av nødvendige tokt.
-
Regjeringen vil gjøre det lettere for eldre som ønsker det å bo lenger i sin egen, trygge bolig, men samtidig skal alle eldre ha trygghet for at de får sykehjemsplass når de trenger det. For at flere kommuner skal kunne bygge flere sykehjemsplasser raskere varsler regjeringen i kommuneproposisjonen at krav utover det som følger direkte av annet lovverk skal utgå i investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser fra og med 2027.
-
Regjeringen foreslår å opprettholde det totale nivået på norsk humanitær bistand. Slik bidrar Norge til å redde liv og lindre nød både i Ukraina, Palestina, Sudan og flere andre humanitære kriser som sjelden når opp i medias søkelys.
I
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til IMD i med totalt 12 millioner kroner for å håndtere de høye ankomstene av flyktninger. Fire millioner kroner er en omdisponering.
Regjeringen foreslår også å omdisponere fem millioner kroner til utredning av en ny dataløsning på integreringsfeltet. Løsningen skal gjøre det enklere for kommunene å rapportere på lovpålagt informasjon om deltakelse i introduksjonsprogram og norskopplæring.
-
Regjeringen foreslår 2,9 millioner kroner til International Agency for Research on Cancer (IARC), som har i oppgave å planlegge og stimulere til forskning på årsaker til og forebygging av kreft.
-
Investinors opprinnelige mandat på 4,2 milliarder er i dag forbeholdt direkteinvesteringer i oppstarts- og vekstbedrifter. Regjeringen vil åpne for at midlene også kan benyttes til fondsinvesteringer.
Fondsinvesteringer har historisk utløst mer privat kapital per offentlige krone og gir erfaringsmessig bedre avkasting. Videre bidrar fondsinvesteringer til å bygge et mangfold av investeringsmiljøer og kompetanse i ulike deler av landet.
J
-
Etter at budsjettforslaget for 2026 ble lagt frem, har det vært flere endringer i forutsetningene for jernbaneporteføljen. Det er derfor nødvendig å gå gjennom porteføljen og tilpasse aktiviteten til budsjettrammene fremover. I enkelte planlagte utbyggingsprosjekter kommer det videre arbeidet til å ha betydning for kontraktinngåelser som gir betydelige bindinger fremover. Det gjelder blant annet bygging av dobbeltspor til Fredrikstad og Sandefjord. Samferdselsdepartementet kommer tilbake med nærmere status i sakene i budsjettforslaget for 2027.
K
-
En EØS-forordning om grenseverdier for visse næringsmidler, herunder kadmium i løk, ble innlemmet i EØS-avtalen. Ny grenseverdi gjelder fra 1. juli 2026.
Stortinget fattet et anmodningsvedtak der regjeringen ble bedt om å komme tilbake med støtte til kartlegging av kadmium, og en vurdering av midlertidige tiltak for å hjelpe løkprodusenter ved bortfall av inntekt.
Regjeringen legger frem forslag til en risikoavlastende ordning for løkprodusenter i Innlandet for avlingsåret 2026. Det er bevilget syv millioner kroner til dette.
Regjeringen setter i tillegg av fem millioner kroner til et kartleggingsprosjekt. Arbeidet med dette prosjektet skal utføres av Norsk Landbruksrådgivning, med støtte fra Norsk institutt for bioøkonomi og Norges geologiske undersøkelse, og er allerede i gang.
-
Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter for kommunene på mellom 3,5 og fire milliarder kroner. Demografikostnader skal dekkes av de frie inntekter. Disse er beregnet til 3 milliarder kroner. Handlingsrommet etter merutgifter til demografi er på 0,5 til 1 milliarder kroner.
L
-
Regjeringen prioriterer trygghet for helsa. Etter en grundig høringsrunde, hvor flere mulige utilsiktede konsekvenser ble belyst, har regjeringen konkludert med å nå ikke gå videre med forslaget i statsbudsjettet for 2026 om å avvikle refusjon for laboratorieundersøkelser rekvirert av private uten avtale med det offentlige.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Avinor med 293 millioner kroner i 2026 for byggingen av ny lufthavn i Mo i Rana og flyttingen av Bodø lufthavn i tråd med fremdrift. Luftfartsprosjektene i Nord-Norge er viktige for beredskap, næringslivet og mobiliteten i regionen. Økningen skyldes oppdaterte kostnadsanslag, og at enkelte arbeider og oppgjør er forskjøvet fra 2025 til 2026.
M
-
I statsbudsjettet for 2026 ble det vedtatt endringer i merverdiavgiftsreglene for internasjonal handel med fjernleverbare tjenester. Hovedinnholdet er en utvidet avgiftsplikt for tjenester som kjøpes i utlandet, og som er til bruk i Norge. De nye reglene har en sikkerhetsmekanisme for å motvirke at det blir ilagt avgift både i utlandet og Norge. Regjeringen foreslår en mindre justering i denne sikkerhetsmekanismen.
-
Regjeringen foreslår ingen endringer i bistand til Midtøsten. Norsk støtte til Palestina og palestinske flyktninger er planlagt til om lag én milliard kroner i 2026. Regjeringen vil fortsette arbeidet for en tostatsløsning, samt å bidra til stabilitet i regionen gjennom humanitær innsats og bidrag til gjenoppbygging i områder rammet av konflikt, inkludert i Syria.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 29,6 millioner kroner til merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Med tilleggsbevilgningen sikres full kompensasjon til alle godkjente søknader. Ordningen bidrar til anleggsutbygging og idrettsaktivitet i hele landet. Den totale bevilgningen blir da 430,3 millioner kroner.
N
-
Regjeringen foreslår å videreføre den sivile og humanitære støtten til Ukraina på 15 milliarder kroner i 2026. For at den ukrainske befolkningen skal evne å stå imot Russlands angrepskrig, er det avgjørende at landets myndigheter holder hjulene i gang og kritiske samfunnsfunksjoner blir opprettholdt. I tillegg er det behov for nødhjelp, spesielt tettest på frontene. Dette bidrar den sivile støtten til.
-
Regjeringen foreslår fordeling av 28 millioner kroner, som er satt av til nasjonalt program for en mer praktisk skole, til seks nasjonale sentre i utdanningen.
-
Regjeringen foreslår åtte millioner kroner til investering i Nasjonalt begrenset plattform ved statlige universiteter og høyskoler, Universitetssenteret på Svalbard og Simula Research Laboratory.
-
Regjeringen foreslår å styrke Nasjonalt senter for samisk i opplæringen med én million kroner slik at støtten til mer praktisk læring og til lesing som nå utvikles i skolen, også kan følges opp i den samiske skolen.
-
Regjeringen foreslår å omdisponere 12 millioner kroner til arbeid med bedre beslutningsstøtte for sykmeldere og utveksling av helseopplysninger mellom Nav og helsetjenesten.
Formålet er å gi fastlegene bedre verktøy og støtte for å kunne gjøre gode sykmeldingsvurderinger. Målet er redusert sykefravær ved færre, kortere og i hovedsak graderte sykmeldinger.
-
Regjeringen foreslår å styrke Nav med 20 millioner kroner i 2026. Midlene skal brukes til å øke antallet saksbehandlere for å redusere saksbehandlingstiden for sykepenger.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 15,4 milliarder kroner til Norgespris for strøm, en økning på 6,3 milliarder fra saldert budsjett. Videre foreslås det bevilget 1,1 milliarder kroner til Norgespris for fjernvarme, en økning på 600 millioner kroner fra saldert budsjett.
Norgespris på 40 øre per kilowattime før avgifter gir trygghet og forutsigbarhet for folks utgifter til strøm og fjernvarmeforbruk. For strøm kommer nettleie, avgifter og påslag fra kraftleverandøren i tillegg.
Norgespris er et tilbud om en fast pris på strøm, og husholdninger kan frivillig inngå avtale for de første 5 000 kilowattimer for strøm per måned per målepunkt for boliger og de første 1 000 kilowattimer per måned for fritidsboliger. For fjernvarme gjelder Norgespris for de første 4 500 kilowattimer per måned per energimåler for boliger og 1 000 kilowattimer per måned for fritidsboliger. Dersom husholdningen ikke aktivt velger Norgespris for sin bolig, vil de være omfattet av strømstønadsordningen.
Oppdaterte anslag er basert på gjennomførte utbetalinger så langt i 2026, terminpriser per mars og hvor mange som per medio mars har valgt Norgespris for 2026.
-
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å øke bevilgningen til stiftelsen NORSAR med 2,2 millioner kroner.
Dagens skjerpede geopolitiske situasjon øker sannsynligheten for nye prøvesprengninger av kjernevåpen og forsterker behovet for pålitelig verifikasjon. Midlene skal benyttes til å sikre og modernisere den seismiske stasjonen på Jan Mayen.
-
Regjeringen vil i 2027-budsjettet vurdere eventuelle endringer som kan bidra til en mer forutsigbar og bærekraftig finansiering av Norsk akkreditering.
-
Regjeringen foreslår å øke kostnadsrammene for Norsk havteknologisenter med til sammen 886 millioner kroner, fordelt med 293 millioner kroner på byggeprosjektet og 593 millioner kroner på brukerutstyrsprosjektet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner i tilskudd til NORWEP.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner til prosjektet Nytt nødnett.
Nytt nødnett skal bruke de kommersielle mobilnettene som bærere og gi en robust løsning som også ivaretar konkurranse i mobilmarkedet. Nytt nødnett skal sikre at nød- og beredskapsaktørene kan løse oppdragene sine på en tryggere og mer effektiv måte, med blant annet deling av data og video, i tillegg til dagens tale.
-
Regjeringen foreslår to millioner kroner til testing og opplæring innen nytt nødnett. Testing og opplæring vil sette brukerne bedre i stand til å ta i bruk nytt nødnett i 2031. Dette vil styrke samvirkeeffekten mellom beredskapsaktørene i Norge.
O
-
Som oppfølging av Stortingets vedtak nr. 829 (2024-2025) har regjeringen i RNB beskrevet en mulig kompensasjonsordning til ofrene i Varhaug-saken. Det ligger nå til Stortinget å eventuelt vedta en ordning og bevilgning til denne.
-
Regjeringen foreslår å utvide førers melde- og opplysningsplikt ved ankomst til tollområdet til å omfatte referansen til tolldeklarasjonen for varene som fraktes med transportmiddelet. Forslaget vil gjøre Tolletaten i stand til å koble forsendelsen av varene med deklarasjonen for varene digitalt. Bestemmelsen foreslås tatt inn i varfeførselsloven § 2-3 og tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
-
Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til tilskuddsordningen for fiskere i Oslofjorden med ti millioner kroner. Ettersom tilskuddet vil være skattepliktig etter skatteloven, foreslår regjeringen å styrke bevilgningen for å ta høyde for dette.
Med den foreslåtte styrkingen vil ordningens ramme være totalt 25 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å styrke Statens naturoppsyn med 1,7 millioner kroner til to nye stillinger. De nye stillingene skal sørge for økt kontroll, informasjon og oppsyn i Oslofjorden, som følge av innførte nullfiskeområder og redskapbegrensninger i fisket i hele fjorden.
P
-
Regjeringen foreslår å omdisponere fem millioner kroner i Nav til arbeidet med en helhetlig strategi for informasjon på pensjonsområdet.
-
Regjeringen foreslår å øke pensjonsskattefradraget i 2026 fra 37 100 kroner til 37 600 kroner for å unngå at minstepensjonister må betale skatt.
-
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 686 milliarder kroner i 2026. Samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten i 2025 var 693 milliarder kroner. Netto kontantstrøm var 664 milliarder kroner.
Statens netto kontantstrøm består av skatter, avgifter, tilbakekjøp av aksjer og aksjeutbytte fra Equinor samt netto kontantstrøm fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).
R
-
Regjeringen foreslår 170,3 millioner kroner til styrking av driftsbudsjettet til redningshelikoptertjenesten. Bevilgningen er nødvendig for å opprettholde beredskapen på dagens høye nivå.
-
Regjeringen foreslår å etablere en registreringsordning under Tolletaten. Gjennom registreringsordningen vil aktører i Norge få et identifikasjonsnummer som vil være nødvendig når EU-rettsakter som stiller krav til varer fra tredjeland, innlemmes i norsk rett. Tolletaten vil hente opplysningene som skal registreres fra Enhetsregisteret, og vil dele registerets opplysninger med EU-kommisjonen. Bestemmelsen om registrering foreslås tatt inn i vareførselsloven ny § 7-22 og tre i kraft 1. juli 2026.
-
Regjeringen foreslår å bevilge ti millioner kroner til automatisering av retursaksbehandling. Automatiseringen vil bidra til å styrke utlendingsmyndighetenes beredskap til å gjennomføre raske returer for personer fra Syria og Ukraina som får avslag på en søknad om opphold.
S
-
Regjeringen følger opp Kommunekommisjonens anbefaling, og slår sammen tilskuddsordningene Klimasats, Natursats og tilskudd til klimatilpasning fra 2027. Sammenslåingen vil gi kommunene større frihet i hvordan de skal bruke pengene, gi mindre byråkrati og legge bedre til rette for at det er de beste tiltakene og prosjektene som prioriteres, på tvers av områdene som dekkes av dagens tilskuddsordninger.
-
Regjeringen foreslår å omprioritere 5,5 millioner kroner til statsforvalternes driftsbudsjett for å styrke statsforvalternes arbeid på sosialtjenesteområdet.
Bevilgningen skal bidra til å redusere saksbehandlingstidene for rettighetsklager i embetene i tiden fremover, samt forhindre at øvrige oppgaver på sosialtjenesteområdet som tilsyn, veiledning og opplæring i Nav-kontorene må nedprioriteres på grunn av høy klageinngang.
-
Regjeringen forslår å stanse prosjektet Stad skipstunnel, fordi den mener de høye kostnadene ikke kan forsvare nytten av prosjektet.
-
Regjeringen foreslår ikke utbytte fra Statnett i 2026, uendret fra saldert budsjett.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vedtok i januar 2026 å gi Statnett en kompensasjon for økte systemdriftskostnader som regnskapsføres som en inntekt i 2025 og 2026, men har ikke kontanteffekt før i 2027 og påfølgende år. Dette gjør at Statnett får et regnskapsmessig positivt driftsresultat for 2025. Statnett regnskapsmessige driftsresultat for 2025, justert for endring i saldo for mer- og mindreinntekt etter skatt, er 2 843 milloner kroner.
Frem mot 2035 skal Statnett mer enn doble investeringene i nett og kraftsystem. Foretaket har behov for en langsiktig finansiell løfteevne for å sikre gjennomføring av investeringsplanene fremover.
-
Regjeringen foreslår å bevilge å 4,85 milliarder kroner til strømstønadsordningen for husholdninger, en økning på 2,95 milliarder kroner fra saldert budsjett. For fjernvarme foreslås det bevilget 175 millioner kroner, en økning på 140 millioner kroner fra saldert budsjett.
Ordningene bidrar til en reduksjon av de månedlige utgiftene til strøm og fjernvarme for husholdninger når strømprisen overstiger en terskelverdi på 77 øre per kilowattimer før avgifter. Det gis stønad tilsvarende 90 prosent av strømprisen som overstiger terskelverdien.
Stønadsordningen gjelder for de første 5 000 kilowattimer strømforbruk per måned per målepunkt for boliger. For fjernvarme gjelder ordningen de første 4 500 kilowattimer per måned per energimåler for boliger. Dersom husholdningen ikke aktivt velger Norgespris for sin bolig, vil de være omfattet av strømstønadsordningen.
Oppdaterte anslag er basert på gjennomførte utbetalinger så langt i 2026, terminpriser per mars og hvor mange som er omfattet av stønadsordningene per mars 2026.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 65,7 millioner kroner til strømstøtteordningen for frivillig sektor. Den totale bevilgningen til ordningen blir da 129,3 millioner kroner. Strømprisene har hittil i 2026 vært høyere enn forventet, og en tilleggsbevilgning er nødvendig for å kunne utbetale støtte til alle godkjente søknader.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 25 millioner kroner til telesikkerhet og -beredskap som skal gå til å styrke kommunikasjonen mellom Svalbard og fastlandet.
-
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Longyearbyen lokalstyre med ti millioner kroner for å tilrettelegge for frakt av varer mellom fastlandet og Svalbard i 2026, i påvente av at lokale aktører etablerer en langsiktig løsning.
-
Regjeringen foreslår å bevilge midler til å videreføre en fraktstøtte til Svalbard.
-
Regjeringen foreslår å innføre Svalbardpris, for reduserte priser for strøm og fjernvarme for husholdningene og frivillige organisasjoner i Longyearbyen. Strømprisen settes til maksimalt 1,2 kr/kWt. Fjernvarmeprisen settes til maksimalt 0,6 kr/kWt.
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 64 milliarder kroner til sykepenger for arbeidstakere i 2026.
Dette er en nedgang på 600 millioner kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2026.
Reduksjonen skyldes hovedsakelig at det legges til grunn en svak nedgang i utbetalingene til sykepenger fra 2025 til 2026, korrigert for lønns- og sysselsettingsvekst.
T
-
Regjeringen arbeider sammen med budsjettpartnerne for en tannhelsereform. Sosiale helseforskjeller er særlig tydelige innen tann- og munnhelse, og målet med en tannhelsereform er å utjevne disse forskjellene. Budsjettpartnerne er enige om at regjeringen skal sende ulike modeller på høring høsten 2026, og dette arbeider nå regjeringen med.
-
I kommuneproposisjonen varsles det at regjeringen vil foreslå å slå sammen tilskudd til innkjøp av fysiske lærebøker, tilskudd til innkjøp av bøker i barnehagene og tilskudd til skolebibliotek og bøker til en felles ordning.
-
Samferdselsdepartementet foreslår at Stortinget opphever anmodningsvedtakene der regjeringen bes om å gripe inn i Bane NORs fordeling av kapasiteten på jernbanen, og at flere tog skal stoppe på stasjonene Steinberg og Svingen. Ifølge jernbaneforskriften og EØS-regelverket, kan verken regjeringen eller Samferdselsdepartementet instruere Bane NOR i fordelingen av kapasiteten på jernbanen. Et slikt stoppmønster ville også gitt betydelig lavere punktlighet.
-
Regjeringen ber om Stortingets samtykke til å inngå en låneavtale med Tropical Forest Forever Facility (TFFF), forutsatt at gitte betingelser innfris.
TFFF er en ny mekanisme for å betale tropiske skogland som lykkes med å ta vare på skogen.
I tillegg foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til Klima- og skoginitiativet med 65,2 mill. kroner. Pengene skal gå til inndekning av økte flyktningutgifter i Norge som dekkes av bistandsbudsjettet, jf. omtale under Utenriksdepartementet.
U
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 141 milliarder kroner til uføretrygd i 2026.
Økningen skyldes hovedsakelig økt anslag for grunnbeløpet.
Det er om lag 600 millioner kroner mer enn i saldert budsjett for 2026.
-
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) med ti millioner kroner.
V
-
Regjeringen fortsetter satsingen på drift og vedlikehold. Derfor foreslår regjeringen å øke bevilgningene til drift og vedlikehold av riksveier med 603 millioner kroner. Bedre vedlikehold gir tryggere veier og bedre fremkommelighet for folk og næringsliv, samtidig som at det styrker beredskapen og gjør veiene mer robuste mot uvær.
-
Regjeringen foreslår å ta inn rehabilitering av det eksisterende museumsbygget i det pågående byggeprosjektet for nytt Vikingtidsmuseum på Bygdøy. Kostnaden dekkes innenfor styringsrammen til prosjektet, men gir økt likviditetsbehov for Statsbygg i 2026.
-
Regjeringen foreslår å opprette et nasjonalt villreinfond for å redusere negative påvirkninger på villreinen fra vannkraftverk. Engangsbeløp betales inn av vannkraftkonsesjonærene etter pålegg fra staten. Midlene skal brukes på tiltak som bedrer levevilkårene for villreinen, hovedsakelig for villreinbestanden som er påvirket av vannkraftutbyggingen, inkludert tiltak som ikke har direkte tilknytning til kraftutbyggingen. Det er foreløpig budsjettert med inntekter på 54 millioner kroner til fondet og en bevilgning på syv millioner kroner til villreintiltak i 2026.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 331,8 millioner kroner i overføring til vertskommuner med vindkraft, en reduksjon på 28,2 millioner kroner fra saldert budsjett.
Innbetalt produksjonsavgift fra landbasert vindkraft utbetales til vertskommunene. For 2025 var avgiftssatsen 2,37 øre/kWh, og det ble innbetalt 331,8 millioner kroner som utbetales til vertskommunene i 2026.