Kunstnerøkonomien

Departementets arbeid for å styrke kunstnerøkonomien omfatter en rekke kunstnerpolitiske virkemidler. To viktige kategorier er juridiske og økonomiske virkemidler. De ulike avgiftene, vederlagsordningene og stipendordningene konstituerer en del av den økonomiske rammen for kunstnere. I tillegg finnes det lover av generell karakter som også får konsekvenser for kunstnere.

Statens stipend og garantiinntekter for kunstnere

Statens stipend og garantiinntekter for kunstnere er et av de viktigste virkemidler for å lette etablering og stimulere utvikling av kunstnerskap. Ordningene legger til rette for et mangfoldig og nyskapende kunstliv i Norge.

Kunstnerstipendene omfatter arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend og diversestipend for nyutdannede kunstnere, stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere, diverse mindre stipend i tillegg til garantiinntekt. Statens kunstnerstipend administrerer ordningene.

Statlige vederlag

Staten betaler årlige kollektive vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt her i landet og som disponeres til utlån i offentlige bibliotek (bibliotekvederlag) og for offentlig visning av norsk og samisk billedkunst, fotografisk kunst og kunsthåndverk (visningsvederlag). Staten inngår årlig avtale med TONO om vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og registrerte trossamfunn. Departementet har iverksatt et pilotprosjekt for utstillingshonorar til kunstnere i statlig støttede institusjoner og staten bevilger årlige midler til utstillingsstipend til virksomheter i kommuner og fylker.

Et bredt virkemiddelapparat

I tillegg til disse ordningene ytes det direkte støtte til enkeltkunstnere over andre ordninger slik som Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere

Kulturdepartementet igangsatte en utredning om kunstnerøkonomien med Vigdis Moe Skarstein som utredningsleder. Rapporten "Kunstens autonomi og kunstens økonomi" ble overlevert til kulturminister Thorhild Widvey i 2015.

Det kunstnerpolitiske virkemiddelapparatet er styrket og utvidet. Det er iverksatt flere nye tiltak for å bedre kulturlivets egen bærekraft og produksjoners markedsmessige muligheter. Skuespiller- og danseralliansen er blitt varig virksomhet, galleristøtte for utenlandssatsing og pilotprosjekt for utstillingshonorar er etablert. Tilgang til internasjonalt marked er styrket gjennom Norwegian Arts Abroad og etablering av Kreativt Norge skal ivareta tiltak knyttet til kunstneres egeninntekter og forsterke støtteapparatet rundt kunstnere.